Utskriftsversjon Nettstedskart Kontakt SFT Sámiegiella/Samisk English






Nyheter

Brev
Dokumenter

Offentlig journal
Høringer
Kunngjøringer
Leserinnlegg
Emner
Utslipp fra bedrifter
og grunnforurensning
Forbrukerstoff
Klimakvoter
Akutt forurensning
Om SFT
Publikasjoner
Regelverk
Skjema og maler
Bibliotek og lenker


28.03.98
3521

Utslipp på norsk kontinentalsokkel 1997

INNLEDNING 2

1 SAMMENDRAG 3

2 UTSLIPP FRA BORING 4

2.1 Borevæsker 4

2.2 Vannbasert borevæske 4

2.3 Oljebasert borevæske 6

2.4 Syntetisk borevæske 8

3 UTSLIPP VED PRODUKSJON OG LAGRING AV OLJE 12

3.1 Utslipp av oljeholdig vann 12

3.2 Utslipp av tungmetaller og vannløselige organiske forbindelser i produsert vann 16

4 UTSLIPP AV KJEMIKALIER FRA PRODUKTER BRUKT OFFSHORE 19

5 UTSLIPP TIL LUFT 24

6 AKUTTE UTSLIPP 28

INNLEDNING

SFT arbeider for i større grad å få samlet og sammenstilt informasjon om utslippene offshore i forhold til miljøegenskaper fremfor bruksegenskaper. Årets rapport er et skritt i denne retningen og ser derfor noe annerledes ut enn tidligere rapporter.

Operatørene har i år prøvet ut nye retningslinjer for egenrapportering med felles innrapporteringen til Oljeindustriens Landsforening (OLF), Oljedirektoratet (OD) og SFT.

1 SAMMENDRAG

Denne rapporten gir en oversikt over utslipp av olje og kjemikalier til sjø, samt ilandføring og reinjeksjon av bore- og produksjonsavfall fra offshoreinstallasjoner på den norske kontinentalsokkel i 1997. Tallene i rapporten baserer seg på opplysninger fra selskapenes egenrapportering til SFT og Oljedirektoratet for 1997.

Forurensning til sjø fra offshorevirksomheten omfatter operasjonelle og akutte utslipp av olje og kjemikalier. Olje blir sluppet ut under utvinning og ved uhell. Kjemikalier slippes hovedsakelig ut ved boring og brønnoperasjoner, produksjon, vanninjeksjon og klargjøring/oppstart av rørledninger, men også ved uhell

Operasjonelle utslipp omfatter utslipp fra boring og produksjon. Utslippene fra boring omfatter i tillegg til borevæske også utslipp fra andre brønnoperasjoner, knyttet til boring og vedlikehold av brønnene. Dette er operasjoner som for eksempel komplettering, opprensning, syrestimulering og sementering. Utslipp fra produksjonen omfatter utslipp som følger produsert vann, fortrengningsvann og drenasjevann.

Kjemikaliene som er sluppet ut er gruppert etter bruksområde og kalles henholdsvis bore og brønnkjemikalier, produksjonskjemikalier, injeksjonskjemikalier, rørledningskjemikalier, gassbehandlingskjemikalier, hjelpekjemikalier, kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen og kjemikalier fra andre produksjonssteder. Utslippene er også gruppert etter kjemikalienes miljøegenskaper.

Forurensning til luft er i år tatt med, og rapporteringen til SFT er i samsvar med OD's rapporterings rutiner. Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser fordeles på permanent plasserte og flyttbare innretninger. De rapporterte utslippene omfatter CO2, NOx, nmVOC, CH4, SOx, PCB, PAH og dioxiner.

Akutte utslipp av olje og kjemikalier fra offshorevirksomheten kan skyldes uhell ved boring, produksjon eller rørledningsbrudd. Det kan også forekomme søl ved lossing og lasting av olje.

I tabell 1.1 under er det gitt en oversikt over totale utslipp av olje og kjemikalier fra offshorevirksomheten på norsk kontinentalsokkel i 1997.

Tabell 1.1. Totale utslipp av olje og kjemikalier fra offshorevirksomheten på norsk kontinentalsokkel i 1997

 

Utslipp av olje

Utslipp av kjemikalier1

 

[tonn]

[tonn]

Operasjonelle utslipp

2 347,5

141 2562

Akutte utslipp

80,2

20 3652

Totale utslipp

2 427,70

161 6212

For utslipp av olje er det brukt en omregningsfaktor på 0,8; 1 liter olje veier 0,8 kg. For utslipp av kjemikalier er det

ikke brukt omregningsfaktor; 1 m3 kjemikalier veier 1 tonn.

 

1 Utslipp av kjemikalier inneholder også utslipp av oljebasert-, esterbasert- og olefinbasert borevæske.

2 Vanninnholdet er trukket fra.

 

2 UTSLIPP FRA BORING

2.1 Borevæsker

I følge Oljedirektoratets årsberetning for 1997 ble det påbegynt boring i 50 letebrønner på norsk sokkel. Dette er en økning på 67% i forhold til 1996, da det ble påbegynt 30 letebrønner. Det ble boret 132 produksjonsbrønner i 1997, mot 143 i 1996.

I de øverste seksjonene blir det normalt brukt vannbasert borevæske som det tillates å slippe ut. Den består av komponenter som anses å ha liten eller ingen negativ innvirkning på miljøet. I de nederste seksjonen, de med minst diameter, benyttes det som regel enten oljebaserte- eller syntetiske borevæsker. Oljebaserte borevæsker ble fra 1991 ikke tillatt sluppet ut (forskrift om utslipp av oljeholdig borekaks fra petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen), mens SFT i stor grad tillater utslipp av kaks boret med syntetiske borevæsker.

2.2 Vannbasert borevæske

I tabell 2.1 er det en oversikt over kaks- og borevæskemengder fra boring med vannbasert borevæske.

Tabell 2.1. Kaks- og borevæskemengder fra boring med vannbaserte borevæsker

Operatør - Felt

Antall brønner

Utboret

Forbruk av

Utslipp av

 

boret pr.

masse

borevæske

borevæske

 

felt

[tonn]

[m3]

[m3]

Agip - Lete

1

1 707

3 993

3 405

Amerada Hess - Lete

2

678

1 993

1 896

Amoco - Alle brønner

3

951

3 801

3 801

BP - Gyda

2

1 735

3 709

2 989

BP - Lete

3

1 776

10 233

10 844

Conoco - Lete

2

874

2 375

2 200

Deminex - Lete

2

535

1 166

1 045

Esso - Balder *

       

Esso - Lete *

       

Hydro - Brage

4

3 150

11 329

10 359

Hydro - Lete

9

7 867

15 060

13 907

Hydro - Njord

1

1 628

2 612

2 515

Hydro - Oseberg F

2

557

1 320

1 194

Hydro - Troll B

18

9 363

19 377

18 466

Hydro - Visund

4

6 795

14 253

13 412

Phillips - Ekofisk

11

3 481

12 200

6 991

Saga - Lete

6

7 519

10 924

10 450

Saga - Snorre

3

966

1 700

1 513

Saga - Tordis

1

409

686

686

Saga - Vigdis

2

1 738

1 927

1 927

Shell - Lete

1

1 415

4 035

3 468

Statoil - Gullfaks

11

8 565

21 809

19 886

Statoil - Heidrun

4

3 164

15 998

5 697

Statoil - Lete

9

4 127

12 614

12 259

Statoil - Norne

1

329

818

654

Statoil - Sleipner

3

3 429

6 725

2 700

Statoil - Statfjord

6

2 167

5 210

4 116

Statoil - Troll A

19

7 322

17 555

16 296

Statoil - Yme

2

7 465

3 375

3 209

Statoil - Åsgard

9

7 098

10 924

9 078

Totalt

141

96 810

217 721

184 963

* Esso har brukt vannbasert borevæske, men ikke rapportert forbruk og utslipp.

2.3 Oljebasert borevæske

I 1997 ble oljekontaminert kaks fraktet til land eller reinjisert. Det var derfor ingen tillatte utslipp av olje som vedheng på utboret kaks. Mesteparten av avfallet ble reinjisert, mens noe ble sendt til land. Tabell 2.2a og 2.2b viser forbruk og disponering av borevæske og kaks fra boring med oljebasert borevæske.

Tabell 2.2a. Kaks- og borevæskemengder fra boring med oljebaseret borevæsker

Operatør - Felt

Antall brønner

Utboret

Forbruk av

 

boret pr.

masse

borevæske

 

felt

[tonn]

[m3]

Amerada Hess - Lete

2

245

212

Amoco - Alle brønner

6

3 318

5 607

BP - Gyda

1

1 075

2 559

BP - Lete

1

657

1 179

BP - Ula

1

565

1 275

Esso - Lete

4

1 724

656

Hydro - Lete

1

267

811

Hydro - Njord

1

213

244

Hydro - Oseberg

6

3 517

5 112

Hydro - Visund

2

660

937

Phillips - Ekofisk

11

11 905

9 126

Saga - Lete

7

3 650

3 024

Saga - Tordis

2

389

471

Statoil - Gullfaks

5

1 473

2 770

Statoil - Norne

2

282

73

Statoil - Sleipner

3

1 673

4 359

Statoil - Statfjord

10

3 058

3 393

Statoil - Veslefrikk

3

228

575

Statoil - Åsgard

8

4 731

5 705

Totalt

76

39 630

48 088

Tabell 2.2b. Disponering av oljebasert borevæske

     

Operatør - Felt

Generert

Utslipp til

Importert

Eksportert

Masse

Sendt til

 

slam/kaks-

sjø

fra annet

til annet

reinjisert

land

 

mengde

 

felt

felt

   
 

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

Amerada Hess - Lete

456

       

456

Amoco - Valhall/Hod

12 060

   

1 241

9 999

542

BP - Gyda

1 075

     

1 075

 

BP - Lete

613

     

613

 

BP - Ula

565

     

565

 

Esso - Lete

2 534

       

2 534

Hydro - Lete

1 078

     

233

760

Hydro - Njord

213

     

50

163

Hydro - Oseberg

8 628

     

5 740

2 889

Hydro - Visund

1 597

     

463

474

Phillips - Ekofisk

11 905

     

11 905

 

Saga - Tordis

389

       

389

Saga - Lete

3 650

       

3 650

Statoil - Gullfaks

5 628

   

167

5 320

141

Statoil - Heidrun

355

       

371

Statoil - Sleipner

4 257

 

514

 

4 771

 

Statoil - Statfjord

3 058

 

252

 

2 970

341

Statoil - Veslefrikk

1 090

     

1 048

43

Statoil - Åsgard

11 311

     

2 573

8 738

Totalt

70 462

0

766

1 408

47 325

21 491

Figur 1 viser den prosentvise fordelingen av hvor mye som blir ilandsendt og reinjisert av masse utboret med oljebasert borevæske.

Figur 1: Disponering av masse utboret med oljebasert borevæske

2.4 Syntetisk borevæske

2.4.1 Esterbasert borevæske

I 1997 ble det innrapportert bruk av esterbasert borevæske i 4 brønner. Tabellene 2.3a og 2.3b gir en oversikt over forbruk, utslipp og disponering av borevæske og kaks fra boring med esterbasert borevæske. Mesteparten av massen utboret med esterbasert borevæske slippes til sjø.

Tabell 2.3a. Kaks- og borevæskemengder fra boring med esterbaserte borevæsker

Operatør - Felt

Antall brønner

Utboret

Forbruk av

 

boret pr.

masse

borevæske

 

felt

[tonn]

[m3]

Statoil - Statfjord

1

273

119

Statoil - Yme

3

3 789

2 010

Totalt

4

4 062

2 129

Tabell 2.3b. Disponering av esterbasert borevæske

   

Operatør - Felt

Generert

Utslipp til

Importert

Eksportert

Masse

Sendt til

 

slam/kaks-

sjø

fra annet

til annet

reinjisert

land

 

mengde

 

felt

felt

   
 

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

Statoil - Statfjord

277

116

 

156

 

6

Statoil - Yme

2 821

2 226

     

95

Totalt

3 098

2 342

 

156

 

101

Figur 2 gir en grafisk framstilling av hvor mye som blir sluppet til sjø og ilandsendt av masse utboret med esterbasert borevæske.

Figur 2: Disponering av masse utboret med esterbasert borevæske

2.4.2 Olefinbasert borevæske

I 1997 ble det boret 39 brønner med olefinbasert borevæske. Tabellene 2.4a og 2.4b gir en oversikt over utslipp, forbruk og disponering av masse utboret med olefinbasert borevæske.

Tabell 2.4a. Kaks- og borevæskemengder fra boring med olefinbaserte borevæsker

Operatør - Felt

Antall brønner

Utboret

Forbruk av

 

boret pr.

masse

borevæske

 

Felt

[tonn]

[m3]

Amoco - Valhall/Hod

5

3 959

5 653

Esso - Balder

5

1 715

1 191

Esso - Lete

1

109

52

Hydro - Brage

6

2 528

2 720

Phillips - Ekofisk

3

1 345

2 234

Saga - Snorre

3

1 837

1 031

Saga - Vigdis

3

1 835

870

Statoil - Gullfaks

3

1 368

1 254

Statoil - Lete

4

357

1 223

Statoil - Statfjord

4

631

606

Statoil - Veslefrikk

2

247

363

Totalt

39

15 931

17 197

Tabell 2.4b. Disponering av olefinbasert borevæske

   

Operatør - Felt

Generert

Utslipp til

Importert

Eksportert

Masse

Sendt til

 

slam/kaks-

Sjø

fra annet

til annet

reinjisert

land

 

mengde

 

felt

felt

   
 

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

Amoco - Valhall/Hod

13 661

     

13 661

 

Esso - Balder

2 352

2 352

       

Esso - Lete

177

       

177

Hydro - Brage

5 248

5 078

       

Phillips - Eldfisk

1 345

1 345

       

Saga - Snorre

1 837

1 837

       

Saga - Vigdis

1 836

1 836

       

Statoil - Gullfaks

3 375

3 167

   

208

 

Statoil - Lete

2 239

       

2 239

Statoil - Statfjord

631

380

 

33

218

 

Statoil - Veslefrikk

828

     

828

 

Totalt

33 529

15 995

 

33

14 915

2 416

I figur 3 nedenfor er det gitt en grafisk framstilling av disponering av masse utboret med olefinbasert borevæske.

Figur 3: Disponering av masse utboret med olefinbasert borevæske

Etter en betydelig økning i utslipp av syntetiske borevæsker fra 1991 til 1994, har utslippene avtatt fra 1995. I 1997 ble utslippene redusert med 9% i forhold til 1996, selv om det ble boret flere brønner. Årsakene til denne reduksjonen kan være flere, blant annet kan det ha en sammenheng med at det i større grad er lavere vedheng av borevæske på kaksen som slippes ut. Syntetiske borevæsker er dyre, og det er et økonomisk incitament for operatørene til å redusere utslippet. Noen felt har installert kakspresser noe som også bidrar til å redusere vedhenget av borevæske.

De virkninger syntetiske borevæsker har på miljøet diskuteres for tiden internasjonalt.

I tabell 2.5 er det gitt en oversikt over utslipp av syntetisk borevæske fra 1991 til 1997.

Tabell 2.5. Utslipp av syntetisk basevæske 1991 - 1997

År

Antall

Basevæske på kaks

 

Brønner

[tonn]

1991

14

609

1992

9

843

1993

20

3 112

1994

61

9 339

1995

49

5 546

1996

40

3 576

1997

43

3 266

3 UTSLIPP VED PRODUKSJON OG LAGRING AV OLJE

3.1 Utslipp av oljeholdig vann

Totale utslipp av oljeholdig vann fra produksjon og lagring av olje utgjorde omlag 2350 tonn olje. 2000 tonn av dette fulgte med 83,6 millioner m3 produsert vann, og resten (350 tonn) fulgte med 83,3 millioner m3 fortrengnings/ballast og drenasjevann.

Produsert vann følger med brønnstrømmen ved produksjon og separeres fra oljen på plattformen. Produsert vann vil kunne være forurenset av olje og kjemikalier som finnes naturlig i reservoaret, og kan også være forurenset av kjemikalier som er tilsatt under produksjonsprosessen. Fortrengningsvann, kalles også ballastvann, slippes ut fra plattformer som har lagerceller for olje (Draugen, Statfjord A, B og C og Gullfaks A og C) når olje fylles i cellene. Drenasjevann er vann fra spyling av klassifiserte områder på dekk der man kan forvente at det er olje, tanker etc. i tillegg til regnvann. I år rapporteres drenasjevann og fortrengningsvann hver for seg.

Tabellene 3.1, 3.2, og 3.3 viser fordelingen av utslipp og reinjeksjon av henholdsvis produsert vann, drenasje- og fortrengningsvann.

Tabell 3.1. Utslipp og reinjeksjon av produsert vann

Operatør - Felt

Tot. Vannvolum

Oljekons.

Olje

Reinjisert

Vann

 

1997

i utslipp

til sjø

vann

til sjø

 

[m3]

[mg/l]

[tonn]

[tonn]

[m3]

Amoco - Valhall/Hod

97 896

15

0,4

69 721

28 175

BP - Gyda

813 014

22

18

 

813 014

BP - Ula

6 264 715

34

38

4 930 172

1 314 377

ELF - Frigg

866 014

51

43

37 668

828 346

ELF - Heimdal

3 265

21

0,1

 

3 265

Hydro - Brage

2 231 983

37

44

1 037 348

1 194 635

Hydro - Njord

114

20

   

114

Hydro - Oseberg

2 580 614

28

71

 

2 580 614

Hydro - Troll B

6 979 406

25

177

 

6 979 406

Phillips - Ekofisk

5 528 713

19

105

 

5 528 713

Phillips - Tor

445 105

12

5

 

445 105

Phillips - Edda

66 682

16

1

 

66 682

Saga - Snorre

4 889 854

27

131

 

4 889 854

Statoil - Gullfaks

21 879 062

27

587

 

21 879 062

Statoil - Heidrun

997 992

21

21

 

997 992

Statoil - Sleipner

128 616

24

3

 

128 616

Statoil - Statfjord

27 042 059

24

662

 

27 042 059

Statoil - Troll A

1 365

16

   

1 365

Statoil - Veslefrikk

2 761 976

32

88

 

2 761 976

Statoil - Yme

43 498

69

3

 

43 498

Totalt

83 621 943

23,91

1997,5

6 074 909

77 526 868

1 Beregnet som total mengde olje sluppet ut dividert på total mengde produsert vann.

På to felt, Frigg og Yme, ble utslippsgrensen for olje i produsert vann overskredet på årsbasis. Yme har en midlertidig utslippstillatelse til å overskride grensen på 40 mg/l, fordi dette er vurdert som en miljømessig bedre løsning enn å bruke store mengder kjemikalier for å redusere olje utslippene. Også for Frigg er det vurdert som en miljømessig bedre løsning å overskride grensen på 40 mg/l for olje i vann en å øke kjemikaliebruken. Kravet om at hydrokarboninnholdet ikke skal overskride 40 mg/l gjelder som et gjennomsnitt per måned.

Figur 4 gir en grafisk framstilling over hvor mye produsert vann som slippes til sjø, og hvor mye som blir reinjisert.

Figur 4: Disponering av produsert vann

Heidrun og Norne overskred utslippsgrensen for drenasjevann. På Norne feltet skyldes overskridelsen problemer med uttesting og oppstart av renseanlegget, mens på Heidrun skyldes overskridelsen at renseanlegget tidvis ikke fungerte i 1997.

Tabell 3.2. Utslipp og reinjeksjon av drenasjevann

Operatør - Felt

Tot. Vannvolum

Oljekons.

Olje

 

Vann

 

1997

i utslipp

til sjø

vann

til sjø

 

[m3]

[mg/l]

[tonn]

[tonn]

[m3]

Amoco - Valhall/Hod

17 032

   

17 032

 

BP - Gyda

3 600

     

3 600

BP - Lete

282

     

282

BP - Ula

39 600

26

1

 

39 600

Conoco - Lete

133

20

   

133

ELF - Frigg

22 352

87

2

 

22 352

ELF - Heimdal

7 866

23

0,2

 

7 866

Hydro - Brage

38 382

9

0,3

 

38 382

Hydro - Njord

914

33

   

914

Hydro - Oseberg

11 133

32

0,4

 

11 133

Hydro - Troll B

3 285

23

   

3 285

Saga - Snorre

33 419

19

1

 

33 419

Shell - Draugen

157 279

8

1,2

 

157 279

Shell - Lete

190

15

   

190

Statoil - Gullfaks

182 498

21

4

 

182 498

Statoil - Heidrun

5 668

419

2

 

5 668

Statoil - Lete

181

40

   

181

Statoil - Norne

343

264

0,1

 

343

Statoil - Sleipner

109 447

28

3

 

109 447

Statoil - Troll A

38 900

22

0,8

 

38 900

Statoil - Veslefrikk

20 784

19

   

20 784

Statoil - Yme

1 017

26

   

1 017

Statoil - Åsgard

82

15

   

82

Totalt

694 387

231

16,0

17 032

677 355

1 Beregnet som total mengde olje sluppet ut dividert på total mengde vann.

Figur 5 gir en grafisk framstilling over hvor mye drenasjevann som slippes til sjø, og hvor mye som blir reinjisert.

Figur 5: Disponering av drenasjevann

Tabell 3.3. Utslipp og reinjeksjon av fortrengningsvann

Operatør - Felt

Tot. Vannvolum

Oljekons.

Olje

Reinjisert

Vann

 

1997

i utslipp

til sjø

vann

til sjø

 

[m3]

[mg/l]

[tonn]

[tonn]

[m3]

Shell - Draugen

7 923 495

0

1

 

7 923 495

Statoil - Gullfaks

25 183 147

8

197

 

25 183 147

Statoil - Statfjord

49 521 121

3

136

 

49 521 121

Totalt

82 627 763

41

334

 

82 627 763

1 Beregnet som total mengde olje sluppet ut dividert på total mengde vann.

I forhold til 1996 er utslippet av olje fra produsert vann øket med 38 %. Hovedårsaken til dette er økt aktivitet samt at feltene er eldre og dermed har høyere vannproduksjonen fra reservoarene. Det har også vært en økning i utslipp av drenasje- og fortrengningsvann fra 1996. I 1997 ble det sluppet ut omlag 83 millioner m3 drenasje- og fortrengningsvann med 350 tonn olje. Mengdene fortrengningsvann øker med økt produksjon.

Figur 6 viser en oversikt over de totale operasjonelle utslippene av olje fra petroleums virksomheten på norsk kontinentalsokkel i perioden 1984-1996. Figuren omfatter ikke akutte utslipp.

Figur 6: Totale operasjonelle utslipp av oljeholdig vann i perioden 1984 - 1997

3.2 Utslipp av tungmetaller og vannløselige organiske forbindelser i produsert vann

SFT stiller i dag ikke krav til innhold av tungmetaller og vannløslige organiske forbindelser i produsert vann. Den viktigste grunnen til dette er at det tidligere ikke har eksistert analyse og rensemetoder som har vært formålstjenelige til bruk offshore for de vannmengdene det her har vært snakk om.

Tungmetaller og vannløselige organiske forbindelser i produsert vann kommer naturlig fra reservoaret og fra kjemikalier tilsatt under produksjon av oljen. De kjemikaliene som tilsettes av operatøren reguleres av SFT.

Mange tungmetaller kan være giftige selv i svært lave konsentrasjoner, og er blant de farligste miljøgiftene. Tungmetallene og tungmetallforbindelser kan gi både akutte negative effekter eller negative effekter ved at de oppkonsentreres (akkumuleres) både i hver organisme og oppover i næringskjeden. De negative effektene tungmetaller og tungmetallforbindelser kan medføre er bl a kreft, reproduksjonsskader eller skader på nervesystemet.

Tabell 3.4 gir en oversikt over de totale årsmengdene med tungmetaller som slippes ut med produsert vann. Tallene i tabell 3.4 og 3.5 bør sees i sammenheng med vannvolumene for produsert vann i tabell 3.1.

Tabell 3.4 Utslipp av tungmetaller i produsert vann

       

Operatør - Felt

As

Pb

Cd

Cu

Cr

Hg

Ni

Zn

 

[kg]

[kg]

[kg]

[kg]

[kg]

[kg]

[kg]

[kg]

Amoco - Valhall/Hod

0,0

1,4

1,4

0,3

0,3

0,1

1,6

2,5

BP - Gyda

0,8

40,7

40,7

8,1

8,1

4,1

44,7

20,3

BP - Ula

1,3

66,7

66,7

13,4

13,4

6,7

73,4

33,4

ELF - Frigg

0,8

844,9

82,8

331,3

41,4

0,6

186,4

66,3

ELF - Heimdal

0,0

0,2

0,2

0,0

0,0

0,0

0,2

0,1

Hydro - Brage

1,2

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

238,9

Hydro - Njord

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

Hydro - Oseberg

2,6

0,0

0,0

0,1

0,1

0,1

0,1

361,6

Hydro - Troll B

7,0

0,1

0,0

0,2

0,2

0,1

0,2

83,8

Phillips - Ekofisk

5,5

3,1

2,3

96,6

130,9

2,8

800,4

138,2

Phillips - Tor

0,5

24,7

6,1

23,6

6,0

0,2

423,3

0,4

Phillips - Edda

0,1

0,1

0,1

2,1

1,0

0,0

8,6

1,7

Saga - Snorre

4,9

31,7

4,0

48,9

274,8

1,0

268,9

122,3

Statoil - Gullfaks

21,9

1 094,0

1 094,0

538,2

788,7

4,4

1 094,0

690,0

Statoil - Heidrun

1,0

49,9

49,9

10,0

10,0

5,0

54,9

25,0

Statoil - Sleipner

0,1

6,4

6,4

1,3

1,3

0,6

7,1

3,2

Statoil - Statfjord

27,0

0,0

0,0

270,4

270,4

0,0

0,0

676,1

Statoil - Troll A

0,0

0,1

0,1

0,0

0,0

0,0

0,1

0,0

Statoil - Veslefrikk

2,8

138,1

138,1

27,6

27,6

0,7

138,1

69,1

Statoil - Yme

0,0

2,2

2,2

0,4

0,4

0,2

2,4

1,1

Totalt

77,5

2 304,2

1 494,8

1 372,6

1 574,7

26,7

3 104,3

2 533,7

En del av de vannløselige organiske forbindelsene som vil kunne finnes i produsert vann gir miljøskadelige effekter. De negative effektene vannløselige organiske forbindelsene kan frembringe er bl a kreft og reproduksjonsskader.

Tabell 3.5 gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser som slippes ut med produsert vann.

Tabell 3.5. Utslipp av aromater og alkylfenoler med produsertvann, verdier er oppgitt i kg.

Operatør - Felt

Acena-

Acena-

Alkyl-

Antra-

Benzen

Benzo(a)-

Benzo(a)-

Benzo(b)-

Benzo-

Benzo(k)-

Chrys-

Di-

Fenoler

Fluor-

Fluor-

Indeno-

Karbok-

Naphta-

Phenan-

Pyrene

Toluen

Xylen

 

phtene

phtyl-

fenoler

cene

 

antracene

pyrene

fluor-

(ghi)-

fluor-

ene

benzo(ah)-

 

anth-

ene

(123cd)-

syl-

lene

threne

     
   

ene

         

anthene

perylene

anthene

 

antracene

 

ene

 

pyrene

syrer

         

Amoco - Valhall/Hod

0,0

0,0

77

0,0

63

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

971

0,0

0

0,0

38 882

254

0

0,0

12

3

BP - Gyda

0,0

1,6

0

0,0

0

0,8

0,0

0,1

1,6

0,0

0,0

0,0

0

0,4

12

0,0

0

54

16

0,2

0

0

BP - Ula

0,0

2,7

0

0,1

0

1,3

0,0

0,1

2,7

0,0

0,0

0,0

0

0,7

20

0,0

0

88

27

0,4

0

0

ELF - Frigg

2,3

1,5

0

1,8

0

1,2

0,2

0,6

0,2

0,0

1,9

0,0

0

1,4

22

0,0

0

247

25

2,0

0

0

ELF - Heimdal

0,0

0,0

0

0,0

0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0

0,0

0

0,0

0

0

0

0,0

0

0

Hydro - Brage

2,2

2,4

0

0,1

5 376

0,7

0,2

0,1

0,2

0,2

0,6

0,0

7 311

0,5

11

0,0

904 339

418

20

0,8

4 181

836

Hydro - Oseberg

5,2

5,2

0

0,1

11 046

5,7

0,1

0,3

1,1

1,5

0,5

0,0

29 099

10,1

29

0,0

2 545 870

1 137

70

16,5

5 868

849

Hydro - Troll B

10,5

14,0

0

0,4

5 584

14,0

0,0

0,7

14,0

4,9

0,0

0,0

209

11,9

107

0,0

5 569 566

3 699

131

35,6

6 979

1 396

Phillips - Ekofisk

1,2

0,1

30 094

0,1

200 086

0,1

0,1

0,1

0,1

0,1

3,1

0,1

10 681

0,4

30

0,1

3 065 119

1 082

56

1,1

124 033

23 919

Phillips - Edda

0,0

0,0

1 304

0,0

190

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,1

0,0

213

0,0

0

0,0

35 778

8

0

0,0

122

52

Phillips - Tor

0,1

0,0

140

0,0

1 006

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,3

0,0

530

0,0

3

0,0

53 724

57

3

0,1

523

200

Saga - Snorre

5,2

2,0

0

1,1

21 124

0,6

0,1

0,2

0,1

0,2

10,2

0,1

8 802

4,8

22

0,0

417 594

1 232

61

2,4

13 203

5 281

Statoil - Gullfaks

0,0

43,8

5 258

1,1

48 257

21,9

0,0

2,2

43,8

0,0

0,0

0,0

120 947

10,9

219

0,0

0

9 317

416

6,6

44 998

21 266

Statoil - Heidrun

0,0

0,0

0

0,0

4

0,2

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0

0,0

0

0,0

0

699

20

0,2

3

0

Statoil - Sleipner

0,0

0,3

0

0,0

4

0,1

0,0

0,0

0,3

0,0

0,0

0,0

2

0,1

2

0,0

0

0

2

0,0

3

1

Statoil - Statfjord

181,1

181,1

0

0,0

0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0

0,0

440

0,0

0

11 769

775

0,0

0

0

Statoil - Troll A

0,0

0,0

0

0,0

0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

5

0,0

0

0,0

0

0

0

0,0

1

1

Statoil - Veslefrikk

0,0

5,5

2 071

0,1

14 749

2,8

0,0

0,3

5,5

0,0

0,0

0,0

103 574

1,4

28

0,0

0

1 132

55

0,8

7 678

3 204

Statoil - Yme

0,0

0,1

0

8,7

67

0,0

0,0

0,0

0,1

0,0

0,0

0,0

309

0,0

0

0,0

0

5

1

0,0

23

10

Totalt

208

260

38 945

13,6

307 555

49,4

0,7

4,7

69,6

6,9

16,7

0,1

282 652

42,5

947

0,1

12 630 872

31 199

1 679

66,7

207 628

57 018

4 UTSLIPP AV KJEMIKALIER FRA PRODUKTER BRUKT OFFSHORE

Kjemikalier blir brukt for ved boring og produksjon av olje og gass. De inndeles i denne rapporten etter hvilke bruksområder kjemikaliene har. Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier sortert etter bruksområdene for kjemikaliene. Tabellen viser at det brukes og slippes ut mest bore og brønnkjemikalier.

Tabell 4.1. Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier

Gruppe

Bruksområde

Forbruk (tonn)

Utslipp (tonn)

   

Med vann

Uten vann

Med vann

Uten vann

A

Bore og brønnkjemikalier

354 093

280 796

182 120

129 196

B

Produksjonskjemikalier

27 418

23 675

4 515

3 069

C

Injeksjonskjemikalier

8 391

3 422

296

94

D

Rørledningskjemikalier

1 614

1 376

1 106

832

E

Gassbehandlingskjemikalier

12 316

11 427

8 055

7.311

F

Hjelpekjemikalier

2 080

1 679

987

607

G

Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen

3 590

3 018

278

155

H

Kjemikalier fra andre produksjonssteder

161

55

3

1

 

Totalt

409 663

325 448

197 360

141 265

I år er det ny struktur for kjemikalierapporteringen. Rapporteringen går i større grad inn på miljøegenskapene ved kjemikaliene som slippes ut og i mindre grad på kjemikalienes bruksområder. Tabell 4.2 gir en oversikt over miljøegenskapene ved de totale utslippene av kjemikalier på norsk sokkel samt sorterer utslippene etter Norske og internationale lister og reguleringer. Her er en forklaring til de kolonnebetegnelsene som er brukt i tabellen:

Liste A er utarbeidet av OSPAR og inneholder kjemikalier som er vurdert å ha liten eller ingen negativ innvirkning på miljøet. Liste A kjemikalier kan slippes ut uten særskilt tillatelse fra SFT.

Liste B er utarbeidet av SFT og inneholder kjemikalier der SFT ikke krever tilsendt opplysninger om kjemikalienes økotoksikologiske egenskaper, men de krever egen tillatelse fra SFT for å kunne slippes ut.

BOD : står for "Biologisk oksygen forbruk" og viser hvor hurtig et kjemikalie brytes ned. Kjemikalier som bruker lang tid på å brytes ned vil, dersom de akkumuleres i dyr og mennesker, kunne nå de mengdenivåene som er skadelige ved hjelp av mange små utslipp.

Log Pow: viser hvor lett et kjemikalie kan samle seg opp/ akkumuleres i dyr og menneskers fettvev. Jo høyere log Pow, jo større bioakkumuleringpotensiale har kjemikaliet.

OSPAR: . Konvensjon som omhandler miljøspørsmål relatert til nordatlanteren. En sammenslåing av Oslo konvensjonen og Paris konvensjonen.

Kjemikalier som i utgangspunktet ikke tillates sluppet ut. Tillatelse til utslipp gis kun der det er dokumentert et særlig behov, kjemikaliene er:

    · OSPAR Annex A, del I,

    · Miljøgifter (liste i SFTs rapport"Miljøgifter" TA: 985/1993),

    · Alkylfenoler (alkylfenolforbindelser med C> 4, gjaldt frem til okt. 1998) og

    · kjemikalier med log Pow >5 og BOD >20%)

Kjemikalier som skal fases ut:

    · Kjemikalier med BOD <20% og log Pow <5,

    · kjemikalier med log Pow = 3-5 og BOD = 20 - 60 %,

    · OSPAR Annex A del II samt

    · alkylfenoler (alkylfenolforbindelser med C> 4, fra okt 1998)

"Andre kjemikalier" er kjemikalier som er under bruk men som ikke er dekket av noen av de ovennevnte listene eller kriteriene.

Tabell 4.2 Totale utslipp i tonn av prioriterte kjemikalier samt SFT's liste A og B

     

Operatør - Felt

Kjemikalier på

Kjemikalier på

OSPAR

Miljøgifter

log Pow > 5,

Alkylfenoler

OSPAR

BOD < 20%,

log Pow = 3-5,

Andre

 

Liste A

Liste B

Annex A del I

 

BOD < 20%

 

Annex A del II

log Pow < 5

BOD = 20-60%

kjemikalier

Agip - Lete

1 558,00

13,00

0,00

0,00

0,00

0,06

0,00

0,01

0,00

0,00

Amerada Hess - Lete

559,00

0,00

0,00

0,00

0,00

0,00

0,01

0,00

0,00

8,86

Amoco - Valhall/Hod

3 791,00

2,19

0,61

0,00

0,16

0,10

2,80

3,77

0,09

1 165,51

BP - Gyda

716,00

10,98

0,00

0,00

0,00

0,18

3,80

25,58

1,10

0,00

BP - Lete

2 907,80

0,18

0,18

0,00

0,00

0,00

1,43

1,29

0,00

282,52

BP - Ula

53,65

33,83

0,00

0,00

0,00

0,02

0,04

34,88

0,26

16,08

Conoco - Lete

1 897,78

99,15

0,00

0,05

0,00

0,00

0,00

1,24

0,00

1,57

Deminex - Lete

707,00

30,00

0,00

0,00

0,00

0,00

0,00

0,00

0,00

0,00

ELF - Frigg

1,69

19,08

0,66

0,00

0,00

0,00

0,00

16,08

0,00

88,50

ELF - Heimdal

11,22

4,61

0,00

0,00

0,00

0,00

0,00

0,00

0,00

6,40

Esso - Balder

3 278,71

7,70

0,00

0,00

3,49

0,00

0,00

17,93

280,94

67,69

Esso - Lete

1 427,81

0,00

0,00

0,00

0,00

0,00

0,00

0,27

0,01

3,91

Hydro - Brage

1 600,12

8,10

29,39

0,00

0,00

0,00

0,00

155,93

0,00

5 688,27

Hydro - Lete

2 318,45

13,48

1,03

0,00

0,00

0,00

0,00

413,17

0,00

1 557,84

Hydro - Njord

1 431,44

19,99

0,04

0,00

0,02

0,00

0,00

3,62

0,00

950,40

Hydro - Oseberg

814,81

70,94

47,08

0,00

0,19

0,00

0,95

26,79

0,00

949,45

Hydro - Troll B

7 691,09

39,12

6,81

0,00

0,00

0,00

0,00

36,51

0,00

9 912,29

Hydro - Visund

736,69

1,81

0,00

0,00

0,00

0,00

0,00

1 278,70

0,00

5 075,32

Phillips - Ekofisk

1 069,20

33,18

0,02

0,00

3,41

0,00

4,93

44,17

0,74

893,00

Saga - Alle brønner

6 888,12

18,67

0,00

0,00

2,16

0,00

2,70

14,52

0,00

2 153,13

Shell - Draugen

2,65

1,72

0,00

0,00

0,75

0,00

0,00

0,02

0,00

1,41

Shell - Lete

1 150,65

0,66

0,17

0,00

0,00

0,00

0,40

0,55

0,01

231,52

Statoil - Gullfaks

13 863,99

603,02

0,00

0,14

0,91

0,04

9,97

58,31

483,51

2 039,03

Statoil - Heidrun

6 174,00

31,12

1,70

0,00

0,80

0,00

0,40

2,00

0,10

302,90

Statoil - Lete

5 092,97

32,01

0,00

0,57

1,56

0,02

1,77

10,98

0,97

143,36

Statoil - Norne

1 366,80

2,70

0,20

0,00

0,20

0,00

0,00

1,20

0,00

74,00

Statoil - Sleipner

5 169,93

685,51

0,00

0,00

0,05

0,00

7,60

904,24

0,58

334,58

Statoil - Statfjord

3 892,90

886,10

2,30

0,00

0,00

3,70

0,10

67,60

40,50

390,20

Statoil - Troll A

5 446,20

5,81

0,00

0,00

0,00

0,00

0,38

16,74

0,10

3 486,00

Statoil - Veslefrikk

119,93

107,65

0,00

0,00

0,00

0,05

0,00

21,86

0,24

122,53

Statoil - Yme

2 766,00

6,40

0,40

0,00

0,20

0,10

0,80

35,20

3,10

728,30

Statoil - Åsgard

12 699,54

2,42

0,00

0,06

0,00

0,00

0,90

5,90

0,71

407,50

Totalt

97 205,14

2 791,12

90,59

0,82

13,90

4,27

38,98

3 199,03

812,95

37 082,07

Tabell 4.3 Utslipp av miljøgifter i kg, som brukes i produksjon

       

Operatør - Felt

Hg

Cd

Zn

Pb

Cu

Organo-

Organo-

Andre

Organisk

Alkylfenol-

           

tinn

halogen

Organohal.

silikon

etoksylater

Amoco - Valhall/Hod

           

3,01

   

40,00

Amerada Hess - Lete

                   

BP - Gyda

               

3 800,00

225,00

BP - Lete

 

114,00

   

11,00

 

184,00

 

0,50

 

BP - Ula

               

40,00

22,00

Conoco - Lete

       

45,00

         

Esso - Balder

       

2,80

         

Esso - Lete

       

2,00

         

Hydro - Brage

         

153,43

       

Hydro - Lete

       

5,30

         

Hydro - Oseberg F

       

2,00

         

Phillips - Ekofisk

               

0,94

 

Saga - Alle brønner

       

2,49

     

3 660,00

 

Shell - Lete

   

247,30

         

62,10

 

Statoil - Gullfaks

   

103,00

 

39,00

   

2,88

733,10

39,00

Statoil - Heidrun

         

51,00

   

96,80

 

Statoil - Lete

   

110,46

234,00

226,40

     

300,00

18,00

Statoil - Norne

       

24,70

 

187,50

     

Statoil - Sleipner

               

1 552,50

 

Statoil - Statfjord

           

2 292,00

 

46,10

3 690,00

Statoil - Troll A

     

7,75

0,75

   

3,75

6,25

 

Statoil - Veslefrikk

           

0,13

 

0,13

46,43

Statoil - Yme

       

2,20

     

403,80

149,90

Statoil - Åsgard

   

8,20

8,20

42,00

         

Totalt

0,00

114,00

468,96

249,95

405,64

204,43

2 666,64

6,63

10 702,22

4 230,33

Tabell 4.4 Utslipp av miljøgifter i kg, som forurensninger i produkter

           

Operatør - Felt

Hg

Cd

Zn

Pb

Cr

Ni

Cu

As

Organ.t.

Organ.h.

Alkylf.et.

Amoco - Valhall/Hod

29,80

24,90

100,50

394,50

43,30

26,40

265,20

0,00

     

Amerada - Lete

   

0,98

2,44

   

0,26

       

BP - Gyda

0,03

0,50

12,00

158,00

7,00

2,00

37,00

       

BP - Lete

0,13

2,00

47,00

643,00

27,00

4,00

152,00

       

Conoco - Lete

0,10

1,30

34,70

469,90

19,40

2,80

110,90

       

Hydro - Brage

25,80

21,97

70,31

413,66

42,74

22,62

274,75

0,17

     

Hydro - Lete

46,12

24,11

48,54

210,96

33,42

24,13

145,43

       

Hydro - Njord

21,46

19,90

36,52

170,60

27,42

8,60

117,89

       

Hydro - Oseberg F

7,18

4,30

10,34

51,66

6,64

4,28

34,77

       

Hydro - Oseberg C

0,26

0,12

0,88

0,56

0,03

0,16

0,07

       

Hydro - Troll B

 

155,49

179,99

473,57

678,71

351,62

155,14

   

287,63

 

Hydro - Visund

25,93

10,61

59,10

22,89

12,93

16,21

21,28

1,43

     

Phillips - Ekofisk

6,48

5,76

55,58

51,09

10,03

8,38

35,32

       

Saga - Alle brønner

35,71

30,43

98,81

538,11

55,90

31,02

360,54

0,34

0,15

   

Shell - Leting

0,02

0,36

6,47

27,62

8,07

1,74

43,97

       

Statoil - Gullfaks

33,70

38,90

43,10

1 906,50

112,80

46,70

918,60

35,40

   

0,09

Statoil - Heidrun

28,70

14,90

11,70

1 202,50

60,60

18,40

573,60

       

Statoil - Lete

17,00

11,00

88,00

1 200,00

57,00

14,00

318,00

       

Statoil - Norne

0,10

0,80

 

271,00

11,20

1,60

127,90

       

Statoil - Sleipner

13,60

13,60

27,20

190,00

13,60

285,00

43,70

0,01

     

Statoil - Statfjord

10,00

7,80

11,60

658,30

32,80

10,30

313,80

3,10

     

Statoil - Troll A

238,42

96,64

99,70

458,71

110,57

97,85

266,97

       

Statoil - Veslefrikk

                     

Statoil - Yme

0,50

2,70

3,50

821,20

34,20

5,20

387,70

       

Statoil - Åsgard

218,10

100,90

118,30

1 687,40

161,90

93,30

847,30

       

Totalt

759,14

588,99

1 164,82

12 024,17

1 567,26

1 076,31

5 552,09

40,45

0,15

287,63

0,09

5 UTSLIPP TIL LUFT

Utslippene til luft fra olje- og gassinstallasjoner kommer fra energiproduksjon for boring, utvinning og rørtransport av olje og gass, og fra fakling og lasting av råolje. De fleste offshore installasjoner benytter gassfyrte turbiner for energiproduksjon. Utslippene fra gassturbinene består av CO2, NOx, VOC, CO, SO2 (kun ved bruk av diesel), og støv samt spor av PAH, PCB og dioksiner.

Tabellene 5.1 og 5.2 gir en oversikt over utslipp til luft fra henholdsvis permanent plasserte-og flyttbare innretninger.

Tabell 5.1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger

 

Operatør - Felt

Mengde

Mengde

Utslipp

 

Brennstoff

Brennstoff

CO2

NOx

nmVOC

CH4

SOx

PCB

PAH

Dioxiner

 

[tonn]

[Sm3]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[kg]

[kg]

[kg]

Amoco - Valhall/Hod

1 868

92 802 327

223 136

972,9

27

76,1

       

BP - Gyda

664

40 280 370

96 382

380,2

9,7

35,5

       

BP - Ula

1 395

49 787 040

120 966

481,8

12,3

43,9

       

ELF - Frigg

1 839

40 851 200

101 477

329,3

8,93

29,62

0,66

     

ELF - Heimdal

380

42 649 119

101 014

270,8

9,44

34,74

0,1

     

Hydro - Brage

3 418

71 718 000

178 757

856,8

27,37

58,45

0,1025

     

Hydro - Njord

5 491

22 011 000

69 078

551,39

22,29

8,85

0,1647

     

Hydro - Oseberg C

1 242

74 503 000

178 311

751,7

21,17

63,83

0,0373

     

Hydro - Oseberg F

9 466

256 451 000

630 385

2 854

92

222

0,284

     

Hydro - Troll B

959

87 530 000

207 890

863

23

74

0,029

     

Phillips - Ekofiskomr.

11 054

749 254 516

1 686 742

6 763

1 391

1150,12

0,022

     

Saga - Snorre

4 038

150 444 777

364 962

1 798

46,19

99,43

0,91

4,6*10-7

2,5*10-5

2,1*10-11

Shell - Draugen

2 792

63 307 819

157 075

428

13,8

52

       

Statoil - Gullfaks

7 623

376 379 237

905 121

3 638

81,9

310,1

2,6

     

Statoil - Heidrun

2 454

153 988 453

368 186

1 504

32,69

122,24

0,64

     

Statoil - Norne

4 420

16 700 000

53 222

337,27

9,71

7,63

       

Statoil - Sleipner

1 282

284 316 000

669 401

2 712

70

241,5

0,1

     

Statoil - Statfjord

6 709

613 129 236

1 458 953

4 390,8

148,2

470,4

       

Statoil - Troll A

267

1 808 700

5 085

27,4

0,2

0,4

0,007

     

Statoil - Veslefrikk

5 155

59 704 665

156 205

973,5

30,1

47,7

1,7

3,4*10-6

1,8*10-4

1,5*10-10

Statoil - Yme

15 777

34 015 289

130 082

1249,3

64,9

10,9

1,6

3,2*10-7

1,7*10-5

1,5*10-11

Totalt faste innretninger

88 293

3 281 631 748

7 862 430

32 133,0

2142

3 159

9,0

4,2*10-6

2,2*10-4

1,9*10-9

Tabell 5.2 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger

   

Operatør - Felt

Mengde

Mengde

Utslipp

 

Brennstoff

Brennstoff

CO2

NOx

nmVOC

CH4

SOx

PCB

PAH

Dioxiner

 

[tonn]

[Sm3]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[kg]

[kg]

[kg]

Agip - Lete

821

 

2 627

51

4

 

0,02

2E-06

1,10E-04

9,13E-11

Amerada Hess - Lete

987

 

3 158

69

5

         

Amoco - Valhall/Hod

4 033

 

12 905

282

20

         

BP - Lete

7170

 

22 944

502

36

         

Conoco - Lete

1 087

 

3 478

76,1

5,4

         

Deminex - Lete

698

 

2234

48,9

3,5

         

Esso - Balder

3 127

69 618

10 169

194

15

0,4

0,09

8,60E-06

4,70E-04

3,90E-10

Esso - Lete

4 834

666 890

17 029

234

21

0,6

0,14

3,70E-05

2,00E-03

1,69E-09

Hydro - Lete

5 611

 

17 955

392,8

28,1

 

0,17

     

Hydro - Polar Pioneer

8 236

 

26 354

576

41

 

0,25

     

Hydro Visund

3886

0

12435,2

272,02

19,43

0

0

0

0

0

Hydro Troll

8235,6

0

26353,9

576,492

41,178

0

0

0

0

0

Hydro - Njord B

1583

0

5065,6

110,81

7,915

0

0,07

0

0

0

Phillips - Ekofisk

49 896

 

159 668

3 493

249

         

Saga - Lete

11 583

1 955 000

41 640

705

55

0,5

0,28

4,30E-05

2,35E-03

1,95E-09

Saga - Snorre

1 787

 

5 717

125

9

 

0,04

     

Saga - Tordis Øst

735

 

2 353

51

4

         

Saga - Vigdis

3 959

12 669

271

20

 

0,1

2,01E-06

1,10E-04

9,13E-11

Shell - Lete

1 748

 

5 594

122

9

         

Statoil - Gullfaks

3 824

 

12 237

267,7

19,1

 

0,04

     

Statoil - Lete

8 054

90 000

25 982

501

38,6

0,02

0,19

2,13E-05

1,16E-03

9,70E-10

Statoil - Norne

22 004

2 912 650

77 228

275,4

76,9

0,7

0,66

4,31E-04

2,35E-02

1,96E-08

Statoil - Sleipner

4 527

1 994 000

16 152

306,4

21,8

0,5

0,27

1,14E-05

6,24E-04

5,20E-10

Statoil - Statfjord

6 256

374 847

20 896

176

24

0,1

 

8,80E-05

4,83E-03

4,02E-09

Statoil - Yme

975

 

3 120

68,3

4,9

 

2,73

     

Statoil - Åsgard

15 370

2 084 663

54 062

1 090

77

0,5

0,46

3,74E-06

2,00E-04

1,70E-10

Totalt

181 027

10 147 668

600 026

10 836,9

855,823

3,32

5,51

6,48E-04

3,54E-02

2,95E-08

Olje- og gassutvinning er en av de viktigste kildene til utslipp av klimagassen CO2, og sto i 1997 for 21 % av de totale norske utslippene. I 1991 ble petroleumsvirksomheten pålagt CO2-avgift, noe som har ført til at utslippene per produsert mengde oljeekvivalent er redusert med 30 % siden 1990. En av grunnene til dette er redusert fakling. Fra 1996 til 1997 økte likevel CO2-utslippene fra sektoren med 5,5 %, først og fremst på grunn av økt gassproduksjon.

Tabell 5.3. Totale utslipp til luft fra forbrenningsprosesser

 
 

Mengde

Mengde

Utslipp

 

Brennstoff

Brennstoff

CO2

NOx

nmVOC

CH4

SOx

PCB

PAH

Dioxiner

 

[tonn]

[Sm3]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[tonn]

[kg]

[kg]

[kg]

Perm. Innretn.

93 041

3 071 702 612

7 428 611

30 817

1 679

2 973

128

0,00037

0,0002

1,7E-10

Flyttb. Innretn.

166 305

10 148 668

706 429

9 809

783

3

65

0,00065

0,0355

3E-08

Totalt

259 346

3 081 851 280

8 135 040

40 626

2 462

2 976

193

0,00102

0,0357

3E-08

Den viktigste utslippskilden til flyktige organiske forbindelser utenom metan (nmVOC) i Norge, er lasting av råolje offshore og på råoljeterminaler. I 1997 representerte denne kilden 53 % av de totale utslippene i Norge.

Norge har forpliktet seg til å redusere nmVOC-utslippene med 30 % innen 1999 i forhold til utslippene i 1989 gjennom VOC-protokollen under FNs Konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning. De norske utslippene av nmVOC har likevel økt med hele 27 % siden 1989, noe som skyldes økt lasting av råolje. nmVOC bidrar til dannelse av bakkenær ozon, som er giftig og har en negativ virkning på materialer, vegetasjon og menneskers helse.

Tabell 5.4. Utslipp av nmVOC og metan fra lagring og lasting

Operatør - Felt

Utslipp av NmVOC [tonn]

Utslipp av Metan [tonn]

Hydro - Brage

43

45

Hydro - Njord

587

31

Shell - Draugen

8 723

1 812

Statoil - Gullfaks

51 654

10 580

Statoil - Heidrun

711

13 500

Statoil - Norne

667

35

Statoil - Statfjord

106 327

6 069

Statoil - Yme

2 001

105

Totalt

170 713

32 176

Tabell 5.5 Diffuse utslipp og kaldventilering (sikkerhetsventilering)

Operatør - Felt

Utslipp av nmVOC i tonn

Utslipp av metan i tonn

Amoco - Valhall/Hod

266,64

534,83

BP - Gyda

109,31

242,25

BP - Ula

0,03

0,07

ELF - Frigg

207,17

518,68

ELF - Heimdal

487,88

1 088,78

Hydro - Brage

51,81

56,44

Hydro - Troll B

174,99

387,81

Hydro - OsebergC

71,00

85,19

Hydro - OsebergFC

551,27

561,60

Hydro - Njord

9,31

10,07

Phillips - Ekofisk

131,2

290,76

Saga - Snorre & Vigdis

46,04

60,11

Shell - Draugen

22,13

25,30

Statoil - Gullfaks

71,84

117,22

Statoil - Heidrun

177,9

595,28

Statoil Norne

2,66

3,04

Statoil - Sleipner

129,95

347,18

Statoil - Statfjord

1624,99

3601,26

Statoil - Troll A

1169,04

1260,99

Statoil - Veslefrikk

8

16,65

Statoil - Yme

9,44

9,94

Totalt

5 322,60

9 813,45

6 AKUTTE UTSLIPP

Det ble i 1997 totalt sluppet ut 80 tonn olje som følge av 252 tilfeller av akutte utslipp, derav 9 større enn ett tonn. Det ble også rapportert om 105 akutte utslipp av kjemikalier, som til sammen utgjør ca. 400 tonn. Akutt utslippene til luft var på 29 040 tonn. 29 000 tonn av dette skyldes blant annet driftsproblemer på CO2 - fjerningsanlegget til Sleipner T- plattformen.

Tabell 6.1 viser en oversikt over akutte oljeutslipp, mens tabell 6.2 gir en oversikt over akutte utslipp av kjemikalier og boreslam. I tabell 6.3 er det gitt en oversikt over akutte utslipp til luft.

Tabell 6.1. Akutte oljeutslipp, 1997

           

Operatør - Felt

Antall utslipp

Volum [m3] på utslipp

 

< 0,05 m3

0,05 - 1m3

> 1m3

Tot. antall

< 0,05 m3

0,05 - 1m3

> 1m3

Tot. [m3]

Amoco - Valhall/Hod

10

11

0

21

0,183

2,486

0

2,669

BP - Gyda

1

0

0

1

0,015

0

0

0,015

BP - Ula

2

1

0

3

0,05

0,2

0

0,25

Conoco - Lete

0

1

0

1

0

0,05

0

0,05

ELF - Frigg

0

2

2

4

0

0,7

30,7

31,4

ELF - Heimdal

0

1

0

1

0

0,2

0

0,2

Esso - Balder

4

1

0

5

0,057

0,2

0

0,257

Esso - Lete

3

1

0

4

0,0068

0,06

0

0,0668

Hydro - Brage

5

4

0

9

0,24

0,89

0

1,13

Hydro - Lete

14

6

1

21

0,147

1,87

3

5,017

Hydro - Njord

5

2

0

7

0,054

0,5

0

0,554

Hydro - Oseberg

8

9

0

17

0,136

3,35

0

3,486

Hydro - Troll B

3

4

1

8

0,043

1,65

8

9,693

Hydro - Visund

2

1

1

4

0,257

1,5

0

1,757

Phillips - Ekofisk

14

12

0

26

0,261

3,485

0

3,746

Saga - Snorre

0

8

2

10

0

2,97

10,14

13,11

Shell - Draugen

0

3

0

3

0

0,45

0

0,45

Shell - Lete

7

0

0

7

0,036

0

0

0,036

Statoil - Gullfaks

10

11

0

21

0,181

2,13

0

2,311

Statoil - Heidrun

6

0

0

6

0

1,2

0

1,2

Statoil - Lete

0

4

0

4

0

1,07

0

1,07

Statoil - Norne

2

2

1

5

0,008

0,4

1,8

2,208

Statoil - Sleipner

2

8

0

10

0,04

3,34

0

3,38

Statoil - Statfjord

8

6

1

15

0,128

1,295

8

9,423

Statoil - Troll A

9

14

0

23

0,164

1,845

0

2,009

Statoil - Veslefrikk

2

3

0

5

0,06

0,45

0

0,51

Statoil - Yme

2

2

0

4

0,035

0,5

0

0,535

Statoil - Åsgard

7

2

1

10

0,24

0,5

11

11,74

Totalt

126

119

10

255

2,342

33,29

72,64

108,27

Tabell 6.2. Akutte utslipp av kjemikalier og boreslam, 1997

     

Operatør - Felt

Antall utslipp

Volum [m3] på utslipp

 

< 0,05 m3

0,05 - 1m3

> 1m3

Tot. antall

< 0,05 m3

0,05 - 1m3

> 1m3

Tot. [m3]

Amerada Hess - Lete

0

0

2

2

0

0

19

19

Amoco - Valhall/Hod

2

2

0

4

0,048

0,28

0

0,328

BP - Gyda

0

1

1

2

0

0,05

1,5

1,55

BP - Lete

0

3

0

3

0

1,77

0

1,77

BP - Ula

0

0

1

1

0

0

1,59

1,59

Conoco - Lete

0

0

1

1

0

0

11

11

ELF - Frigg

2

2

0

4

0,03

0,8

0

0,83

Esso - Balder

0

1

0

1

0

0,4

0

0,4

Esso - Lete

1

1

1

3

0,04

0,3

2,3

2,64

Hydro - Brage

0

0

1

1

0

0

2

2

Hydro - Lete

0

1

0

1

0

1

0

1

Hydro - Njord

1

1

0

2

0,01

0,7

0

0,71

Hydro - Oseberg

2

2

1

5

0,05

0,4

28

28,45

Saga - Snorre

0

14

5

19

0

4,172

30,7

34,872

Shell - Draugen

0

3

0

3

0

0,65

0

0,65

Shell - Lete

2

1

1

4

0,007

1

5,6

6,607

Statoil - Gullfaks

1

7

4

12

0,03

2,4

116,33

118,76

Statoil - Heidrun

1

0

0

1

0,02

0

0

0,02

Statoil - Lete

0

0

2

2

0

0

10,5

10,5

Statoil - Norne

1

1

1

3

0,005

0,1

4,8

4,905

Statoil - Sleipner

0

1

2

3

0

0,2

27

27,2

Statoil - Statfjord

2

2

1

5

0,033

0,15

20

20,18

Statoil - Troll A

1

4

4

9

0,004

0,738

69

69,742

Statoil - Veslefrikk

1

0

1

2

0,03

0

5

5,03

Statoil - Yme

1

0

0

1

0,001

0

0

0,001

Statoil - Åsgard

2

6

3

11

0,06

2,9

30,9

33,86

Totalt

20

53

32

105

0,368

18,01

385,22

403,60

Tabell 6.3. Akutte utslipp til luft, 1997

 

Operatør - Felt

Antall utslipp

Mengder [kg]

 

Amoco - Valhall/Hod

4

490

 

ELF - Frigg

1

160

 

ELF - Heimdal

1

6

 

Phillips - Ekofisk

1

74

 

Shell - Draugen

6

36 995

 

Statoil - Gullfaks

1

7

 

Statoil - Sleipner

*

29 000 000

 

Statoil - Statfjord

2

684

 

Statoil - Veslefrikk

1

40

 

Totalt

17

29 038 456

 

* Antall utslipp lar seg ikke kvantifisere.

 

 
Statens forurensningstilsyn (SFT)



Strømsveien 96, Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo | Tlf: 22 57 34 00 | Faks: 22 67 67 06 | E-post: postmottak@sft.no

English Kontakt oss Nettstedskart Søk Utskriftsversjon www.sft.no