 |
 |
 |
 |
Nyheter |
|
|
 |
Emner |
|
Utslipp fra bedrifter og grunnforurensning |
|
Forbrukerstoff |
|
Akutt forurensning |
|
Om SFT |
|
Publikasjoner |
|
Regelverk |
|
Skjema og maler |
|
Bibliotek og lenker |
|
16.01.00 Utredning om avgift på kobber i notimpregneringsmidler Innhold 2. Problembeskrivelse 3. Gjeldende politikk på området 4. Virkemidler og tiltak 5. Samfunnsøkonomiske konsekvenser 6. Andre virkninger I St. meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling og St. meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand heter det at kobberutslippene i Norge skal reduseres vesentlig innen år 2010. Det endelige reduksjonsmålet er at kobberutslipp skal utfases innen en generasjon dvs. innen 2020. SFT anbefaler en avgift på 42 kr pr kg kobber i notimpregneringsmidler. Det antas at dette avgiftsnivået vil føre til en reduksjon i kobberutslipp fra notimpregneringsmidler på 25% dvs ca 50 tonn kobber mindre pr år basert på 1998 tall. Avgiftsnivået som foreslås vil neppe ha store økonomiske konsekvenser for noen av de berørte aktørene. En avgift på kobberholdige notimpregneringsmidler vil utløse de tiltakene som er rimeligst for samfunnet, samtidig som nyutvikling av impregneringsmidler og alternative metoder stimuleres. Effekten av tiltak som bransjen selv iverksetter og effekten av avgiften vil være utslagsgivende ved fremtidig justering av avgiften. Utslipp av kobber skal reduseres. I dette kapittelet beskrives kobberets egenskaper og hvilke kilder til kobberutslipp som finnes i Norge i dag innledningsvis . I kapittelets siste del fokuseres det på hovedproblemstillingen - utslipp fra kobber i notimpregneringsmidler. På grunn av egenskaper som bioakkumulering og giftighet ved lave konsentrasjoner er kobber en miljøgift1. Skadelige, men ikke dødelige, effekter på dyr og alger har vært påvist ved svært lave konsentrasjoner av kobber. Kobber er imidlertid også et essensielt sporstoff for de fleste organismer. Det er tilstede i enzymer og proteiner og er en oksygenbærer i levende organismer. Kobber kan akkumuleres i for eksempel individer av alger, østers, muslinger og krabber, men biomagnifiseres2 i liten grad. Opptak av kobber i menneskekroppen skjer særlig via fordøyelsessystemet, og kan være helsefarlig ved høye doser. De totale utslippene av kobber/kobberholdige forbindelser var i 1998 - 515 tonn. 97% av disse utslippene var til vann. De viktigste kildene til utslipp av kobber i Norge er produkter, spesielt bunnstoff til båter og notimpregneringsmidler som brukes i forbindelse med fiskeoppdrett. Utslipp fra disse produktene var i 1998 henholdsvis 217 tonn og 192 tonn. Andre og mindre utslippskilder er treimpregneringsmidler, gruveområder (nedlagte kisgruver), industri som nikkelverk og smelteverk samt avfallsforbrenningsanlegg. Det er iverksatt mange tiltak for å redusere utslipp av kobber innenfor ulike bransjer i Norge, de viktigste omtales under, se vedlegg for oversikt over utslippskilder. Gruver og industri Skipsfart Oppdrettsanlegg og notvaskerier Rene nøter er viktig for oppdrettsfiskens helse og vekst blant annet fordi det gir bedre vannsirkulasjon i merdene. Kobber, som er en miljøgift, inngår i notimpregneringsmidler for å hindre begroing av alger og påslag av dyr på nøtene. I motsetning til alger og dyr påvirkes ikke oppdrettsfisken av kobberet. I 1985 inneholdt notimpregneringsmidler tinnforbindelser i tillegg til kobber. I dagens produkter er det kobberoksyd (Cu2O) som er den mest effektive og mest brukte antibegroingingskomponenten. Kobberoksyd utgjør ca 10-30 vektprosent av dagens notimpregneringsmidler. Kobberholdige notimpregneringsmidler er spesialprodukter beregnet på nøter og er derfor av begrenset interesse brukt til andre formål. Kobber fra oppdrettsnæringen har økt med ca 80% i perioden 1991-1997. De siste årene ser det ut til at mengde solgte kobberholdige notimpregneringsmidler har flatet ut (se figur 1). SFT antar likevel at utslipp av kobber fra notimpregnering på sikt vil øke som følge av vekst i oppdrettsnæringen3.
Figur 1. Tonn kobber fra notimpregneringsmidler og tonn slaktet laks i perioden 1985-1998. (KPMG, 1999) 192 tonn kobber fra notimpregneringsmidler i 1998, tilsvarer kobberutslipp fra notimpregneringsmidler i 1998. KPMG (1999) fant imidertid at mengde kobber i notimpregneringsmidler varierte dersom man innhentet data fra forskjellige kilder. 1998-tall oppgitt av notimpregneringsprodusenter var 272 tonn og fra notvaskerier, notprodusenter etc. 262 tonn. Det vil si at utslippene av kobber i 1998 kan være 70-80 tonn høyere enn det vi legger til grunn i denne utredningen. SFT anser at tallene fra produktregisteret gir et brukbart anslag av utviklingen i kobberutslipp fra notimpregneringsmidler i tiden 1985 og frem til i dag selv om utslippsmengden altså kan være høyere. Kobberutslipp fra notvaskerier er annerledes enn kobberutslipp fra oppdrettsanlegg. Kobberutslippene ved et notvaskeri er større og konsentrasjon av kobber i utslippene er høyere. Av andre forskjeller kan nevnes utslipp fra notvaskerier ofte skjer på grunt vann i motsetning til utslipp fra oppdrettsanlegg. Det er også som nevnt mulig å rense utslipp fra notvaskerier i motsetning til de diffuse utslippene fra nøter i sjø. Oppdrettsanlegg
På grunn av egenskaper som bioakkumulering og giftighet ved lave konsentrasjoner er kobber definert som miljøgift. Det har derfor nasjonalt og internasjonalt vært satt mål for reduksjon av kobberutslipp. Slike mål og fristen for måloppnåelse har betydning ved en vurdering av hvilke virkemidler som må tas i bruk. Vi vil derfor beskrive gjeldende politikk og internasjonal aktivitet i forhold til reduksjon av kobberutslipp i det følgende. I Norge er et nasjonalt, langsiktig strategisk mål at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier ikke skal føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse, og at konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, jf. St. meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. I samme melding og St. meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand heter det at kobberutslippene i Norge skal reduseres vesentlig innen år 2010. Det endelige målet fra Esbjerg-deklarasjonen er at kobberutslipp skal utfases innen en generasjon dvs. innen 2020. Haag-deklarasjonens mål om at tilførslene av blant annet kobber til Nordsjøen skulle reduseres med 50% innen 1995, med 1985 som basisår, er ikke nådd. Kobber er derfor blant de stoffene som prioriteres høyest for tiltak på kort sikt. Fiskeridepartementet har for eksempel i sin miljøhandlingsplan (2000-2004) slått fast at "høye konsentrasjoner av kobber har uønskede miljøeffekter, og som et resultat av føre-var-prinsippet er slike utslipp uønsket." Fiskeridepartementets mål i forhold til kobber i handlingsplanen er: "Begrenset bruk av giftige stoffer, spesielt kobber, i oppdrettsnæringen." EUs biociddirektiv skal implementeres i Norge. Ifølge dette regelverket skal det innføres en godkjenningsordning for blant annet produkttypene treimpregneringsmidler, notimpregneringsmidler og bunnstoff til båter og virkestoffene som inngår i slike produkter, for eksempel kobber. Kjemikaliene vil bli vurdert i forhold til den helse- og miljøfare de representerer. En risikovurdering av kobber i henhold til biociddirektivets krav ligger foreløpig noen år fram i tid. Alle kobberforbindelser er også foreslått vurdert i EUs program for risikovurdering av eksisterende kjemikalier, den såkalte 4. prioritetsliste. OSPAR - konvensjon om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav trådte i kraft 25. mars 1998 og erstatter Oslo og Paris konvensjonene. Rekommandasjoner under sistnevnte konvensjoner gjelder imidlertid fortsatt. Blant disse er "PARCOM Recommendation 94/6 on Best Environmental Practice (BEP) for the Reduction of Inputs of Potentially Toxic Chemicals from Aquaculture Use". Norge skal i henhold til denne rekommandasjonen rapportere blant annet om kjemikalieutslipp fra oppdrett og alternative utslippsreduserende tiltak. Vask og tørk av nøter istedenfor bruk av giftige begroingsmidler er nevnt som et av tiltakene i rekommandasjonen. En arbeidsgruppe i SEPA (the Scottish Environmental Protection Agency) har også utarbeidet anbefalinger i forhold til miljø og oppdrett. Anbefalingene går også her blant annet ut på å oppmuntre til bruk av alternative metoder fremfor bruk av antibegroingsmidler. I dette kapittelet beskriver vi først eksisterende virkemidler og igangsatte tiltak som over tid kan få betydning for utslipp av kobber fra notimpregneringsmidler. Det er imidlertid lite trolig at disse tiltakene vil være effektive nok til at det nasjonale reduksjonsmålet om en vesentlig reduksjon i kobberutslipp innen år 2010 kan nåes. Nye virkemidler som regulering av utslipp fra notvaskerier, forbud mot kobber i notimpregneringsmidler og avgift på kobber i notimpregneringsmidler er derfor vurdert i tillegg. 4.1 Beskrivelse av eksisterende virkemidler og tiltak Substitusjonsplikt Bransjeavtaler Den ene bransjegruppen består av Norske fiskeoppdretteres forening (NFF), Norske leverandører til havbruksnæringen (NLTH) og Fiskeridirektoratet . Gruppen er i ferd med å avslutte arbeidet med en handlingsplan der målet er å redusere utslipp av kobber fra norsk oppdrettsnæring. Det var SFT som i 1999 tok initiativet til en slik arbeidsgruppe slik at bransjen selv kunne få anledning til å foreslå og gjennomføre aktuelle og kostnadseffektive tiltak. Effekten av tiltakene som foreslås i disse bransjegruppene vil avhenge av hvor konkrete og effektive tiltakene er og av bransjens forpliktelse og vilje til å følge opp handlingsplan og tiltak i praksis i årene fremover. Informasjon 4.2 Beskrivelse av nye virkemidler Ovennevnte tiltak og substitusjonsplikten vil kunne bidra til en reduksjon i kobberutslippene over tid, men de gir ingen garanti for at det nasjonale reduksjonsmålet faktisk nåes. For å redusere utslipp av kobber fra notimpregneringsmidler må det derfor i tillegg tas i bruk nye effektive virkemidler. Disse beskrives i det følgende: Regulering av notvaskerier Forbud eller avgift Forbud Det vil være få administrative kostnader forbundet med valg av dette virkemiddelet. Ulempen er at et forbud er absolutt og derfor lite fleksibelt. Et forbud kan med andre ord utelukke all bruk av kobber i oppdrettsvirksomhet noe som vil være uheldig når alternative metoder eller alternative notimpregnerinsmidler eventuelt ikke fungerer godt nok. Et forbud vil utløse til dels kostbare tiltak og dette er det viktigste ankepunktet mot dette virkemiddelet. Avgift
Det nasjonale målet om en vesentlig reduksjon av kobberutslipp innen 2010 er pr i dag kun realistisk gjennom redusert bruk av kobberholdige notimpregneringsmidler. En eventuell avgift gir høyere kostnadseffektivitet enn et eventuelt forbud mot kobberholdige notimpregneringsmidler. Et forbud mot kobberholdige notimpregneringsmidler ville ikke bare utløse de samfunnsøkonomiske lønnsomme tiltakene, men også de kostbare tiltakene. Dette vil svekke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved en forbudsløsning. En eventuell avgift på kobberholdige notimpregneringsmidler utløser imidlertid de tiltakene som er rimeligst for samfunnet, samtidig som nyutvikling av impregneringsmidler og alternative metoder stimuleres. Dette bidrar til god samfunnsøkonomi. Samtidig virker avgiftsvirkemiddelet godt sammen med andre initiativ, som f.eks de pågående bransjearbeidene. Avgiften vil trolig forsterke frakoblingen i mengden oppdrettsfisk fra den brukte mengden notimpregneringsmidler som kan anes i statistikkene de siste årene (ref. figur 1). Det betyr at økt mengde oppdrettsfisk ikke nødvendigvis vil resultere i økt kobberutslipp. Vi anser at en avgift på kobberholdige notimpregneringsmidler vil være det best egnede virkemiddelet for å nå reduksjonsmålet.
Vi vil i det følgende informere kort om oppdrettsnæringens kostnader forbundet med impregnering. Videre vil vi presentere anbefalt avgiftsnivå for kobber i notimpregneringsmidler og de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved innføring av en slik avgift. Det er i dag ca 2.410 personer sysselsatt i matfisksektoren og ca 1.050 personer sysselsatt innen settefiskproduksjon. Dette gir til sammen 3.458 personer i direkte tilknytning til selve produksjonen fra stamfisk via rogn, yngel og settefisk til matfisk. I tillegg kommer slakte- og pakkevirksomhet som sysselsetter rundt 600 personer. Videreforedling (røyking etc.), transport, salg, fôrproduksjon, forskning, forvaltning m.m. utgjør også en del arbeidsplasser. I 1999 var det 770 aktive konsesjoner for laks og ørret i drift. Uttaket av fisk samme år var 464.000 tonn. Gjennomsnittsprisen til oppdretter var på kr 22 pr. kg, en pris som har økt etter dette. Kostnadene ved fjerning av begroing varierer både med metodebruk, notstørrelse o.a. I 1998 ble det brukt impregneringsmidler til en verdi av 45,8 mill.kr. Undersøkelser viser at impregneringskostnadene ligger på ca 0,15-0,30 kr pr kg produsert fisk. I tillegg kommer kostnadene knyttet til skifting av nøter og frakt til vaskeriene (KPMG 1999). KPMG har også undersøkt hvilke bedrifter som alt hadde gått over til å redusere bruk av kobberholdig notimpregnering. I alt 15 bedrifter med til sammen 107 konsesjoner (13% av norske konsesjoner i 1998) og med en produksjon på 77 100 tonn fisk (dvs 18% av norsk produksjon i 1998) opplyste å ha gjennomført større eller mindre tiltak for å redusere bruk av kobberholdig impregnering på nøtene. Tallet på bedrifter som har innført tiltak for å redusere kobberutslipp kan være noe høyere enn 15, men dersom det kun er disse 15 bedriftene vil det si at ca 87% av alle konsesjoner i 1998 ble drevet uten at det var tatt hensyn til kobberutslippet. I følge ECON (1997) vil en avgift på 40 kr pr kg tilsvare en avgift på om lag 7 kr pr liter notimpregneringsmiddel i de ulike impregneringsmidlene. Dette innebærer en prisøkning i størrelsesorden 28 til 35 % til sluttbruker. Prisøkningen medfører en betydelig prisvridning i disfavør av kobberholdige stoffer og i favør av alternative metoder. Avgiftsnivået som anbefales antas ikke ha store økonomiske konsekvenser for noen av de berørte aktørene (ECON 1997). Avgiften må endres til 42 kr i henhold til utviklingen i kroneverdien fra 1997 til 1999. Kostnadskalkyler som er gjennomført viser at en avgift i denne størrelsesordenen er tilstrekkelig til at alternative metoder blir mer økonomisk lønnsomme for en god del av anleggene. Særlig gjelder det mindre anlegg. Dette er i samsvar med KPMGs rapport fra 1999 der det vises til at selskap med en årlig produksjon under 5.000 tonn i større grad har tatt i bruk ny teknologi som fjerner eller reduserer bruk av kobberholdig notimpregnering, enn de større selskapene med en årlig produksjon over 10.000 tonn. I følge KPMG var det en hovedvekt av stålanlegg som har tatt i bruk alternative metoder. Den langsiktige effekten av en avgift i denne størrelsesordenen er det vanskeligere å anslå. Dersom vi får en utvikling av alternative metoder eller alternative impregneringesmidler vil dette bidra til at den prosentvise kobberreduksjonen kan øke. Samtidig vil veksten i næringen kunne være så sterk at det totale kobberforbruket kan øke totalt sett. Det er usikkert hvor stor en slik økning i kobberutslipp fra notimpregneringsmidler vil være når man ser på utflatingen av solgte notimpregneringmidler de siste årene, se figur 1. Dersom denne utflatingen skyldes at oppdrettsnæringen alt er inne i en utvikling der bruk av kobberholdige notimpregneringsmidler reduseres vil en avgift forsterke denne tendensen. Det vil uansett være behov for justeringer i avgiftssatsen på lengre sikt. Nytteeffekten vil avhenge av hvor stor utslippsreduksjonen av kobber blir som en følge av avgiften. Avgiftsatsen på 40 kr pr kg vil etter anslag fra ECON medføre en reduksjon i kobberutslipp på 25%. Dette utgjør 50 tonn reduserte kobberutslipp basert på salgstallene de siste årene. Denne forventede reduksjonen som følge av en avgift med en avgiftssats på 42 kr pr kg vil sammen med andre iverksatte tiltak være tilstrekkelig til å redusere utslipp av kobber i henhold til det nasjonale reduksjonsmålet. Utviklingen av utslippsreduksjonen framover vil som tidligere drøftet være avhengig av ulike forhold, som bransjens vekst og utvikling av midler og metoder. Det hefter selvfølgelig betydelig usikkerhet til dette. I tillegg vil overgang til mer miljøvennlige metoder også kunne gi andre nytteeffekter for eksempel økt verdiskapning i oppdrettsnæringen gjennom økte priser. En positiv økonomisk effekt for oppdrettsnæringen kan oppstå som følge av dokumenterbare miljøvennlige driftsformer. Markedet viser alle tegn til sårbarhet ved negativ fokusering på miljøet, og en har flere eksempler på at fisk som beviselig er oppdrettet på en miljøvennlig måte gir bedre betalt. Dette har igjen gitt grobunn for selskaper som for eksempel DEBIO, som i disse dager utarbeidet nye retningslinjer for driften ved de anlegg som skal godkjennes (se www.debio.no). Bruk av kjemikalier skal i følge disse retningslinjene i størst mulig grad unngås. Det hevdes i næringen at det betales nærmere 25% bedre for laks som er dokumentert oppdrettet under gode miljøforhold enn for annen laks. Næringen vil utvilsomt dra veksler på en generell miljøvennlig profil, men hva dette innebærer rent økonomisk lar seg vanskelig tallfeste. Det viktigste argumentet for innføring av en avgift på kobberholdige notimpregneringsmidler er imidlertid miljøet. Undersøkelser i Skottland og Norge har vist at kobberinnholdet i sedimenter ved oppdrettsanlegg er høyere enn normalt bakgrunnsnivå. Undersøkelsene viser at artssammensetningen av bunndyr endres til fordel av forurensnings tolerante arter. Det registreres også høyere konsentrasjon av kobber i krabbe enn i referanseområder. Kobber er klassifisert som en miljøgift og brytes ikke ned i naturen. Kobber vil derfor akkumuleres i utslippsområdene over tid. Den biologiske effekten av en slik akkumulering over tid er imidertid ikke kjent. En utslippsreduksjon i størrelsesordenen 50 tonn pr år må sies å være vesentlig. (Vi minner om at dersom KPMGs alternative metoder for innhenting av utslippstall skal legges til grunn vil antatt utslippsreduksjon være enda høyere, se kap.2.2). 5.4 Kostnader (tiltak) Det er som tidligere nevnt to alternativer til kobberholdige notimpregneringsmidler nemlig kobberfrie notimpregneringsmidler og alternative metoder. Kostnader ved overgang til disse alternativene beskrives nærmere i det følgende. Overgang til kobberfrie notimpregneringsmidler Overgang til alternative metoder Det finnes i dag flere metoder eller systemer for drift og skifting av nøter som gir redusert eller ingen bruk av kobberholdige impregneringsmidler. Noen av disse systemene er utviklet til ferdige produkter som selges av utstyrsprodusenter. Flere dykkerfirma selger tjenesten: notvasking i sjøen mens merdene er i drift. Det selges også vaskeutstyr som oppdretteren selv kan operere fra overflaten for å rengjøre notflaten innenfor akseptable dyp. I tillegg til dette finnes det lokale varianter som det enkelte selskap har utviklet eller tilpasset for å drive produksjon av fisk i notposer i sjøen med redusert bruk av kobberholdige notimpregneringsmidler. Bedrifter/anlegg som i dag som produserer helt eller delvis uten bruk av kobberholdig impregnering varierer i størrelse og anleggsutforming (se kap. 5.1 for mer informasjon om disse bedriftene). Det er ifølge KPMG (1999) en hovedvekt av stålanlegg som har tatt i bruk alternative metoder, noe som henger sammen med at den teknologi som er utviklet for alternative metoder i hovedsak er utviklet for stålanlegg. En stålkonstruksjon vil ikke være like egnet på alle typer lokaliteter eksempelvis lokaliteter i eksponerte områder. Det vil derfor være en utfordring å utvikle liknende teknologi også for andre typer anlegg. Det finnes imidlertid oppdrettere som produserer laks i anlegg som består av plastringer som heller ikke bruker kobberholdige notimpregneringsmidler (KPMG 1999). Det er få eksakte økonomiske beregninger av de totale kostnadene i forbindelse med skifting, vasking og impregnering etter tradisjonell metode. Kostnadsberegninger forbundet med nye driftskonsepter uten bruk av kobberholdige notimpregneringsmidler er også mangelfulle. Sammenligning av renhold av nøter ved hjelp av en vaskeskive mot tradisjonell skifting, vasking og impregnering har imidlertid vist at alternative metoder kan være lønnsomme økonomisk sett (Aquaforsk rapp. 20/98). Oppdrettere som er intervjuet bekrefter at de reduserer de årlige driftskostnadene ved en 24x24 m merd med ca 50.000 kr pr merd ved å ha dobbelt sett med notposer, slik at en notpose alltid vil henge til tørk mens den andre er i bruk (KPMG 1999). Selv om det er vanskelig å få oversikt over kostnadene som følger av alternative tiltak, fordi anleggene er så ulike, tyder nyere statistikk på at bruken av kobberholdige notimpregneringsmidler ikke lenger følger veksten i mengden oppdrettsfisk. Dette peker også i retning av at det finnes tiltak for å redusere kobberutslippene uten at dette medfører kostnader som betyr vesentlig redusert lønnsomhet. Noen mener at bruk av alternative metoder som nevnt i kap. 5.4, vil få uønskede følger i form av økt rømming av oppdrettsfisk og at nøtene vil gro til og dermed forårsake dårligere vannsirkulasjon. Oppdrettere som har gjennomført tiltak som f.eks. vask og/eller tørk for å redusere bruken av kobberholdige notimpregneringsmidler nevner derimot flere positive effekter av de gjennomførte tiltakene. Fordi nøtene sjekkes oftere (hyppighet ned til hver annen uke om sommeren) mener de at rømmingssikkerheten og mulighetene for å avdekke hull eller slitasje blir vesentlig bedre. Ved å skifte nøter som kun er litt begrodd blir belastningen på selve noten ved notskifte mindre enn ved skifte av tradisjonelt begrodd not. Dermed blir faren for ukontrollert riving av notlinet, pga. meget tung og begrodd not, redusert. Flere av oppdretterene rapporterer også om bedre og jevnere vannutskiftning. De hevder også at de har hatt mindre problemer med lakselus etter at de la om driften til å skifte nøter som kun var litt begrodd, sammenlignet med den gamle metoden der en skiftet mer nedgrodde nøter. 5.5 Samlet vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet En avgift på kobberholdige impregneringsmidler vil bidra til en raskere overgang til alternative metoder eller til bruk og utvikling av miljøvennlige notimpregneringsmidler for begroingsbekjempelse innen oppdrettsnæringen. Så lenge avgiften er riktig fastsatt vil dette virkemiddelet medføre løsninger som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Oppdrettere som kan gjennomføre tiltak som er rimeligere enn avgiftssatsen vil gjennomføre disse, og bidrar med dette til samfunnsøkonomisk gunstige løsninger. Oppdrettere som eventuelt må ty til løsninger som er mer ressurskrevende enn avgiftssatsen vil ikke gjennomføre samfunnsøkonomiske tiltak. Avgiften vil derfor stimulere til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak, men ikke stimule til tiltak som ulønnsomme for samfunnet. I tillegg vil muligheten for økte priser i markedet ved miljømessig høy kvalitet i produksjonsleddet bidra ytterligere til den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Alternative metoder kan som nevnt i kap 5.3 i enkelte tilfeller også være økonomisk lønnsomme. Utgifter og inntekter til staten presenteres i det følgende: 6.1 Utgifter og inntekter til staten Proveny En avgift på 42 kr pr kg kobber bør føre til redusert impregnering og overgang til miljøvennlige metoder eller produkter. For enkelte anlegg kan en overgang til alternative metoder som vask og/eller tørk være relativt gunstig rent økonomisk. ECON er av den oppfatning at på kort sikt vil virkningen av en avgift på 40 kr pr kg kunne medføre en reduksjon i kobberbruken i størrelsesorden 25 %. Dette innebærer en reduksjon i provenyet på ca. 2 millioner kr pr år. På lengre sikt vil imidlertid kobberbruken sannsynligvis fortsette å vokse, i takt med antatt vekst i næringen, dersom ikke nye og mer miljøvennlige produkter kommer på markedet eller alternative metoder tas i bruk. Det kan derfor bli nødvendig med en oppjustering av avgiftssatsen over tid for å unngå økning i kobberbruken fra notimpregnering. Effekten av tiltak som bransjen selv iverksetter vil også være et viktig poeng ved en fremtidig vurdering av avgiftssatsen. Administrative kostnader I hht. ECONs rapport av 1997 er det tale om 3 ulike produkter på markedet, hvor kobberkonsentrasjonen varierer mellom 10-30 vektprosent Cu2O. Import av impregnerte nøter ser ikke ut til å foregå i noen særlig grad. Det foregår derimot en viss eksport av impregnerte nøter. To av de større notverksteder har oppgitt å eksportere ferdig impregnerte nøter. Eksporten utgjør 20-30% av totalt antall impregnerte nøter. Med bakgrunn i ovennevnte informasjon antar Toll- og avgiftsdirektoratet at selve administrasjonen av avgiften med tanke på informasjon til publikum med mer vil kreve om lag 0,5 årsverk. I tillegg vil det være behov for 1 årsverk i forbindelse med utgifter hos de lokale tollsteder ved kontroll av avgiften.
Tabell: Utslipp av kobber / kobberforbindelser i tonn (1998) (kilde: Miljøstatus i Norge)
1 Med miljøgift menes stoffer med én eller flere av følgende egenskaper: Høy akutt eller kronisk giftighet, utpreget bestandighet mot nedbrytningsprosesser, markert tendens til bioakkumulering eller biomagnifikasjon. 2 Med biomagnefisering menes at individer av arter høyere i næringskjeden inneholder f.eks mer kobber enn individer av arter lenger ned i næringskjeden. 3 I 1999 ble det produsert ca 430 000 tonn laks og ørret. Innen 2010-2020 forventes dette å ha økt til ca 1 mill tonn og oppdrett av andre arter forventes å ligge på ca 400 000 tonn. Les også:
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
