Kjære Michael Brøndbo
1. Jeg mener det er behov for likestillingstiltak ved UiO. Noe av problemet når det gjelder å velge mellom mulige virkemidler er at vi ikke vet nok om grunnen til de skjevheter vi ser. Her er imidlertid mitt syn på noen forskjellige tiltak:
Det tiltak jeg er mest skeptisk til er radikal kvotering i faste stillinger.
Jeg tror et bedre virkemiddel ville være å legge mindre vekt på kvantiteten av arbeider i bedømmelsen. Kvinner har ofte langt mindre tid til forskning enn sine mannlige kolleger pga. ulike omsorgsplikter. Kravet om kvalitet bør imidlertid ikke røres, her må vi stille samme krav til begge kjønn.
Jeg synes øremerkede stillinger er mindre problematiske og ønsker det særlig velkommen når det kan komme som et faktisk tilskudd til miljøene.
Forøvrig synes jeg mentorprosjektet er interessant og håper det også kan gi oss mer innsikt i grunnene for at kvinner faller fra.
2: Jeg tror ikke obligatorisk oppmøte er en god ide. Det blir lett tom struktur uten poeng. Studentene må komme til undervisningen fordi de opplever at det er slik de best lærer.Lærerne må gjerne stille krav om innlevering av oppgaver muntlige fremlegg osv.men dette er selvsagt ikke for å tvinge studentene til å være tilstede, som om dette var et mål i seg selv.
3: Ja, jeg er tilhenger av valgt ledelse på alle plan ved UiO. Men jeg synes nok ikke at demokratiet fungerer tilfredsstillende. Noe av problemet ligger i ugjennomsiktighet mellom de forskjellige nivåer. Jeg tror vi seriøst bør vurdere en to-nivå struktur hvor fakultetets rolle endres til mere å ivareta undervisningsansvaret. Matrisestyrte enheter innen forskning er også interessante. Vi trenger også en styrking av den vitenskapelige toppledelse. Idag blir sentraladministrasjonen overlatt oppgaver som skulle blitt behandlet på et vitenskapelig/politisk grunnlag.
Et annet problem er at det synes som det er mye resignasjon og lavt engasjement for universitetspolitikk. Det skyldes sikkert mange forhold, men de trange budsjettene øker ihvertfall ikke entusiasmen. Det er omtrent ikke virkemidler på grunnivåene og dessuten liten forutsigbarhet. Mange reagerer naturlig nok med å ønske å få være i fred med sitt, heller enn å legge arbeid i å planlegge noe som det så viser seg og ikke bli noe av. Vi må få til en annen økonomi på bunnen i systemet vårt. Dette må oppnås gjennom å arbeide for større overføringer til UiI generelt, at grunnivået ikke står sist i fordelingenskøen og ved å foreta en godt begrunnet dimensjonering.
4: Sentralstyring vs. desentralisering.
På dette punktet vil jeg henvise deg til mitt svar til Arne B. Sletsjøe.
Med vennlig hilsen
Camilla Serck-Hanssen
Kjære Nils Axel Nissen
Jeg tror at valgt ledelse er viktig for universitetsdemokratiet og for at lederen skal ha den nødvendige legitimitet. På instituttnivå tror jeg dessuten at man trenger en faglig fundert styring. Jeg ønsker at en større del av bevilgningene skal gå til grunnivåene og at prioriteringer og kvalitetsbelønning skal kunne foretas på dette nivået.Dette krever god faglig innsikt hos lederen.
Lederen må selvsagt også kunne lede. Dette krever engasjement, vilje/evne til å sette seg inn i relevante arbeidsoppgaver osv. Jeg mener at det meste av det man ønsker å oppnå gjennom tilsatte ledere kan oppnås ved å legge forholdene til rette for en valgt leder.
Vi må også innse at tilsatte ledere blir svært dyrt og at det sannsynligvis vil være få aktuelle søkere.
Til slutt, jeg er ikke programatisk imot tilsatte ledere dersom miljøene selv finner at det er gode grunner for å prøve det.
Med vennlig hilsen
Camilla Serck-Hanssen
Kjære Camilla Serck-Hanssen,
jeg er bare en forholdsvis vanlig student, og har følgelig ikke stemmerett under det kommende kollegievalget, så jeg kan ikke stemme på deg, i hvert fall ikke i år. Men jeg har likevel et par spørsmål jeg håper du kan ta deg tid til å svare på, og som jeg regner med at er interessante også for dine velgere.
1: Likestilling. Jeg vil gjerne høre noe om ditt syn på behovet for likestillingstiltak ved UiO, ditt syn på til dels omstridte tiltak som kvotering og øremerking, og eventuelt litt om andre måter du ser for deg at universitetets likestillingsprofil kan styrkes.
2: Obligatorisk oppmøte. Kort og greit: En mulig konsekvens av reformen er at det innføres oppmøteplikt på forelesninger også hvor dette i dag ikke er praksis. Hvordan stiller du deg til en slik utvidet bruk av oppmøteplikt?
3: Lokaldemokrati. Jeg har inntrykk av at du er en tilhenger av valgt ledelse på alle plan ved UiO. Synes du demokratiet fungerer tilfredsstillende i dag, og har du noen ideer til hvordan det eventuelt kan gjøres bedre?
4: Sentralstyring vs. desentralisering. Kan man unngå en "alles krig mot alle" om ressursene hvis ikke ressursfordelingen er tillagt en sentral autoritet med mandat, mulighet og evne til å vurdere universitetet fra et helhetsperspektiv og ta vanskelige, men nødvendige avgjørelser på grunnlag av dette? Hvordan skal dette i så fall oppnås?
med vennlig hilsen og håp om svar,
Michael Brøndbo,
student
Når det nå kan se ut til at kollegiet selv ville kunne få bestemme den fremtidige styringsstrukturen ved Uio, vil jeg gjerne høre dine tanker om ansatte versus valgte ledere for institutter og fakulteter.
Med vennlig hilsen
Nils Axel Nissen
Førsteamanuensis, IBA, HF
Kjære Arne Sletsjøe.
Du spør: "Hvordan stiller du deg til fordelingen av ansvar og myndighet i dette ledelseshierarkiet?
Hvor mye og over hva (penger, tidsbruk, undervisning og forskning) skal Kollegiet/fakultet/institutt bestemme og
hvilken makt skal desentraliseres til hver enkelt ansatt? "
I prinsippet mener jeg at mest mulig mydighet bør delegeres lengst mulig ned i vårt system.
Men må må selvsagt differensiere her utifra hva det dreier seg om.
Vitenskapelig ansatte bør ha størst mulig frihet til å initiere sin egen forskning. Dette betyr igjen at det må finnes tilstrekkelig med midler som ikke er bundet opp i programmer og satsingsområder. Forskere bør premieres for kvalitet i sin innsats innen de områder de er ansatt for skjøtte. Slike midler bør gis uten søknad.Dette forutsetter igjen myndighet og økonomisk rom på instituttnivå til premiering.
Når det gjelder undervisning bør det så langt det er mulig gis anledning til å gjøre det innen eget område, men her må man også ta hensyn til fagets/instituttets behov.
Jeg tror det er gode grunner til å vurdere en annen fakultetsstruktur og myndighet. Med den nye studieordningen kan det være svært interessant å vurdere om ikke de tre frie fakulteter bør slås sammen til ett som har det overordnete ansvar for undervisning. Forskningsansvar kan delegeres til institutter og det er grunn til å tro at flere matrisestyrte enheter blir aktuelle.
På et pkt. mener jeg at mydigheten må ligge på øverste nivå. Det gjelder å avgjøre prinsippene for dimensjoneringen av UiO. På dette punktet ber jeg deg se på mitt svar til det åpne diskusjonsforumet.
Med vennlig hilsen
Camilla Serck-Hanssen
Kjære Kollegiekandidat!
I tiden som kommer vil en vesentlig
problemstilling for UiO være vår evne til å
utvikle oss som institusjon. På den ene siden
har vi våre egne ønsker, behov og
prioriteringer,
på den andre siden har vi samfunnets (og
myndighetenes) krav til oss. Det er ikke alltid
samsvar mellom disse to sidene. Utviklingen
av UiO skjer bl.a. gjennom vedtak som fattes
på ulike nivåer, fra valg den enkelte
medarbeider gjør innenfor sitt
myndighetsområde og til beslutninger fattet av
Kollegiet.
Hvordan stiller du deg til fordelingen av ansvar
og myndighet i dette ledelseshierarkiet?
Hvor mye og over hva (penger, tidsbruk,
undervisning og forskning) skal
Kollegiet/fakultet/institutt bestemme og
hvilken makt skal desentraliseres til hver
enkelt ansatt? (gjerne i litt generelle
formuleringer!)
Kjære Andreas,
UiO's styrke er kvalitet og bredde, enn så lenge. Dette er noe vi må tørre å satse på fremover. Forløpig er det nok ikke så stor tradisjon for at studenter velger utifra dette her i landet , men etterhvert er det fler og fler som blir kjent med utendlandske forhold hvor det er stor forskjell mellom universiteter mht. kvalitet og hvor man vet at dette teller.Mange studenter vil tilbringe tid ute, de vil til steder med status, dette må vi bruke aktivt. UiO må tørre å satse og ikke la seg forfalle til en middelmådig høyskole i kampen om vektallene. Dette betyr blant annet at arbeidet med dimemsjoneringen må fortsette og at diskusjonen av premissen for dette arbeidet i langt større grad må dreie seg om hva slags universitet UiO bør være og ikke bare om hvor mange ansatte man har råd til å ha gitt et antall vektall.Dette arbeidet ser jeg som en av kollegiets viktigste i neste periode.
2. Som jeg nevnte i det forrige spørsmålsrunde vil jeg arbeide for at kvalitet gir uttelling og for å styrke grunnivåenes frihet. Jeg vil også arbeide for at det blir en økt pott til fri grunnforskning. Jeg vil dessuten arbeide imot den økende tendensen til å skille undervisning og forskning, midler til å bedre undervisningssituasjonen bør ikke gis uten at det relateres til forskningskvalitet.
Med vennlig hilsen
Camilla Serck-Hanssen
Takk for svar, Camilla Serck-Hanssen;
to spørsmål til:
1. Hva mener du er Universitetet i Oslos eksisterende fortrinn i forhold til andre universiteter og høyskoler i "konkurransen" om å rekruttere og beholde gode studenter og ansatte?
2. Er det andre områder du ønsker å styrke for at Universitetet i Oslo skal stå ennå bedre rustet i denne "konkurransen"?
Vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
Svaret på ditt spørsmål 1 er JA.
For å utdype mitt syn litt:
Kvalitet i forskning og undervisning må gi reell uttelling. Dette må gjelde både tildeling til grunnivåene og i lønnsforhandlinger. Den nye finansieringsmodellen gir uheldige signaler. Den kan lette friste til masseproduksjon av kvalitativt lette vektall. Dessuten gir den ikke gode kriterier for delen av bevilgningen som skal baseres på forskningresultat. Her må kollegiet passe på.
Spørsmål 2.
Jeg vil se det som min oppgave å støtte og om nødvendig påminne, rektoratet mht. dets plikt til å forfølge dette i forhold til de bevilgende myndigheter. Her er det viktig at vi selv kan stille med argumenter og tall. Dessuten vil jeg argumentere for nødvendigheten av at en større andel kommer som midler til den frie grunnforskning.
Del to av dette spørsmålet vil jeg komme tilbake til senere.
Spørsmål 3.
Er det mulighet vil jeg gå inn for å bevilge mer. Generelt vil gå inn for at en større del av midlene gis ned til grunnplanet. I tillegg til bedre lønn mener jeg at det er svært viktig at lederne på instituttnivå ha økonomisk albuerom til å stimulere kvalitet. Bonus, frikjøp fra undervisningsplikt og reisemidler kan til en viss grad kompensere for lav grunnlønn. Forøvrig synes jeg det skulle være større åpenhet og mer diskusjon rundt prinsippene for å fremme ansatte til opprykk.
NB: Jeg får vite nå at Forskerforbundet ved UiO vil videreformidle alle svar til sine medlemmer.
Lønnspolitikk
Kjære Camilla Serck-Hansen,
Det er gledelig at du stiller til valg til Kollegiet. Et tema det er viktig å avklare er kandidatenes syn på lønns- og personalpolitikk. Jeg ber derfor om dine synspunkter om strategier og forpliktelser i den forbindelse, - og gjør oppmerksom på at spørsmålene og svarene - og mangel på sådanne - kan bli gjort offentlig nå før valget, også utenfor dette debattforumet.
Langtidsplanen for 2000-2004 slår fast at fakultetenes og grunnenhetenes lederansvar blant annet innebærer å:
"Utnytte tilgjengelige personalpolitiske virkemidler for å stimulere til innsats og kvalitet, forsterke mulighetene for god rekruttering og utvikle gode arbeidsmiljøer "
UiOs nye rektor, Arild Underdal, sa før valget at en av universitetets store utfordringer er "underfinansiering og lav verdsetting av faglig kompetanse", og at en målsetting var å styrke "UiOs evne til å konkurrere også internasjonalt om ledende fagfolk", blant annet med "akseptable pakker av lønns- og arbeidsvilkår." Han ønsker også å bedre lønnsbetingelsene.
1. Er du enig i påstanden at en av UiOs største utfordringer i tiden fremover er å påskjønne innsats og kvalitet for å sikre samsvar med langtidsplanens mål?
2. Hvordan vil du bidra til at Stortinget står ved sitt vedtak om opptrapping av forskningsbevilgningene,og at sentrale forhandlinger ivaretar universitetsansattes behov?
3. Hvis du velges til Kollegiet, vil du benytte din myndighet til å bevilge ekstra midler til lokale forhandlinger for avlønning (av vitenskapelig personale), og/eller til andre konkrete tiltak for å bedre lønnsvilkårene? - i såfall, hvilke andre tiltak?
Jeg ser frem til å høre fra deg!
God helg, og godt valg!
Med vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
Professor i filosofi,
Institutt for menneskerettigheter
Juridisk fakultet