Om faget Antropologi er læren om mennesket, slik det skaper og bruker symboler – kultur – i sosiale sammenhenger eller samfunn. Sosialantropologi beskjeftiger seg med det sammenlignende studium av kultur og samfunn, med et dobbelt siktemål: på den ene siden ønsker faget å gjøre rede for den sosiale og kulturelle variasjon som finnes i verden. Samtidig er det en viktig del av det sosialantropologiske prosjekt å begrepsfeste og forstå likheter mellom sosiale systemer og mellommenneskelige relasjoner. Sosialantropologer ønsker med andre ord å forstå sammenhenger innen samfunn, såvel som mellom samfunn. Disse sammenhenger utforsker sosialantropologer som oftest med utgangspunkt i studier av lokalt liv i samfunn. Fagets viktigste metode for innsamling av primærdata er det langvarige feltarbeidet, der deltakende observasjon har en sentral plass. Metoden har vist seg fruktbar for enhetlig forståelse av hvilke idéer og verdier samfunnsmedlemmer handler ut i fra, såvel som hvilke sosiale og økologiske betingelser slik meningsfylt samhandling finner sted under. Metoden har sine begrensninger, i og med at intens deltakende observasjon ikke lar seg praktisere i alle situasjoner. I slike tilfeller vil sosialantropologer gjøre bruk av f.eks. statistiske metoder, intervjuer eller historisk materiale. Faget har dermed mange likhetstrekk med f. eks. sosiologi og til dels statsvitenskap, ikke minst hva grunnleggende problemstillinger og teori angår. Samtidig er det viktige forskjeller mellom fagene, som særlig er knyttet til forskningsmetoder. Der sosiologiske og statsvitenskaplige metoder egner seg for å karakterisere få egenskaper eller variabler ved et stort antall enheter, er det typisk for sosialantropologisk forskningsmetode å gi omfattende og mangfoldig beskrivelse (etnografi) av et mindre antall enheter som en sosialgruppe, et spesielt miljø eller "sub-kultur", en landsby, bygd eller bydel. I analysen av kultur og samfunn som helhetlige systemer har sosialantropologien tradisjonelt hatt sitt tyngdepunkt utenfor de vestlige, industrialiserte samfunn. I takt med økt oppmerksomhet om den globale karakter ved økonomisk og kulturell utvikling, har sosialantropologer i de senere tiår drevet forskning også i europeiske og andre vestlige samfunn, også for så vidt som disse i stadig større grad påvirker ikke- europeiske samfunn. Forskningsmetoder utviklet i studier av "eksotiske" samfunn har da også vist seg egnet til å kaste lys over trekk ved europeiske og andre vestlige samfunn som har vært vanskelig å få øye på fra eget ståsted. Sosialantropologien har derfor fått en viktig rolle som formidler av kunnskap mellom kulturer og i migrasjons- og utviklingsproblematikk, organisasjons- og arbeidslivsforskning m.m. Ytterligere informasjon om studiet fås ved henvendelse til instituttet.