jeg glemte noe i adressen der..så jeg må ta den på nytt:
http://www.sosialantropologi.homestead.com/sosanthjemmeside.html
Så en tankerekke til...
Hvis vi ser på Firths begrepsdannelse av sosial struktur og sosial organisajon at: Sosial sturktur står fast (slik samfunnet mener det BØR være) og den sosiale organisasjon er hvordan folk faktisk handler. Det viser seg at folk ofte handler annerledes enn det den sosiale struktur sier. Kan det være slik at når mange velger å gjøre noe annet enn den sosiale strukturen sier at strukturen gradvis endres?
Eksempelvis: For førti år siden var det uhørt å få barn utenfor ekteskapet, få gjordet det. Fler og fler valgte å få barn utenfor ekteskapet og fler og fler skildte seg (noe som også var uhørt). I dag er den sosiale strukturen forandret seg når det gjelder dette, for i dag er det akseptert at man kan få barn utenfor ekteskapet og det er greit å skille seg. De færreste ville vel i dag svare: jeg synes folk BØR være gift før de får barn.
Jeg har laget en hjemmeside om sosialantropologi, som jeg søker å utvikle, slik at alle kan hente notater, oversettelser og bilder. Er takknemlig for tilbakemeldinger :-)
Den er under stadig oppbygging og jeg er glad for de som vil dele tanker og notater. Bidrag motas med takk.
hilsen Turid
hjemmeside: http://sosialantropologi.homestead.com/sosanthjemmeside.html
kan man da si som i samenes tilfelle når det gjaldt bosetting at: samene mener at kvinnene skal flytte til mannens famile når de blir gift (emisk syn).Forskeren fant ut at bare femti prosent gjør dette og mener at det egentlig ikke er noen fast norm for dette (etisk syn)?
hilsen turid
Jeg er enig i Turid E.E.s problematisering av
begrepet 'emisk'. Straks antropologen har
fortolket det er det jo ikke rent 'emisk'? Og hva
når 'informantene' bruker sosiologiske
begreper i sin virkelighetsforståelse? Hva blir
da skillet mellom antropologens 'etiske'
beskrivels og 'informantens' 'emiske'? 'Emisk'
og 'etisk' er dermed problematiske begreper,
men jeg synes allikevel at de har sin funksjon
(de må bare brukes med bevissthet).
F.eks. kan vi si at den engelske folkemodellen
- mao det 'emiske' synet - om slektskap sier at
slekt er biologi. Antopologen Strathern (se
slektskapspensum) gikk landsbybeboernes
utsagn om slektskap etter i sømmene og fant
ut at slekt slett ikke bare var definert utfra
biologi. (Definisjon av slekt ble bl.a. brukt aktivt
for å uttrykke egen identitet og posisjon i
samfunnet). Hun gav dermed en 'etisk'
forklaring som 'informantene' ikke var klar over
selv. (Eller kanskje snarere ikke snakket høyt
om? Jeg vet ikke).
Og så en kommentar til resten av Turid E.E.s
betraktninger. Jo, man skal være så objektiv
og se så klart man bare kan, men samtidig
skal man ikke underslå at man er posisjonert
og ser bare et utsnitt av 'virkeligheten'.
Personlig tror jeg rett og slett ikke at en
feltanalyse kan være et bilde av virkeligheten.
Men den kan (og skal) være en velbegrunnet
FORTOLKNING, analysert fra en posisjon.
Og videre, trenger man ta hensyn til hva folk
føler når/om de får lese hvordan du har
fortolket dem? Dette er et viktig spørsmål jeg
synes det er vanskelig å kommentere. Jeg tror
også at det eksisterer svært ulike meninger
om dette både blant antropologer og andre.
Under hovedfag: feltarbeid her på
diskusjonsforum ligger det noen innlegg i
denne debatten (blant annet et av meg hvor
jeg uttaler meg som student (subjektiv) og
ikke som seminarleder (litt mer 'nøytral')). (Det
er forøvring bare å delta i debatten der også,
siden hovedfagsstudentene er like labre
debatanter som studentene på andre nivåer...
) Cicilie
emisk og etisk
Slik jeg har forstått det kan blir det nærmest umulig å få til noe "helt emisk", da de de som blir studert oftest kanskje ikke vil kjenne seg igjen i det observatøren har sett, da observatøren kanskje har hatt mål og sett ting, de studerte i seg selv ikke legger merke til. Det er også et paradoks slik jeg ser det, at man må bli forsiktig med å skrive om "primitive" stammer, da disse i dagens samfunn selv vil ha tilgang på materiale. Hva sier egentlig dette? At det ikke er særlig lurt å gi ut sine feltdagbøker, fordi de infødte (som i malinowskis dagbøker) kan få vite hva forsken "føler" om det han har sett og opplevet? Blir ikke dette å gå på akkord med sine egne observasjoner og velbegrunnede konklusjoner? I dag hvor mye av antropologien foregår i "hjemlige" trakter, kan man jo ikke beskytte de studerte, for resultatet av en forskning? Skal man ikke være objektiv å se så klart man bare kan - uten å ta hensyn til hva folk føler? Hvis man skal ta hensyn til hva folk tenker om dette og hint, blir jo ikke resultatet av en feltanalyse et bilde på virkeligheten.
Turid
Hundre prosent objektivitet er jo ikke mulig, det vet vi fra forberedende pensum. Men jeg tror styrken med en god sosialantropolog /i student er å huske det hele tida, og å kunne kontrollere seg sjøl på det.
Å være objektiv og beskrive noe emisk er to forskjellige ting,(og mens jeg skreiv det gikk det opp for meg at jeg tror ikke jeg helt har sjønnt greia).
Å beskrive noe emisk, er å beskrive samene sånn som samene ser seg sjøl, med deres egne ord og begreper og uttrykksmåter !?!
Blir det ikke da fryktelig vanskelig å gjøre noe emisk i det hele tatt som skal ut utafor de som studeres. Hvis jeg beskriver yir yorontene emisk, så må jeg uansett, for at forskninga mi skal være matnyttig, oversette det til engelsk/fransk/norsk og dermed bruker jeg ikke de emiske begerepene lengre, men tyr til mitt etiske språk for å forklare.
Vil ikke det da si at emisk ikke kan formidles til noen andre en dem det handler om?
emisk(nivå): har å gjøre med den sosiale verden slik den erfares av samfunnets medlemmer(motsatt av etisk)
etisk:som har å ghøre med antropologens analytiske begrepsapparat, komparative begreper(motsatt av emisk)
hva er det å diskutere her?
sosialantropologi dreier seg bland annet om å "oversette". Se på sammenhengen mellom ulike kuturer, og finne ut av hva som er det fellesmenneskelige! sosialantropologi kan vel sies å være basert på sammenligning? et viktig aspekt ved sosialantropologisk forskning slik jeg har forstått det er å se ting fra de vi forsker på sin synsvinkel. vi gjengir virkeligheten slik den er for de vi skriver om(så langt som det er mulig). Dersom våre opplevelser og nedskrivninger kun skal være ut fra det emiske nivået, mister vi ikke da evnen til å sammenligne? det er viktig for et fag å se ting fra det etiske nivå, slik at andre lettere kan forstå den sosiale virkelighet vi beskriver?
Det er viktig å forske på begge nivåer, men forstå at en fremmed aldri kan forske på et rent emisk nivå, rett og slett fordi han eller hun alltid bærer med seg sin egen kultur?
er det ingen som bruker disse sidene? det er bedre å skrive noe som ikke stemmer eller som er helt på bærtur enn å ikke skrive noe i det hele tatt!! det er på den måten vi kan få andre til å påpeke våre feil! det er slik vi lærer!!! så kom med ett eller annet folkens!!!!-jeg vet heller ikke helt hvordan jeg skal bruke disse sidene enda!! men jeg klarer ikke finne det ut uten noen andres hjelp!!! enmannsdiskusjon er inen diskusjon!!
Her er det mulighet for dere å få klarhet i begreper og fagterminologi som dere kanskje finner uklar, tvetydig eller rett og slett komplisert og forholde dere til. En god bruk av begreper viser at dere forstår stoffet dere prøves i til eksamen og det bedrer den analytiske klarheten i besvarelsene. Så her kan det være mye godt stoff å hente.
Som utgangspunkt for diskusjonen vil jeg sette opp tre begrepspar det er lurt å kunne:
1. Emisk og etisk
Hva skiller disse begrepene, i hvilke sammenhenger brukes de og finnes det problematiske sider ved bruken av de?
2. Normativ og deskriptiv
Hva betyr og hvordan behandles disse begrepene i antropologien?
3. Eksplisitt og Implisitt
Hva har skillet mellom disse å si for vår fremstilling av empiri og hvordan bør vi forholde oss til det i oppgaveskrivning?
Lykke til, la diskusjonen bli fruktbar og kjør debatt.
Jørn C. Øwre
veileder diskusjonsforum