Kjære Gunnar Handal,
jeg er bare en student, og har følgelig ikke stemmerett under det kommende kollegievalget, så jeg kan ikke stemme på deg, i hvert fall ikke i år. Men jeg har likevel et par spørsmål jeg håper du kan ta deg tid til å svare på, og som jeg regner med at er interessante også for dine velgere.
1: Likestilling. På møtet hvor de forskjellige kandidatene presenterte seg, kunne man få inntrykk av at likestillingsspørsmål er noe bare kvinner er opptatt av. Men i kollegiet har også de mannlige representantene tale- og stemmerett i slike saker, og jeg vil gjerne høre noe om ditt syn på behovet for likestillingstiltak ved UiO, ditt syn på til dels omstridte tiltak som kvotering og øremerking, og eventuelt litt om andre måter du ser for deg at universitetets likestillingsprofil kan styrkes.
2: Obligatorisk oppmøte. Kort og greit: En mulig konsekvens av reformen er at det innføres oppmøteplikt på forelesninger også hvor dette i dag ikke er praksis. Hvordan stiller du deg til det?
3: Lokaldemokrati. Jeg har inntrykk av at du er en tilhenger av valgt ledelse på alle plan ved UiO. Synes du demokratiet fungerer tilfredsstillende i dag, og har du noen ideer til hvordan det eventuelt kan gjøres enda bedre?
4: Sentralstyring vs. desentralisering. Kan man unngå en "alles krig mot alle" om ressursene hvis ikke noe av ressursfordelingen er tillagt en sentral autoritet med mandat, mulighet og evne til å vurdere universitetet fra et helhetsperspektiv og ta vanskelige, men nødvendige avgjørelser på grunnlag av dette? Hvordan skal dette i så fall oppnås?
med vennlig hilsen og håp om svar,
Michael Brøndbo,
student
Når det nå kan se ut til at kollegiet selv ville kunne få bestemme den fremtidige styringsstrukturen ved Uio, vil jeg gjerne høre dine tanker om ansatte versus valgte ledere for institutter og fakulteter.
Med vennlig hilsen
Nils Axel Nissen
Førsteamanuensis, IBA, HF
Kjære Kollegiekandidat!
I tiden som kommer vil en vesentlig
problemstilling for UiO være vår evne til å
utvikle oss som institusjon. På den ene siden
har vi våre egne ønsker, behov og
prioriteringer,
på den andre siden har vi samfunnets (og
myndighetenes) krav til oss. Det er ikke alltid
samsvar mellom disse to sidene. Utviklingen
av UiO skjer bl.a. gjennom vedtak som fattes
på ulike nivåer, fra valg den enkelte
medarbeider gjør innenfor sitt
myndighetsområde og til beslutninger fattet av
Kollegiet.
Hvordan stiller du deg til fordelingen av ansvar
og myndighet i dette ledelseshierarkiet?
Hvor mye og over hva (penger, tidsbruk,
undervisning og forskning) skal
Kollegiet/fakultet/institutt bestemme og
hvilken makt skal desentraliseres til hver
enkelt ansatt? (gjerne i litt generelle
formuleringer!)
Kjære Andreas Føllesdal!
Takk for interessante spørsmål. Jeg beklager at svaret mitt kommer litt sent, men jeg var opptatt med møter utenfor kontoret i begynnelsen av uken og ble ført oppmerksom på spørsmålene dine i går. Jeg svarer på dem i den rekkefølgen de er stilt.
1. Jeg er helt enig i at det er en av UiOs utfordringer å påskjønne innsats og kvalitet i tråd med langtidsplanens mål. Jeg tror imidlertid det er viktig å skille mellom påskjønnelse på individnivå og instituttnivå. Slik de andre spørsmålene dine er formulert, får jeg inntrykk av at du her kanskje tenker mest på individuell påskjønnelse i form av lønn. Det mener jeg er viktig, men jeg tror - som Harriet Bjerrum Nielsen - at det ved UiO dreier seg om forholdsvis marginale påskjønnelser innenfor lønnsrammer som totalt sett er lite 'konkurransedyktige'. Derfor blir slike påskjønnelser kanskje mer på symbolnivå (som forsåvidt er viktig nok).
Det jeg er opptatt av er imidlertid at UiO også må påskjønne innsats og kvalitet på grunnenhetene. Enheter som dokumenterer innsats og kvalitet i forskning, utdanning og utadrette virksomhet, bør få påskjønnelser både i symbolform og i hard valuta. Den nye budsjettmodellen med økende vekt på 'resultater', legger forsåvidt opp til det, selv om den kan bli vel kvantitativ og mekanisk i sin konsekvens. Med en fornuftig bruk av en slik modell innad, vil miljøer som viser høy kvalitet kunne få påskjønnelse i form av ressurser. Det vil gi instituttet muligheter for å påskjønne de enkeltpersonene som bidrar med ekstra innsats og kvalitet ved å gi dem bedre betingelser for det arbeidet som vi er mest opptatt av - forskning. Det er vel dette som kanskje i høyeste grad gjør at vi tross alt har valgt UiO som arbeidsplass.
Mange institutter ved UiO har en så høy andel av fastlønnsmidler i forhold til sitt budsjett, at det er vanskelig å frigjøre ressurser til forskning. Det vil derfor være en balanse mellom å prioritere mer til individuell avlønning eller mer til styrking av driftsbevilgningen.
En annen sak er at jeg arbeider for at 'påskjønnelse' for innsats og kvalitet også skal komme i forbindelse med vektlegging av dette ved tilsettinger og opprykk, som sannsynligvis er de viktigste formene for slik påskjønnelse. Da blir det også spørsmål om hvilken type innsats og kvalitet som skal påskjønnes. Jeg arbeider for at et bredere spekter av kvalifikasjoner (enn utelukkende forskning) skal legges til grunn for slike 'påskjønnelser', fordi jeg ser at det er viktig for UiO å ha et vitenskapelig personale med kvalifikasjoner og innsats på alle de hovedområdene av funksjoner som universitetet skal ivareta. Mer om dette kan du lese i innstillingen om 'utvidet kriterieprofil ved ansettelse og opprykk i vitenskapelige stillinger' som nylig har vært ute til høring.
2. For det første mener jeg at det er en av de mest sentrale oppgavene for en ledelse på universitetet, å få aksept i departement og Storting for en helt nødvendig opptrapping av midler både til forskning og utdanning ved universitetene. Jeg er på linje med Frederik Zimmer i at dette fra vår side må skje gjennom saklig og godt underbygget argumentasjon overfor sentrale organer (som f eks Stortingskommiteene). Jeg synes også at den nåværende universitetsledelsen har gjort en god jobb nettopp på dette området. I dagens mediebilde tror jeg dessuten at det er viktig å konkretisere og eksemplifisere situasjonen slik den er i ulike miljøer - både på godt og vondt - gjennom mediefokus på 'enkeltsaker' og jeg ønsker å bidra til at begge disse strategiene benyttes både gjennom initiativ til dette fra universitetsledelsen og støtte til det fra ledelsen i saker der andre tar initiativ.
3. Som nevnt under svaret på spørsmål 1 synes jeg dette er et dilemma. Dersom bevilgningen til UiO kan bringes mer på linje med de behov som institusjonen har for midler til både lønn og drift, vil jeg gjerne bidra til at kollegiet avsetter mer ressurser til lokale lønnsforhandlinger. I den nåværende budsjettsituasjonen synes jeg derimot et det er vanskelig.
4. Vårt store fortrinn er etter min mening at det er på universitetene - og for min del ved UiO - at det er muligheter til å arbeide med ting som en selv synes er faglig spennende og interessant. Dessuten er det et sted der en kan samarbeide med andre mennesker som er opptatt av de samme eller iallfall lignende tema som en selv og som synes det er like fasinerende å snakke om dem som en selv gjør. Og ikke minst er det et sted der en får mulighet til å arbeide med unge mennesker som vil vinne innsikt i det en selv jobber med og som en kan oppleve 'vokser' gjennom den perioden de er her hos oss. Det synes jeg er utrolig stimulerende. Så langt om fortrinnet for oss ansatte.
Når det gjelder å tiltrekke studentene, ser det ut til at faglig kvalitet og bredden i fagtilbudene, er et fortrinn ved UiO for nye studenter. Dette mener jeg er et helt sentralt fundament å bevare og bygge videre på. Derimot tror jeg vi kan arbeide videre for å styrke utdanningsfunksjonen vår, særlig gjennom tilbud på beynnertrinnet som inkluderer studentene bedre i et integrert faglig/sosialt fellesskap om studiefaget. Hvis vi er gode, kan vi kanskje få til det gjennom arbeidet med ny studiestruktur og videreutvikling av undervisningen innen denne.
5. Som en konsekvens av det jeg skriver i det forrige punktet, tror jeg det er viktig å styrke SAMarbeidet om utdanningsoppgavene. Da tenker jeg dels på samarbeid mellom grunnenheter eller 'fag' om ulike former for tverrfaglige tilbud. Men jeg tenker også på samarbeidet mellom enkeltlærere innen studietilbudene våre. Jeg mener det er viktig å endre noe tradisjonen for at mye av undervisningen ved UiO er "i privat eie". I tillegg mener jeg også vi kan styrke vår posisjon i 'kampen' om de gode studentene ved å 'profilere' de studietilbudene vi velger å tilby bedre for studentene som utdanninger TIL noe eller FOR noe, ikke bare som utdanninger I noe.
Takk for stimulansen til å si noe om disse temaene!
Gunnar Handal
Kjære Gunnar Handal;
to spørsmål til:
1. Hva mener du er Universitetet i Oslos eksisterende fortrinn i forhold til andre universiteter og høyskoler i "konkurransen" om å rekruttere og beholde gode studenter og ansatte?
2. Er det andre områder du ønsker å styrke for at Universitetet i Oslo skal stå ennå bedre rustet i denne "konkurransen"?
Vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
NB: Jeg får vite nå at Forskerforbundet ved UiO vil videreformidle alle svar til sine medlemmer.
Lønnspolitikk
Kjære Gunnar Handal,
Det er gledelig at du stiller til valg til Kollegiet. Et tema det er viktig å avklare er kandidatenes syn på lønns- og personalpolitikk. Jeg ber derfor om dine synspunkter om strategier og forpliktelser i den forbindelse, - og gjør oppmerksom på at spørsmålene og svarene - og mangel på sådanne - kan bli gjort offentlig nå før valget, også utenfor dette debattforumet.
Langtidsplanen for 2000-2004 slår fast at fakultetenes og grunnenhetenes lederansvar blant annet innebærer å:
"Utnytte tilgjengelige personalpolitiske virkemidler for å stimulere til innsats og kvalitet, forsterke mulighetene for god rekruttering og utvikle gode arbeidsmiljøer "
UiOs nye rektor, Arild Underdal, sa før valget at en av universitetets store utfordringer er "underfinansiering og lav verdsetting av faglig kompetanse", og at en målsetting var å styrke "UiOs evne til å konkurrere også internasjonalt om ledende fagfolk", blant annet med "akseptable pakker av lønns- og arbeidsvilkår." Han ønsker også å bedre lønnsbetingelsene.
1. Er du enig i påstanden at en av UiOs største utfordringer i tiden fremover er å påskjønne innsats og kvalitet for å sikre samsvar med langtidsplanens mål?
2. Hvordan vil du bidra til at Stortinget står ved sitt vedtak om opptrapping av forskningsbevilgningene,og at sentrale forhandlinger ivaretar universitetsansattes behov?
3. Hvis du velges til Kollegiet, vil du benytte din myndighet til å bevilge ekstra midler til lokale forhandlinger for avlønning (av vitenskapelig personale), og/eller til andre konkrete tiltak for å bedre lønnsvilkårene? - i såfall, hvilke andre tiltak?
Jeg ser frem til å høre fra deg!
God helg, og godt valg!
Med vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
Professor i filosofi,
Institutt for menneskerettigheter
Juridisk fakultet