Debatten mellom kandidatene har vist noen
klare
skillelinjer:
Byråkratisering
Jeg kan ikke se at hverken Handal eller
Bjerrum
Nielsen er opptatt av dette i det hele tatt. Om
de er, så må de komme på banen med
konkrete
forslag til reformer slik Serck-Hanssen og jeg
har gjort. Jeg ser gjerne at også de andre to
kandidatene uttaler seg klarere om dette.
Sentrum-periferi
Sentrale enheter og sentrale avsetninger har
en
tendens til å balle på seg, og er gjerne
beskyttet mot kutt. Jeg kan ikke se at hverken
Handal, Nicolaysen eller Bjerrum Nielsen i
Kollegiet har votert slik at man motvirker en
sentral oppbygging på bekostning av
grunnenhetene
CP Snow to kulturer
Handal og Bjerrum Nielsen mener det er
store
motsetninger mellom den naturvitenskapelige
og
den humanistiske/samfunnsvitenskaelige del
av
UiO. Dette er jeg uenig i. Jeg føler at
profesjonelle forskere har svært mye felles
uansett fag. særlig blant dem som har en
internasjonal orientering. Jeg kan ikke se at
jeg
i noen sak har forsvart mat.nat. eller medisin
miljøene på noen utilbørlig måte. Jeg stiller
kritiske spørsmål om kvalitet til alle
ressurskrav, uansett hvor de kommer fra.
Dette
fremgår av Kollegiebehandlingen av en rekke
saker
siste året. Motsatt føler jeg dessverre at
Handal
og Bjerrum Nielsen forstår lite av hva vi
naturvitere driver på med. Sistnevnte sa på
siste
kollegiemøte at hun ikke forstod hvorfor det
var
større budsjetter i eksperimentelle fag enn i
humanistiske/samfunnsvitenskaplige fag.
Siden Kristian Gundersen er så opptatt av faglig kvalitet var det kanskje en idé å starte med å sette noen kvalitetskrav til debatten? Feilaktige og sleivete påstander om andre synes jeg vi kan unnvære. I grunnen synes jeg heller ikke Gundersen gjør noen særlig god reklame for sitt eget kandidatur ved å rapportere så lemfeldig hva andre har sagt og ikke sagt.
Det jeg er opptatt av er at universitetet har kvalitetsmål, normer og strategier som fanger opp at vi skal drive forskning innen for mange ulike felter og at ikke alle fagmiljøer har identiske oppgaver. Med den nye resultatfinansiering settes dette på spissen. I den sammenheng er det viktig å peke på at det er forhold omkring forskning, vitenskapelig publisering og formidling som stiller seg noe ulikt innen naturvitenskap og innen en del humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Jeg oppfatter ikke dette som noe motsetningsforhold, men som et mangfold som vi må ta vare på. Når jeg i Kollegiet tok opp ulik budjettering i naturvitenskapelige og øvrige fag, spurte jeg nettopp om dette utelukkende kunne begrunnes i at eksperimentell forskning var dyrere, eller om det bare var blitt slik gjennom årene? Det var det ikke mulig å få noe klart svar på – og det synes jeg faktisk var tankevekkende.
Sentrum-periferi debatten har jeg kommenteret i Serck-Hansens ’avdeling’ av dette diskusjonsforum. Når det gjelder Gundersens & Serck-Hansens korstog mot byråkratisering, så synes jeg vel det hadde vært mer på sin plass om de selv ble litt mer konkrete. Hvem er det som kan underværes på UiO? SFA som holder på å koordinere kvalitetsreformen? ØPA som skal administrere 3 milliarder om året? USIT som forsyner oss med et velfungerende netverk? Betjentene som bærer runt posten for forskerne? Vaskepersonalet? Eksamensvaktene? Alle går selvsagt inn for effektiv ressursutnyttelse, og ting kan sikkert gjøres på lurere måter enn vi gjør det i dag. Men jeg sporer en forakt hos Gundersen & Serck-Hansen for den store gruppe av mennesker som ikke er forskere, men som ikke destomindre yter en stor og viktig innsats for at universitet fungerer. Det er en forakt jeg ikke deler og som jeg heller ikke ønsker skal prege kollegiets arbeid.Tekstnettoppnettopp
Siden Kristian Gundersen er så opptatt av faglig kvalitet var det kanskje en idé å starte med å sette noen kvalitetskrav til debatten? Feilaktige og sleivete påstander om andre synes jeg vi kan unnvære. I grunnen synes jeg heller ikke Gundersen gjør noen særlig god reklame for sitt eget kandidatur ved å rapportere så lemfeldig hva andre har sagt og ikke sagt.
Det jeg er opptatt av er at universitetet har kvalitetsmål, normer og strategier som fanger opp at vi skal drive forskning innen for mange ulike felter og at ikke alle fagmiljøer har identiske oppgaver. Med den nye resultatfinansiering settes dette på spissen. I den sammenheng er det viktig å peke på at det er forhold omkring forskning, vitenskapelig publisering og formidling som stiller seg noe ulikt innen naturvitenskap og innen en del humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Jeg oppfatter ikke dette som noe motsetningsforhold, men som et mangfold som vi må ta vare på. Når jeg i Kollegiet tok opp ulik budjettering i naturvitenskapelige og øvrige fag, spurte jeg nettopp om dette utelukkende kunne begrunnes i at eksperimentell forskning var dyrere, eller om det bare var blitt slik gjennom årene? Det var det ikke mulig å få noe klart svar på – og det synes jeg faktisk var tankevekkende.
Sentrum-periferi debatten har jeg kommenteret i Serck-Hansens ’avdeling’ av dette diskusjonsforum. Når det gjelder Gundersens & Serck-Hansens korstog mot byråkratisering, så synes jeg vel det hadde vært mer på sin plass om de selv ble litt mer konkrete. Hvem er det som kan underværes på UiO? SFA som holder på å koordinere kvalitetsreformen? ØPA som skal administrere 3 milliarder om året? USIT som forsyner oss med et velfungerende netverk? Betjentene som bærer runt posten for forskerne? Vaskepersonalet? Eksamensvaktene? Alle går selvsagt inn for effektiv ressursutnyttelse, og ting kan sikkert gjøres på lurere måter enn vi gjør det i dag. Men jeg sporer en forakt hos Gundersen & Serck-Hansen for den store gruppe av mennesker som ikke er forskere, men som ikke destomindre yter en stor og viktig innsats for at universitet fungerer. Det er en forakt jeg ikke deler og som jeg heller ikke ønsker skal prege kollegiets arbeid.
Jeg observerer at Bjerrum Nielsen er så
irritert
at hennes innlegg forekommer to ganger.
Når det gjelder hennes karakterisering av hva
som
er kavlitet i en politisk debatt skal jeg la det
ligge, vi ønsker ikke en debatt på metaplanet.
Byråkratisering handler ikke om forakt, det
handler om tids og pengebruk. Jeg har
fremmet et
meget konkret forslag nemlig å vurdere
nedlegging
av almenfakultetene som etter min mening er
UiOs
fylkeskommuner. Er et slikt forslag foraktlig?
Andre konkrete eksempler handler om
penger.
Handal og Bjerrum Nielsen har nylig fordelt
like
mye penger til USIT som til alle 46
grunnenheter
til sammen for å drive med digital læring. Hvor
tror hun at læringen skjer?
Har Bjerrun Nilsen og Handal studert
oppsvulmingen av sentrale enheter ved UiO i
et
historisk perspektiv? Det burde de.
Ønsker man flere eksempler?