Hei Nils Axel Nissen:
Du spør:
"Når det nå kan se ut til at kollegiet selv ville kunne få bestemme den fremtidige styringsstrukturen ved Uio, vil jeg gjerne høre dine tanker om ansatte versus valgte ledere for institutter og fakulteter."
Mitt svar: Ledere for våre enheter må ha sterk legitimitet i sitt miljø for å kunne styre. Det betyr i klartekst at med få unntak vil valgte ledere være mest aktuelt. En utfordring er å utforme mandater for lederne slik at de gies handlingsrom.
Hilsen Gunnar Nicolaysen
Kjære Michael Brøndbo,
Jeg skal prøve å svare:
Ad likestilling:
Jeg ikke særlig begeistret for øremerking. Vi må gå etter kvalitet. At det minst representerte kjønn prioriteres ved tilnærmet like kvalifikasjoner er helt greit og riktig. Vi må ellers rette arbeidet mot å sørge for at underrepresenterte gies bedre arbeidbetingelser og derigjennom gies muligheter til å kvalifisere seg.
2: Obligatorisk oppmøte. Vi har ikke oppmøteplikt ved forelesninger ved med. fak.. Jeg vil aldri være med på å innføre oppmøteplikt ved forelesninger. Oppmøteplikt kan være og er aktuelt ved visse andre typer undervisning.
3: Lokaldemokrati. Jeg har inntrykk av at du er en tilhenger av valgt ledelse på alle plan ved UiO. Synes du demokratiet fungerer tilfredsstillende i dag, og har du noen ideer til hvordan det eventuelt kan gjøres bedre?
4: Sentralstyring vs. desentralisering. Her vil jeg vise til den rapporten jeg var med å lage om Fagdimensjonering. Den er nå til behandlling. Det er riktig at det må en sentral overordnet styring til på dette område for å få en riktig eller så riktig sommulig fordeling mellom fakulteter.
Hilsen
Gunnar Nicolaysen
Kjære Gunnar Nicolaysen,
jeg er bare en student, og har følgelig ikke stemmerett under det kommende kollegievalget, så jeg kan ikke stemme på deg, i hvert fall ikke i år. Men jeg har likevel et par spørsmål jeg håper du kan ta deg tid til å svare på, og som jeg regner med at er interessante også for dine velgere.
1: Likestilling. På møtet hvor de forskjellige kandidatene presenterte seg, kunne man få inntrykk av at likestillingsspørsmål er noe bare kvinner er opptatt av. Men i kollegiet har også de mannlige representantene tale- og stemmerett i slike saker, og jeg vil gjerne høre noe om ditt syn på behovet for likestillingstiltak ved UiO, ditt syn på til dels omstridte tiltak som kvotering og øremerking, og eventuelt litt om andre måter du ser for deg at universitetets likestillingsprofil kan styrkes.
2: Obligatorisk oppmøte. Kort og greit: En mulig konsekvens av reformen er at det innføres oppmøteplikt på forelesninger også hvor dette i dag ikke er praksis. Du kommer jo fra et fagmiljø hvor dette er standard, så vidt jeg vet, men hvordan stiller du deg til en slik utvidet bruk av oppmøteplikt?
3: Lokaldemokrati. Jeg har inntrykk av at du er en tilhenger av valgt ledelse på alle plan ved UiO. Synes du demokratiet fungerer tilfredsstillende i dag, og har du noen ideer til hvordan det eventuelt kan gjøres bedre?
4: Sentralstyring vs. desentralisering. Kan man unngå en "alles krig mot alle" om ressursene hvis ikke ressursfordelingen er tillagt en sentral autoritet med mandat, mulighet og evne til å vurdere universitetet fra et helhetsperspektiv og ta vanskelige, men nødvendige avgjørelser på grunnlag av dette? Hvordan skal dette i så fall oppnås?
med vennlig hilsen og håp om svar,
Michael Brøndbo,
student
Når det nå kan se ut til at kollegiet selv ville kunne få bestemme den fremtidige styringsstrukturen ved Uio, vil jeg gjerne høre dine tanker om ansatte versus valgte ledere for institutter og fakulteter.
Med vennlig hilsen
Nils Axel Nissen
Førsteamanuensis, IBA, HF
Kjære Kollegiekandidat!
I tiden som kommer vil en vesentlig
problemstilling for UiO være vår evne til å
utvikle oss som institusjon. På den ene siden
har vi våre egne ønsker, behov og
prioriteringer,
på den andre siden har vi samfunnets (og
myndighetenes) krav til oss. Det er ikke alltid
samsvar mellom disse to sidene. Utviklingen
av UiO skjer bl.a. gjennom vedtak som fattes
på ulike nivåer, fra valg den enkelte
medarbeider gjør innenfor sitt
myndighetsområde og til beslutninger fattet av
Kollegiet.
Hvordan stiller du deg til fordelingen av ansvar
og myndighet i dette ledelseshierarkiet?
Hvor mye og over hva (penger, tidsbruk,
undervisning og forskning) skal
Kollegiet/fakultet/institutt bestemme og
hvilken makt skal desentraliseres til hver
enkelt ansatt? (gjerne i litt generelle
formuleringer!)
Kjære Andreas Føllesdal:
Noen korte forsøk på svar:
1. Spørsmålet om jeg er enig i at en av UiOs største utfordringer... er å påskjønne.....
Svar: Vi ser at konkurransen om gode forskere og studenter hardner til. Det åpenbart en utfordring for UiO i utvikle en politikk som gjør vårt universitet atraktivt. For forskernes del er lønn en del, gode arbeidsvilkår en annen av en slik politikk. Problemet for UiO er å finne balansen mellom det å stimulere/få tak i de beste (og enhver kan naturgitt ikke være best) og samtidig være en god arbeidsplass som stimulerer resten av forskerne. Jeg tror ikke det finnes noen klar oppskrift på hvordan denne balansen skal oppnåes, men vi må hele tiden vurdere tiltak.
Spørsmål 2 om hvordan jeg vil bidra til at Stortinget står ved sitt vedtak om opptrapping...
Svar: Kollegiets ansvar og hvis jeg blir valgt, mitt medansvar, er å utvikle en strategi for dette. Kollegiet må finne frem til en fordeling av oppgavene mellom rektorat og medlemmene av Kollegiet. Jeg er ikke i tvil om at UiOs ledelse må gå aktivt ut overfor vår bevilgende myndigheter og å videreutvikle vårt forhold til politikere på Oslo-benken.
Spørsmål 3. Om jeg vil gå inn for å bevilge ekstra midler til lokale forhandlinger.
Svar: Jeg må si at jeg lenge foretrakk det egalitære system. De beste forskere og lærere fikk "belønning" gjennom sin suksess. Jeg er fullt klar over at verden nå ser anderledes ut. Jeg har nok problemer med å skulle bruke "store" midler til dette i en tid hvor det knapt er forskningsmidler å dele ut. Hvis det er riktig at det er viktig for å få utløst midler fra bevilgende myndigheter til lokale lønnsforhandlinger, at UiO selv legger en god del i "potten", må jeg vurdere saken nøye. UiO hadde for noen år siden en erklært lønnspolitikk, det er nok behov for å se over denne og sette seg nye mål. Her må Kollegiet være med.
Spørsmål 4: Hva mener du er Universitetet i Oslos eksisterende fortrinn i forhold til andre universiteter og høyskoler i "konkurransen" om å rekruttere og beholde gode studenter og ansatte?
Svar: Lokalisering er opplagt viktig. For mange studenter ville jeg tro at et bredt fagtilfang er av stor betydning. Forhåpentligvis er det også slik at de mange gode fagmiljøer vi har, virker tiltrekkende. På dette spørsmålet blir nok mitt svar enda "rundere" enn på de andre!
Spørsmål 5. Er det andre områder du ønsker å styrke for at Universitetet i Oslo skal stå ennå bedre rustet i denne "konkurransen"?
Svar: For å trekke gode forskere til UiO må vi satse bevist på å gi nytilsatte "startpakker" slik at de komme igang. Det er trist å måtte være vitne til hvor lite vi i dag har å by på på dette området. Igjen er det også et spørsmål om dybde og bredde, men jeg tror nok vi må satse mer på å bygge ut noen gode forskningsmiljøer. Til gjengjeld må vi hele tiden se etter om disse oppfyller forhåpningene. Vi må forenkle en del av våre prosedyrer slik at vi kan gå mer direkte til personer vi ønsker oss. Med hensyn til å virke tiltrekkende på studenter, er det viktigste hele tiden å ha et oppdatert studie-tilbud i innhold og pedagogisk tilnærming.
Kjære Gunnar Nicolaysen;
to spørsmål til:
1. Hva mener du er Universitetet i Oslos eksisterende fortrinn i forhold til andre universiteter og høyskoler i "konkurransen" om å rekruttere og beholde gode studenter og ansatte?
2. Er det andre områder du ønsker å styrke for at Universitetet i Oslo skal stå ennå bedre rustet i denne "konkurransen"?
Vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
NB: Jeg får vite nå at Forskerforbundet ved UiO vil videreformidle alle svar til sine medlemmer.
Lønnspolitikk
Kjære Gunnar Nicolaysen,
Det er gledelig at du stiller til valg til Kollegiet. Et tema det er viktig å avklare er kandidatenes syn på lønns- og personalpolitikk. Jeg ber derfor om dine synspunkter om strategier og forpliktelser i den forbindelse, - og gjør oppmerksom på at spørsmålene og svarene - og mangel på sådanne - kan bli gjort offentlig nå før valget, også utenfor dette debattforumet.
Langtidsplanen for 2000-2004 slår fast at fakultetenes og grunnenhetenes lederansvar blant annet innebærer å:
"Utnytte tilgjengelige personalpolitiske virkemidler for å stimulere til innsats og kvalitet, forsterke mulighetene for god rekruttering og utvikle gode arbeidsmiljøer "
UiOs nye rektor, Arild Underdal, sa før valget at en av universitetets store utfordringer er "underfinansiering og lav verdsetting av faglig kompetanse", og at en målsetting var å styrke "UiOs evne til å konkurrere også internasjonalt om ledende fagfolk", blant annet med "akseptable pakker av lønns- og arbeidsvilkår." Han ønsker også å bedre lønnsbetingelsene.
1. Er du enig i påstanden at en av UiOs største utfordringer i tiden fremover er å påskjønne innsats og kvalitet for å sikre samsvar med langtidsplanens mål?
2. Hvordan vil du bidra til at Stortinget står ved sitt vedtak om opptrapping av forskningsbevilgningene,og at sentrale forhandlinger ivaretar universitetsansattes behov?
3. Hvis du velges til Kollegiet, vil du benytte din myndighet til å bevilge ekstra midler til lokale forhandlinger for avlønning (av vitenskapelig personale), og/eller til andre konkrete tiltak for å bedre lønnsvilkårene? - i såfall, hvilke andre tiltak?
Jeg ser frem til å høre fra deg!
God helg, og godt valg!
Med vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
Professor i filosofi,
Institutt for menneskerettigheter
Juridisk fakultet