| cicilie fagerlid | Søndag, 06. Mai 2001 - 20:24  subkultur og delkultur Hei! Jeg synes det har kommet fram interessante og viktige innvendinger mot begrepene sub- og delkultur. Her er noen kommentarer: Turid E.E. spør: Hvem skal vurdere og definere hva som er 'opprørsk' og hva som er 'normalt'? Dette er et meget viktig sprøsmål. Ingenting ER 'opprørsk' eller 'normalt' i seg selv, det blir det kun utfra et perspektiv. Dette perspektivet må vi definere. I subkultur-forskningen, som oppstod i England på 1970-tallet (se f.eks. Subculture: the meaning of style av D.Hebdige fra 1979), blir subkultur definert opp mot det HEGEMONISKE, eller dominante, i samfunnet. I denne forskningen blir makt, og ikke minst subkulturenes motstand, viktig. Problemet med begrepet oppstår når det blir vanskelig å fastslå hva som er dominant og hva som ikke er det. Vi vet jo at kultur ALDRI er likt fordelt i et samfunn. Dette gjør at noen er skeptiske til begrepet 'subkultur'. På en måte blir det jo en nedvurdering. F.eks. kan man si at mye såkalt 'svart' musikk ble sett på som en subkultur i Storbritannia. Nå, når mange svarte britiske artister har toppet hitlistene med soul eller annen type 'svart' musikk, er ikke dette lenger 'sub', men del av en mangslungen britisk kultur. Studiet at subkultur startet alstå som en studie av opprør mot det dominerende. Denne motstanden ble uttrykt hovedsakelig som kles- og musikkstil. Subkulturer - som Hanne L.Aa. var inne på - promoterte sin måte å leve på ved hjelp av slike kjennetegn. Punk er et nærliggende eksempel. Mye av hip hop og grafittikulturen gjør opprør i dag, men mye er også totalt overkommersialisert. Mao har vi et nytt problem; hva er kommersialisme og hva er opprør? Tilslutt om 'delkultur' Det er Gullestad som bruker det i Kultur og Hverdagsliv. Hun skriver på side 39, 'Hvis noe er delkultur, må noe annet nødvendigvis være kultur, men hva dette er, er meget diffust'. Jeg oppfatter det slik, at det er fellestrekkene til alle delkulturene som utgjør den diffuse kulturen hun vil prøve å skrive om. Men hva som er sub og hva som er del, hva som er opprør og hva som ikke er det, er slett ikke lett å si. Etter denne lange utredningen ender jeg altså opp akkurat slik Turid E.E. begynte... Begrepet 'kultur' med diverse underbegreper er utrolig komplisert, noe det er veldig viktig å være bevisst på. Akkurat slik dere har vist i kommentarene deres. 'Fasitsvar' finnes mao etter min mening ikke, det viktige er gode resonnementer. Cicilie |
| Turid Elisabeth Eid | Torsdag, 03. Mai 2001 - 12:32  Begreper: Joda, det er jo vel og bra å definere subkultur ut fra en slik tankegang. Men hvor kommer da begrepet "delkultur" inn i bildet? Og hvem skal i så fall avgjøre innenfor hvilket av disse begrepene det tilhører? Når vi har definert begrepet subkultur hvordan skal vi definere Delkultur? Inneholder ikke alle delkulturer/subkulturer biter av opprør mot den "rådende" kultur. Jeg synes det blir forvirrende å skulle kategorisere slik. Turid |
| Hanne Lorimer Aamodt | Onsdag, 02. Mai 2001 - 22:43  Jeg oppfatter det dithen at ’subkultur’ har noe opprørsk ved, og jeg tenkte at det kanskje var sånn fordi det nettopp betegner en kultur som finnes innenfor de geografiske grensene til en annen og mer dominerende kultur, og kulturen som er en subkultur er det nettopp fordi den ikke er en del av den dominerende kulturen. Dette innebærer jo en motsetning mellom de to og dermed blir en subkultur noe opprørsk i kraft av motsetningsforholdet i det respektive samfunnet, mer enn av at subkulturen er opprørsk i seg selv. Så har det jo også noe med å gjøre at folk gjerne promoterer sin måte å leve på, og sitt syn på verden og da blir det lett en mer eller mindre aktiv motkraft. Og det er jo opposisjon.(?) Hvis folk skjønner hva jeg mener?!?! Hvis jeg er enig med meg selv, så er jo det noe å tenke over når èn bruker ordet. Jeg veit ikke jeg? Det virka som en smart tanke når jeg tenkte den! Hanne |
| Turid Elisabeth Eid | Fredag, 27. April 2001 - 18:24  vedrørende begreper. Jeg har lest og blitt usikker på følgende: begrepet kultur har slik jeg forstår tidligere hatt ordet subkultur som en undergruppe som representerer en mindre gruppe en den "vanlige" kulturen. Her har begrepet subkultur blitt erstattet med begrepet delkultur og begrepet subkultur skal nå inneholde opposisjon. Her lurer jeg på om man ikke går i en klassifikasjonsfelle som antropolog. Hvordan definere en kultur som "opprørsk". Er det å være i en subkultur å gå på tvers av religiøse, sexuelle, politiske, økonomiske grenser, av hva som går under delkultur? Blir ikke dette da å klassifisere ordet "opprørsk" etter egne oppfatninger? Er ikke samfunnet allerede fyllt av motsetninger som i seg selv er vanskelige om man ikke skal kategorisere de? Slik jeg oppfatter det blir det subsummeringsproblemer? Er ikke kulturen i norge et produkt av alle subkulturer/motsetninger? Jeg mener det må bli galt for oss som objektive personer å skulle dømme/bestemme hvem som er opprøsk mot hvem i en kultur og mot hva? La oss ta byråkråter, det er jo selv en motsetning til "mannen i gata". Hvilken kultur skal man stte som mal? Det er mulig at jeg hopper rett i "baret", men det er greit å få tilbakemeldinger på slike spørsmål. venter en ivrig debatt rundt dette... hilsen turid |