Svar til
Nils Axel Nissen
Jeg går inn for å beholde styringsformen med valgte ledere.
Ledere i vårt miljø må ha legitimitet på grunnplanet bl. a . for å sikre gjensidig lojalitet mellom den som leder og de som produserer forskning og undervisning.
Svar til Michael Brøndbo.
1. Likestilling. Hvis du med likestilling, mener at vi bør få flere kvinner inn i de faste, vitenskapelige stillingene, er jeg for det. Jeg tror imidlertid ikke sterkere kvotering enn det vi har i dag, eller øremerking er den riktige veien å gå. Universitetet bør heller søke å legge forholdene til rette for at flere kvinner velger en akademisk karrière.
2. Obligatorisk oppmøte
Jeg har ikke sans for å gjøre tilstedeværelse på passiv undervisning (som forelesninger) obligatorisk. På medisin er klinisk undervisning, noen kurs og PBL- (gruppe-)undervisningen obligatorisk, men ikke forelesningene.
3. Lokaldemokrati Min erfaring er at det fungerer rimelig bra. Om det fungerer dårlig noen steder, bør man gå inn og søke å ordne opp i det. Isteden for å bringe tilbake autoritære styringsformer. Det er viktig at ledelsen har legitimitet i lokalmiljøet.
4. Sentralstyring vs. Desentralisering
Her er det vel heller et spørsmål om hvilket nivå som skal behandle og ta ansvaret for ulike type saker. Jeg har f. eks. gått inn for at avgjørelsen ved økonomiske innstramninger ikke skal skyves ned til laveste nivå (ostehøvel prinsippet) Her må fakultetet eller universitetet sentralt ta ansvaret for hvilke funksjoner som skal reduseres eller opphøre. Når det gjelder fordeling av ressurser (driftsmidler, teknisk hjelp etc. ) ned på den enkelte forskergruppe, har jeg gode erfaringer med lokaldemokratiet.
Kjære Jens Gustav Iversen,
jeg er bare en student, og har følgelig ikke stemmerett under det kommende kollegievalget, så jeg kan ikke stemme på deg, i hvert fall ikke i år. Men jeg har likevel et par spørsmål jeg håper du kan ta deg tid til å svare på, og som jeg regner med at er interessante også for dine velgere.
1: Likestilling. På møtet hvor de forskjellige kandidatene presenterte seg, kunne man få inntrykk av at likestillingsspørsmål er noe bare kvinner er opptatt av. Men i kollegiet har også de mannlige representantene tale- og stemmerett i slike saker, og jeg vil gjerne høre noe om ditt syn på behovet for likestillingstiltak ved UiO, ditt syn på til dels omstridte tiltak som kvotering og øremerking, og eventuelt litt om andre måter du ser for deg at universitetets likestillingsprofil kan styrkes.
2: Obligatorisk oppmøte. Kort og greit: En mulig konsekvens av reformen er at det innføres oppmøteplikt på forelesninger også hvor dette i dag ikke er praksis. Du kommer jo fra et fagmiljø hvor dette er standard, så vidt jeg vet, men hvordan stiller du deg til en slik utvidet bruk av oppmøteplikt?
3: Lokaldemokrati. Jeg har inntrykk av at du er en tilhenger av valgt ledelse på alle plan ved UiO. Synes du demokratiet fungerer tilfredsstillende i dag, og har du noen ideer til hvordan det eventuelt kan gjøres bedre?
4: Sentralstyring vs. desentralisering. Kan man unngå en "alles krig mot alle" om ressursene hvis ikke ressursfordelingen er tillagt en sentral autoritet med mandat, mulighet og evne til å vurdere universitetet fra et helhetsperspektiv og ta vanskelige, men nødvendige avgjørelser på grunnlag av dette? Hvordan skal dette i så fall oppnås?
med vennlig hilsen og håp om svar,
Michael Brøndbo,
student
Når det nå kan se ut til at kollegiet selv ville kunne få bestemme den fremtidige styringsstrukturen ved Uio, vil jeg gjerne høre dine tanker om ansatte versus valgte ledere for institutter og fakulteter.
Med vennlig hilsen
Nils Axel Nissen
Førsteamanuensis, IBA, HF
FORSØK PÅ SVAR TIL Arne B. Sletsjøe.
Det er ikke lett å gi noe klart svar (og det er vel heller ikke helt klart for meg hva du spør etter).
Jeg er sterkt for at de som det angår får reell innflytelse på avgjørelser, og at beslutningstakerne må ha faglig innsikt i de saker av forskningsmessig og undervisningsmessig art som de behandler. Dette tilsier at beslutninger bør tas på så lavt nivå som mulig og forsvarlig.
På den annen side ser jeg at det er nødvendig med overordnede grep når det gjelder å koordinere virksomhet og å forenkle og standardisere rutiner.
På hvilket nivå ansvaret i hvert tilfelle bør ligge, kan vel ikke besvares generelt.
Vi har nå formelt tre nivåer, men reelt fire-fem i det vi har avdelinger og grupper under institutt/instituttgruppene. Generelt kan jeg vel si at ingen saker bør behandles på mer enn to nivåer.
Kjære Kollegiekandidat!
I tiden som kommer vil en vesentlig
problemstilling for UiO være vår evne til å
utvikle oss som institusjon. På den ene siden
har vi våre egne ønsker, behov og
prioriteringer,
på den andre siden har vi samfunnets (og
myndighetenes) krav til oss. Det er ikke alltid
samsvar mellom disse to sidene. Utviklingen
av UiO skjer bl.a. gjennom vedtak som fattes
på ulike nivåer, fra valg den enkelte
medarbeider gjør innenfor sitt
myndighetsområde og til beslutninger fattet av
Kollegiet.
Hvordan stiller du deg til fordelingen av ansvar
og myndighet i dette ledelseshierarkiet?
Hvor mye og over hva (penger, tidsbruk,
undervisning og forskning) skal
Kollegiet/fakultet/institutt bestemme og
hvilken makt skal desentraliseres til hver
enkelt ansatt? (gjerne i litt generelle
formuleringer!)
Svar til Andreas Føllesdal.
LønnspolitikkTekst
1. Det går ikke an å være uenig i at innsats og kvalitet bør påskjønnes. Spørmålet blir a) hvem skal vurdere innsats og kvalitet og hvordan kan dette vurderes, og b) på hvilke måter kan man påskjønne.
2. Som universitetsansatt har jeg skrevet avisartikler om betydningen av grunnforskning. Det vil jeg fortsette med.
Kollegiet bør være med å utforme Universitetets "offisielle" politikk som først og fremst bør markedsføres utad av rektor. Som evt. kollegiemedlem bør jeg være mest mulig lojal overfor denne politikken.
3. Jeg tror jeg får liten mulighet til å påvirke størelsen på potten til lokale forhandlinger om lønn.
De erfaringer jeg har fra mitt lokalmiljø om resultatet av slike forhandlinger, tyder på at denne påskjønnelsen er ganske vilkårlig, og jeg er usikker på om det fremmer et godt samarbeidsklima.
Tilleggsspørsmålene:Tekst
1.Vårt fortrinn er vårt mangfold, og at vi har mange gode og inspirerende, faglige miljøer.
2. Ikke alle miljøer er gode og inspirerende. De bør styrkes, eller i verste fall avvikles dersom andre universiteter eller høyskoler gjør det bedre. Vi har et problem fordi bevilgningene til Universitetet i for stor grad er knyttet til studentantallet. Det gjør oss svært konjunkturutsatt og har ført til meget uheldige innstramninger i mange gode miljøer. Vi bør kunne være et mangfoldig universitet uten å være et masseuniversitet.
Våre studenter og kandidater vil på langt sikt være våre beste ambasadører. Vi bør derfor legge forholdene best mulig til rette for at de ser tilbake på sin tid ved universitetet som inspirerende og lærerik.
Svar til Andreas Føllesdal.
LønnspolitikkTekst
1. Det går ikke an å være uenig i at innsats og kvalitet bør påskjønnes. Spørmålet blir a) hvem skal vurdere innsats og kvalitet og hvordan kan dette vurderes, og b) på hvilke måter kan man påskjønne.
2. Som universitetsansatt har jeg skrevet avisartikler om betydningen av grunnforskning. Det vil jeg fortsette med.
Kollegiet bør være med å utforme Universitetets "offisielle" politikk som først og fremst bør markedsføres utad av rektor. Som evt. kollegiemedlem bør jeg være mest mulig lojal overfor denne politikken.
3. Jeg tror jeg får liten mulighet til å påvirke størelsen på potten til lokale forhandlinger om lønn.
De erfaringer jeg har fra mitt lokalmiljø om resultatet av slike forhandlinger, tyder på at denne påskjønnelsen er ganske vilkårlig, og jeg er usikker på om det fremmer et godt samarbeidsklima.
Tilleggsspørsmålene:Tekst
1.Vårt fortrinn er vårt mangfold, og at vi har mange gode og inspirerende, faglige miljøer.
2. Ikke alle miljøer er gode og inspirerende. De bør styrkes, eller i verste fall avvikles dersom andre universiteter eller høyskoler gjør det bedre. Vi har et problem fordi bevilgningene til Universitetet i for stor grad er knyttet til studentantallet. Det gjør oss svært konjunkturutsatt og har ført til meget uheldige innstramninger i mange gode miljøer. Vi bør kunne være et mangfoldig universitet uten å være et masseuniversitet.
Våre studenter og kandidater vil på langt sikt være våre beste ambasadører. Vi bør derfor legge forholdene best mulig til rette for at de ser tilbake på sin tid ved universitetet som inspirerende og lærerik.
Kjære Jens Gustav Iversen;
to spørsmål til:
1. Hva mener du er Universitetet i Oslos eksisterende fortrinn i forhold til andre universiteter og høyskoler i "konkurransen" om å rekruttere og beholde gode studenter og ansatte?
2. Er det andre områder du ønsker å styrke for at Universitetet i Oslo skal stå ennå bedre rustet i denne "konkurransen"?
Vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
NB: Jeg får vite nå at Forskerforbundet ved UiO vil videreformidle alle svar til sine medlemmer.
Lønnspolitikk
Kjære Jens Gustav Iversen,
Det er gledelig at du stiller til valg til Kollegiet. Et tema det er viktig å avklare er kandidatenes syn på lønns- og personalpolitikk. Jeg ber derfor om dine synspunkter om strategier og forpliktelser i den forbindelse, - og gjør oppmerksom på at spørsmålene og svarene - og mangel på sådanne - kan bli gjort offentlig nå før valget, også utenfor dette debattforumet.
Langtidsplanen for 2000-2004 slår fast at fakultetenes og grunnenhetenes lederansvar blant annet innebærer å:
"Utnytte tilgjengelige personalpolitiske virkemidler for å stimulere til innsats og kvalitet, forsterke mulighetene for god rekruttering og utvikle gode arbeidsmiljøer "
UiOs nye rektor, Arild Underdal, sa før valget at en av universitetets store utfordringer er "underfinansiering og lav verdsetting av faglig kompetanse", og at en målsetting var å styrke "UiOs evne til å konkurrere også internasjonalt om ledende fagfolk", blant annet med "akseptable pakker av lønns- og arbeidsvilkår." Han ønsker også å bedre lønnsbetingelsene.
1. Er du enig i påstanden at en av UiOs største utfordringer i tiden fremover er å påskjønne innsats og kvalitet for å sikre samsvar med langtidsplanens mål?
2. Hvordan vil du bidra til at Stortinget står ved sitt vedtak om opptrapping av forskningsbevilgningene,og at sentrale forhandlinger ivaretar universitetsansattes behov?
3. Hvis du velges til Kollegiet, vil du benytte din myndighet til å bevilge ekstra midler til lokale forhandlinger for avlønning (av vitenskapelig personale), og/eller til andre konkrete tiltak for å bedre lønnsvilkårene? - i såfall, hvilke andre tiltak?
Jeg ser frem til å høre fra deg!
God helg, og godt valg!
Med vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
Professor i filosofi,
Institutt for menneskerettigheter
Juridisk fakultet