Jeg er bortreist 16.-25. november uten
regelmessig adgang til internett og vil derfor
dessverre ikke være i stand til å delta i
ytterligere diskusjoner i forbindelse med
kollegievalget.
Cathrine Fabricius Hansen
På bakgrunn av oppslaget i Uniforum 15.11.
om at "Osnes-fraksjonen mobiliserer til
kollegievalet" ønsker jeg å presisere følgende:
1) Jeg har vært medlem af kollegiet i denne
perioden og stiller til valg nå fordi jeg mener
det bør sikres en viss kontinuitet i
kollegiearbeidet og fordi det har blitt satt en
rekke viktige prosesser i gang som jeg gjerne
ville ha mulighet for å følge opp.
2) Hvilke universitetspolitiske saker jeg
spesielt har engagjert meg i, fremgår bl.a. av
de papirer som er sendt ut i forbindelse med
valget (og lagt ut på nettet), av diskusjonforum
på nettet og av det presenasjonsmøtet som
netopp har vært avholdt.
3) Jeg opplever meg ikke – og er ikke blitt
spurt om å stille – som medlem av noen
"fraksjon", men som et selvstendig individ
med meninger jeg står for uansett hvem som
måtte ha forslått meg - noe som
forslagsstillerne har vært fullt klar over.
4) Kollegiet er et kollegium, og som medlem
har jeg vært og vil jeg være innstilt på å
samarbeide med alle andre medlemmer i
kollegiet for nå frem til rasjonelle løsninger
med størst mulig konsensus.
5) Jeg henstiller til at en tar stilling til mitt
kandidatur på grunnlag av ovennevnte
presiseringer.
Med vennlig hilsen
Cathrine Fabricius Hansen
Kære Arne B. Sletsjøe,
jeg mener UiO har behov for en mere fleksibel
og differensieret organisations-
og styringsstruktur for bedre at kunne møde
de mange forskellige krav som stilles til os,
herunder studiereformen.
Det matematisk-naturvidenskabelige fakultet
har skitseret - og vel til dels praktiseret -
en matriseorganisationsform som gør det
muligt at styre forsknings- og
uddannelsesaktiviteterne gennem noget
forskellige kanaler. Dene idé er blevet taget
op i en indstilling fra et udvalg ledet af
Nils-Roll Hansen som det siddende
kollegium nedsatte og som der for tiden
arbejdes videre med.
Fakulteterne vil da kunne beholde det
overordnede ansvar for fakultetsinterne
studieprogrammer som egne styringsgrupper
har fagligt ansvar for.
Disse kan evt. bestå af personer fra
forskellige institutter og må få tildelt midler
som f.eks. gør det muligt at engagere
hjælpelærere.
Forskningsmidler kan derimod gå udenom
fakulteterne direkte til de berørte miljøer - som
heller ikke nødvendigvis er institutter men kan
være grupperinger sammensat af forskere fra
forskellige enheder.
Kollegiet må selvfølgelig beholde ansvaret for
helt overordnede strategiske dispositioner
som der fortsat vil være behov for.
Men vi må kvitte os med overflødige niveauer
således at ikke alt må behandles både på
fakultets- og institutniveau i de tilfælde hvor
instituttet selv er stort og faglig heterogent.
Håber dette var generelt nok!
Med venlig hilsen
Cathrine Fabricius Hansen
Kjære Kollegiekandidat!
I tiden som kommer vil en vesentlig
problemstilling for UiO være vår evne til å
utvikle oss som institusjon. På den ene siden
har vi våre egne ønsker, behov og
prioriteringer,
på den andre siden har vi samfunnets (og
myndighetenes) krav til oss. Det er ikke alltid
samsvar mellom disse to sidene. Utviklingen
av UiO skjer bl.a. gjennom vedtak som fattes
på ulike nivåer, fra valg den enkelte
medarbeider gjør innenfor sitt
myndighetsområde og til beslutninger fattet av
Kollegiet.
Hvordan stiller du deg til fordelingen av ansvar
og myndighet i dette ledelseshierarkiet?
Hvor mye og over hva (penger, tidsbruk,
undervisning og forskning) skal
Kollegiet/fakultet/institutt bestemme og
hvilken makt skal desentraliseres til hver
enkelt ansatt? (gjerne i litt generelle
formuleringer!)
Kjære Andreas Føllesdal:
1) UiOs fortrinn i forhold til andre universiteter
og høyskoler i Norge er nok at det er et
hovedstadsuniversitet med stor faglig bredde
og stor tyngde på en rekke sentrale
forskningsområder.
2) UiO kan bli et (endda) mer spendende sted
å oppholde seg for ansatte og studenter
dersom vi
a) makter å utnytte bredden bedre ved økt
samarbeid i undervisnings- og
forskningssammenheng,
b) gir bra, aktive forsknings- og
utdanningsmiljøer handlingsrom og
utviklingsmuligheter - med minst mulig
byrokrati,
c) styrken den internasjonale kontakten
gjennom utveksling og gjesteforskere,
d) rekrutterer fler yngre til - faste og
midlertidige - vitenskapelige stillinger, også
fra andre institusjoner enn UiO.
Når det gjelder rekrutteringen av studenter
spesielt, e) må det legges større vekt på
kvalitetet i undervisningen og oppfølging av
studentene - og stilles større krav til
studentenes arbeidsinnsats.
Med vennlig hilsen
Cathrine Fabricius Hansen
Takk for svar, Cathrine Fabricius Hansen;
to spørsmål til:
1. Hva mener du er Universitetet i Oslos eksisterende fortrinn i forhold til andre universiteter og høyskoler i "konkurransen" om å rekruttere og beholde gode studenter og ansatte?
2. Er det andre områder du ønsker å styrke for at Universitetet i Oslo skal stå ennå bedre rustet i denne "konkurransen"?
Vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
Kjære Andreas Føllesdal:
1. Ja, er enig i at det er en av UiOs største
utfordringer å påskjønne innsats og kvalitet i
overensstemmelse med langtidsplanens
målsetnng.
Virkemidlene må omfatte både
lønnsbetingelser og
generelle arbeidsvilkår: teknisk-administrativ
assistanse, forskningsassitanse, driftsmidler,
plass og faglig handlingsrom.
2. Jeg vil arbeide for UiO som institusjon
tydelig argumenterer for og markerer at det er
behov for en generell hevning av lønnsnivået i
universitetssektoren og at
forskningsbevilgningene må trappes opp i
tråd med
tidligere fastsatte mål.
3. Jeg er innstilt på å bevilge ekstra midler til
lokale lønnsforhandlinger og til tiltak som kan
bedre rammevilkårene (jf. ovenfor).
Vennlig hilsen
Cathrine Fabricius Hansen
NB: Jeg får vite nå at Forskerforbundet ved UiO vil videreformidle alle svar til sine medlemmer.
Lønnspolitikk
Kjære Cathrine Fabricius Hansen,
Det er gledelig at du stiller til valg til Kollegiet. Et tema det er viktig å avklare er kandidatenes syn på lønns- og personalpolitikk. Jeg ber derfor om dine synspunkter om strategier og forpliktelser i den forbindelse, - og gjør oppmerksom på at spørsmålene og svarene - og mangel på sådanne - kan bli gjort offentlig nå før valget, også utenfor dette debattforumet.
Langtidsplanen for 2000-2004 slår fast at fakultetenes og grunnenhetenes lederansvar blant annet innebærer å:
"Utnytte tilgjengelige personalpolitiske virkemidler for å stimulere til innsats og kvalitet, forsterke mulighetene for god rekruttering og utvikle gode arbeidsmiljøer "
UiOs nye rektor, Arild Underdal, sa før valget at en av universitetets store utfordringer er "underfinansiering og lav verdsetting av faglig kompetanse", og at en målsetting var å styrke "UiOs evne til å konkurrere også internasjonalt om ledende fagfolk", blant annet med "akseptable pakker av lønns- og arbeidsvilkår." Han ønsker også å bedre lønnsbetingelsene.
1. Er du enig i påstanden at en av UiOs største utfordringer i tiden fremover er å påskjønne innsats og kvalitet for å sikre samsvar med langtidsplanens mål?
2. Hvordan vil du bidra til at Stortinget står ved sitt vedtak om opptrapping av forskningsbevilgningene,og at sentrale forhandlinger ivaretar universitetsansattes behov?
3. Hvis du velges til Kollegiet, vil du benytte din myndighet til å bevilge ekstra midler til lokale forhandlinger for avlønning (av vitenskapelig personale), og/eller til andre konkrete tiltak for å bedre lønnsvilkårene? - i såfall, hvilke andre tiltak?
Jeg ser frem til å høre fra deg!
God helg, og godt valg!
Med vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
Professor i filosofi,
Institutt for menneskerettigheter
Juridisk fakultet