Kjære Nils Axel Nissen og Michael Brøndbo;
mht valgte versus ansatte ledere.
Jeg har sagt tidligere at jeg er for (kollegialt) valgte ledere. Og jeg håper univ. får anledning til å bestemme dette på egen hånd - dvs. uten at politikerne styrer dette. Det kan selvsagt tenkes miljøer hvor de ansatte kommer til at det vil være best å ansette ledere utenfra. I slike situasjoner bør man kunne gjøre dette. Uansett vil jeg arbeide for at ledelsesstillingene skal bli mer attraktive; f.eks. at inst.bestyrer får et lønnstillegg som monner, og f.eks. en vit.ass.stilling som gjør at man kan opprettholde en viss forskningsaktivitet selv om man tar på seg slike verv.
ad likestilling.
Jeg er for likestilling. Det er helt galt at tilskrevne egenskaper som kjønn, etnisitet, eller annet skal 'bestemme' hva folk skal gjøre/hvilke stillinger man havner i, etc.
Univ. har også en mannsdominert historie, som ikke er til å komme fra. Og kvinner har blitt diskriminert. Jeg er ikke i tvil om dette.
MEN: jeg er i tvil om likestillingspolitiske tiltak vil tjene sitt formål. Fordi jeg synes en del dilemmaer blir tydelige når man ønsker å favorisere enkelte individer ut ifra gruppekarakteristika fremfor individuelle egenskaper.
Et univ. har også andre ideal å leve opp til - det viktigste er vel at vi ønsker å rekruttere de aller beste. Derfor bør vi ikke institusjonalisere motivasjonsstrukturer som kan føre til at vi mister dem. Vi vil at det skal være attraktivt - for begge kjønn - å satse på en universitetskarriere. Jeg skulle derfor heller sett at vi fikk de midlene departementet har avsatt til øremerking av stillinger på toppnivå til fri disposisjon. Da ville jeg arbeidet for at vi opprettet flere post-doc.stillinger, fordi det er på dette nivået univ. mister talentfulle forskere - mange av disse er kvinner (i alle fall innen samf.fag).
Dessuten er jeg for å skjerme rekrutter i perioder slik at de kan få sammenhengende tid til å forske. Et eksempel på et dilemma (som særlig rammer kvinner på univ.) er 40 prosent regelen (40 % av begge kjønn i komiteer/utvalg, etc.). En god intensjon - men dette har fått en uintendert virkning: mye mas for kvinnelige rekrutter og ansatte.
Dessuten bør det legges til rette for og oppmuntres til forskningsopphold i utlandet blant rekrutter - dette MÅ vi ta oss råd til. OG: et viktig likestillingstiltak her: gi familietillegg i lønnen, slik at man kan ta med familien til utlandet. Jeg tror mange rekrutter (og kanskje særlig de kvinnelige) nøler med å reise ut pga barn, mann og økonomi.
Et annet moment er hvilken arbeidskultur som finnes lokalt mht tilstedeværelse. Det *skal* være mulig å arbeide med forskning selv om man må hente barn i barnehagen. Eller være hjemme med syke barn. Dette er det ikke alltid lett å få aksept for av kolleger, noe som rammer alle småbarnsforeldre - ikke bare kvinner - som i til tidsklemma også får 'dårlig samvittighet' fordi de er for lite tilstede. Det er resultatet og ikke tilstedeværelse som til syvende og sist teller (bortsett fra evt. lab.-fag, o.l.). Jeg tror mange miljø - også her ved UiO - med fordel kunne signalisere tydeligere at det er legitimt å ha et liv utenfor universitetet.
Dette er bare noen momenter til en stor diskusjon. Jeg har tro på tiltak som kan bidra til å styrke rekrutters forskningsmuligheter, så vil jentene kunne konkurrere på lik linje med 'gutta'. Og - jeg har tro på fortsatt arbeid for å gjøre det attraktivt å satse på en universitetskarriere - for begge kjønn.
Obligatorisk oppmøte?
nei, helst ikke - i alle fall ikke på de åpne studiene. Men vi vurderer å kreve innlevering av oppgaver som skal være godkjent før eksamen kan avlegges. De nye studieprogrammene er ikke utarbeidet ennå - jeg vil nok være blant dem som ønsker fortsatt mye frihet på universitetet. Men kursene vi legger opp til vil nok favorisere de som følger unidervisningen og gruppearbeidet fremfor de som sitter på en sydhavsøy og leser på egen hånd.
Til slutt:
styring sentralt - jeg viser til tidligere svar. Så selv om jeg er for å styrke lokaldemokratiet, så har jeg ikke tro på - særlig i vanskelige tider - å overlate alle avgjørelser til lokalt nivå. Det må fortsatt være overordnet styring - UiO er en stor og komplisert organisasjon som kanskje ikke er så lett å styre (jfr. påtroppende rektors uttalelser om å styre en flokk katter), men det betyr ikke at det ikke skal tas overordnede, helhetlige grep. Dette er jo også kollegiets jobb, sammen med rektoratet.
Vennlig hilsen
Gunn
Kjære Gunn Elisabeth Birkelund,
jeg er kun en ydmyk student, og er følgelig ikke blant dine potensielle velgere, i det minste ikke i denne omgang, men jeg har likevel et par spørsmål. Siden debattsidene ikke akkurat flommer over av spørsmål, og det dreier seg om problemstillinger jeg tror også velgerne kan ha interesse av å høre ditt syn på, prøver jeg derfor lykken.
1: Likestilling. Du har allerede presisert ditt syn på øremerkede stillinger, men jeg vil gjerne høre mer om ditt syn på behovet for likestillingsvedtak ved UiO, og hvilke tiltak du eventuelt ser for deg for å styrke universitetets likestillingsprofil.
2: Obligatorisk oppmøte. Kort og greit: En mulig konsekvens av studiereformen er at man innfører oppmøteplikt på forelesninger, noe som i dag kun gjelder på svært få av universitetsfagene. Hva er ditt syn på dette?
3: Lokaldemokrati. Du er en uttalt tilhenger av valgt ledelse og styre nedenfra. Synes du universitetets demokrati fungerer tilfredsstillende i dag, og hvordan vil du eventuelt jobbe for å gjøre det bedre?
4: Desentralisering vs. sentralisering. Kan man unngå en "alles krig mot alle" om ressursene hvis ikke noe av styringen med ressursfordelingen er tillagt en autoritet med mandat, mulighet og evne til å vurdere universitetet fra et helhetsperspektiv og ta vanskelige, men nødvendige avgjørelser på grunnlag av dette?
med vennlig hilsen og håp om svar
Michael Brøndbo,
student
Når det nå kan se ut til at kollegiet selv ville kunne få bestemme den fremtidige styringsstrukturen ved Uio, vil jeg gjerne høre dine tanker om ansatte kontra valgte ledere for institutter og fakulteter.
Med vennlig hilsen
Nils Axel Nissen
Førsteamanuensis, IBA, HF
Til den som måtte være interessert;
jeg ser av oppslag i Uniforum idag at noen av kandidatene som er foreslått til kollegiet evt. vil få dobbeltverv.
Mitt navn er ikke nevnt, men jeg kan opplyse at jeg regner med å bli pro-dekan på SV-fakultetet fra 1.1.02.
mvh
Gunn
Kjære Arne B. Sletsjøe;
På møtet igår foreslo Zimmer følgende svar på samme spørsmål:
så lavt som mulig, men så høyt som nødvendig.
Dette synes jeg er et bedre svar enn man skulle tro i første omgang, fordi det åpner opp for at man i hvert tilfelle må vudere dette konkret. Og som norm for slike valg er dette et godt utgangspunkt.
Sett fra mitt ståsted betyr dette at jeg vil ha styring fra sentralt hold av universitetets virksomhet som helhet. Særlig mht økonomi, organisering (inkl. dimensjonering av fag/studieprogram, etc.), kontakt utad både nasjonalt og internasjonalt, etc. Initativ til tverrfaglighet/interfakultære kontakter kan også komme fra sentralt hold. Men det faglige innholdet bør bestemmes lokalt på insitutt/senter-nivå. Og tverrfaglige programmer må ivaretas av de som er hvoedansvarlige for slike program; evt. av lærergrupper satt sammen fra de berørte parter. Jeg er også for at lokale nivå bør ha en viss grad av autonomi mht budsjetting, ol.
Mao - vi må bestrebe oss på å finne en fornuftig balanse mellom sentral og lokal styring internt i universitetet.
Så bør vi arbeide for at UiO får større frihet og autonomi i forhold til eksterne institusjoner (særlig Storting og departmenet) - vel vitende om at dette vil være frihet under ansvar.
vennlig hilsen
Gunn
Til de som måtte være interessert.
På møtet i går hvor kandidatene til kollegievalget ble presentert - (og hvor det var altfor få tilstede, forøvrig; vi får håpe flere bruker stemmeretten!!) - ble det fremsatt en påstand som jeg synes faller på sin egen urimelighet.
8 av de 12 kandidatene som er foreslått for valget er foreslått av de samme personene. Mao - dette forslaget kan ses på som en liste over kandidater. Det var snakk om at denne 'listen' består av Osnes-tilhengere vil prøve å 'kuppe' kollegiet og slik lage en vanskelig situasjon for det nye rektoratet.
Jeg er blant dem som står på denne listen. Og jeg opplever dette som en relativt urimelig påstand. Dette er ikke noe 'parti' og heller ikke en 'fraksjon' av samkjørte kandidater. Snarere burde det være åpenbart for alle som var tilstede på møtet i går at det er relativt store variasjoner i synspunkt blant 'oss' 8.
Mens noen ønsker å argumentere for universitetets tradisjon og ide, vil andre av oss være opptatt av betydningen av realpolitiske tilpasninger til de føringer vi som universitet må forholde oss til. F.eks. mht modulisering og etablering av studieprogrammer. F.eks. mht syn på administrasjonen ved Universitetet. Det fremkom også ganske tydelig forskjeller mht prioritering av disponering av midler innad i systemet.
For min egen del kan jeg si at jeg sa ja til å bli nominert, og at det ikke har ligget noen forpliktelse fra de som har nominert meg (og de andre også, går jeg ut i fra) mht hvilke syn vi skulle forfekte. Det *er* mulig at vi har en del fellestrekk som jeg nå bagatelliserer. Og sett utenfra kan det kanskje se ut som om 'vi' 8 utgjør en enhet. Men som kjent ser situasjonen alltid mer nyansert ut når man kommer på nærmere hold.
Jeg ber derfor om det tilsynelatende selvfølgelige - se på hver og en kandidat som et enkeltindivid.
mvh
gunn
Kjære Kollegiekandidat!
I tiden som kommer vil en vesentlig
problemstilling for UiO være vår evne til å
utvikle oss som institusjon. På den ene siden
har vi våre egne ønsker, behov og
prioriteringer,
på den andre siden har vi samfunnets (og
myndighetenes) krav til oss. Det er ikke alltid
samsvar mellom disse to sidene. Utviklingen
av UiO skjer bl.a. gjennom vedtak som fattes
på ulike nivåer, fra valg den enkelte
medarbeider gjør innenfor sitt
myndighetsområde og til beslutninger fattet av
Kollegiet.
Hvordan stiller du deg til fordelingen av ansvar
og myndighet i dette ledelseshierarkiet?
Hvor mye og over hva (penger, tidsbruk,
undervisning og forskning) skal
Kollegiet/fakultet/institutt bestemme og
hvilken makt skal desentraliseres til hver
enkelt ansatt? (gjerne i litt generelle
formuleringer!)
Hei igjen;
Må være kort - skal snart forelese.
ad 1) det er ingen tvil om at UiO som landets største universitet på mange områder også det beste. Men ikke på alle områder, og dette bør tas alvorlig. Vårt fortrinn ligger primært i at vi er en forskningsbasert institusjon - noe som også bør prege vår undervisning. Vi konkurrerer på kvalitet, ikke på 'kjappe' kurs (selv om vi med den nye reformen også vil kunne tilby flere kurs som kan være relevante mht. yrkeslivet).
ad 2) vi kan bli bedre, selvsagt, på kvalitet. Jeg har tro på at satsning på forskning, og særlig styrking av den frie grunnforskningen, vil gi et bedre universitet. Og følgelig vil vi kunne konkurrere om de beste studentene og forskerne. Men det er ikke lenger en selvfølge at vi får tak i de beste, hverken av studenter eller av rekrutter. Den tiden er nok delvis forbi da det å være tilknyttet et universitet ga så stor prestisje at man kunne velge hvem man rekrutterte. Derfor er det all grunn til å arbede aktivt for å bedre lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Det bør være attraktivt å arbeide på et universitet; selv om vi ikke kan konkurrere med privat sektor, så bør vi forbedre lønns- og arbeidsvilkår for de universitetsansatte. Dette bør være en prioritert oppgave for den nye universitetsledelsen. Dessuten bør vi støtte studentenes kamp om en bedre stipendandel - slik at vi kan få tilbake heltidsstudenten.
Jeg er også opptatt av at vi bør tenke mer på studentutveksling - ikke bare ved å sende egne studenter ut, men også ved å legge opp til at vi kan ta imot studenter fra andre land. Derfor bør vi tilby deler av vår undervisning på engelsk.
vennlig hilsen
Gunn E.B.
Takk for svar, Gunn;
to spørsmål til:
1. Hva mener du er Universitetet i Oslos eksisterende fortrinn i forhold til andre universiteter og høyskoler i "konkurransen" om å rekruttere og beholde gode studenter og ansatte?
2. Er det andre områder du ønsker å styrke for at Universitetet i Oslo skal stå ennå bedre rustet i denne "konkurransen"?
Vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
Kjære Andreas og andre som leser denne debattsiden.
Jeg er også blant dem som er bekymret for situasjonen blant de ansatte ved UiO, mht lønn, men også mht arbeidsmiljø. Derfor skrev jeg for en tid tilbake et lite innlegg hvor jeg advarte mot proletarisering av akademia, og da tenkte jeg faktisk mer på arbeidsvilkårene enn på lønnsforholdene. Politiske pålegg utenfra om økt effektivisering av undervisning og 'gjennomstrømming' av studenter, sammen med krav om individuell oppfølging av hver student, kan fort føre til utmatting av de vitenskapelige (og administrative) ansatte. Men dette er en større diskusjon som vi evt. får komme tilbake til senere.
Ad dine spørsmål:
1) Ja.
2) Dersom jeg blir valgt vil jeg bidra til at kollegiet og ikke minst rektoratet ikke lar politikerne i fred. Det pågår nok en god del 'lobby-virksomhet' allerede - uten at jeg har konkret kjennskap til hvordan man arbeider i forhold til Storting, regjering og departement. Og det vil være en fordel om hele ledelsen av UiO opptrer samlet i slike saker - derfor regner jeg med at en viktig del av dette arbeidet vil dreie seg om strategi-diskusjoner innad i kollegiet før man tar kontakt utad. Dessuten er de nasjonale fagråd o.l. viktige fora; se f.eks. et utmerket innlegg i Aftenposten sist helg (annenrangs universiteter?) fra lederne for dekanene ved de humanistiske, mat.-nat. og samf.vit. fakultetene. Det er viktig å være synlig i pressen, men også i korridorene der 'makta' holder til. Og jeg vil prøve å bidra så godt jeg kan til å få økt forståelse for UiOs situasjon.
3. Jeg er blant dem som ikke har vært fornøyd med dagens ordning mht lønnsopprykk. Jeg synes det er for liten åpenhet om hvilke kriterier som vektlegges. Og jeg ville ønske en sterkere vektlegging av faglig kvalitet. Såvidt jeg har forstått det, vil Forskerforbundet bidra til å endre praksis noe på dette feltet - det er bra. Dersom kollegiet har muligheter til å påvirke hvor mye ekstra midler som skal settes av til lokale lønnsforhandlinger, er jeg positiv til dette. Mer konkret enn dette kan jeg ikke være i øyeblikket.
Vennlig hilsen
Gunn E. Birkelund
NB: Jeg får vite nå at Forskerforbundet ved UiO vil videreformidle alle svar til sine medlemmer.
Lønnspolitikk
Kjære Gunn Birkelund,
Det er gledelig at du stiller til valg til Kollegiet. Et tema det er viktig å avklare er kandidatenes syn på lønns- og personalpolitikk. Jeg ber derfor om dine synspunkter om strategier og forpliktelser i den forbindelse, - og gjør oppmerksom på at spørsmålene og svarene - og mangel på sådanne - kan bli gjort offentlig nå før valget, også utenfor dette debattforumet.
Langtidsplanen for 2000-2004 slår fast at fakultetenes og grunnenhetenes lederansvar blant annet innebærer å:
"Utnytte tilgjengelige personalpolitiske virkemidler for å stimulere til innsats og kvalitet, forsterke mulighetene for god rekruttering og utvikle gode arbeidsmiljøer "
UiOs nye rektor, Arild Underdal, sa før valget at en av universitetets store utfordringer er "underfinansiering og lav verdsetting av faglig kompetanse", og at en målsetting var å styrke "UiOs evne til å konkurrere også internasjonalt om ledende fagfolk", blant annet med "akseptable pakker av lønns- og arbeidsvilkår." Han ønsker også å bedre lønnsbetingelsene.
1. Er du enig i påstanden at en av UiOs største utfordringer i tiden fremover er å påskjønne innsats og kvalitet for å sikre samsvar med langtidsplanens mål?
2. Hvordan vil du bidra til at Stortinget står ved sitt vedtak om opptrapping av forskningsbevilgningene,og at sentrale forhandlinger ivaretar universitetsansattes behov?
3. Hvis du velges til Kollegiet, vil du benytte din myndighet til å bevilge ekstra midler til lokale forhandlinger for avlønning (av vitenskapelig personale), og/eller til andre konkrete tiltak for å bedre lønnsvilkårene? - i såfall, hvilke andre tiltak?
Jeg ser frem til å høre fra deg!
God helg, og godt valg!
Med vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
Professor i filosofi,
Institutt for menneskerettigheter
Juridisk fakultet