Utskriftsversjon Nettstedskart Kontakt SFT Sámiegiella/Samisk English






Nyheter

Brev
Dokumenter

Offentlig journal
Høringer
Kunngjøringer
Leserinnlegg
Emner
Utslipp fra bedrifter
og grunnforurensning
Forbrukerstoff
Klimakvoter
Akutt forurensning
Om SFT
Publikasjoner
Regelverk
Skjema og maler
Bibliotek og lenker


30.05.00

 

Eramet Norway AS Porsgrunn

 

Postboks 82

 

3901 PORSGRUNN

   
  Dato: 30.05.00
 

 

Tillatelse til utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller

Endring av utslippstillatelse av 24.08.92

Det vises til Deres søknad av 15.09.99 om tillatelse til utslipp av kvikksølv.

SFT har besluttet å behandle bedriftens utslipp av kvikksølv i sammenheng med utslippet av kobber, krom, kadmium, bly og arsen. Samtlige metaller skal iflg Stortingsmelding nr 58 (1996-97) utfases eller reduseres vesentlig innen 2010. Reguleringen i denne tillatelsen er bl.a. et ledd i gjennomføring av den tiltaksplanen SFT for tiden utarbeider for Miljøverndepartementet for at de nasjonale målene skal bli oppnådd. Tilsvarende regulering blir også gjennomført i andre deler av norsk metallurgisk industri.

Eramet Norway (EN) har søkt om en utslippsgrense for kvikksølv på 36 kg pr år fra Eramet Norway Sauda (ENS) og 15 kg pr år fra Eramet Norway Porsgrunn (ENP).

Tillatelse til utslipp av kvikksølv innebærer en endring av bedriftens utslippstillatelse av 24.08.92.

Forurensningsmyndighetens adgang til å endre innholdet i en gitt utslippstillatelse er regulert i forurensningsloven § 18.

En endring til ugunst for konsesjonshaveren kan gjøres dersom vilkårene i § 18, første ledd nr. 1)-3) er oppfylt, eller dersom endringen følger av alminnelige omgjøringsregler. Når det har gått 10 år etter at tillatelsen ble gitt, har forurensningsmyndigheten fri omgjøringsadgang.

Tillatelsen av 1992 inneholder ikke uttrykkelige krav til utslipp av kvikksølv. SFT mener at det nå er nødvendig å endre dette slik at det blir stilt konkrete utslippskrav for kvikksølv til luft.

Ut fra hensynet til helse og miljø er det etter SFTs vurdering nødvendig å stille enda strengere krav til utslipp av kvikksølv enn det som følger av søknaden. Selv om en slik innstramming kan innebære bruk av mindre Comilog-malm enn Eramet har forutsatt ved anskaffelsen av de 2 smelteverkene, mener SFT at dette ikke er urimelig når man veier kostnader mot miljøgevinst.

Samtidig med fastsettelse av utslippsgrense for kvikksølv vil SFT fastsette ny grense for støv i avgassen fra smelteovnene. Den nye utslippsgrensen er så lav at det forventes en betydelig reduksjon av utslippene av de øvrige metaller, som foreligger i avgassen som faste partikler. Så snart det foreligger et bedre erfaringsgrunnlag, vil SFT vurdere om det er behov for å fastsette utslippsgrenser for de øvrige metaller.

SFT vil sette krav til måling og rapportering av utslipp av metaller.

Varsel om endring av utslippstillatelse

I august 2002 har nåværende utslippstillatelse vært gjeldende i 10 år.

Det forhåndsvarsles at SFT vil foreta en fullstendig gjennomgåelse av gjeldende utslippstillatelse med sikte på å fastsette nye utslippskrav som skal gjelde fra 01.01.03. Dette krever at bedriften sender SFT nødvendig dokumentasjon innen utgangen av 2001.

I tillatelsen som skal gjelde fra 2003, ønsker SFT å fastsette en utslippsgrense for kvikksølv som er miljømessig forsvarlig på lengre sikt. SFT forventer at dette kan muliggjøres gjennom forbedret renseteknologi, bedre drift av de planlagte renseanlegg eller ved å koble ytterligere et rensetrinn til de planlagte renseanlegg. SFT antar at det vil være mulig å rense minst 60 % av tillatt restutslipp basert på utslippsgrensen fra 01.06.01. Dette tilsier en fremtidig utslippsgrense på 5 kg pr år fra ENP og 11 kg pr år fra ENS.

I den nye tillatelsen vil det også i nødvendig grad bli fastsatt utslippsgrenser for øvrige metaller basert på den erfaring som foreligger på det aktuelle tidspunkt.

SFTs vedtak

Med hjemmel i forurensningsloven § 18, 1. ledd, pkt 2 og 3, endrer SFT utslippstillatelsen av 24.08.92 for Eramet Norway Porsgrunn. Det gis tillatelse til utslipp av kvikksølv, krom, kobber, kadmium, bly og arsen til luft fra smelteovnene og MOR-anlegget. Videre fastsettes ny utslippsgrense for støv i avgassen fra smelteovnene.

Utslippsgrenser:

Komponent

Utslippsgrense

Midlingstid

Gjelder fra

Kvikksølv *)

1,25 kg/mnd

Glidende månedsmiddel

d.d. ***)

Kvikksølv *)

12 kg

Løpende 12 måneders grense

01.06.01 ****)

Støv **)

10 mg/Nm3

Døgnmiddel

01.06.01 ****)

*) Gjelder ENP's samlede utslipp av kvikksølv til luft

**) Gjelder støvutslipp i avgass fra smelteovnene, målt enten like før eller like etter

kvikksølvrenseanlegget (etter bedriftens valg)

***) Samme utslippsvilkår som i midlertidig utslippstillatelse av 30.08.99.

****) Kravet gjelder fra den første dag i den første måneden etter at det planlagte renseanlegg

for kvikksølv er ferdig, og senest fra 01.06.01.

Øvrige vilkår:

1. Utslipp av støv, kvikksølv og andre tungmetaller samt arsen skal holdes så lave som mulig.

2. Bedriften skal så langt som mulig hindre at kvikksølvholdig avgass kan slippes ut urenset. Dersom kvikksølvrenseanlegget, elektrofilteret eller venturianlegget stanser, skal tilkoplede ovner stanses umiddelbart.

3. Bedriften skal ha et opplegg for registrering eller beregning av utslipp av kvikksølv direkte fra ovnene i situasjoner der kvikksølvholdig avgass slippes ut urenset. Slike utslipp inngår i den fastsatte utslippsgrensen, og utslippene skal medtas i den årlige egenrapporten til SFT. Opplegget skal være dokumentert og skal inngå i bedriftens internkontrollsystem.

4. Tillatelsen omfatter utslipp av krom, kobber, kadmium, bly og arsen fra smelteovnene og MOR-anlegget. SFT vurderer å fastsette utslippsgrense for kadmium når det foreligger et bedre datagrunnlag for dette. Dersom SFT finner det nødvendig, kan det senere også fastsettes utslippsgrenser for de øvrige komponenter.

5. Bedriften skal innen 30.08.00 fremlegge for SFT et forslag til måleprogram for kvikksølv, støv og de viktigste aktuelle tungmetaller. Dersom det er teknisk mulig, skal kontroll med støvutslippet og kvikksølvutslippet fra kvikksølvrenseanlegget foregå ved kontinuerlig måling. Av måleprogrammet skal også fremgå hvordan rapportering til SFT skal foretas.

6. Fast og flytende avfall fra støvfilteret foran kvikksølvrenseanlegget og fra kvikksølvrenseanlegget skal deponeres i NOAH's spesialavfallsdeponi på Langøya. SFT kan gi særskilt tillatelse til at avløpsvann kan ledes til bedriftens vannrenseanlegg og at fast avfall kan deponeres på bedriftens eget spesialavfallsdeponi.

7. Bedriften skal undersøke om utslippene til luft inneholder 6-verdig krom. Resultatet av undersøkelsen skal sendes SFT innen 31.12.00.

8. SFT kan kreve at bedriften deltar i overvåkning av miljøtilstanden i bedriftens omgivelser.

9. Utslippsvilkårene kan endres dersom miljøovervåkningen viser at miljøforholdene utvikler seg i ugunstig retning.

For øvrig gjelder vilkårene i bedriftens utslippstillatelse av 24.08.92.

Klageadgang etc

De deler av tillatelsen som innebærer en realitetsendring i forhold til tidligere utslippstillatelse, kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra avgjørelsen er mottatt. Eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.

Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Kopi av dette brevet er sendt berørte i saken.

Med hilsen

Ingrid Bjotveit (e.f.) Erik Høygaard

Direktør for Næringslivsavdelingen Seksjonssjef

Kopi:

Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen

Statens hus

3708 SKIEN

Telemark fylkeskommune

Fylkeshuset
3706 SKIEN

Porsgrunn kommune

Floodsgt. 6

3915 PORSGRUNN

Skien kommune
v/ Ordføreren
Torggt. 2
3724 SKIEN

Bamble kommune
Rådhuset
3970 LANGESUND

Naturvernforbundet i Grenland

v/ Charlotte Oland
Øysteinsgt. 4

3722 SKIEN

Astrid Lise Pettersen
Linneavegen 11

3734 SKIEN

Naturvernforbundet i Telemark

Vetle Mules vei 16

3944 PORSGRUNN

Norges Naturvernforbund

Postboks 342 Sentrum

0101 OSLO

Grenland Natur og Ungdom

Kongensgate 22

3700 SKIEN

Miljøstiftelsen Bellona

Postboks 2141 Grünerløkka

0505 OSLO

Kjemisk Forbund

Youngs gt. 11
0181 OSLO

Arbeidstilsynet

Distrikt Telemark
Statens hus

3716 SKIEN

Direktoratet for naturforvaltning

Tungasletta 2

7485 TRONDHEIM

Nome kommune

3830 ULEFOSS

 

Vedlegg 1

SFTs vurdering av søknaden og begrunnelse for avgjørelsen.

1. Innledning

Deler av vurderingene i vedlegg 1 er foretatt felles for Eramet Norway Porsgrunn (ENP) og Eramet Norway Sauda (ENS). Dette skyldes dels at Eramet Norway har sendt en felles søknad, dels at mange av utredningene om saken er foretatt felles for de to verk og dels at miljøforhold og miljøkonsekvenser er relativt sammenlignbare på de to steder. En samlet vurdering gir også en mer helhetlig oversikt.

Søknaden fra Eramet Norway AS (EN) av 15.09.99 om tillatelse til utslipp av kvikksølv er sendt til høring og lagt ut til offentlig innsyn på vanlig måte. Senere har SFT fått oversent resultatet av bedriftens kartlegging av utslipp av tungmetaller samt redegjørelse om renseanlegg for kvikksølv og om avhengigheten av Comilog-malm. Disse dokumentene ble kunngjort og lagt ut til offentlig innsyn i januar 00 på samme måte som søknaden.

SFTs hensikt med denne fremgangsmåten var å kunne foreta en helhetsvurdering der forurensning av kvikksølv og andre viktige tungmetaller blir sett i sammenheng og der forurensningssituasjonen sees i sammenheng med renseteknologi og økonomi.

Kvikksølv og de aktuelle tungmetaller inngår på en prioritetsliste over miljøgifter i Stortingsmelding nr 58 (1996-97). I henhold til stortingsmeldingen skal forurensning av disse miljøgiftene utraderes eller reduseres vesentlig innen 2010.

2. Uttalelser i saken

Gjennom høringsrundene har SFT mottatt følgende uttalelser som enten er felles for begge verk eller som gjelder ENP:

- Porsgrunn kommune

- Skien kommune

- Astrid Lise Pettersen

- Grenland Natur og Ungdom

- Fylkesmannen i Telemark, Miljøvernavdelingen

- Kjemisk Forbund

- Fellesuttalelse fra Naturvernforbundet i Telemark og Naturvernforbundet i Grenland

- Telemark fylkeskommune

- Miljøstiftelsen Bellona

- Bamble kommune

- Nome kommune

Fylkesmannen i Telemark, Astrid Lise Pettersen, Grenland Natur og Ungdom, Naturvernforbundet i Telemark, Naturvernforbundet i Grenland, Telemark fylkeskommune, Miljøstiftelsen Bellona, Bamble kommune og Nome kommune mener at det omsøkte utslippet av 15 kg kvikksølv pr år ikke er akseptabelt. Det vises til kvikksølvs skadevirkninger, den totale miljøbelastningen i området og at det foreligger mulighet for å bruke alternativ malm inntil kvikksølv kan renses i tilstrekkelig grad. I tillegg kreves at hensynet til folks helse må gå foran hensynet til bedriftens økonomi. Målet på relativt kort sikt bør være et tilnærmet null-utslipp.

Bellona mener i tillegg at utslippsgrensen bør baseres på at det også brukes malm med lavt kvikksølvinnhold. Bellona finner det likevel akseptabelt at utslippstillatelsen for en kortere periode fastsettes med utgangspunkt i en forventet rensegrad for kvikksølvrenseanlegget på 95 %, samtidig som tillatelsen bør ta høyde for at rensegraden relativt snart bør kunne økes til 98 %.

Fylkesmannen i Telemark anbefaler SFT å kartlegge i hvor stor grad utslippene fra Eramet belaster nærområdet , eller om de spres med atmosfæren over lange avstander.

Skien kommune er sterkt betenkt over Eramets ønske om et utslipp på 15 kg pr år og ber SFT ta hensyn til de nasjonale målene om redusert kvikksølvutslipp når søknaden fra Eramet behandles.

Porsgrunn kommune aksepterer det omsøkte utslippet på 15 kg pr år, men påpeker at den teknologiske utviklingen må bli brukt for å redusere utslippene i årene fremover. Utslippstillatelsene må ikke ensidig baseres på økonomiske vurderinger. Nye konsesjonsgrenser bør derfor vurderes i takt med innføring av ny renseteknologi.

Kjemisk forbund peker på at manganproduksjon i andre land ikke er underlagt utslippskrav. Videre påpekes betydningen av at manganmalm med høyt kvikksølvinnhold benyttes i verk med god renseteknologi og ikke i globale regioner hvor det ikke stilles krav til rensing. Forbundet mener det er helt urimelig dersom Eramet ikke får en utslippstillatelse i tråd med selskapets behov.

Samtlige politiske organer i Telemark legger vekt på at Grenlandsområdet har hatt en betydelig miljøbelastning gjennom tidene. Myndighetene og industrien har satt seg høye mål mht å forbedre miljøet og Grenlands miljørykte. Det anmodes om at SFT behandler Eramets søknad på en slik måte at miljøprofilen ikke blir svekket.

Bedriftens kommentarer til uttalelsene

EN utdyper de økonomiske og konkurransemessige konsekvenser dersom selskapet ikke får anledning til å benytte Comilog-malm fra Eramet's egen gruve. Merkostnadene ved å måtte kjøpe malm fra konkurrenter istedenfor å ta den fra egen gruve, medfører en svekkelse av Eramets regnskapsresultat på ca NOK 120 mill pr år, hvorav halvparten faller på de norske virksomhetene. Det påpekes også at EN gikk med underskudd i 1999 på grunn av dette forholdet.

Videre påpekes miljøfordelen ved å foredle Comilog-malmen i Norge der det stilles krav til kvikksølvrensing. Videre finner EN det galt å koble BAT-prinsippet med bruk av "beste mulige råvare".

Videre peker EN på sine bestrebelser på teknologiutvikling på renseområdet, og herunder fremtidige utfordringer med å øke rensegrad og redusere driftsforstyrrelser som kan medføre uforutsette kvikksølvutslipp. EN peker også på sitt bidrag til redusert globalt kvikksølvutslipp. I tillegg redegjøres for ny undersøkelse av kvikksølv i kumelk, ferskvannsfisk og elg i Grenland (se også kap. 3.3).

3. SFTs vurderinger

3.1 Bakgrunn for søknaden

Manganverkene i Porsgrunn og Sauda var eiet av Elkem frem til 01.07.99. På 80-tallet var manganproduksjonen vesentlig basert på malm fra Sør-Afrika og Gabon. Malmen fra Gabon, Comilog-malm, er mer forurenset av kvikksølv enn andre malmer. Kvikksølvutslippene i disse årene er usikre, men de kan ha vært av størrelse 150-250 kg pr verk pr år, muligens enda mer.

I 1992 ble BHP, Australia, medeier i manganverkene, og Comilog-malmen ble da stort sett erstattet av australsk malm med lavt kvikksølvinnhold. Utslippene ble da redusert til 5-20 kg pr verk pr år.

Samarbeidet mellom BHP og Elkem opphørte i 1999, og fra 01.07.99 ble de to verk overtatt av Eramet, som nå også eier Comilog-gruven. De to norske verk drives av Eramet Norway AS (EN).

En viktig del av Eramets strategi ved overtakelsen var å kunne benytte en betydelig andel Comilog-malm i produksjonen i Sauda og Porsgrunn. Av produksjonsmessige årsaker må det benyttes andre malmer i blanding med Comilog-malm.

Allerede før overtagelsen 01.07.99 var Elkem i gang med å trappe opp forbruket av Comilog-malm i Sauda og Porsgrunn. Denne opptrappingen ble stanset så snart SFT ble kjent med den.

Etter søknad fikk bedriften 30.08.99 midlertidig tillatelse til utslipp av 15 kg kvikksølv pr år fra Eramet Norway Porsgrunn (ENP) og 36 kg pr år fra Eramet Norway Sauda (ENS). Fordi verkene ikke har renseanlegg for kvikksølv, innebærer dette at EN totalt bare kan benytte ca 20.000 tonn Comilog-malm pr år (SFTs beregning). Ettersom alle store manganverk er integrert med egne gruver, må Eramet dekke omtrent hele malmbehovet fra konkurrerende selskaper som også er konkurrenter på manganprodukter.

I brev av 15.09.99 søkte EN om permanent tillatelse til utslipp av 15 kg kvikksølv pr år fra ENP og 36 kg pr år fra ENS. Utslippsvilkårene i den permanente tillatelsen er forutsatt å gjelde fra våren 2001 når renseanlegg for kvikksølv er installert.

De omsøkte utslipp er høyere for ENS enn ENP. Årsaken er i følge EN at produksjonskapasiteten er noe større ved ENS enn ved ENP og at produksjonsutstyret gjør det aktuelt å benytte mer Comilog-malm ved ENS enn ved ENP under spesielle markedsforhold.

EN's fremtidige mål er å kunne benytte totalt 400.000 tonn Comilog-malm pr år ved de to verk. I følge EN's opplysninger er en høy andel Comilog-malm avgjørende for lønnsomheten og derved bedriftens overlevelse. I brev av 10.03.00 opplyses at det på årsbasis medfører en ekstrakostnad for EN på 60 mill NOK å måtte kjøpe all malm fra konkurrenter istedenfor å kunne dekke den tiltenkte andel av behovet fra egen gruve.

I tillegg kommer tapte inntekter for konsernets gruve på 60 mill NOK. EN hadde et underskudd i 2. halvår 99 på 60 mill NOK.

Bedriften hevder at kvikksølvforurensning stort sett er et globalt problem og at det derfor er gunstigere at Comilog-malm foredles i Norge enn i land der det ikke stilles krav om kvikksølvrensing. SFT har forståelse for argumentet, men finner det likevel uakseptabelt å bruke dette som begrunnelse for å fastsette mindre strenge utslippsgrenser. SFT må i sin vurdering legge spesiell vekt på de nasjonale mål om betydelig reduserte kvikksølvutslipp. Norske myndigheter vil gjennom internasjonale fora arbeide for at andre land stiller like strenge utslippskrav til sin industri.

Bedriften påpeker at konkurrerende virksomheter i andre land ikke har krav til kvikksølvutslipp. Når bedriften har installert renseanlegg for kvikksølv, mener den at det er miljømessig gunstigere at Comilog-malm foredles i Norge enn i land som ikke stiller krav om kvikksølvrensing.

Bedriften krever videre å få utslippsvilkår som ikke skaper urettferdige konkurransevilkår, særlig i forhold til Tinfos Jernverk som også produserer manganlegeringer og konkurrerer i det samme markedet.

3.2 Materialbalanser for kvikksølv og andre tungmetaller

3.2.1 Kvikksølv

Comilog-malm inneholder spor av kvikksølv. I henhold til foreliggende opplysninger varier innholdet fra 1,5 til 2,5 ppm i de enkelte skipslaster. Omregnet til 400.000 tonn Comilog-malm utgjør dette et samlet kvikksølvinntak på 600-1000 kg pr år ved ENP og ENS. I tillegg kommer mindre mengder fra andre malmer og fra koks. I denne sammenheng blir disse bidragene uvesentlige.

Materialballanser utført av DnV på vegne av Eramet viser at hele kvikksølvmengden som tilføres smelteovnen, vil forlate ovnen sammen med avgassen. 5 % av mengden absorberes av vann i det etterfølgende gassvaskeanlegget (venturianlegget), og denne mengden vil skilles ut som slam i vannrenseanlegget for avløpsvannet fra venturianlegget. Slam fra rensing av avløpsvannet transporteres til bedriftens spesialavfallsdeponi. Utslipp av kvikksølv til sjøen fra vannrenseanlegget er funnet å være ubetydelig.

De resterende 95 %, dvs 570 - 950 kg, følger avgassen ut av ovnen.

I forsøkene bedriften har gjennomført for å utprøve forskjellige teknologier for kvikksølvrensing, har det vist seg mulig å oppnå en rensegrad på 95-98 % basert på den kvikksølvmengden som tilføres renseanlegget.
Forsøkene ble utført i relativt liten skala, og generelt er det vanlig at rensegraden blir noe lavere i full skala. SFT baserer derfor vurderingene på at rensegraden i praksis blir 95 %.

Under disse forutsetningene vil samlet forventet utslipp av kvikksølv i renset avgass fra ENS og ENP bli 29 - 48 kg pr år.

I tillegg kommer kvikksølvutslipp fra uforutsette situasjoner. Dersom venturianlegget eller vannrenseanlegget stanser, skal ovnene i følge utslippstillatelsen av 24.08.92 stanses. På grunn av temperaturen i ovnene vil generering av kvikksølv likevel ikke opphøre umiddelbart. Det samme vil skje dersom det oppstår feil på kvikksølvrenseanlegget eller på elektrofilteret for støv som skal monteres foran kvikksølvrenseanlegget.

SFT forutsetter at bedriften går inn for å minimalisere slike ekstraordinære utslipp, men SFT antar at de likevel vil utgjøre noen kilo pr år. (Som illustrasjon kan nevnes at ovn 12 i Sauda, som er EN's største ovnen, vil generere 45 - 60 gram kvikksølv pr time eller 1 - 1,5 kg pr døgn).

De omsøkte utslipp fra ENP og ENS er på til sammen 51 kg pr år. I henhold til vurderingene foran er det noenlunde samsvar mellom utslippsmengden og et forbruk på 400.000 tonn Comilog-malm pr år.

Bedriften hevder at kvikksølvforurensning stort sett er et globalt problem og at det derfor er gunstigere at Comilog-malm foredles i Norge enn i land der det ikke stilles krav om kvikksølvrensing. SFT har forståelse for argumentet, men finner det likevel uakseptabelt å bruke dette som begrunnelse for å fastsette mindre strenge utslippsgrenser. SFT må i sin vurdering legge spesiell vekt på de nasjonale mål om betydelig reduserte kvikksølvutslipp. Norske myndigheter vil gjennom internasjonale fora arbeide for at andre land stiller like strenge utslippskrav til sin industri.

3.2.2 Andre tungmetaller

Som ledd i gjennomføring av tiltaksplanen for reduksjon av prioriterte miljøgifter har bedriften etter pålegg av SFT undersøkt sine utslipp av bly, kadmium, krom, kobber og arsen fra smelteovnene og MOR-anlegget. (Arsen er medtatt selv om det ikke er et tungmetall og heller ikke inngår på prioritetslisten i St.melding 58).

Utslippet til luft av arsen og krom fra smelteovnene synes lave, mens det ble funnet utslipp av kadmium (62 kg pr år), kobber (15 kg pr år) og bly (91 kg pr år).

Malmen inneholder betydelige mengder av de nevnte metaller. Mens kvikksølv vesentlig kommer fra Comilog-malm, er forurensning av andre tungmetaller et problem som gjelder alle malmtyper. Problemet kan derfor ikke løses ved å utelate en enkelt malmtype. Koks bidrar også med tungmetaller.

Ettersom utslippene til luft likevel ikke er høyere, skyldes dette at tungmetallene til dels legerer seg med produktet og dels at metallforbindelsene foreligger som partikler som fanges opp i venturianlegget og ledes som slam til vannrenseanlegget. Slammet deponeres på bedriftens spesialavfallsdeponi.

For å oppnå tilfredsstillende kvikksølvrensing vil avgassen fra smelteovnene få et ekstra rensetrinn for støv før kvikksølvrenseanlegget. Det vil bli installert elektrostatfilter (våtfilter) som vil redusere støvkonsentrasjonen ned til 5 mg/Nm3. Derved antas at tungmetallutslippet samtidig vil reduseres til 1/5 eller lavere i forhold til forannevnte verdier. Ettersom et lavt støvutslipp er kritisk for et lavt utslipp av tungmetaller i partikkelform, fastsetter SFT endret utslippsgrense for støv i avgassen fra smelteovnene.

Når det foreligger et bedre datagrunnlag, vil SFT vurdere å fastsette utslippsgrense for kadmium. Basert på de foreliggende opplysninger finner SFT det ikke nødvendig å fastsette grenser for de øvrige tungmetaller og for arsen på det nåværende tidspunkt.

Utslippene fra anlegget for foredling av ferromangan (MOR-anlegget) var vesentlig lavere enn fra smelteovnene.

Basert på erfaringer fra tilsvarende smelteprosess ved Elkem Rana antas at kromutslippet fra smelteovnene hovedsakelig gjelder 3-verdig krom. Det vil likevel bli undersøkt om det foreligger 6-verdig krom i utslippet fra smelteovner og MOR-anlegg.

Det er dokumentert at utslippene av tungmetaller til sjøen fra vannrenseanlegget er beskjedne. Det samme gjelder utlekking av tungmetaller fra spesialavfallsdeponiet.

3.3 Helse- og miljøeffekter av kvikksølv og andre tungmetaller

Skadevirkningene av kvikksølv er godt belyst i literaturen. Kvikksølv forekommer bla. som metallisk kvikksølv, uorganiske kvikksølvforbindelser og metylkvikksølv. Metyllering av metallisk kvikksølv skjer primært via bakterier i miljøet. Metallisk kvikksølv tas opp hovedsakelig ved inhalasjon, mens metylkvikksølv tas opp hovedsakelig via maten. Metylkvikksølv oppkonsentreres i betydelig grad gjennom næringskjeden. Kvikksølv har mange helseeffekter, men de kritiske effektene utløses i nervesystemet og nyrene. Skadevirkninger kan oppstå selv ved svært lave konsentrasjoner.

Også skadevirkningen av de andre forannevnte tungmetaller samt arsen er godt beskrevet i litteraturen. I følge litteraturen er det imidlertid meget begrenset kunnskap om effekt på helse og miljø av kombinasjoner av flere tungmetaller.

De utslippsmengder av andre tungmetaller enn kvikksølv som ventes etter at det er montert elektrostatfilter for støv og renseanlegg for kvikksølv i avgassen fra smelteovnene, ventes å bli vesentlig lavere enn dagens utslipp. SFT vil imidlertid vurdere å fastsette utslippsgrense for kadmium når det foreligger tilstrekkelig datagrunnlag for dette. Det kan også bli aktuelt å fastsette utslippsgrenser for andre tungmetaller.

Bedriften vil bli pålagt jevnlig å rapportere utslippene av tungmetaller.

Utslippsmålinger foretatt både ved ENS og ENP viser at utslipp av kvikksølv til sjøen er ubetydelig. Antagelig skyldes dette god tilgang på svovelforbindelser i avgassen som medfører at kvikksølv bindes opp som tungtløselig kvikksølvsulfid. Forholdet bekreftes ved at utlekking av kvikksølv fra slamdeponiene har vist seg å være ubetydelig. Utslippet av andre tungmetaller fra vannrenseanlegget er lavt ved begge verk, men likevel noe høyere ved ENS enn ved ENP. SFT antar at dette har sammenheng med renseprosessen.

Det norske Veritas har foretatt spredningsberegninger basert på "worst case" utslipp fra ENP på 308 kg kvikksølv pr år og fra ENS på 399 kg pr år (dvs et utslippsnivå som ligger langt over de omsøkte utslipp på henholdsvis 15 og 36 kg pr år). Basert på de førstnevnte tall viser beregningene at maksimale timetallkonsentrasjonene i omgivelsesluften kan komme opp i 1 µg Hg/m3. Estimater for utvalgte steder i Porsgrunn og Sauda viser årsmiddelverdier i området 0,01 - 0,15 µg Hg/m3. WHO's veiledende luftkvalitetskriterium for kvikksølv er 1 µg Hg/m3 som årsmiddelverdi.

Nedfall nær bedriften fra "worst case" utslippet vil være omtrent like stort som nedfall fra langtransportert kvikksølv på samme sted.

De omsøkte utslipp vil i nærheten av fabrikken bare medføre nedfall på 5-10 % av langtransportert kvikksølvnedfall.

Statens arbeidsmiljøinstitutt foretok i 1999 en undersøkelse av kvikksølveksponering hos arbeidstakere ved ENS og ENP. Under prøvetakingen ble det benyttet en relativt høy andel Comilog-malm begge steder. Undersøkelsen viste at konsentrasjonen av kvikksølv i arbeidsatmosfæren var under 6/10000 av administrativ norm for partikulært kvikkssølv og under 6/100 av norm for kvikksølv i dampfase. Konsentrasjonen av kvikksølv i urin lå i normalområdet for den norske befolkning.

Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) har på oppdrag av SFT vurdert helserisikoen som følge av de omsøkte utslipp. Inhalasjon av metallisk / uorganisk kvikksølv vil etter Folkehelsas mening ikke representere noe helseproblem verken for arbeiderne eller lokalbefolkningen i de nærliggende områdene. Kvikksølvkonsentrasjonen i arbeidslufta vil ligge klart under gjeldende administrativ norm, mens konsentrasjonen av kvikksølv i lufta i de nærliggende områdene vil ligge under de luftkvalitetskriterier som er foreslått av WHO.

Folkehelsa påpeker at utslippet vil bidra til økt avsetning av kvikksølv i nærliggende områder til fabrikkene. Utslippet vil på lengre sikt bidra til avsetning av kvikksølv ved mer fjerntliggende områder både i Norge og globalt. Det omsøkte utslippet vil utgjøre en stor andel av de kjente punktutslipp i Norge.

Kvikksølvet vil omdannes til metylkvikksølv i miljøet, og dette vil oppkonsentreres i næringskjeden. Det vises i den forbindelse til de innførte kostholdsråd for ferskvannsfisk. Vurdert i denne sammenheng anser Folkehelsa det som meget uheldig med økte utslipp av kvikksølv.

De nevnte kostholdsråd er et resultat av en landsomfattende undersøkelse av miljøgifter i ferskvannsfisk som SFT igangsatte i 1998 i samarbeid med SNT og NIVA.

Kostholdsrådene gjelder generell mengdebegrensning for inntak av stor/gammel gjedde, ørret og abbor. For gravide og ammende er det anbefalt ikke å spise slik fisk i det hele tatt.

I følge SNT er fisk den eneste kvikksølvkilde som har praktisk betydning når det gjelder mat. Kvikksølv i melk og kjøtt i husdyr antas ikke å være noe problem, men med en viss usikkerhet i spesielt belastede områder.

I følge Jordforsk bindes kvikksølvnedfall godt til partikler. Det skjer derfor lite utvasking av kvikksølv i humuslag, og kvikksølvet blir lite biotilgjengelig.

Gjennom det landsomfattende overvåkningsprogrammet "Atmosfærisk nedfall av tungmetaller - metaller i moser" foretas det hvert 5. år omfattende analyser av visse tungmetaller i mose. Programmet har vært for grovmasket til å gi detaljinformasjon av påvirkningen fra ENS og ENP. Men i forbindelse med ny undersøkelse som foretas sommeren 00, vil det bli foretatt en mer omfattende undersøkelse av forholdene rundt de to lokaliteter. Bedriftene deltar i finansieringen av denne undersøkelsen.

På oppdrag fra Eramet undersøkte Senter for jordfaglig miljøforskning (Jordforsk) i 1999 innhold av kvikksølv i jord og humus omkring ENS og ENP, og resultatene er nokså sammenfallende begge steder. Det ble tatt prøver av overflatejord og veislam i dominerende vindretninger og i ulike avstander fra verkene. Kvikksølvinnholdet ligger bare svakt over forventet bakgrunnsverdi nærmest verkene og følger en gradvis avtakende tendens ut mot 2-3 km. Det er betydelig variasjon i prøvematerialet, med flere prøver uten forhøyet innhold relativt nær verkene. I prøver tett ved ENS er det funnet innhold av kvikksølv som er klart over bakgrunnsverdier for kvikksølv i jord. Jordforsk mener dette kan skyldes støvflukt fra malmlageret. Det er ingen klare forskjeller mellom toppjord/veistøv (0-2 mm) og jord (1-5 cm) i Sauda. I Porsgrunn er det bare tatt av toppjord. Prøver fra toppjord illustrerer nedfall de siste par årene, mens prøver fra 1-5 cm dybde illustrerer nedfall gjennom noen titalls år.

Miljølaboratoriet i Telemark har nylig undersøkt innholdet av kvikksølv i innlandsørret, i lever og muskel fra elg og i ubehandlet melk fra storfe. Prøvene er samlet inn fra ulike områder i Grenland og tilstøtende områder med ulik avstand til de kjente punktutslippene av kvikksølv. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å hevde at ubehandlet melk fra besetninger nær de kjente utslippene av kvikksølv inneholder mer kvikksølv enn ubehandlet melk fra besetningene som ligger langt unna punktutslippene.

Kvikksølvinnholdet i muskel og lever fra elg er lavt. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å hevde at elg som er skutt relativt nær de kjente utslippskildene har høyere innhold av kvikksølv i muskel og lever enn dyr som er skutt lenger unna utslippene.

Kvikksølvinnholdet i innlandsørret viser tilnærmet samme nivå som tidligere rapporterte landsomfattende undersøkelse. Undersøkelsen bekrefter at stor ørret, over 1 kg, har kvikksølvinnhold over grenseverdien som er fastsatt av Statens næringsmiddeltilsyn. Det er svake indikasjoner i undersøkelsen som tilsier at lokaliteter nær utslippskildene har ørret med høyere innhold av kvikksølv enn det landsomfattende undersøkelser skulle tilsi. Materialet i undersøkelsen er for lite til å kunne konkludere, og det anbefales at dette følges opp i nye utvidede undersøkelser.

3.4 SFTs helhetsvurdering

I prinsippet står SFT overfor valget mellom 2 alternativer.

Det ene alternativet er umiddelbart å fastsette en utslippsgrense som er nærmest mulig et nullutslipp, hvilket i praksis betyr at Comilog-malm ikke kan benyttes. Dette betyr i følge EN at bedriften blir ulønnsom.

Det andre alternativet er å akseptere et noe høyere utslipp over en begrenset tidsperiode. Derved kan bedriften benytte Comilog-malm i et omfang som gjør at den er lønnsom og bl.a. har mulighet for å finansiere de miljøtiltak som muliggjør et utslippsnivå som er forsvarlig på lang sikt.

SFT finner det akseptabelt å basere en tillatelse på det siste alternativet.

Ved vurdering av dette alternativet legger SFT følgende til grunn:

· Bedriften vurderer det som økonomisk optimalt å benytte 400.000 tonn Comilog-malm pr år, hvilket omtrent tilsvarer det omsøkte utslipp. På grunn av helse- og miljøeffektene ved kvikksølvutslippet finner SFT at tillatt utslipp bør settes noe lavere enn det bedriften har søkt om. Derved må bedriften ta en viss økonomisk belastning ved å drive forurensende virksomhet, samtidig som miljøulempene reduseres noe. SFT vurderer en reduksjon på 20 % av omsøkt utslipp som passende. Dette tilsier et tillatt utslipp på 12 kg pr år fra ENP og 28 kg pr år fra ENS, til sammen 40 kg pr år.

    Bedriften har opplyst at kvikksølvinnholdet i Comilog-malm varierer mellom 1,5 og 2,5 ppm. I sin beregning av kvikksølvutslippene har bedriften basert seg på den høyeste verdien. Hvis den høyeste verdien er representativ for hele malmmengden, betyr dette at EN's samlede forbruk av Comilog-malm må reduseres med ca 92 000 tonn (fra de forutsatte 400.000 tonn pr år), hvilket i følge bedriftens opplysninger medfører ekstrakostnader for EN på ca 14 mill NOK pr år. Hvis gjennomsnittsinnholdet er 2,0 ppm, hvilket ikke er usannsynlig, må forbruket av Comilog-malm kun reduseres med 8.000 tonn, hvilket medfører ekstrakostnader på ca 2 mill NOK. Ekstrakostnadene kan også reduseres dersom kvikksølvrenseanlegget kan drives med høyere rensegrad enn 95 %.

    I tillegg til ekstrakostnadene kommer bortfall av fortjeneste ved Eramets gruvedrift. Bortfallet av fortjeneste ved gruvedriften er av omtrent samme størrelse som EN's ekstrautgifter.

· På noen års få års sikt forventer SFT at det være mulig å oppnå en ytterligere utslippsreduksjon, enten gjennom forbedret renseteknologi, bedre drift av de planlagte renseanleggene eller ved å koble ytterligere et rensetrinn til de planlagte renseanlegg. I denne utviklingen bør det legges vekt på å fange opp utslipp som i første omgang vil oppstå ved uforutsett stans av smelteovn eller renseanlegg. SFT antar at minst 60 % av tillatt utslipp på 40 kg pr år (jf forrige avsnitt), bør kunne renses i fremtiden. Derved vil et fremtidig utslipp kunne reduseres til 16 kg pr år. Dette tilsier et fremtidig utslipp på 5 kg pr år fra ENP og 11 kg pr år fra ENS.

 
Statens forurensningstilsyn (SFT)



Strømsveien 96, Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo | Tlf: 22 57 34 00 | Faks: 22 67 67 06 | E-post: postmottak@sft.no

English Kontakt oss Nettstedskart Søk Utskriftsversjon www.sft.no