Kjære Michael Brøndbo,
Her er korte svar på dine spørsmål:
1. Jeg er tilhenger av best mulig likestilling mellom kjønnene. Det skulle bare mangle. Det virker berikende både på fagene og på miljøene, samtidig som det bidrar til at begge kjønn blir stimulert til å ta ut sine ressurser i fullt monn. Når det gjelder kvotering, vil jeg gå imot sterkere kvotering enn den nåværende moderate til faste vitenskapelige stillinger.
2. Det beste er at studentene selv ser seg tjent med å komme til undervisningen. Slik bør det fortsatt være ved åpne forelesninger. Men dersom vi får en ordning med mappe-evaluering i løpet av semesteret, i tillegg til tradisjonell skoleeksamen, krever det selvfølgelig at studentene er til stede.
3. Jeg vil arbeide for et effektivt og velfungerende universitetsdemokrati på alle nivåer. Korte, målrettede møter og bedre informasjon – for eksempel elektronisk – om hva som foregår rundt omkring på universitetet, vil kunne stimulere interessen for å delta i den demokratiske prosessen.
4. Jo, sentrale organer må opplagt være med på å ta vanskelige avgjørelser om ressursfordeling og andre ting. Det er neppe noen fare for at Kollegiet skal bli arbeidsledig.
Hilsen Johan Elsness
Kjære Johan Elsness,
jeg er bare student. Derfor kan jeg ikke under noen omstendighet stemme på deg, i hvert fall ikke i år. Men jeg har likevel et par spørsmål jeg håper du kan ta deg tid til å svare på, og som jeg regner med at er interessante også for dine velgere.
1: Likestilling. På møtet hvor de forskjellige kandidatene presenterte seg, kunne man få inntrykk av at likestillingsspørsmål er noe bare kvinner er opptatt av. Men i kollegiet har også de mannlige representantene tale- og stemmerett i slike saker, og jeg vil gjerne høre noe om ditt syn på behovet for likestillingstiltak ved UiO, ditt syn på til dels omstridte tiltak som kvotering og øremerking, og eventuelt litt om andre måter du ser for deg at universitetets likestillingsprofil kan styrkes.
2: Obligatorisk oppmøte. Kort og greit: En mulig konsekvens av reformen er at det innføres oppmøteplikt på forelesninger også hvor dette i dag ikke er praksis. Hvordan stiller du deg til det?
3: Lokaldemokrati. Jeg har inntrykk av at du er en tilhenger av valgt ledelse på alle plan ved UiO. Synes du demokratiet fungerer tilfredsstillende i dag, og har du noen ideer til hvordan det eventuelt kan gjøres enda bedre?
4: Sentralstyring vs. desentralisering. Kan man unngå en "alles krig mot alle" om ressursene hvis ikke noe av ressursfordelingen er tillagt en sentral autoritet med mandat, mulighet og evne til å vurdere universitetet fra et helhetsperspektiv og ta vanskelige, men nødvendige avgjørelser på grunnlag av dette? Hvordan skal dette i så fall oppnås?
med vennlig hilsen og håp om svar,
Michael Brøndbo,
student
Kjære Nils,
Jeg er tilhenger av valgt ledelse på alle nivåer. Se henvisninger i mitt svar til Arne B. Sletsjøe.
Hilsen Johan
Kjære Arne B. Sletsjøe,
Jeg har vært inne på organisasjon og beslutningsnivå tidligere, blant annet i svar på andre spørsmål i dette diskusjonsforum, i innlegg i Uniforum for 15. november (ligger også på min hjemmeside) og på valgmøte (min innledning der ligger nå også på min hjemmeside).
Som hovedprinsipp kan jeg kort si her at jeg er tilhenger av en desentralisert organisasjonsstruktur, der beslutningene tas så nær de berørte som mulig. (De praktiske konsekvensene er det vanskelig å være generell om.) En slik struktur krever et minimum av byråkrati til å formidle signaler oppover og nedover i systemet (særlig nedover, har det lett for å bli).
Ikke minst er det viktig at en størst mulig del av pengestrømmen ved universitetet styres ned til grunn-nivået, der forskning, undervisning og formidling bedrives.
Hilsen Johan Elsness
Kjære Arne B. Sletsjø,
Jeg har vært inne på organisasjon og beslutningsnivå tidligere, blant annet i svar på andre spørsmål i dette diskusjonsforum, i innlegg i Uniforum for 15. november (ligger også på min hjemmeside) og på valgmøte (min innledning der ligger nå også på min hjemmeside).
Som hovedprinsipp kan jeg kort si her at jeg er tilhenger av en desentralisert organisasjonsstruktur, der beslutningene tas så nær de berørte som mulig. (De praktiske konsekvensene er det vanskelig å være generell om.) En slik struktur krever et minimum av byråkrati til å formidle signaler oppover og nedover i systemet (særlig nedover, har det lett for å bli).
Ikke minst er det viktig at en størst mulig del av pengestrømmen ved universitetet styres ned til grunn-nivået, der forskning, undervisning og formidling for det meste bedrives.
Hilsen Johan Elsness
Når det nå kan se ut til at kollegiet selv ville kunne få bestemme den fremtidige styringsstrukturen ved Uio, vil jeg gjerne høre dine tanker om ansatte versus valgte ledere for institutter og fakulteter.
Med vennlig hilsen
Nils Axel Nissen
Førsteamanuensis, IBA, HF
Kjære Kollegiekandidat!
I tiden som kommer vil en vesentlig
problemstilling for UiO være vår evne til å
utvikle oss som institusjon. På den ene siden
har vi våre egne ønsker, behov og
prioriteringer,
på den andre siden har vi samfunnets (og
myndighetenes) krav til oss. Det er ikke alltid
samsvar mellom disse to sidene. Utviklingen
av UiO skjer bl.a. gjennom vedtak som fattes
på ulike nivåer, fra valg den enkelte
medarbeider gjør innenfor sitt
myndighetsområde og til beslutninger fattet av
Kollegiet.
Hvordan stiller du deg til fordelingen av ansvar
og myndighet i dette ledelseshierarkiet?
Hvor mye og over hva (penger, tidsbruk,
undervisning og forskning) skal
Kollegiet/fakultet/institutt bestemme og
hvilken makt skal desentraliseres til hver
enkelt ansatt? (gjerne i litt generelle
formuleringer!)
Kjære Andreas Føllesdal igjen,
Takk for nye spørsmål. Jeg behandler en del av dette i en artikkel jeg har skrevet til Uniforum. Den ligger også på min hjemmeside. Her skal jeg bare kort nevne:
1. Vi har en langt større faglig bredde enn noe annet norsk universitet. På svært mange områder har vi også klart større faglig tyngde. Dette er et fortrinn vi må ta vare på, først og fremst ved å sørge for at vi stadig er et universitet som klarer å sikre seg de beste forskerne, og som gir sine vitenskapelig ansatte muligheter til å drive forskning på høyt nivå. Til det trengs det midler til utstyr, bøker og reiser - og ikke minst tid.
2. Kampen for å sikre seg de beste søkerne til ledige stillinger var jeg inne på i første spørsmålsrunde. Når det gjelder studentene, viser evalueringer at de i tillegg til et godt studietilbud legger stor vekt på et godt studiemiljø. Her må UiO være på vakt: Vi er så store at særlig begynnerstudenter lett kan føle at de forsvinner i mengden på mange fag. For å unngå det må vi anstrenge oss for at studentene skal føle at de får oppmerksomhet og oppfølging fra sine lærere, og være med på å gi dem tilhørighet til mindre lokalmiljøer. Rent fysiske forhold som gode lesesalsplasser - og trivelige kantiner - er også ting som evalueringer viser at studentene legger vekt på. Her er det ikke åpenbart at UiO har noe konkurransefortrinn fremfor mindre og mer intime læresteder, så her må vi passe på. Dagens kamp om de beste studentene er morgendagens kamp om de beste forskerrekruttene.
Hilsen Johan Elsness
Takk for svar, Johan Elsness;
to spørsmål til:
1. Hva mener du er Universitetet i Oslos eksisterende fortrinn i forhold til andre universiteter og høyskoler i "konkurransen" om å rekruttere og beholde gode studenter og ansatte?
2. Er det andre områder du ønsker å styrke for at Universitetet i Oslo skal stå ennå bedre rustet i denne "konkurransen"?
Vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
Kjære Andreas Føllesdal,
1. Nokså meningsløst er vi i dette landet kommet opp i en situasjon der en del universitetsansatte faktisk tjener mindre enn sine kolleger i skoleverket, og der forskjellen bare er marginal for svært mange andre. Dette er høyst urimelig i betraktning av kravene til ansettelse og det ansvar og de forpliktelser som en universitetsstilling medfører. Lønn må brukes aktivt for å påskjønne og stimulere til innsats blant dem som nå er ansatt, og for å kunne kjempe om den beste akademiske arbeidskraften i fremtiden. For at vi skal få dette til, er også andre arbeidsbetingelser viktige, blant annet skjermet tid til forskning, tidsmessig vitenskapelig utstyr, og tilstrekkelige bevilgninger til vitenskapelige reiser og til bokinnkjøp.
2. Kollegiet må støtte rektoratet i deres argumentasjon særlig overfor departement og storting, og være med på å påvirke opinionen blant annet gjennom innlegg i dagspressen. Slik opinionspåvirkning er viktig for å hjelpe politikerne til å huske sine løfter når budsjettene skal vedtas.
3. Ja, det må vi prøve å få til.
Beste hilsen Johan Elsness
NB: Jeg får vite nå at Forskerforbundet ved UiO vil videreformidle alle svar til sine medlemmer.
Lønnspolitikk
Kjære Johan Elsness,
Det er gledelig at du stiller til valg til Kollegiet. Et tema det er viktig å avklare er kandidatenes syn på lønns- og personalpolitikk. Jeg ber derfor om dine synspunkter om strategier og forpliktelser i den forbindelse, - og gjør oppmerksom på at spørsmålene og svarene - og mangel på sådanne - kan bli gjort offentlig nå før valget, også utenfor dette debattforumet.
Langtidsplanen for 2000-2004 slår fast at fakultetenes og grunnenhetenes lederansvar blant annet innebærer å:
"Utnytte tilgjengelige personalpolitiske virkemidler for å stimulere til innsats og kvalitet, forsterke mulighetene for god rekruttering og utvikle gode arbeidsmiljøer "
UiOs nye rektor, Arild Underdal, sa før valget at en av universitetets store utfordringer er "underfinansiering og lav verdsetting av faglig kompetanse", og at en målsetting var å styrke "UiOs evne til å konkurrere også internasjonalt om ledende fagfolk", blant annet med "akseptable pakker av lønns- og arbeidsvilkår." Han ønsker også å bedre lønnsbetingelsene.
1. Er du enig i påstanden at en av UiOs største utfordringer i tiden fremover er å påskjønne innsats og kvalitet for å sikre samsvar med langtidsplanens mål?
2. Hvordan vil du bidra til at Stortinget står ved sitt vedtak om opptrapping av forskningsbevilgningene,og at sentrale forhandlinger ivaretar universitetsansattes behov?
3. Hvis du velges til Kollegiet, vil du benytte din myndighet til å bevilge ekstra midler til lokale forhandlinger for avlønning (av vitenskapelig personale), og/eller til andre konkrete tiltak for å bedre lønnsvilkårene? - i såfall, hvilke andre tiltak?
Jeg ser frem til å høre fra deg!
God helg, og godt valg!
Med vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
Professor i filosofi,
Institutt for menneskerettigheter
Juridisk fakultet