KOSOVO SOM UNIKT LABORATORIUM FOR SOSIALANTROPOLOGI !!!
"Hva!", tenker du sikkert nå. "Hvorfor skulle jeg pese nedi Balkan med krig og elendighet, når jeg kan ligge på kubanske strender eller analysere noe som jeg er personlig interessert i / berørt av". Men la meg komme med noen argumenter:
1: HER ER DET TRYGT OG FREDELIG! Krigen sluttet for to år siden og man løper liten risiko som utlending (se bort ifra Makedonia nå [i Makedonia er det snart krig, men de har altsaa ikke 40.000 KFOR soldater] - du kan fly Oslo-Zurich-Pristina for rundt 4.200). Samfunnet normaliseres og det er få uroligheter!
2: ENORME SOSIALE ENDRINGER. Fra å være et sosialistisk samfunn, til å gå igjennom en 10 års konfliktperiode som kuliminerte i krig, hvor saa og si all virksomhet ble lagt øde, til plutselig å bli et markedsøkonomisk styrt samfunn med massivt internasjonal støtte og FN som statsapparat - dette utgjør og medfører voldsomme sosial endringer som lett kan spores i folkekulturen!
3: PRISTINA ER EN MELTING POT! FN deltar med personell fra over 40 forskjellige nasjoner. KFOR har over 15 nasjoner i seg. I tillegg tar flyktninger og emigranter med seg vestlig urbane trender når de returnerer. I Pristina kan du derfor se tradisjonelle albanere med hatt og tyrkiske bukser, feite amerikanske politifolk, administrator fra Ghana, en indisk familie på shopping, hip hoppere fra New York og ukrainske soldater på samme sted! (nå underdrev jeg nok den europeiske deltagelsen...). En besøkende mente dette måtte være slik Saigon var, bare mye fredeligere.... pga. innflytting og økonomisk vekst endrer denne byen seg hver dag som går....dette gir uante muligheter for urban antropologi!
4. MULTI-ETNISITET OG ETNISK NASJONALISME. Selv om 90% av befolkningen er albanere, og de få gjenværende serberne lever i enklaver, finnes det mange tyrkere og forskjeliige roma-grupper. Det er eksempler på at nye etniske grupper konstrueres (feks. "egyptiere" (!)). Etter revolusjonen i Beograd har Serbia dempet seg i forhold til å hisse opp Kosovo-serbere for å bevise det internasjonale samfunnets feilbarlighet. Serbere her begynner muligens å bli modne for å akseptere sin nye minoritetsstatus. Nå begynner det derfor å bli mulig å studere de serbiske enklavene og deres (manglende) kontakt med albanere. I tillegg forblir den albanske nasjonalisme enormt sterk og ettersom nasjonalistiske public events foregaar nesten annen hverdag, kan det umulig finnes noe lettere sted å studere nasjonalisme.
5. ET MASSIVT EKSPERIMENT I HUMANITARIAN INTERVENTION! FN protektoratet i Kosovo utgjør det største eksperiment på om humanitarian intervention faktisk kan fungere. Ettersom historien har vist at delvis intervensjon, dvs. at man deltar med peacekeepers eller humanitær bistand, har man denne gangen tatt hele pakka: FN har overtatt statsapparatet, OSCE utvikler institusjonene, EU utvikler økonomien, NATO (pluss samarbeidsland) står for militær kontroll og de 150 forskjellige internasjonale organisasjonene deltar med humanitær bistand og mindre utviklingsprosjekter, feks på landsbygda. Hvordan funker dette egentlig!!? Det vet vi ikke helt, for det finnes nemlig nesten ingen analyser annet enn det de respektive organisasjonene selv lager...!
6. STUDIE DITT KAN FAKTISK FÅ RELEVANSE! I motsetning til storparten av skrevne hovedfagsoppgaver ved SAI kan DIN oppgave få relevanse og faktisk føre til noe! Det internasjonale engasjementet i Kosovo og fra alle land som deltar er så stort at analyser fra akademikere blir satt høyst pris på. Det er hyggelig når folk ønsker å høre dine analyser av deres arbeidsområde eller når publishere spør etter manuskriptet ditt...
7. TA EN KORT ARBEIDSØKT I OSCE! Frem til valget 17.nov kan man få jobb hos OSCE selv uten erfaring fra denne typen arbeide - beherske engelsk og "good communication skills" eneste krav. Fra 6 uker til 5 mnd...NOK 27.000 i mnd. skattefritt. Per idag mangler de 200 ansatte, så hvorfor ikke spe på studielånet ditt og samtidig ha noe ordentlig arbeidserfaring på CV'en? Send CV'en din til applications@omik.org
PÅGÅENDE HOVEDFAGSSTUDIER
Per idag er det desverre bare to hovedfagsstudenter som jobber med Kosovo.
Aasmund Andersen (meg selv) : snart ferdig med oppgave om nasjonsbygging, hvor jeg analyserer nasjonal og internasjonal elite iforhold til ethno-nasjonalistisk diskurs.
Erik Halvorsen: som nettopp var på besøk og har fått godkjent prosjektbeskrivelse for feltarbeid med fokus på kommunikasjon mellom KFOR soldater og lokalbefolkning. Feltarbeidet hans starter til høsten.
ER DU INTERESSERT?
Jeg kan skaffe deg alle kontakter du trenger! Er du igang med prosjektbeskrivelse eller lurer på hva du skal skrive om, ta gjerne et en ukes besøk slik Erik gjorde.
HVORFOR BRYR JEG MEG?
Hovedfagssoppgaven er etter min mening altfor mye et soloprosjekt. Jmf. triangulering som metode synes jeg det ville vært mye bedre om grupper av studenter slo seg sammen om å studere forskjellige aspekter av samme felt. Etter å ha lest om dvs. skoler innenfor antropologien, er det jo klart at dette også gir faget mye mer. Det skal ikke mer enn 3-5 hovedfagsstudenter til med Kosovo som fokus for at Kosovo kan få "laboratorie"-status (hvertfall ved UiO)...det tror jeg nok hadde skapt mye oppmerksomhet og interesse!
Dette faller også veldig godt inn i Norges satsning på humanitær bistand og utvikling. UD har alltid hatt en sterk policy på å profilere Norge utad som "stor" på konfliktløsning og med sete i FNs sikkerhetsråd er jo dette ikke akkurat blitt mindre aktuelt. Her mener jeg SOSIALANTROPOLOGIEN HAR NOE Å BIDRA MED! Det er altfor lite kvalitative studier i bistandsarbeid og utviklingspolicy (selv om UD og NORAD er fulle av antropologer). Så heng på og vær med på å gjøre sosialantropologien relevant!
... kommer til å være her nede en stund, så bare fyr på med spørsmål om du lurer på noe...
Vennlig hilsen
Aasmund Andersen
Pristina, Kosovo
+381 38 51 62 02