Kjære Michael Brøndbo,
Helt fint at du blander deg i diskusjonen på disse sidene. Du stiller store spørsmål, og svarene må i denne omgang bli kortfattede.
1. Jeg er for kvotering og gjerne øremerking i en viss utstrekning i rekrutteringsstillinger (stipendiat og post-doc), men ikke i faste stillinger (ut over moderat kjønnskvotering). Dette har sammenheng med hensynet til kvalitet. Kvalitet fremmes best om flest mulig søkere er aktuelle for stillingen. Det er ikke heldig om vi ansatter en som akkurat klarer kvalifikasjonskravet for stillingen hvis det finnes søkere (eller person som ville ha søkt vil utlysningen hadde gjort det mulig)som har en kvalifikasjon som langt overstiger dette. - Jeg har tro på det mentorprosjektet som hvert på trappene en tid. - For øvrig mener jeg man må innse at likestillingsarbeide er langsiktig og at man derfor ikke må trekke for negative konklusjoner for raskt.
2. Generelt har jeg liten tro på oppmøteplikt. Målsetningen bør heller være at undervisningen gjøres så attraktiv at studentene av egen interesse finner ut at de bør delta.
3. De formelle strukturer er vel stort sett gode nok (kanskje er det til og med vel mye demokrati noen steder). Problemet ligger heller i å inspirere til deltakelse. Folk er jo mest interessert i sitt fag og reagerer ofte først når det er etter eller annet som berører dem direkte, særlig når det er negativt. Enda bedre informasjonssystemer og enda bedre gjennomsiktighet i beslutningsprosesser kan være egnede tiltak.
4. Man kommer ikke utenom sentrale vedtak når det gjelder de store spørsmål, fx om fordeling av ressurser. Derfor er sammensetningen og arbeidsforholdene i Kollegiet så viktig! Slike spørsmål må avgjøres i lys av generelle synspunkter knyttet opp mot universitetets langtidsplan. Hvis man på denne måten kan oppnå en rimelig grad av enighet om de grunnleggende premisser som avgjørelsene bør baseres på, er det større muligheter for at avgjørelsene blir fattet uten at det får preg av bikksjeslagsmål.
Vennlig hilsen
Frederik Zimmer
Kjære Nils Axel Nissen,
Først bør det skilles mellom spørsmål om faglig eller administrativ ledelse og spørsmålet om valgt eller ansatt (faglig) ledelse. Jeg er helt for faglig ledelse.
Svaret på spørsmålet om den faglige ledelsen bør være valgt eller ansatt, er emm ikke like opplagt. På den ene siden er det viktig at lederen har legitimitet hos dem han/hun skal lede; det er også et vilkår for effektiv ledelse. På den annen side må vi innse at det stilles stadig større krav til ledere, på alle nivåer, også i vår institusjon. Det er dessuten viktig for styringen av hele organisasjonen at ledere på lokalt nivå har evne og vilje tïl å følge opp de vedtak som er truffet høyere oppe. Selv vi hylder en temmelig desentralisert styringsstruktur ved universitetet, er slik oppfølging viktig, ellers får vi ikke til noen omstilling. I en slik situasjon kan valget av bestyrere ikke lenger skje skje etter ansiennitet, etter hvem som er minst flink til å si nei e.l. Institusjonen har en legitim interesse i at de som velges til ledere på lokalt plan, har egenskaper som gjør dem egnet til å inneha disse posisjonene. At system med ansatte ledere kan kombineres med at lederen har legitimitet i grunnenheten, viser erfaringene fra våre sentra (jeg henviser til Harriet Bjerrum Nielsens svar til deg). Jeg vil dessuten gjerne peke på at et system med ansatte ledere ikke behøver å innebære at grunnenhetens ansatte er uten innflytelse. Man kan fx tenke seg at grunnenheten nominerer et antall kandidater og at Kollegiet så velger mellom disse (evt. forkaster alle og ber om nye nominasjoner).
Et system med ansatte ledere er åpenbart ment å kunne innbære at personer som ikke er ansatt ved grunnenheten, eller ved UiO overhodet, kan bli ansatt. Dette vil reise et spørsmål om hvem som skal dekke de ektra lønnsutgifter som dette vil innebære. Jeg kan for øvrig tilføye at innenfor mitt eget fakultet er det ikke helt lett å forestille seg at det er mange utenfor UiO (eller de andre univeristetene) som er aktuelle. Forskjellen på valgt og ansatt ledelse vil i en slik situasjon formodentlig ikke bli stor. Men dette kan jo meget vel forholde seg annerledes i andre fag.
Om dette leder til den konklusjon at ansatte ledelse er bedre enn valgt (faglig) ledelse, er jeg likevel ikke sikker på.
Vennlig hilsen
Frederik Zimmer
Kjære Frederik Zimmer,
jeg er bare en student, og har følgelig ikke stemmerett under det kommende kollegievalget, så jeg kan ikke stemme på deg, i hvert fall ikke i år. Men jeg har likevel et par spørsmål jeg håper du kan ta deg tid til å svare på, og som jeg regner med at er interessante også for dine velgere.
1: Likestilling. På møtet hvor de forskjellige kandidatene presenterte seg, kunne man få inntrykk av at likestillingsspørsmål er noe bare kvinner er opptatt av. Men i kollegiet har også de mannlige representantene tale- og stemmerett i slike saker, og jeg vil gjerne høre noe om ditt syn på behovet for likestillingstiltak ved UiO, ditt syn på til dels omstridte tiltak som kvotering og øremerking, og eventuelt litt om andre måter du ser for deg at universitetets likestillingsprofil kan styrkes.
2: Obligatorisk oppmøte. Kort og greit: En mulig konsekvens av reformen er at det innføres oppmøteplikt på forelesninger også hvor dette i dag ikke er praksis. Hvordan stiller du deg til en slik utvidet bruk av oppmøteplikt?
3: Lokaldemokrati. Du har jo erfaring fra universitetsdemokratiet på flere ulike nivåer. Synes du demokratiet fungerer tilfredsstillende i dag, og har du noen ideer til hvordan det eventuelt kan gjøres bedre?
4: Sentralstyring vs. desentralisering. Kan man unngå en "alles krig mot alle" om ressursene hvis ikke ressursfordelingen er tillagt en sentral autoritet med mandat, mulighet og evne til å vurdere universitetet fra et helhetsperspektiv og ta vanskelige, men nødvendige avgjørelser på grunnlag av dette? Hvordan skal dette i så fall oppnås?
med vennlig hilsen og håp om svar,
Michael Brøndbo,
student
Når det nå kan se ut til at kollegiet selv ville kunne få bestemme den fremtidige styringsstrukturen ved Uio, vil jeg gjerne høre dine tanker om ansatte versus valgte ledere for institutter og fakulteter.
Med vennlig hilsen
Nils Axel Nissen
Førsteamanuensis, IBA, HF
Kjære Arne Sletsjø,
Jeg er glad for det med "generelle vendinger", for det er store spørsmål du stiller. I diskusjonsmøtet i går spissformulerte jeg et svar slik: så lavt som mulig, men så høyt som nødvendig. En slik formulering sier jo ikke så mye, men den peker på den sentrale avveining som må gjøres og den peker ut en retning. Hvor balansepunktet bør legges, vil også bero på sakens art. Når det gjelder innholdet av den faglige aktiviteten, må Kollegiet interessere seg for den overordnede dimensjonering mens innholdet ellers naturligvis må bestemmes på lavere plan (til dels helt ned til individnivå). For andre spørsmål kan balansepunktet ligge andre steder.
Vennlig hilsen
Frederik Zimmer
Kjære Arne Sletsjø,
Jeg er glad for det med "generelle vendinger", for det er store spørsmål du stiller. I diskusjonsmøtet i går spissformulerte jeg et svar slik: så lavt som mulig, men så høyt som nødvendig. En slik formulering sier jo ikke så mye, men den peker på den sentrale avveining som må gjøres og den peker ut en retning. Hvor balansepunktet bør legges, vil også bero på sakens art. Når det gjelder innholdet av den faglige aktiviteten, må Kollegiet interessere seg for den overordnede dimensjonering mens innholdet ellers naturligvis må bestemmes på lavere plan (til dels helt ned til individnivå). For andre spørsmål kan balansepunktet ligge andre steder.
Vennlig hilsen
Frederik Zimmer
Kjære Kollegiekandidat!
I tiden som kommer vil en vesentlig
problemstilling for UiO være vår evne til å
utvikle oss som institusjon. På den ene siden
har vi våre egne ønsker, behov og
prioriteringer,
på den andre siden har vi samfunnets (og
myndighetenes) krav til oss. Det er ikke alltid
samsvar mellom disse to sidene. Utviklingen
av UiO skjer bl.a. gjennom vedtak som fattes
på ulike nivåer, fra valg den enkelte
medarbeider gjør innenfor sitt
myndighetsområde og til beslutninger fattet av
Kollegiet.
Hvordan stiller du deg til fordelingen av ansvar
og myndighet i dette ledelseshierarkiet?
Hvor mye og over hva (penger, tidsbruk,
undervisning og forskning) skal
Kollegiet/fakultet/institutt bestemme og
hvilken makt skal desentraliseres til hver
enkelt ansatt? (gjerne i litt generelle
formuleringer!)
Kjære Andreas Føllesdal,
Dette er store spørsmål, som bare kan besvares stikkordmessig og i generell form her. Viktige stikkord er grunnforskning og forskningsbasert undervisning. Dette har vi felles med de andre universitetene og vit. høyskolene, men det skiller oss fra resten av utdanningsinstitusjonene. I forhold til andre universiteter og høyskoler må vår bredde fremheves som et fortrinn, iallfall sett fra insitusjonens side. Sett fra den enkelte vitenskapelig ansattes side er friheten et stort fortrinn (som vi deler med de andre universitetene). Ikke minst ved Det juridiske fakultet merker vi dette, fordi vi ikke på noen måte kan konkurrere med inntektsnivået i privat praksis. Vi markedsfører denne friheten når vi har anledning, og nå og da med godt resultat.
Denne friheten er det svært viktig å hegne om.
Lønnspolitikk er naturligvis også viktig, jfr. dine første spørsmål. For institusjonen er det viktig å legge til rette for kvalitetsforbedring av forskning og utdanning, og jeg vil mene at i det lange løp er dette viktigere enn den store bredden. Også dette er for øvrig i tråd med Langtidsplanen. De virkelig vanskelig spørsmål er hvordan vi best gjør dette.
Mvh
Frederik Zimmer
Kjære Andreas Føllesdal,
Takk for dine viktige spørsmål (i denne omgang de første du stilte). Når det gjelder det første spørsmålet, er jeg helt enig i langtidsplanens formulering. (Som dekan og medlem av Kollegierådet frem til siste årsskifte var jeg med på mange diskusjoner om langtidsplanen, også dette punktet). Jeg er også enig i Arild Underdals formulering.
Det andre punktet er vel egentlig to spørsmål. Stortinget har fattet positive vedtak både om forskningsfinansiering og om finansiering av utdanningsreformen, og en hovedutfordring er å få Regjering og Stortinget til å følge opp. Hvilke virkemidler som til enhver tid best vil bidra til dette, må avgjøres konkret. Selv har jeg generelt størst tro på at godt dokumentert argumentasjon fører lengst i det lange løp. - Det spørres så om "sentrale forhandlinger" som jeg oppfatter som lønnsforhandlinger. En erfaring fra min dekanperiode er at det nytter å argumentere (intenst og konkret ) for sentrale avsetninger til lønnsøkninger for utsatte grupper; det ga uttelling for oss i et par omganger. (For ordens skyld: mye av det grunnleggende arbeidet var utført før min periode.)
Det tredje spørsmålet gjelder lokale lønnsforhandlinger. Kollegiet har flere ganger bevilget penger til de lokale lønnsforhandlingene, og dette har utvilsomt hatt vesentlig betydning. Man må vel imidlertid innse at de beløp som i de sentrale lønnsforhandlingene har vært avsatt til lokale forhandlinger, har vært relativt beskjedne og at det derfor (hvis dette ikke endrer seg) må nokså store bidrag til fra universitetet selv for at det virkelig skal monne. Og man kommer da ikke utenom at ønsket om slike bevilgninger fra kollegiet må avveies mot andre gode formål, for eksempel ønsket om å styrke driftsmiddelposten, behovet for avsetninger til vedlikehold av bygninger, midler til gjennomføring av økt studiekvalitet osv. Jeg har nok større tro på målbevisst arbeid for å få økte avsetninger til dette formålet i de sentrale lønnsoppgjørene.
Mvh
Frederik Zimmer
Kjære Frederik Zimmer;
to spørsmål til:
1. Hva mener du er Universitetet i Oslos eksisterende fortrinn i forhold til andre universiteter og høyskoler i "konkurransen" om å rekruttere og beholde gode studenter og ansatte?
2. Er det andre områder du ønsker å styrke for at Universitetet i Oslo skal stå ennå bedre rustet i denne "konkurransen"?
Vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
NB: Jeg får vite nå at Forskerforbundet ved UiO vil videreformidle alle svar til sine medlemmer.
Lønnspolitikk
Kjære Fredrik Zimmer,
Det er gledelig at du stiller til valg til Kollegiet. Et tema det er viktig å avklare er kandidatenes syn på lønns- og personalpolitikk. Jeg ber derfor om dine synspunkter om strategier og forpliktelser i den forbindelse, - og gjør oppmerksom på at spørsmålene og svarene - og mangel på sådanne - kan bli gjort offentlig nå før valget, også utenfor dette debattforumet.
Langtidsplanen for 2000-2004 slår fast at fakultetenes og grunnenhetenes lederansvar blant annet innebærer å:
"Utnytte tilgjengelige personalpolitiske virkemidler for å stimulere til innsats og kvalitet, forsterke mulighetene for god rekruttering og utvikle gode arbeidsmiljøer "
UiOs nye rektor, Arild Underdal, sa før valget at en av universitetets store utfordringer er "underfinansiering og lav verdsetting av faglig kompetanse", og at en målsetting var å styrke "UiOs evne til å konkurrere også internasjonalt om ledende fagfolk", blant annet med "akseptable pakker av lønns- og arbeidsvilkår." Han ønsker også å bedre lønnsbetingelsene.
1. Er du enig i påstanden at en av UiOs største utfordringer i tiden fremover er å påskjønne innsats og kvalitet for å sikre samsvar med langtidsplanens mål?
2. Hvordan vil du bidra til at Stortinget står ved sitt vedtak om opptrapping av forskningsbevilgningene,og at sentrale forhandlinger ivaretar universitetsansattes behov?
3. Hvis du velges til Kollegiet, vil du benytte din myndighet til å bevilge ekstra midler til lokale forhandlinger for avlønning (av vitenskapelig personale), og/eller til andre konkrete tiltak for å bedre lønnsvilkårene? - i såfall, hvilke andre tiltak?
Jeg ser frem til å høre fra deg!
God helg, og godt valg!
Med vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
Professor i filosofi,
Institutt for menneskerettigheter
Juridisk fakultet