Diskusjonsforum studentenes mulighet til et nyttig og eksamensrelatert verktøy:
Kom med innspill, få tilbakemeldinger og forsk gjerne i hverdagen. Gjennom en faglig tilnærming kan forumet åpne for å forstå:
-Hvorfor Barth mener det er greit å ha lua på under forelesninger!
-Hvilke metodiske utfordringer som gjør at en backpakker ikke forstår kulturen han reiser i!
-Hvordan blå briller uten innfatning kan sees i lys av Bourdieu’s faglige bidrag
-Hvordan forstå skiller mellom freakere, taggere og sosser i lys av teorier om etnisitet og identitet!
-Hva som skjedde med Kopytoffs bukser fra 1975 til i dag (Den sosiale vandringen av buksa du fant på second hand store)
Bruk enten slike innfallsvinkler eller mer pensumrelaterte. Det viktigste er uansett å trenes i å formulere hvilken kunnskap dere har tilegnet dere og hvordan dere evner å benytte den analytisk.
Hva får jeg ut av å bruke diskusjonsforum?
1. Semester:
-Kom dere raskere ut av ”famle perioden” Gjennom bruk av forumet kan dere få klarhet i begreper
og fagterminologi dere ikke er trygge på enda.
-Dere kan få innsikt i fagets grunnlags diskusjoner og sentrale problemstillinger.
-Innsikten i fagterminologi gjøres lettere tilgjengelig.
-Lære dere å tolke oppgaver og frembringe fruktbare problemstillinger.
-Det er en effektiv måte å få oversikt over faget.
2. Semester:
-Se forskjellige sider av problemstillinger.
-Se sammenhenger mellom emner i faget.
-Forståelse av de komparative aspektene.
-Utvikle seg et teoretisk ståsted.
-Lære hvordan analyse, referering og bruk av empiri samvirker i oppgaver.
-Tilegne seg å forstå antropologiens helhetlige tilnærming.
 et sted å hente info, altså en databasefunksjon. Denne kan bestå av artikler, begrepsdefinisjoner pensumoversikter og teorireferater. Videre, er det en tematisk inndelt utvekslingsfunksjonen.
 forumet er en arena for økt forståelse, refleksjon og diskusjon. Studenter føler at de er presset tidsmessig og dere må føle at dere får eksamensrelevant kunnskap gjennom deltakelsen her.
Det er dere som er ansvarlige for å drive kunnskapsutveksling og debatt gjennom egne innlegg og tilbakemeldinger på andres. Motivasjonen for å gjøre dette er at det er en effektiv måte å øke deres egen innlæring og forståelse av stoffet. Gjennom bidrag lærer man seg evnen til å gjenfortelle og formidle egen forståelse av faget. Nettopp dette er det dere prøves i til eksamen og trening under veiledning er derfor av stor nytte for å oppnå et best mulig resultat.
Diskusjon og analyse er ingen medfødt gave, men et resultat av trening. Gjennom Diskusjonsforum har dere en utmerket mulighet til å få denne treningen. Innleggene deres premieres også i form av relative tempofordeler. Det betyr at når dere kommer med et innlegg hvor dere gjengir deres egen forståelse, vil dere få tilbakemeldinger fra flere andre. Og dermed kunne komme ikke bare en tanke videre, men fem. Et viktig poeng er også at ved bruk av forumet, vil dere få tak i diskusjonen på det nivået av forståelse dere befinner dere. Her slipper man at argumentasjonen ”går over hodet på en”, og at ”dere har glemt måten foreleseren forklarte det”. Ta tak i denne muligheten nå og i eksamens perioden. Dere har alt å tjene på det.
TekstTekstTekstTekst
Forumet kan også være en møteplass for å prøve ut sine forståelser av pensumbidrag, begreper og debatter. Dette er et eksempel på diskusjoner/bidrag fra tidligere studenter, les de i forhold til sjekklistene for oppgaveskrivning og -lesning så får dere mest mulig ut av dem:
1. Emisk og etisk
Hva skiller disse begrepene, i hvilke sammenhenger brukes de
og finnes det problematiske sider ved bruken av de?
Begrepene "emisk" og "etisk" ble introdusert i antropologien av Marvin Harris i 1964.
Det emiske nivået i antropologien har å gjøre med tilværelsen ( den sosiale verden ) slik den beskrives og oppleves av samfunnsmedlemene selv.
Den etnografiske beskrivelsen ligger i så måte nærmere den konkrete sosiale erfaringsverdenen enn den antropologiske analysen. Denne ligger nærmere motsatsen til det emiske nivået, nemlig det etiske nivået, som har å gjøre med antropologens eget perspektiv. Hvordan han bruker egne ord og analytiske begrepsapparat på å beskrive den samme virkeligheten.
Selv om vi forsøker å gjengi virkeligheten slik den fremstår for dem vi skriver om, er det flere grunner til at beskrivelsen vår aldri kan bli en emisk beskrivelse;
- Vi må vanligvis oversette fra et språk til et annet.
- Vi bruker skriflige medium til å gjengi muntlige overføringer. Dette kan ofte føre til at
språkets meningsinnhold forandrer seg.
- Antropologer er alltid til en viss grad preget av sin egen bakgrunn og erfaringer, og kan
derfor aldri se verden nøyaktig slik hans informanter ser den.
- Antropologer er ofte interisert i andre sider ved folks sosiale verden enn det de er mest
opptatt av selv, og kan derfor legge vekt på andre ting enn det informanten selv ville ha
gjort.
28/3 2001
Oppgåve: På hvilke måter kan vi si at antropologien kan gi et helhetlig bilde av et samfunn?
Tradisjonelt kan ein kanskje seia at antropologar meir enn nokon andre samfunnsforskarar har forsøka å gje eit heilskapleg bilete av samfunnet. Dei prøver å visa alle sidene av eit samfunn, ved å greia ut om ma. busetnadsmåtar, politisk organisering, religion, slektskapsorganisering og økonomi, i tillegg til geografi, språk og historie. Dei første antropologane studerte småskala- samfunn, mange av dei til og med lønna av kolonimaktene til å samla informasjon om dei menneska dei faktisk styrte over. Det å sjå heilskapleg på samfunnet, kallar ein holisme, og har vore svært viktig for antropologar heilt fram til i dag. Viser ein for eksempel til strukturfunksjonalistane (A.R Radcliffe-Brown, E.E. Evans-Pritchard), så var holisme heilt fundamentalt. Dei ønska å forklara korleis samfunnet hang saman – finna strukturen. Men, det har etterkvart kome ein debatt om holisme-begrepet, og i artikkelen ”Samfunnskultur som påbegynt virkelighet” ønskjer Odd Are Berkåk og redefinere holisme og synet på heilskap.
Berkåk deler mellom monoistisk og dualistisk holisme. Med monoistisk, meiner han det tradisjonelle synet på samfunnet, slik som til dømes strukturfunksjonalistane. Berkåk meiner, at sidan dei leiter etter orden bak kaoset, så må dei akseptera at det faktisk fins ei overbygning – noko som er over den menneskelege eksistensen. Dette synet fører til at dei vil vera kritiske til den nye kulturen – som bare er forbigåande og skuggar for overbygninga. I staden meiner Berkåk ein bør sjå på samfunnet med ein monoistisk holisme, kor det ikkje fins noko overbygning, men mennesket prøver å skapa orden i kaoset.
Når det gjeld antropologisk arbeid, så er det tradisjonelle feltarbeidet og det tradisjonelle skriftlege resultatet, ei avhandling som forsøk å visa alle sider ved eit samfunn. Døme på dette, kan vera Napoleon Chagnon sin monografi om yanomamö- indianarane i Amazonas. Men, etterkvart har det blitt vanlegare å arbeida på forskjellige måtar for å frå fram heilskapen. Unni Wikan sin monografi ”Fattigfolk fra Kairo” omhandlar bare 17 familiar i millionbyen Kairo. Men ho prøver med desse 17 familiane å seia noko om det egyptiske samfunnet, då særleg blant dei underprivilegerte. Ennå eit eksempel ein annleis måte å arbeida på, er Eduardo Archetti sin monografi om marsvin frå Ecuador ”Guinea Pigs”. Her følgjer han han ingen namngjete personar, men i staden ser han på alle sider av livet på landsbygda som omhandlar marsvin. Ved å trekka ut ei spesiell side ved det ecuadorianske samfunnet, prøver han å seia noko om det.
Kultur begrepet
I denne teksten har jeg tenkt å først sette opp noen punkter om hva kultur er og hvem som hevder det , deretter vil jeg redegjøre for noen sentrale antropologer sin oppfattelse av kultur . Jeg kommer ikke til å skrive en analyse men forsøke å klar gjøre ulike oppfatninger om begrepet kultur slik at det blir lettere å huske dette til eksamen .
Geertz: Kultur er primært mentalt .Kultur er noe offentlig ,noe vi deler og noe vi har til felles . Felles holdninger og perspektiver er kultur .Kultur er noe vi bærer med oss , som vi arver. Vanlig for forståelse av kultur er å ta med økonomi og politikk .I sosialantropologi regner man også religion som viktig i forståelsen av kultur sammen med økonomi og politikk
Tylor: Kultur i vid etnografisk sans er et kompleks hele som inkluderer kunnskap, tro , kunst, moral ,lov ,og annet .Kultur er holdninger i samfunnet
Keesing : Kulturen referer til system av felles ideer, til det konseptuelle design .Han definerer felles system av meninger som underligger i måten folk lever på
Klausen: Kultur er et sett av ideer, verdier og normer som en gruppe har felles, som de har mottatt fra foregående generasjoner og som de søker å bringe videre til neste
Eriksen : Kultur er de ferdigheter oppfatninger og være måter personer har tilegnet seg som medlemmer av et samfunn
Weber: Culture is a finite segment of the meaningless infinity of the world prosess. A segment on with human beeings confer meaning and significanse
Eriksen :Kultur er det som gjør kommunikasjon mulig.
Geertz gir en beskrivelse av hva man skal se på for å gi en teoretisk tolkning av kultur :
-Den totale livsmåten hos et folk.
-Den sosiale arven individet er tillært ut fra egen gruppe.
-En måte å tenke , føle og tro på.
-En abstraksjon av en væremåte.
-En teori på det området antropologen beskriver , om den måten gruppen er på.
-En stor omfattende beskrivelse: gjennom en teoretisk tolkning av ulike kulturer med en rekke av sammenslåtte kunnskaper.
-Sett av standariserte orienteringer av tilbake lagte problemer.
-En tillært væremåte
-En mekanisme for de normative regulasjoner av atferd
-Sett av teknikker for regulering både av ekstreme miljøet og til individer
-En fremskyndelse av historie
Geertz er en av de mest betydningsfulle antropologer i vår tid .Han har vært med på å forme ”cultural studies ” og han har hatt en virkning på litteratur studier og psykologi . Han gjorde feltarbeid på Java i Indonesia , i Marokko og sammenlignet Indonesia og Marokko. Han gjorde også felt arbeid på Bali. Geertz henvender seg til alle typer problemer innen faget .
I artikkelen: ”Thich Description: Tovard an Interpretive Theory of Culture” forsøker Geertz å kutte konseptet ned til en størrelse som er forståelig og som skaper et mer effektivt og brukbart kultur begrep ”cut the consept down to size ”. Geertz sier begrepet må være begrenset for at det skal kunne fungere . Kultur er den totale livs anskuelse til mennesket Hvis kultur både er det mentale , føleser ,livsmønstre osv. Må kultur begrepet få en begrenset betydning dersom alt dette skal være analytisk
På den første siden har jeg ramset opp noen definisjoner Geertz har gitt i forhold til kulturbegrepet . Han mener det er nødvendig å ha en definisjon og velge et bestemt argument Geertz velger et argument og tar utgangs punkt i Max Weber : ”man is suspended in webs of significanse he himself has spun ” . Kultur begrepet har et vev av meninger Kultur refererer til denne veven av meninger . For å fortolke på riktig måte må vi ha en forståelse av konteksten. Vi må ha riktig kontekst Kontekst er ikke noe i seg selv , det er et ”point of wiew” , et perspektiv . Det som skjer kan tolkes på ulike måter , i ulike konekster .Et viktig poeng er at den beskrivelsen av dataene som antropologen samler ikke er harde fakta ,men de er fortolkninger. Fortolkninger av konstruksjoner .Antropologene sier at de samler data og gir en analyse .Geertz sier vi ikke kan forstå uten å fortolke ,vi konstruerer . Analyse er det samme som fortolkning , og det skjer fra bunnen av og derfor kan vi alltid stille oss kritiske til det som blir skrevet.
De symbolske tegnene som i for eksempel en tekst er utrykk for atferd og handlinger . Vi må nøye observere atferd og se på sosial interaksjon og hendelser .Fordi meningen utrykkes gjennom hendelser sier Geertz. Han sier vi har underspillt fortolkningen og at observasjonene våre også er tolket .
.Er kultur enten subjektivt eller objektivt? Består kultur av mentale koder? Hvor ligger menneskelig atferd som symbolsk handling, inni oss eller der ute , eller kanskje begge deler ?
Kultur er mellom menneskelig ,symboler kan være kommunikativt. Er kultur offentlig ? Er det kultur oss mennesker i mellom.? Eksisterer kultur i det offentlige rommet og er kultur både subjektivt og objektivt ?. Geertz sier : det som er viktig om kultur begrepet er å forstå hva som sies gjennom utrykk og hvilken konsekvens det som sies har. .Kultur er offentlig fordi mening er offentlig .Det å analysere kultur består i å tolke de sosialt aksepterte menings utrykkene
For å forstå andre mennesker er det ikke nok å forstå språket deres .Man må forstå mennesker i en sosial virkelighet man må også forstå menings universet deres som eksisterer i mellom menneskene.
Geertz argumenterer for at alle fortolkninger har karakter av fiksjoner. Vi konstruerer versjoner av hva det er . Det blir og blir ikke en form for kulturrelativisme . Hver fortolkning er partikulær og spesiell .Samtidig viser det hva slags ting mennesker er opptatt av . Geertz begrunner dette med at all antropologi er fiksjon med hvordan antropologen faktisk arbeider .Antropologen skriver ned ting, han noterer genealogier, lager kart ,skriver hva folk sier ,han lager avhandlinger og bøker Vi produserer noe og skaper en forståelse ,men den er ikke nødvendig vis folks forståelse .Det er antropologens forståelse Den er aktør orientert .Antropologen skriver og lager fiksjoner .Antropologi eksisterer på forelesningen , i boken , i museene , i filmene osv.
Vi kan bidra med å gi innsikt i andre menneskers normalitet .Vi kan ikke vite at en fortolkning er bedre enn en annen .”To bring us into the touch with the life of strangers” Man behøver ikke ha noen spesiell evne til empati. .Og vi kan ikke vite om vi får en god fremstilling .Vi kan ikke vite om vi blir forført. God antropologi handler ikke om metode. Det handler om å forstå menings universene og å ”bring you in touch” med det andre livet .
Hvordan har antropologer jobbet hva har de skaffet av bevis. Det må være konkrete utsagn og konkrete hendelser. Materialet må kunne leses og vurderes slik at andre kan ta stilling til det og komme med andre konklusjoner. Alle slags mennesker kan bli antropologer. Geertz er en eminent teorertiker , men en elendig felt arbeider ,han har ikke sosiale antenner i følge Unni Wikan . Likevel sier han så mye om de viktige tingene. Han sier du må se hva folk faktisk gjør. Du må ikke bevege deg opp i det blå. Det er ”small facts” som er viktige for å gi de store svarene .Antropologen er på bakke nivå , i landsbyer, i stamme samfunn osv. Antropologen jobber med små konkrete fakta. Viss vi skal forstå, må vi forstå de små tingene slik at de store tingene skal få mening .Vi kan anvende de små fakta til å belyse de store spørsmålene . Et annet aspekt er at alle våre analyser er ufullstendige .Vi kan aldri fange hele verden eller en hel kultur .Vi kan bare fange en del, en liten del. Å være antropolog innebærer alltid tvil. Antropologen kan aldri være sikker på det han gjør.
Geertz skrev sin artikkel i 1973 derfor er det ikke sikkert han mener det samme om kultur begrepet i dag , han ville kanskje skrevet annerledes om det anno 2001 . Fredrik Barth skrev en artikkel i 1989 om sosiale strukturer i komplekse samfunn . Artikkelen er en motbeskrivelse til Geertz artikkel ”Thick description” . Barth er ekstremt opptatt av empirisk forskning. Han har gjort flere felt arbeid enn noen annen antropolog .Han er naturalistisk orientert .Alle ideene han har fått har han hentet fra empirien .Han har vært opptatt av å bygge modeller. Geertz er en antropolog som fortolker .Barth er en antropolog som forklarer.
Barth tar kultur begrepet for seg og bruker utrykket komplekse samfunn. Utrykket komplekse samfunn kan virke gammeldags.( Siden faget alltid er i utvikling skriver man alltid i forhold til den tiden man lever i.) Alle samfunn er langt mer komplekse enn det man får frem i en tekst. .Det forekommer et utvalg av data og utvalget er ikke tilfeldig .Forsøksvis er det et mål å få en helhetlig fremstilling av kulturen . Hvordan den henger logisk sammen og om hvordan menneskene er integrert. Men i realiteten behøver det ikke være slik i det hele tatt ,det er et empirisk spørsmål hvorvidt det gjør det i et samfunn.
For 12 –13 år siden var begrepet kultur i antropologien forstått som en ide om at verden var fordelt i kulturer og at det gikk klare skillelinjer mellom dem .For eksempel kultur A og kultur B .Kulturen var homogen . Det var en menings vev som alle innenfor kulturen tok del i slik Geertz forklarer. Antropologer tok for gitt at ting var slik de var .I dag er denne måten å forske på og disse ideene forkastet. Barth argumenterer ” vi må ikke starte med disse premissene, vi må ut å se hva som råder i disse samfunnene” Ulike strømmer innen kulturen kan være kryss nasjonale mener han og det er dette vi må undersøke. Antropologiens teorier og begreper må prøves på grasrota på ”the hard facts of life” sier han , det er der vi må finne ut om de er sannferdige. Vi glemmer lett å se de ”moderne ” elementene fordi vi leter etter det eksotiske. Derfor kan forskning bli misvisende fremfor å gi et bredt bilde av alt som foregår der ute virkeligheten .Dette fordi antropologer søker å se ting i sammenheng og søker etter orden. Uorden og rot hører også med derfor er det upassende å bare ta med det vi synes passer i den kulturen vi studerer.
Barth har flere teser han mener er viktige Den første tese lyder ”mening er en relasjon ” Mening er noe som skapes i forhold til en person eller en kontekst . Han argumenterer mot Geertz som hevder mening er iboende i symbolet . Barth mener meningen skapes i relasjonen med tegnet . I den andre tesen er kultur fordelt på en befolkning . Folk i et samfunn har ulik erfaring og kunnskap og forvalter ulik kultur .Kultur er noe folk innenfor en gruppe har ulik forståelse av . I den tredje tese er aktører posisjonert . Det finnes ikke en informant som vil kunne besvare alle våre spørsmål Det vi forstår er konstruksjoner av virkeligheten Det informantene forstår er konstruksjoner av virkeligheten . Informanter og antropologer er posisjonert . Vi må forholde oss til en empirisk verden og vi slipper aldri unna empirien .Empirien er ikke helhetlig , den er stykkevis og delt og det er de empiriske dataene som er viktige. Den fjerde og siste tese er at hendelser ofte fraviker fra aktørens intensjoner . Hendelser som folk tar del i formes av det sosiale . Folk kan ville noe som enkelt aktør men det er ikke nødvendigvis det samme samfunnet vil. Antropologen kan bare observere det ytre , men har aldri sikker innsikt i intensjonene . Barth er opptatt av uorden og av avvik
Berkaak har skrevet en vanskelig artikkel om kultur begrepet. ”Samtidskultur som påbegynt virkelighet : Noe forsknings problemer .” Berkaak har gjort feltarbeid på Trinidad og i Canada . Han har vært opptatt av rocke band og av samtiden . Han konsentrerer seg om helhet i den antropologiske tenkningen og bruker termen holos som betyr helhet . Helhets begrepet blir ofte brukt i antropologien ,men det er ikke tenkt nok igjennom hva det betyr. . Hva er det som egentlig ligger i det ? Berkaak Tar for seg en dualistisk og en monistisk helhet . En dualistisk helhet kan forklares som en forståelse der det er en bakenfor liggende ide i en kultur og i et samfunn . Dualisme innebærer at man forestiller seg at universet består av to virkeligheter en åndelig og en konkret flyktig verden. Den åndelige verden er en reflekterende verden og den konkrete verden erfares gjennom sansene . For at den kan være transendental/ åndelig må den være eksisterende . Den konkrete flyktige verden er et utrykk for det transendentale . Et dualistisk verdens bilde er flyktig og forandelig og kan trues av kaos. Et monoistisk verdensbilde er der mennesker skaper orden i en flyktig verden. Kultur er noe som stadig skapes ettersom menneskene lager orden . I analysen understreker Berkaak posisjonering som en del av sin kritikk mot det dualistiske synet .Med eksempel fra Keesing som påpeker at kultur ikke er jevnt fordelt .Han sier kultur som tekst leses forskjellig av forskjellige folk i forskjellige kulturer. Det monoistiske kulturbegrepet er i den menneskelige situasjon ikke noe bakenforliggende transendentalt logisk prinsipp , men det er noe som skjer oss mennesker i mellom nå . Dette er hoved tesen i artikkelen hans . Det holistiske her er at aktører stadig prøver å gi mening i kaotiske situasjoner og prøver å skape orden I daglig livet har vi drømmer og håp som gir oss en mening med tilværelsen , dette er det grunnleggende i en ny helhet og hele tiden skapes nye former for helhet nye rammer som vi forholder oss til og dette er det holistiske som gir oss mening i kaoset i den virkeligheten vi lever i .
Kilder.
Unni Wikan forelesningsrekke :Forskning og formidling, 2001
Artiklene som står under Wikans forelesning i forhold til tekstens antropologer
(Har de ikke her jeg sitter å sender dette.)
Normativ og deskriptiv .Hva betyr og hvordan behandles disse begrepene i antropologien?
Det normative
Et hvert sosialt system forutsetter at det finnes regler for hva som er tillatt og hva som ikke er det. Disse reglene kalles normer :Skriver Thomas Hylland Eriksen i Små steder store spørsmål.
Felles for alle normer er at de er knyttet til sanksjoner .I prinsippet finnes det både negative og positive sanksjoner . En positiv sanksjon er en belønning for at man følger normene: en negativ sanksjon er en straff for at man bryter dem .Systemet av sanksjoner ved norm brudd omtales gjerne som sosial kontroll. En norm er en eksplisitt ( klar ,tydelig) eller Implisitt (utydelig ) regel for oppførsel.
Barth betrakter normer mer som et resultat av samhandling enn som en årsak til samhandling.
Radcliff- Brown definerer lov / regel som sosial kontroll gjennom systematisk søken etter et politisk organisert samfunn. Under denne definisjonen har alle samfunn normer og sanksjoner men ikke alle samfunn har lover/ regler. Han har en grunnleggende forståelse og en klassisk definisjon av sanksjoner som en sosial reaksjon hos et samfunn. Hans analyse av sosiale sanksjoner fokuserer på grupper fremfor individets reaksjoner og tillater seg å si at samfunn har en alminnelig enighet og oppfatning av normer. For Radcliff –Brown var funksjonen for slike sosiale sanksjoner å gjengi sosial orden gjennom en kollektiv reaksjon på dårlig oppførsel ,gjenopprettelse av fellesskapet og gjengivelse av balanse og harmoni var sentralt
Malinovski (1926) definerer lover / regler i funksjonelle termer , han identifiserer dem med en bred rang av sosiale prosesser som produserer orden. I følge han var resiprositet en fundamental mekanisme for sosial kontroll .Under denne definisjonen har alle samfunn lover. For eksempel Kula handelen på Trobriander øyene hvor Malinovski gjorde feltarbeid der utvekslingen av goder foregår og gjenytelsen ligger langt frem i tid som store sosiale prosesser som kan defineres som generalisert form for resiprositet .Der er det en norm å gi og en norm å gi gjennytelsen .Denne formen for resiprositet bidrar til opprettholdelse av det felles sosiale systemet og er fundamental for sosial kontroll .
I 1970 årene forsøker antropologer å definere lover som en kategori av regler , disse antropologene studerte hvordan handlingen i konflikter foregikk og hvordan man kom frem til løsninger
Geertz (1983) analyserer konsekvent det lovlige systemet til et samfunn i forhold til dens kultur .Han kommer frem til en fundamental forståelse av verdi systemer og normative orden .Man må vite hvordan man skal oppføre seg over for andre på en akseptabel måte over for andre medlemmer i samfunnet.
Det deskriptive
For å finne ut hva det deskriptive er fant jeg ut at det måtte være en forbindelse med deskriptive slektskapssystemer .Jeg kom frem til følgene: deskriptive slektskapssystemer er slektskap terminologier basert på bruk av primære former for slektskap kombinert med fjerne slektninger.
I slike systemer er enkle termer som ” onkel” uttrykt som ” fars bror” eller ”mors bror”. Antropologer bruker ofte denne metoden når de beskriver slektskap relasjoner krysskulturelt for å unngå misforståelser.
Klassifikatoriske slektskap systemer er slektskap terminologier der lineære og kolaterale slekter er gruppert under felles termer . Mor og mors søster kan med en enkelt term bli kalt ”mor” som på Havai i Havaiiske slektskap systemer
Disse systemene tiltrakk tidelig interessen hos antropologiske studenter som for eksempel Louis Henry Morgan (1871) som trodde de representerte bevis for et forutsettene prinsipp for et evolusjonistisk skritt i ekteskaps grupper .Denne hypotesen var basert primært på falske antakelser ,som bruken av felles slekts termer var bevis på at ”primitive” folk ikke skilte deres sanne fedre og mødre fra andre slektninger
Kilder .
Thomas Hylland Eriksem Små steder store spørsmål Oslo 1994
Thomas Barfield The Dictionary of Anthropology USA 1999
Portvaktsbegrepet
Portvaktsbegrepet ble lansert av den indiske antropologen Arjun Appadurai. Dette begrepet viser til det eller de temaene som har vært dominerende innenfor hver enkelt region, og som har lagt føringer på den videre forskningen innenfor regionen. De blir sett på som så viktige at de så å si ikke er til å komme utenom. De dominerer det generelle bildet av regionen.
I Afrika finner vi portvaktsbegrepet som dreier seg om slektskap, og særlig slektskapssystemer basert på segmentære ættelinjer. I Middelhavet har fokuset vært på ære/skam. I Stillehavsområdet kan vi si at mye av forskningen har dreid seg om de systematiske og komplekse variasjonene i slektskapssystemer i Australia, ”big-man”systemet i Melanesia, og de kompliserte rangordningene som finnes overalt i Polynesia. I India har fokuset vært på kastesystemet og deres hierarkiske oppbygning, og forholdet mellom renhet/urenhet. I det sirkumpolære området har man studert økologiske nisjer. I Latin-Amerika har forskningen dreid seg om ”peasant”økonomien. I Norden kan vi kanskje si at et portvaktbegrep er likhetstanken.
Det jeg har nevnt nå er eksempler på portvaksbegreper innenfor de ulike etnografiske regionene. Disse gjør det selvfølgelig lettere for de som skal gjøre forskning i et allerede utforsket område, fordi de da har noen holdepunkter. Men samtidig vil det medføre at mange viktige temaer blir underfokusert, eller rett og slett totalt utelatt, fordi antropologen er så konsentrert om fenomener rundt portvaktsbegrepene. Han går med skylapper i felten.
Dette handler om forholdet mellom en empirisk virkelighet og fremstillingen av den. Alt antropologen gjør vil være farget av hans førforståelse. Dette er viktig å være oppmerksom på, og hele tiden stille spørsmål om det man ser og de linjene og konklusjonene man trekker gir et riktig bilde av det som virkelig skjer.