Invitasjon til konferanse om Grenseoverskridende reindrift før og etter 1905
Innenfor rammen av Hundreårsmarkeringen Norge 2005 planlegger Senter for samiske studier og Institutt for historie en større konferanse ved Universitetet i Tromsø som setter søkelyset på temaet ”grenseoverskridende reindrift”.
Vi ønsker med dette å invitere alle interesserte til konferansen som vil avholdes ved Universitetet i Tromsø 24. og 25. november 2005. Målgruppen er både studenter, forskere, politikere og forvaltning (på nordisk, nasjonalt, regionalt og samepolitisk nivå) og andre som har interesse for temaet.
Gammel gamme fra 1930 tallet med kopi i bakgrunnen fra 1993
Foto: Ingrid Sommerseth
Bakgrunn
Den samiske sedvaneretten til reinbeite på tvers av statsgrensene ble regulert i tillegget til grensetraktaten av 1751, den såkalte Lappekodisillen. Konferansen starter derfor med å rette søkelyset mot denne første grensetraktaten som omhandler reindrift. Den grenseoverskridende reindriften kan illustreres med nomadisk reindrift i Torne lappmark og Troms. Under Karlstad-forhandlingene var den grenseoverskridende reindriften et av hovedtemaene. Etter unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905 ble det fra norsk side krevd at den grenseoverskridende reindriften måtte opphøre, og at svenske reindriftssamer ikke lenger skulle få ha sommerbeite i Norge. Norge ville ensidig si opp Lappekodisillen, men vant ikke fram. Kompromissløsningen man kom fram til, begrenset svenske reindriftssamers rett til beite i Norge. Det er hevdet at neppe noen annen utenrikspolitisk sak fikk så bred omtale i perioden 1905 til 1919 som reinbeitespørsmålet. Disse forhold og spørsmål som inkluderer norsk og svensk reindriftslovgivning, vil tas opp på konferansen. Også spørsmål knyttet til den norskfinske og norskrussiske grensen tas opp, jf. grensetraktaten av 1826 og tilleggstraktaten av 1834, der østsamene var i fokus, samt grensesperringen av 1852. Den grenseoverskridende samiske ressursbruken ses i forhold til statlige rammeverk, men også i forhold til hensyn og argumenter som underbygger samenes urfolksstatus.
Tematikken hadde stor aktualitet i mellom- og etterkrigsperioden, og både statlige holdninger og reindriftens egne erfaringer vil belyses. Herunder vil det settes søkelys på hvordan forholdene på svensk side hadde sammenheng med den grenseoverskridende reindriften. Den interne reindriftslovgivningen i Sverige var også knyttet opp mot den grenseoverskridende reindriften. Sverige fikk sin første reindriftslov i 1886, og den utløsende årsak til denne var ”den ytre renbetesfrågan”.
Etter 1945 har dette vært et forhandlingsspørsmål mellom Norge og Sverige. Både i et historisk og nåtidig perspektiv er temaet viktig. Det vises her til forhandlingene om ny reinbeitekonvensjon, arbeidet med en nordisk samekonvensjon og utviklingen av et regionenes Europa. Også for det nye Samerettutvalget som har som mandat å utrede samiske rettigheter til land og vann i samiske bosettingsområder sør for Finnmark er dette et høyst aktuelt tema.
Konferansespråkene vil være samisk og skandinavisk.
Vennlig hilsen
Per K. Hætta
Senter for samiske studier
administrativ leder
Lilly Martinsen
konsulent
|
