Takk for ditt engasjement. Vi har en demokratisk
krise, det kan etterhvert bli vanskelig Πta
alvorlig syndpunktene for studentenes
representanter dersom deltagelsen ligger pΠunder
5% for rektorvalget og godt under 7-8 % for
studentparlamentet slik det nΠer. De som stemmer
er neppe heller representative, i min tid snakket
vi om "studentpamper", jeg vet ikke om det
fremdeles er aktuelt? De ansatte hadde ved
rektorvalget en 10 ganger st¿rre deltagelse (46%)
men jeg er ikke s¾rlig stolt av det heller. Vi
har
denne gangen sett en debatt som kombinerer en for
"dannet" politikk med endel usaklige utsagt slik
som gammel skittent¿yvask fra indremisjonen i
Universitas og pŒstandene om listekupping ved
kollegievalget i Uniforum. Vi kunne kommet langt
om kandidatene (bŒde rektorat og kollegium) hadde
v¾rt litt klarere og friskere i sine politiske
synspunkter, og "lokalpressen" litt mer opptatt av
Πreferere politisk innhold og fΠfrem politiske
forskjeller. Om jeg blir valgt til kollegiet vil
jeg fremme en sak om at hele valgopplegget med
informasjonsvirksomheten mŒ gjennomgŒes. Man burde
for eksempel ha synkornisert utgivelsen av
Uniforum bedre med fristene for Πavgi stemmer
osv. Det burde v¾rt egne temanummer om
rektorvalg
og kollegievalg. Informasjon og tilgjengeligheten
av stemmeurner for studentene osv. Jeg oppdaget at
mange studenter ikke visste at det var valg. Og pŒ
valgdagen da jeg tok en runde i kantina ved
lunchtider for Πoppfordre studentene til Πstemme
oppdaget jeg at det ikke var kommet noen
stemmeurne. Jeg skal avholde meg fra
konspirasjonsteorier om hvorfor, men om kostnadene
ikke er for store mΠvi vurdere om postvalg er en
bedre ordning for studentene ogsŒ.
Jeg lurer fremdeles pΠhvorfor studenter
engasjerer seg sΠmye i de ansattes valg denne
gangen, og jeg skulle gjerne visst hvorfor vi nΠi
andre rektorvalg pΠrad ser at et flertall av
studentene synes Πforetrekke en annen
rektorkandidat enn de vitenskapelig ansatte. Endel
utspill fra studentenes representanter kan tyde pŒ
at vi har en tillitskrise mellom ansatte og
studenter. Om disse representantene virkelig
repres
Noen studenter er engasjerte så det rekker, men jeg skjønner at vi har lenge igjen før studentpolitikken vekker slik overveldende interesse blant de potensielle velgerne som den professorer, stipendiater og amanuensiser av alle slag demonstrerte på det åpne kollegiekandidatpresentasjonsmøtet sist torsdag. Hvis man trekker fra organisatorer, forslagsstillere, studenter og kandidater, var det vel - hm - en person til stede.
Men selv om utveksling av nedsettende bemerkninger kan være festlig, er det ikke alltid like fruktbart. Jeg har merket meg at du har en relativt kontroversiell form. Dette er ikke nødvendigvis en ulempe, siden det gjerne har en veldig positiv effekt på engasjement og debatt, både for meningsfeller og motstandere.
Om du blir valgt eller ikke, er du beredt til å gjøre ditt for mer og bedre debatt om universitetets fremtid, både blant studenter og ansatte? Kom gjerne med forslag til konkrete tiltak ut over enkel deltagelse i allmenne allerede eksisterende diskusjonsfora.
med vennlig hilsen
Michael Brøndbo,
student
På oppfordring har jeg laget noen punkter om
universitetspolitiske saker jeg er særlig
opptatt
av som nå ligger på det åpne forumet.
Arne B. Sletsjøe: Kreativiteten ligger i
forsknings og undervisningsmiljøene. Jeg tror ikke
pΠen "sterk" ledelse av UiO. En desentralisert
eller "buttom up" struktur er i likhet med
demokratiet mindre effektiv enn mer autoritære
strukturer, men har sine fordeler som du vet.
Derfor bør instituttene ha utstrakt selvstyre.
Sentralledelsens oppgave må være å stille
kvalitetskrav og gripe inn om grunnenhetene ikke
holder mål. Friheten ved UiO er for eksempel ikke
friheten til å gjøre ingenting. Fakultetet er for
meg blitt mye av en fylkeskommune.
Når det gjelder penger, tror jeg det holdes
tilbake for mye sentralt. Jeg kunne godt tenke
meg at vi for eksempel noen år kunne si at vi ikke
har penger til nye tiltak, men må styrke de
enhetene vi allerede har. Man måtte kunne si at i
år bruker vi ikke ostehøvelen, vi tar alle kutt på
nye påfunn og konsoliderer de eksisterende
enhetene.
Nils Axel Nissen: Jeg mener ledelsen må være
faglig, ikke såkalt profesjonell. Enkelte
medlemmer i Mjøsutvalget mente at stundom kunne
for eksempel en flink kontorsjef få bli bestyrer.
Dette er jeg imot, ledelsen må være faglig, og
vi
kan lære av utenlandske universiteter der man
mange steder velger sine aller beste forskere til
ledere. Rektor og kollegium må være valgt.
Dersom
et institutt selv ønsker å lyse ut lederstillingen
må de få lov til det (kan hende noen vil ha inn
friskt blod?), men det skal ikke tres nedover
hodet på dem. Det skal innrømmes at forskerene ved
UiO ikke har tatt instituttledelse alvorlig nok,,
men jeg tror dette er ferd med og endre seg.
Michael Brøndbo: Jeg har merket meg at enkelte
studenter viser sterk interesse for de ansattes
kollegievalg. Synd interessen er så liten i
studentenes egne valg, nå sist med 4.6% deltagelse
ved rektorvalget. Noen av dine spørsmŒl er besvart
over. Likestilling: Jeg er ikke tilhenger av
radikal kjønnskvotering, og er litt bekymret over
den konservative 70-talls feminisme man fremdeles
synes å bekjenne seg til i noen kretser ved UiO.
Jeg har ikke truffet noen kvinner i alderen under
40 blant studenter og stipendiater som liker
radikal kjønnskvotering To av de kvinnelige
kollegiekandidatene denne gangen Birkelund og
Bjerrum Nielsen har etter det jeg forstår arbeidet
med kvinnespørsmål, de gav uttrykk for nokså ulike
syn på debattmøtet. Selv tror jeg vi må spørre
hvorfor kvinner, og i stadig st¿rre grad også menn
velger bort yrket som universitetsforsker. Kanskje
det ikke er så attraktivt å jobbe ved UiO?
Obligatorisk undervisning: Jeg synes det er greit
at studenter og lærere går inn i et forpliktende
undervisningsfelleskap. For mye obligatorisk
undervisning er neppe noe aktuelt problem i dag
Kjære Kristian Gundersen,
jeg er bare student. Derfor kan jeg ikke under noen omstendighet stemme på deg, i hvert fall ikke i år. Men jeg har likevel et par spørsmål jeg håper du kan ta deg tid til å svare på, og som jeg regner med at er interessante også for dine velgere.
1: Likestilling. På møtet hvor de forskjellige kandidatene presenterte seg, kunne man få inntrykk av at likestillingsspørsmål er noe bare kvinner er opptatt av. Men i kollegiet har også de mannlige representantene tale- og stemmerett i slike saker, og jeg vil gjerne høre mer om ditt syn på behovet for likestillingstiltak ved UiO, ditt syn på til dels omstridte tiltak som kvotering og øremerking, og eventuelt litt om andre måter du ser for deg at universitetets likestillingsprofil kan styrkes.
2: Obligatorisk oppmøte. Kort og greit: En mulig konsekvens av reformen er at det innføres oppmøteplikt på forelesninger også hvor dette i dag ikke er praksis. Hvordan stiller du deg til det?
3: Lokaldemokrati. Jeg har inntrykk av at du er en tilhenger av valgt ledelse på alle plan ved UiO. Synes du demokratiet fungerer tilfredsstillende i dag, og har du noen ideer til hvordan det eventuelt kan gjøres enda bedre?
4: Sentralstyring vs. desentralisering. Du understreket under kandidatpresentasjonsmøtet nå på torsdag at "spissing" av universitetet og tøffe prioriteringer er nødvendig for å være konkurransedyktig i framtida. Kan man unngå en håpløs "alles krig mot alle" om ressursene hvis ikke noe av ressursfordelingen er tillagt en sentral autoritet med mandat, mulighet og evne til å vurdere universitetet fra et helhetsperspektiv og ta vanskelige, men nødvendige avgjørelser på grunnlag av dette? Hvordan skal dette i så fall kombineres med økt makt til grunnplanet?
med vennlig hilsen og håp om svar,
Michael Brøndbo,
student
Når det nå kan se ut til at kollegiet selv ville kunne få bestemme den fremtidige styringsstrukturen ved Uio, vil jeg gjerne høre dine tanker om ansatte versus valgte ledere for institutter og fakulteter.
Med vennlig hilsen
Nils Axel Nissen
Førsteamanuensis, IBA, HF
Kjære Kollegiekandidat!
I tiden som kommer vil en vesentlig
problemstilling for UiO være vår evne til å
utvikle oss som institusjon. På den ene siden
har vi våre egne ønsker, behov og
prioriteringer,
på den andre siden har vi samfunnets (og
myndighetenes) krav til oss. Det er ikke alltid
samsvar mellom disse to sidene. Utviklingen
av UiO skjer bl.a. gjennom vedtak som fattes
på ulike nivåer, fra valg den enkelte
medarbeider gjør innenfor sitt
myndighetsområde og til beslutninger fattet av
Kollegiet.
Hvordan stiller du deg til fordelingen av ansvar
og myndighet i dette ledelseshierarkiet?
Hvor mye og over hva (penger, tidsbruk,
undervisning og forskning) skal
Kollegiet/fakultet/institutt bestemme og
hvilken makt skal desentraliseres til hver
enkelt ansatt? (gjerne i litt generelle
formuleringer!)
Kjære Andreas
Beklager at jeg forvansket navnet ditt i forige
melding.
(1) Vårt fortrinn er at vi har landets høyeste
kompetanse! Det sentrale for UiO (mer enn fro
andre norske universiteter) må være å "tørre
være
universitet". Vi skal stå og falle med
forskningskvalitet på et internasjonalt nivå. Det
er denne kvaliteten vi skal "selge" også i vår
forskningsbaserte undervisning. Her er vi i de
fleste fag bedre enn de andre norske
universitetene, og høyskolene er overhode
ikke
med. Dette må vi markedsføre.
(2) Gode arbeisvilkår er viktig for å tiltrekke
seg både forskere og studenter. Ikke minst er
et
bredt og godt intelektuelt miljø viktig. En side
som har vært undervurdert er betydningen av
frihet. Jeg tror UiO mer enn kanskje de andre
universitetene i Norge bør reklamere med
forskningsmessig frihet. Fri forskning og
grunnforskning er oftest omtrent det samme,
og
slikt gjør vi en mindre andel av ved norske
universiteter enn i nesten alle andre OECD
land,
viser tallene. Skal vi være attraktive må ikke
UiO styre forskingen tematisk. For UiO bør det
bare være to typer forskning nemlig god og
dårlig. Midlene bør følge kvalitet, og
kvaliteskriteriene skal være internasjonale og
forskningsinterne. Kollegiets oppgave blir å
sikre at mest mulig av midlene når fram til god
"fri" grunnforskning. Det er nok av andre
organer
som er opptatt av såkalt "relevans". I mitt eget
fag, fysiologi, er friheten kanskje det eneste
aktivum man har ved et universitet. Et
legemiddelfirma vil kunne tilby mye bedre lønn
og
også mye bedre materielle vilkår (utstyr,
teknisk
hjelp mv.) for å forske.
Takk for svar, Kristian Gundersen;
to spørsmål til:
1. Hva mener du er Universitetet i Oslos eksisterende fortrinn i forhold til andre universiteter og høyskoler i "konkurransen" om å rekruttere og beholde gode studenter og ansatte?
2. Er det andre områder du ønsker å styrke for at Universitetet i Oslo skal stå ennå bedre rustet i denne "konkurransen"?
Vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
Kjære Andres Føllesdal,
Jeg tror at UiO har vist mindre vilje til å gi
lønnsopprykk enn endel andre institusjoner i
sektoren, med en forestilling om at det er en
ære å arbeide hos oss. Jeg har vært med på å
dokumentere at lønnsutviklingen vår har vært
meget dårlig, og at vi har lave lønninger i
sammenlignet med andre land. Jeg synes
nå man kan spore en viss depresjon blant
yngre internasjonalt kvalifiserte forskere som
man må ta på alvor. Depresjonen er relatert
både til lønn og til arbeidsvilkår. I mange fag
er rekrutteringssiuasjonen også sterkt
forværret. Vi får ganske enkelt ikke de beste
hodene inn i universitetsforskning i Norge
lenger. Blir jeg valgt vil en økt belønning av
innsats fra institusjonens side være en viktig
sak for meg.
Så SVAR på dine konkrete spørsmål:
1. Er du enig i påstanden at en av UiOs
største utfordringer i tiden fremover er å
påskjønne innsats og kvalitet for å sikre
samsvar med langtidsplanens mål?
JA
2. Hvordan vil du bidra til at Stortinget står
ved sitt vedtak om opptrapping av
forskningsbevilgningene,og at sentrale
forhandlinger ivaretar universitetsansattes
behov?
JEG HAR BIDRATT LITT ALLEREDE VED Å
UTARBEIDE EN
RAPPORT SOM BEDRE ENN TIDLIGERE
DOKUMENTERER HVOR
DÅRLIG DET STÅR TIL FOR NORSK
FORSKNING (DEBATTFORUMET GAV
FEILMELDING PÅ EN
PEKER MEN DEN FINNES PÅ MIN
HJEMMESIDE)
JEG TROR UIO MÅ HA SITT EGET
TALLMATERIAL FOR DET
JUKSES SÅ MYE HER. KUF SIER FOR
EKSEMPEL AT VI
FORSKER MER ENN NOEN GANG I NORGE.
SANT NOK, MEN
DET ER ET TRIVIELT UTSAGN FORDI
RESTEN AV VERDEN
DRAR FRA I HURTIGTOGSFART. UiO OG
DETS TALSMENN
MÅ HAMRE INN DETTE BUDSKAPET.
3. Hvis du velges til Kollegiet, vil du benytte
din myndighet til å bevilge ekstra midler til
lokale forhandlinger for avlønning (av
vitenskapelig personale), og/eller til andre
konkrete tiltak for å bedre lønnsvilkårene? - i
såfall, hvilke andre tiltak?
DERSOM KOLLEGIET HAR MYNDIGHET TIL
DETTE ER
SVARET JA. ELLERS MENER JEG AT
FORSKERFORBUNDET
MÅ LEGGE OPP TIL EN ÅPNERE
OPPRYKKSPROSESS, DE
HEVDER AT ARBEIDSGIVER LEGGER
HINDRINGER I VEIEN
HER, OM DETTE ER RIKTIG BURDE
KOLLEGIET SOM
HØYESTE MYNDIGHET KUNNE TA OPP
DETTE.
NB: Jeg får vite nå at Forskerforbundet ved UiO vil videreformidle alle svar til sine medlemmer.
Lønnspolitikk
Kjære Kristian Gundersen,
Det er gledelig at du stiller til valg til Kollegiet. Et tema det er viktig å avklare er kandidatenes syn på lønns- og personalpolitikk. Jeg ber derfor om dine synspunkter om strategier og forpliktelser i den forbindelse, - og gjør oppmerksom på at spørsmålene og svarene - og mangel på sådanne - kan bli gjort offentlig nå før valget, også utenfor dette debattforumet.
Langtidsplanen for 2000-2004 slår fast at fakultetenes og grunnenhetenes lederansvar blant annet innebærer å:
"Utnytte tilgjengelige personalpolitiske virkemidler for å stimulere til innsats og kvalitet, forsterke mulighetene for god rekruttering og utvikle gode arbeidsmiljøer "
UiOs nye rektor, Arild Underdal, sa før valget at en av universitetets store utfordringer er "underfinansiering og lav verdsetting av faglig kompetanse", og at en målsetting var å styrke "UiOs evne til å konkurrere også internasjonalt om ledende fagfolk", blant annet med "akseptable pakker av lønns- og arbeidsvilkår." Han ønsker også å bedre lønnsbetingelsene.
1. Er du enig i påstanden at en av UiOs største utfordringer i tiden fremover er å påskjønne innsats og kvalitet for å sikre samsvar med langtidsplanens mål?
2. Hvordan vil du bidra til at Stortinget står ved sitt vedtak om opptrapping av forskningsbevilgningene,og at sentrale forhandlinger ivaretar universitetsansattes behov?
3. Hvis du velges til Kollegiet, vil du benytte din myndighet til å bevilge ekstra midler til lokale forhandlinger for avlønning (av vitenskapelig personale), og/eller til andre konkrete tiltak for å bedre lønnsvilkårene? - i såfall, hvilke andre tiltak?
Jeg ser frem til å høre fra deg!
God helg, og godt valg!
Med vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
Professor i filosofi,
Institutt for menneskerettigheter
Juridisk fakultet