Kystovervåkingsprogrammet skal bidra til å gi oversikt over miljøtilstanden m.h.p. næringssalter og effekter av disse.
Programmet skal identifisere fra hvilke områder ulike næringssaltmengder kommer til norskekysten, kartlegge endringer i næringssaltkonsentrasjonene over tid og kartlegge effekter av næringssalter på utviklingen og tilstanden i hard- og bløtbunnssamfunnene.
Programmet dokumenterer også det biologiske mangfoldet og eventuelle endringer i dette.
Kystovervåkingsprogrammet har pågått siden 1990. Opprinnelig dekket det kyststrekningen mellom svenskegrensa og Sognefjorden. Siden 2000 har programmet gått til og med Egersund. Opprinnelig mål var at det skulle omfatte hele norskekysten.
Programmet skal årlig gi informasjon om siste års status for miljøtilstanden i vannmassene og i organismesamfunnene. Utviklingen over tid beskrives også. Mulige utviklingstrender i materialet og likheter og ulikheter mellom de forskjellige geografiske områdene kommenteres spesielt de år en har grunnlagsdata til å gjøre dette. Utviklingstrendene blir da vurdert i forhold til påvirkningsfaktorer som variasjoner i klima og endringer i næringssaltkonsentrasjoner (som blant annet kan være et resultat av utslippsreduserende tiltak). Tiårs-sammendragsrapport kom høsten 2002.
Hydrografidata fra programmet leveres til ICES (Internasjonal havforsker forening) som en del av arbeidet i OSPAR (Oslo-Paris kommisjonen). Data levers også til EEA (Det europeiske miljøbyrået) og som deler av grunnlaget for nasjonalt nøkkeltall.
Les mer:
Kystovervåkingsstasjoner. Kystovervåkingsprogrammet dekket opprinnelig fire regioner; A, B, C og D. For 2003 dekker programmet regionene A, B og C. Kartet angir stasjonsplassering for de tre ulike typer undersøkelser som foretas i programmet. Kart: Statens kartverk.
