 |
 |
 |
 |
Nyheter |
|
|
 |
Emner |
|
Utslipp fra bedrifter og grunnforurensning |
|
Forbrukerstoff |
|
Klimakvoter |
|
Akutt forurensning |
|
Om SFT |
|
Publikasjoner |
|
Regelverk |
|
Skjema og maler |
|
Bibliotek og lenker |
|
19.03.01
Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av 15.05.2000. Statens forurensningstilsyn (SFT) har sluttbehandlet søknaden og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven §18 og § 11, jfr. § 16. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht forurensningsloven § 18. Endringer skal gjøres skriftlig. Eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jfr. forurensningsloven § 56. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Begrunnelse for avgjørelsen Fiskeolje-/fiskemelindustrien ble meddelt tillatelser for utslipp til vann og luft på syttitallet. På grunn av den teknologiske utviklingen innen bransjen og den generelle utviklingen av miljøkrav til industriell virksomhet, fant SFT å ville oppdatere/revidere disse utslippstillatelsene. Alle bedriftene i bransjen ble derfor pålagt å søke nye utslippstillatelser. Silfas Egersund A/S har i forbindelse med oppdateringen søkt om utslippstillatelse for utvidet produksjon for å kunne ha mulighet for å prosessere råstoffet når det er tilgjengelig. Det er søkt om tillatelse til å øke driftstiden fra 140 døgn til 350 døgn pr. år. Dette vil innebære at produksjonen av fiskemel vil kunne bli inntil 70.000 tonn pr. år, og produksjonen av fiskeolje inntil 20.000 tonn pr. år. Mottak av råstoff søkes økt fra dagens 95.000 tonn/år til 350.000 tonn/år. Produksjon av fiskemel og fiskeolje til fôr for oppdrettsnæringen er en viktig utnyttelse av fiskeressursene. Prosessene medfører imidlertid utslipp til luft, som kan gi luktulemper i nærområdene til fabrikkene. Dessuten medfører virksomheten relativt betydelige utslipp til vann av organisk stoff, ikke minst av nitrogenholdige forbindelser. Silfas Egersund A/S har gjennomført flere tiltak for å redusere luktulempene (vasking og forbrenning av røykgassene, samt fortynning ved utslipp gjennom skorstein) og vurderer ytterligere tiltak. Deler av prosessavløps-vannet renses i fettfelle og renseanlegg (sil). Alt prosessavløpsvann ledes ut på 12 m dyp i havnebassenget i Egersund. Bedriftens beliggenhet medfører at den i noen grad medfører støyulemper for nabobebyggelsen. Bedriften mottar avfall fra fiskeforedlingsindustrien som råstoff og benytter også noe eget avfall i produksjonen. Alt øvrig avfall fra bedriften leveres til godkjente ordninger. Økt produksjon vil medføre økte utslipp til vann og økt risiko for episoder med lukt-ulemper. SFT har tatt hensyn til dette, samt til de merknader som naboer, kommunen, Fylkesmannen i Rogaland og andre har gitt, ved behandlingen av søknaden. SFT har satt krav til råstoffkvaliteten, siden denne påvirker utslippet til vann og mulige luktulemper. Videre er kravet til utslipp av suspendert stoff til vann skjerpet, og bedriften skal rense prosessavløpsvannet for fett og suspendert stoff i tilstrekkelig dimensjonert renseanlegg. Utslippene til vann er selv med de skjerpede kravene relativt betydelige, selv med dagens produksjon. Siden utskiftningsforholdene i havnebassenget er dårlige, er bedriften pålagt å utrede og å etablere et alternativt utslippssted for deler av prosessavløpsvannet. Bedriften er videre pålagt å delta i en resipientundersøkelse, når bedriftens og kommunens tiltak er gjennomført. Resultater fra denne undersøkelsen kan medføre pålegg om ytterligere utslippsreduserende tiltak eller overføring av resten av utslippet til bedre resipient. Den vil også bli lagt til grunn ved vurdering av en eventuell fremtidig produksjonsøkning. Selv om virksomheten ved Silfas Egersund A/S indirekte kan medføre utslipp til vann fra fiskebåtenes vask av utstyr, lensing og spyling, er det båtenes eget ansvar å etterleve gjeldende regler. SFT mener derfor at dette ikke kan reguleres gjennom utslippstillatelsen til Silfas Egersund A/S. SFT er opptatt av at luktulempene fra bedriften skal reduseres. Bedriften er derfor som tidligere pålagt å rense prosessluften før utslipp og begrense diffuse utslipp. Det er en målsetning at driften ved anlegget ikke skal bidra til lukt i boligområdene med mer enn 5 ganger luktterskelverdien. Ved dette nivået vil folk flest ikke kunne identifisere luktulemper. Bedriften er pålagt å kartlegge sitt bidrag gjennom målinger og beregninger og eventuelt også redegjøre for tiltak som sikrer at den fastsatte grensen overholdes. Dette kravet er i tråd med tilsvarende krav til danske fiskemelbedrifter, men noe strengere enn tilsvarende krav Fylkesmannen har gitt fôrprodusenter. Med den beliggenhet bedriften har, kan lukta påvirke ganske mange mennesker i Egersund. SFT har derfor ikke villet gi tillatelse til økt produksjon ut over dagens produksjon, før det er avklart at bedriften overholder de nye luktkravene. Siden det er en teoretisk mulighet for dannelse av dioksinforbindelser i forbrennings-prosessen, har SFT har funnet det riktig å pålegge bedriften et ansvar for å få gjennomført en vurdering av mulighetene for dette. Vurderingen kan gjerne gjøres gjennom et samarbeid innen bransjen Krav til kjelanlegg, til støy og til avfallsbehandling er satt i tråd med nasjonale retningslinjer og forskrifter. Våtorganisk avfall fra bedriften vil i fremtiden trolig ikke bli tillatt utnyttet i produksjonen, og bedriften er pålagt å utrede fremtidig disponering av dette avfallet. Videre skal bedriften utarbeide et måleprogram for kontroll av at utslippskrav og andre krav overholdes. Bedriften er særskilt pålagt å utrede tiltak for ytterligere støyreduksjon dersom støykravene ikke overholdes. Det er ingen tvil om at en lokalisering av en fiskemelfabrikk i nærheten av bymessig bebyggelse vil gi konflikter knyttet til lukt. SFT vurderer det slik at det gjennom målrettet og systematisk arbeid vil være mulig å redusere luktulempene fra bedriften. Inntil dette har gitt resultater, vil imidlertid SFT, som nevnt, ikke gi tillatelse til den økningen i produksjonen som det er søkt om, selv om dette betyr at bedriften ikke får full fleksibilitet til å utnytte tilgjengelig råstoff. I denne vurderingen ligger også behovet for å begrense utslippene til vann til en relativt dårlig resipient. Tillatelsen og en mer omfattende beskrivelse av saksgangen og begrunnelse følger som vedlegg til dette brev. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:
Klageadgang Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram. Eventuell klage skal angi hva det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT. Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel. Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Per Antonsen (e.f.) Egil Strøm Vedlegg: Kopi til: Eigersund kommune Eigersund Havnevesen Miljøavdelingen Postboks 117 Postboks 580 4379 Egersund 4379 Egersund Arbeidstilsynet 7.distrikt Fylkesmannen i Rogaland Postboks 3133 Hillevåg Postboks 59 4095 Stavanger 4001 Stavanger Norges Fiskarlag Fiskarlaget Vest Pirsenteret Postboks 4091 Dreggen 7462 Trondheim 5835 Bergen Grethe og Leonhard Teige Per Svanes Varbergvn. 36 Fugloddveien 13 4370 Egersund 4370 Egersund
Utslippstillatelse for Silfas Egersund A/S gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jf § 16 og med endring i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 12.05.00, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene er gitt på side 2 til og med side 9. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, det være seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd. Tillatelsen gjelder fra d.d. og erstatter utslippstillatelse av 18.12.75, gitt av Miljøverndepartementet, med senere endringer. Bedriftsdata:
SFTs referanse:
1. Produksjonsforhold/utslippsforhold: Tillatelsen gjelder for en årlig produksjon av inntil 45.000 tonn fiskemel og inntil 15.000 tonn fiskeolje. år. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengden, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. Tillatelsen gjelder også fyringsanlegg. De komponenter som er antatt å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsens vilkårsdel. Tillatelsen omfatter også utslipp av komponenter som ikke er særskilt regulert gjennom vilkårene, så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen, eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. 2. Generelle vilkår 2.1. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig All forurensning fra bedriften er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for. 2.2. Energieffektivitet Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. 2.3. Utnyttelse av spillvarme Det skal legges til rette for at energi i eventuell spillvarme fra nye anlegg skal kunne utnyttes internt eller eksternt. 3. Utslipp til vann 3.1. Utslippsbegrensninger Følgende utslippsgrenser gjelder:
* Inkluderer også avløpsvann fra rengjøring, lossing og spyling, lensevann fra båter, o.l. 3.2. Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m. Vannforbruket skal generelt begrenses i så stor grad som mulig. Avløpsvann fra spyling, lossing og rengjøring, lensevann fra båter, o.l. skal passere tilstrekkelig dimensjonert fettavskiller og renseanlegg før utslipp. Fettavskilleren skal dimensjoneres slik at utslippet av fett ikke overstiger 100 mg/l. Fettavskilleren skal etterses og tømmes regelmessig. Lagertanker og lignende skal sikres på en slik måte at eventuelle uhell ikke medfører utslipp til sjø. 3.3. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l. Eventuelt oljeholdig avløpsvann skal renses tilfredsstillende, jfr. internkontroll-forskriften § 5 punkt 6 og forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler av 1. november 1983. Ny forskrift forventes å tre i kraft i 1. kvartal 2001. 3.4. Sanitæravløpsvann Sanitæravløpsvannet skal etter rensing i septiktank ledes til utslipp i havnebassenget. Bedriften kan senere bli pålagt å tilknytte sanitæravløpsvannet til kommunalt nett på vilkår som kommunen setter. 3.5. Utslippssted for prosessavløp Avløpsledningen for prosessavløp skal inntil videre føres ut i havnebassenget på minst 12 m dyp. Innen 31.12.2001 skal bedriften utrede alternativt utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg og urent kondensat. Nytt utslippsted for dette avløpsvannet skal være etablert og i bruk innen 31.12.2002. Ledningene skal være godt forankret og klart avmerket på kart. Der det er skipsfart, skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven, § 6, 3. ledd/ § 18, 1.ledd. Myndighet for dette er havnestyret i områder der det er etablert lokal havneadministrasjon, og ellers Kystverkets distriktskontor. 3.6. Mudring Dersom det på grunn av sedimentering på grunn av bedriftens utslipp skulle vise seg å være nødvendig med mudring, må denne bekostes av bedriften. Egen søknad om tillatelse til mudring skal sendes fylkesmannen, jfr. forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag av 4. desember 1997. 4. Utslipp til luft 4.1. Utslippsbegrensninger Følgende utslippsgrenser gjelder:
*Gjelder ved 3 volum% O2 Krav til luftutslipp fremgår av pkt.4.2. 4.2. Bedriftsinterne tiltak, renseanlegg m.m. Alle aktiviteter som kan føre til utslipp av lukt til omgivelsene, må foregå mest mulig innelukket. Lasting, lossing, lagring av råvarer/ferdigprodukt og eventuell ventilasjon fra produksjonsområder, må skje på en slik måte at minst mulig luft slippes urenset ut i omgivelsene. Bedriften skal være særlig aktpågivende når vindretningen er mot byen, og ved eventuelt mottak av råstoff av dårlig kvalitet (jfr. pkt. 5). Aktivitetene må være lagt opp på en slik måte at sjenerende støv ikke slipper ut av produksjons- og transportsystemene. Bedriften skal innen 31.12.2001 dokumentere at nødvendige tiltak for å hindre utslipp av støv, er gjennomført. All prosessluft skal renses før utslipp til luft. Diffuse utslipp skal ikke gi vesentlige luktsjenanse utenfor bedriftens område. Bedriften skal i sin daglige drift begrense luktsjenanse fra diffuse utslipp mest mulig. Innen 30.09.2002 skal driften av virksomheten ikke medføre at virksomhetens samlede bidrag til luktbelastningen overskrider fastsatte luktgrenseverdier. Disse grenseverdiene er 5 LE/Nm3 i bolig- og byområder og 10 LE/Nm3 i industriområder, med en midlingstid på 1 minutt (LE = luktekvivalenter). Bedriften skal innen 30.09.2001 gjennomføre kartlegging og beregning av spredningen av luktstoffer for å dokumentere bedriftens bidrag til luftimmisjonen. Måling og beregning av luktimmisjonsbidraget skal skje i henhold til danske retningslinjer, jfr. pkt. 11.2. Om nødvendig skal bedriften innen 31.03.2002 beskrive tiltak og en tidsplan for å redusere luktende utslipp og derved bringe bedriftens bidrag til luktimmisjonen innenfor fastsatte grenser. Bedriften skal etablere et system for registrering av klager. Oversikt over registrerte klager skal vedlegges den årlige egenrapporteringen, jfr. Pkt. 11.2 4.3. Forbruk av brensel Det kan brukes inntil 5.000 kg/time lavsvovlig fyringsolje med maksimalt 1 % svovel. 4.4. Krav til utslippshøyde Røykgassene fra kjelanlegget skal ledes ut minimum 30 m over bakken. Det må sikres at avgasser og røykgasser får tilstrekkelig løft for å unngå nedslag, gjennom tilstrekkelig utslippshastighet og røykgasstemperatur, samt tiltak som jethette el. SFT kan stille krav om endrede utslippshøyder og/eller andre tiltak dersom miljøulempene i omgivelsene blir større enn antatt. 5. Kjemikalier og råstoffer Bedriften skal etterstrebe å benytte råstoff av god kvalitet. Totalt flyktig nitrogen (TFN) skal ikke overskride 100 mg/100 g råstoff. Dette er normalkravet, men dersom det unntaksvis behandles råstoff av dårligere kvalitet enn 100 mg/100 g råstoff skal SFT varsles. Råstoff med mer enn 200 mg TFN/100 g råstoff er å betrakte som avfall og skal behandles deretter. Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht EN 45000, kan benyttes til uttesting. Bedriften plikter å etablere et system i sin internkontroll, jfr. punkt 10.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for negative effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes. Dette skal også inkludere prosedyrer med sikte på å redusere luktulemper ved håndtering av råstoff av dårlig kvalitet. Kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper eller ved sin bruk i bedriften kan medføre helse- eller miljøskader, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader. 6. Støy 6.1. Maksimalt tillatt støynivå Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelser av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dBA, målt ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt:
Høyeste maksimale lydnivå målt i dBA-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dBA. 6.2 Støyreduserende tiltak Rapport fra støymålinger, jfr. pkt.11.2, skal inneholde forslag til støyreduserende tiltak , dersom kontrollmålingene viser overskridelser av gjeldende krav. 7. Avfall Bedriften skal i størst mulig grad forebygge og begrense dannelsen av avfall som følge av virksomheten, herunder også avfall fra endelig disponering av bedriftens produkter. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Avfall som oppstår ved produksjonen i bedriften, skal søkes tilbakeført til produksjonen, eventuelt benyttes i andres produksjon, eller - for brennbart avfall - utnyttes til energiproduksjon internt/eksternt. Forbrenning av avfall er ikke tillatt uten særskilt tillatelse. Produksjonsavfall og rester av råstoff skal til enhver tid tas hånd om på en slik måte at det ikke gir ubehagelig lukt, hverken inne i produksjonslokalene/lager eller utenfor bedriften. Forbruksavfall og produksjonsavfall skal leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelige mottaks- og gjenvinningsmuligheter for sortert avfall eller utnyttes i egen produksjon. Bedriften skal innen 31.12.2001 utrede alternative disponeringsmåter for våtorganisk avfall, inkludert råstoff av dårlig kvalitet, gjerne i samarbeid med andre virksomheter med tilsvarende avfall. For øvrig skal forbruks- og produksjonsavfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra SFT eller fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning. Spesialavfall skal håndteres i samsvar med forskrift om spesialavfall av 10. september 1996, med senere endringer. 8. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 8.1. Miljørisikovurdering Miljørisikoanalysen fra 1999 og en beskrivelse av gjennomførte riskoreduserende og forebyggende tiltak skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jfr. pkt. 10.1. Bedriften skal kontinuerlig vurdere tiltak for å redusere risiko for akutte utslipp, som kan gi helse- eller miljøskade, inkludert luktulemper, så vel inne på bedriftens område som utenfor. 8.2. Beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og iverksatte risikoreduserende tiltak, om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Denne skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for SFT på forespørsel. Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meddeles SFT. 8.3. Varsling Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Bedriften skal også straks varsle SFT i Horten (telefon 33 03 48 00, 24-timers vakt), i slike tilfeller. 9. Videre undersøkelser og utredninger 9.1. Utredninger i forbindelse med utslipp samt støy og avfallsbehandling Bedriften er ansvarlig for at det blir gjennomført en vurdering av om bedriftens prosesser kan føre til utslipp av dioksinforbindelser. Rapport skal leveres SFT innen 30.09.2001. Bedriften kan bli pålagt ytterligere utredninger med sikte på å redusere utslipp til vann, luktulemper og støyulemper, dersom SFT finner det nødvendig. Bedriften kan også bli pålagt ytterligere kartlegginger av luktulemper i nærområdet. Bedriften skal i samrabeid med kommunen delta i en eventuell fremtidig resipientundersøkelse, når tiltak knyttet til bedriftens vannutslipp og kommunal kloakk er gjennomført. 9.2. Teknisk miljøanalyse Bedriften skal innen 30.06.2001 sende SFT en redegjørelse for oppfølgingen av den tekniske miljøanalysen fra 2000. 10. Internkontroll og driftsregularitet 10.1. Internkontroll I henhold til forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. 10.2. Overholdelse av grenseverdier Bedriften plikter, så langt som mulig, å hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides, og å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp. Bedriften skal innen 24 timer varsle SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. 10.3. Vedlikeholdsplikt For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert. 10.4. Driftsregularitet og renseeffekt ved renseanleggene Ett år etter at nye renseanlegg er satt i drift, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for anleggets driftsregularitet og renseeffekt. Dersom renseanlegget ikke har virket tilfredsstillende, skal bedriften legge frem forslag til forbedringer. Bedriften plikter å varsle SFT når nye renseanlegg m.v. settes i drift. 11. Målinger av utslipp og rapportering 11.1. Kontrollklasse Bedriften er plassert i kontrollklasse 3. 11.2. Målinger av utslipp og rapportering til SFT Bedriften skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til luft fra fyringsanlegget og utslipp til vann, samt støy i omgivelsene. Formålet med målingene er å sikre og å dokumentere at gitte krav overholdes. Målingene skal gjennomføres etter et program som skal sendes SFT for evt. kommentarer innen 30.09.2001. Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Ved klage på lukt kan bedriften bli pålagt målinger for å dokumentere luktimmisjonsbidraget knyttet til bedriftens virksomhet. Disse målingene vil komme i tillegg til den kartleggingen som er krevet i pkt. 4.2. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er kvalitetssikret. Måling og beregning av luktimmisjonsbidraget skal foretas etter retningslinjer gitt i "Vejledning nr. 4/1985 om begrænsning af lugtgener fra virksomheder", gitt av Miljøstyrelsen i Danmark. Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier/konsulenter for prøvetaking og/eller analysering, skal akkrediterte laboratorier/tjenester benyttes der dette er mulig. Bedriften skal rapportere sine totale utslipp til luft og vann, støy i omgivelsene, og avfallsmengder og energiforbruk. Eventuelle avvik fra gjeldende krav og hvordan avvik er fulgt opp, skal også rapporteres. Heri skal inngå en rapportering av klager på lukt og støy, samt av tiltak som er gjennomført i tilknytning til dette. Rapporteringen skal skje innen 01.03. påfølgende år på standardiserte skjemaer som sendes ut av forurensningsmyndigheten. 12. Utskifting av utstyr Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jfr. § 19 i forurensningsloven. 13. Eierskifte Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet. 14. Nedleggelse Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jf forskrift om spesialavfall). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt. 15. Inspeksjoner Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, inspisere anleggene til enhver tid. Vedlegg til tillatelse SFT-ref. 408/2000-045 Begrunnelse for avgjørelsen 1 Hva saken gjelder Silfas Egersund A/S ble meddelt utslippstillatelse med brev av 18.12.75 fra Miljøverndepartementet. I forbindelse med at SFT ønsket å revidere/oppdatere utslippstillatelsene for sildolje-/sildemelindustrien, ble hele bransjen bedt om å sende inn fornyet søknad om utslippstillatelse. Silfas Egersund A/S søkte i brev av 15.05.00 om tillatelse til å øke produksjonskapasiteten, knyttet til utvidet driftstid ved anlegget. Driftstiden ønskes utvidet fra 140 til 350 døgn pr. år, slik at bedriften kan ta imot fisk når den er tilgjengelig. Dette vil innebære en betydelig økning av produksjonen, dersom driftstiden utnyttes fullt. Denne utslippstillatelsen er en oppdatering av tidligere utslippstillatelse, i tråd med endringer i lovverket og med den tekniske utvikling innen bransjen, både når det gjelder produksjonsprosesser og renseprosesser. Det er lagt an på å følge nasjonale og internasjonale standarder for tilsvarende saker/bransjer. 2 Beliggenhet, nabo- og resipientforhold Silfas Egersund A/S ligger på Grønehaugen/Kaupanes på Eigerøy med grense mot sjøen mot øst. Området er regulert til industri. Avstanden til nærmest bolighus er ca. 350m . Omtrent 500 m sørøst for bedriften på andre siden av Egersund havn ligger et boligområde. Nabolaget opplever til tider luktulemper, knyttet til driften av de to sildoljefabrikkene i Egersund. Det er også klaget på støy fra bedriftens virksomhet. Utslipp til vann (prosessavløp og sanitæravløpsvann) ledes til sundet mellom Egersund og Eigerøya. Eigersund kommune og annen industrivirksomhet leder også sitt avløpsvann til havnebassenget. Denne delen av fjordsystemet er relativt grunn og har dårlige utskiftningsforhold. Resipientundersøkelser viser at fjorden er negativt påvirket av forurensninger, bl.a. synes bløtdyrsfaunaen å være påvirket av organisk forurensning. Eigersund kommune er derfor i gang med å lede den kommunale kloakken bort fra havnebassenget til rensing og utslipp ved Hestnes. 3 Produksjonsforhold Aktivitetene knyttet til produksjon av fiskemel og fiskeolje kan deles i tre hovedaktiviteter: 1. Lossing av råstoff skjer ved pumping, hovedsakelig fra båt. 2. Produksjon
3. Energiproduksjon. Generelt er prosessene energikrevende. Det benyttes både olje og elektrisitet.
4 SFTs saksbehandling Den nye tillatelsen vil erstatte tidligere tillatelse av 18.12.75. Søknaden er behandlet i samsvar med bestemmelsene i forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven av 11.07.83. Søknaden har vært sendt på høring til Eigersund kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune og Fiskarlaget Vest. Et sammendrag av søknaden er kunngjort i pressen og sendt Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Havnevesenet i Eigersund og Arbeidstilsynets 7.distrikt. Søknaden ble utlagt til offentlig innsyn i Eigersund kommune. SFT har mottatt uttalelser fra Eigersund kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Norges Fiskarlag/Fiskarlaget Vest, Arbeidstilsynet 7.distrikt, Per Svanes og Grethe og Leonhard Teige. 5 Uttalelser til søknaden Eigersund kommune, Miljøavdelingen peker på at fabrikken ligger nær tettbebygde områder. Dette medfører at det må stilles nødvendige krav til støy og lukt for å unngå ulemper for beboerne i disse områdene. Bedriften ligger i område avsatt til industri. Det er tidligere avgjort av sildoljefabrikkene selv skal stå for rensingen av avløpsvannet. Det er derfor ikke tatt høyde for at prosessavløpet skal inn på det kommunale nettet eller renses i Hestnes Renseanlegg. Eigersund kommune, Miljøstyret peker på at havneområdet er viktig for båtlivet og annet friluftsliv i kommunen. Det er derfor flere utspill i kommunen med sikte på å bedre vannkvaliteten i havnebassenget. Kloakken fra store deler av Egersund sentrum slippes i dag urenset ut i Vågen, men kommunen bygger nå et renseanlegg i Hestnes for å lede dette avløpsvannet bort fra Vågen. Dette anlegget er ikke dimensjonert for å ta imot avløpsvann fra sildoljebedriftene. SFT bør vurdere resipientens evne til sjølrensing og sildoljefabrikkenes muligheter for å lede prosessvannet til en bedre egnet resipient. Videre bør det vurderes å installere måle- og registreringsutstyr som bedre kan dokumentere utslippene fra disse bedriftene. Dette vil bl.a. være viktig for politiets etterforsking av forurensningsepisoder. Miljøstyret peker videre på at ny og forbedret teknologi, samt stigende krav til råstoffkvaliteten, har resultert i en vesentlig reduksjon av luftforurensninger. Luktplagen kan imidlertid til tider representere et lokalt problem. Fabrikkene bør derfor til enhver tid benytte best tilgjengelig teknologi for å redusere luftforurensningene. Det er pekt på at det til tider forekommer klager på støy fra i hvert fall en av sildoljefabrikkene. Samtidig opplyses det at Egersund havn er et knutepunkt for sjøfart, med aktiviteter døgnet rundt, og at man oppfatter at sildoljebedriftene inngår som en naturlig del av næringsvirksomheten i en fiskerihavn. Arbeidstilsynet 7.distrikt uttaler at de ikke har satt krav til arbeidsmiljøtiltak som kan ha betydning for ytre miljø, og de har heller ikke planer om dette. Fylkesmannen i Rogaland peker på at avstanden til nærmest bolig og til tett bosetting er kort, og at utslipp av lukt sannsynligvis vil føre til reaksjoner i nabolaget. Bedriften bør derfor pålegges målinger av utslipp av lukt og beregninger av sitt bidrag til påvirkning på nabolaget. Bedriften må videre kartlegge rutinene for produksjonsprosesser, f.eks. lufting, renhold, lasting og lossing, med sikte på å unngå diffuse utslipp. Bedriften har utslipp til Egersund havnebasseng på 12 m dyp. Utslippet av suspendert stoff er beregnet til å tilsvare over 4.000 pe. Resipientundersøkelser ha vist at tilstanden i Egersund havnebasseng er svært dårlig. Egersund kommune har derfor krav om samling av alt kommunalt avløpsvann og høygradig rensing, dersom kommunalt avløpsvann skal ledes til havnebassenget. Alternativt skal alt avløpsvann slippes ut til Nordsjøen ved Hestnes. Fylkesmannen ber om at bedriften pålegges utslippsmålinger for å kartlegge utslippet bedre, og det bør stilles tilsvarende krav til utslippet til vann fra sildoljebedriftene som for kommunalt avløpsvann. Eigersund Havnevesen opplyser at de til tider mottar klager på at fiskefett flyter i havnen. Det er derfor innført forbud mot spyling og lensing av rom og tanker av fartøyer som leverer råstoff til fiskemelindustrien. Men til tider har det vært overtredelser av dette. Norges Fiskarlag/Fiskarlaget Vest ser positivt på søknaden om utvidelse, siden utslippene til sjø ikke vil øke på grunn av rensetiltak, og fordi ytterligere forbedringer er planlagt ved en felles lang utslippsledning for Silfas Egersund A/S og Egersund Sildoljefabrikk A/S. Per Svanes peker på at Egersund havn ofte er forurenset av fett og annet organisk materiale som følge av aktiviteter knyttet til byens fiskemottak. Dette er til stor sjenanse for en stor del av brukerne av havnebassenget. Han ber om at SFT vurderer å pålegge bedriften rensing av avløpet og at bedriften bør pålegges målinger og registreringsrutiner som kontinuerlig dokumenterer utslippsmengdene. Videre bør bedriften få et ansvar for at råstoffleverandører ikke forurenser havnebassenget ved spyling av tanker og annet utstyr, bl.a ved at fartøyene skal spyles ved kai og spillvannet leveres til bedriften. Grethe og Leonhard Teige peker på at de etter 1994 er blitt plaget med støy fra Silfas. Til tross for at det har vært arbeidet med saken i seks år, opplever de ingen forbedring av situasjonen. Bedriftens kommentar til uttalelsene Bedriften har sammen med Egersund Sildoljefabrikk A/S gitt følgende kommentar til uttalelsene: Utslipp til vann · Bedriften vil intensivere arbeidet med å informere om lover og regler overfor fartøy som anløper bedriftens kaier, men mener at de ikke kan ha ansvar for at fartøyene etterlever disse. · Beregningen av utslippets størrelse i form av pe er gjort ut i fra maksimalutslipp og full drift 350 dager i året. Omsøkt produksjonsramme er imidlertid langt lavere enn maksimal produksjonskapasitet, og utslippsbelastningen blir derved tilsvarende lavere. · Det er gjennomført utslippsmålinger i henhold til dagens utslippstillatelse. I tillegg er det gjennomført mer omfattende kartlegginger av næringssaltutslippet i 1989-1991. · Fiskemelindustrien har redusert sine utslipp til vann betydelig de siste år. Når kommunal kloakk blir ledet til annen resipient, vil havnebassenget ha tilstrekkelig kapasitet for de gjenværende utslipp. Resipientundersøkelser i havnebassenget bør utstå til etter at kommunal kloakk er ledet til annen resipient. Utslipp til luft · Bedriften vil i samarbeid med SFT søke å komme frem til fornuftig tiltakspakke med tanke på å kunne fastsette måleverdier for utslipp til luft knyttet til luktulemper Generelt · Bedriften har generelt bidratt til å redusere miljøbelastningen fra fabrikken · Bedriften ønsker utvidete produksjonsrammer for å ha fleksibilitet til å kunne prosessere det råstoffet som til enhver tid landes i Egersund · Bedriften mottar avskjær og annet avfall fra annen fiskeindustri for produksjon av høyverdig protein Silfas Egersund A/S har i tillegg opplyst at bedriften har innkjøpt ny fettfelle og reseanlegg for rensing av lensevann og prosessavløpsvann, med adskillig større kapasitet enn tidligere. Når det gjelder støyulempene, ble disse kartlagt i 1994. Det ble da påvist at støynivået var høyere enn gjeldende retningslinjer nattestid. Bedriften har gjennomført foreslåtte tiltak for å redusere støyen, og nye målinger vil bli gjennomført. SFTs kommentarer SFT har vurdert alle kommentarer/uttalelser ved fastsettelse av krav i ny utslippstillatelse for Silfas Egersund A/S. 6 SFTs vurderinger - fastsettelse av utslippsnivå 6.1 Utslipp til vann Det er følgende utslipp til vann fra bedriften · Urent kondensat · Utslipp fra vasketårn og kondensatorer · Utslipp fra renseanlegg for vaske- og spylevann, samt lossevann · Lensevann fra båt · Sanitæravløpsvann Utslippsmengdene er oppgitt å være ca. 1.000 m3/time. Ved produksjonsøkningen er avløpsvannsstrømmen beregnet å øke til 1.700 m3/time. Prosessavløpsvannet inneholder hovedsakelig organisk stoff, fett og næringssalter, samt rester av rengjøringsmidler og andre kjemikalier. Bedriften søker om å få slippe ut inntil 500 kg suspendert stoff pr. døgn, beregnet ut fra eksisterende utslippskrav. Det er innkjøpt ny fettfelle og renseanlegg for rensing av lensevann og prosessavløpsvann, med kapasitet på 100 m3/time. Alt prosessavløpsvann ledes til sjøen via ledning med utslipp på 12 m dyp i havnebassenget. Sanitæravløpsvannet ledes via septiktank til havnebassenget. Det kan forekomme støtutslipp til vann ved tømming av renseanlegg. For å unngå utslipp ved uhell har lagringstanker for olje doble ventiler i bunn, og det er installert overfyllingsvern og alarm. Bedriften gjennomførte i 2000 en teknisk miljøanalyse. I denne ble det foreslått følgende tiltak for å redusere vannforbruk og utslipp til vann: · Føre enkelte avløpsstrømmer via skruepresse (vedtatt) · Forbedre renseanlegget (vedtatt) · Lede avrenning fra damptørke til renseanlegg (vedtatt) SFTs vurdering Bedriftens utslipp består av lett nedbrytbart organisk og nitrogenholdig materiale. Bedriften har utslipp til det indre fjordsystemet i sundet mellom Egersund og Eigerøya. Utskiftningsforholdene kan ikke sies å være gode, og resipienten er funnet å være påvirket av utslippene fra bedriften og fra annen virksomhet. Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt (SSF) undersøkte i 1996-97 utslippene av nitrogen, fosfor, totalt organisk karbon og suspendert organisk stoff ved tre sildoljefabrikker. Utslippet fra urent kondensat og sjøvannsvasker ble analysert på alle nevnte parametre, mens avløpsvann fra renseanlegget bare ble analysert med hensyn på suspendert organisk stoff. Beregnet ut fra gjennomsnittlige nivå for nitrogenutslippet vil full utnyttelse av den omsøkte produksjonsøkningen medføre at utslippet av nitrogen fra Silfas Egersund A/S tilsvarer inntil ca 28.000 pe på årsbasis, mens dagens produksjon tilsvarer ca. 13.000 pe. Ved økt produksjon vil utslippet av fosfor og av suspendert organisk stoff representere henholdsvis inntil ca. 1.700 pe og 2.500 pe. Det er verdt å merke seg at i disse beregningene er ikke avløpsvannet fra renseanlegget inkludert. SFT har funnet å ville skjerpe kravene til suspendert organisk stoff i tråd med den utvikling som har funnet sted i bransjen generelt. Dette innebærer at kravet nå blir 300g/tonn råstoff. Dette er en betydelig skjerping i forhold til tidligere krav, i det kravet skal gjelde alt prosessvann fra bedriften, dvs. også avløpsvann fra vasking og spyling, samt lossevann og lensevann fra båter. I tillegg er det satt krav om at renseanlegget skal dimensjoneres tilstrekkelig. SFT har videre funnet å ville skjerpe kravet til råstoffkvaliteten, først og fremst for å redusere luktulempene, men dette vil også få innvirkning på utslippene til vann. Selv om utslippskravene er betydelig skjerpet, vil totalbelastningen på resipienten være betydelig, selv med dagens produksjon. SFT finner det derfor nødvendig at bedriften leder sine utslipp til en bedre resipient, slik som kommunen nå gjør med den kommunale kloakken. SFT har derfor satt krav om at bedriften utreder alternativt utslippssted for urent kondensat og avløp fra renseanlegget. Tidligere har det vært vurdert utslipp av denne delen av prosessavløpsvannet ved Viberodden med utslipp på 35 m. På grunn av store avløpsvannsmengder fra vasketårnene synes det ikke aktuelt å lede dette avløpsvannet over store avstander til en bedre resipient nå. Men dette kan bli aktuelt hvis fremtidige resipientundersøkelser viser at det er nødvendig. Bedriften er derfor pålagt å delta i en resipientundersøkelse etter at så vel kommunen som bedriften har gjennomført pålagte tiltak. Det synes klart at utslipp fra fiskefartøyene knyttet til spyling og lensing, samt vask av utstyr og nøter gir ulemper i form av fett og organisk belastning i havnebassenget. SFT har merket seg at bedriften gir informasjon om gjeldende regler til båtene. SFT er imidlertid enig med bedriften at det er fartøyenes eget ansvar å etterleve disse bestemmelsene og har ikke satt egne krav om dette til bedriften. 6.2 Utslipp til luft Det er utslipp til luft fra følgende enheter: · Tørker · Melkjøler · Punktavsug og møller · Meltransport · Fyringsanlegg I tillegg er det diffuse utslipp. Det er mulighet for støtutslipp ved svikt i maskineriet, ved opp- og nedkjøringer av prosessen og ved rengjøring/sterilisering av tørkene. Avgassene fra prosessene renses i sjøvannsvasker/kondensatorer og ved forbrenning og slippes ut 30 m over bakken. Til oppvarming benyttes tungolje med lavt svovelinnhold og elektrisitet. Fra fyringsanlegget er det utslipp av CO2, støv, SO2, NOx, VOC og metan. Røykgassene fra fyringsanlegget slippes ut gjennom skorstein med høyde 30 m. Det søkes om et brenselsforbruk på inntil 5.000 kg/time lavsvovlig tungolje (maksimalt 1% svovel). Den tekniske miljøanalysen fra 2000 har foreslått følgende tiltak som kan redusere energiforbruket og derved utslipp til luft: · Benytte urent kondensat til forvarming av blodvann · Istandsette sotblåsere på oljekjel · Oppgradere matevannsbehandling · Automatisk undertrykk på kjøler I tillegg foreslås installering av kjel for tilfeldig kraft og gassfyring. Det er anbefalt at samtlige av disse tiltakene, med unntak av kjel for tilfeldig kraft, blir vurdert videre. SFTs vurdering Det er ingen tvil om at bedriften gir luktende utslipp som til tider kan gi ulemper for nærområdet. Bedriften har gjennomført flere tiltak, så som sjøvannsvasker og forbrenning, for å redusere luktulempene. Ytterligere tiltak for å redusere luktulempene er under vurdering. SFT finner det viktig at luktulempene i nærområdet reduseres. I tråd med krav som er gitt til danske fiskemelbedrifter, er det satt krav om at bedriftens bidrag til lukt ikke skal overstige 5 ganger luktterskelverdien i bolig- og bynære områder og 10 i industriområder. Faktoren 5 er begrunnet med at det normalt først vil være ved dette nivået at folk flest vil kunne identifisere/gjenkjenne lukten. SFT har pålagt bedriften å gjennomføre målinger og beregninger av sitt bidrag til lukt i nærliggende boligområder og eventuelt utrede tiltak for å tilfredsstille de fastsatte kravene til nivået av luktende stoffer i nærområdene. SFT har videre pålagt at mest mulig av prosessene skal skje innelukket, at all prosessluft skal renses før utslipp og at diffuse utslipp skal begrenses. Bedriften skal være særlig aktpågivende når vindretningen er mot byen. Bedriften skal også etablere et registreringssystem for klager. Det er videre satt krav til råstoffkvaliteten for å redusere luktulempene. Ved tilstrekkelig dårlig kvalitet er råstoffet å betrakte som avfall og skal behandles deretter. Med bedriftens beliggenhet i nærheten av tettbebyggelse har SFT funnet at det ikke vil være riktig å gi tillatelse til økt produksjon, før det er avklart hvordan bedriften vil begrense luktulempene i samsvar med de nye kravene. SFT er klar over at bedriften derved ikke får den ønskede fleksibilitet til å motta fiskeråstoffet når det er tilgjengelig, men har kommet til at hensynet til å unngå luktulemper for en så vidt stor befolkning bør veie tyngst. Bedriften benytter lavsvovlig tungolje i kjelanlegget. Kravene til utslipp er satt i samsvar med krav som generelt settes til kjelanlegg for tungolje av denne størrelsen. Siden prosessavgassene vaskes med sjøvann før forbrenning, er det en teoretisk mulighet for at det kan dannes dioksiner under forbrenningen. SFT har funnet at dette bør avklares og har pålagt bedriften et ansvar for en vurdering av muligheten for dioksindannelse i bedriftens prosesser generelt. Dette kan gjerne skje ved et samarbeid innen hele bransjen. 6.3 Kjemikalier og råstoffer SFT legger vekt på substitusjonsplikt for kjemikalier som kan medføre skade på helse og miljø, jfr. § 3a i Lov om produktkontroll, som er gjort gjeldende fra 01.01.2000, og har satt et eget vilkår i tillatelsen angående dette. Som nevnt i pkt. 6.1 og 6.2 er det satt krav til råstoffkvaliteten knyttet til flyktig nitrogen, da dette påvirker utslipp av luktende stoffer betydelig og også utslipp til vann. 6.4 Støy Bedriften har ikke gitt opplysninger om støykilder i søknaden, men normalt vil det ved sildoljefabrikker være følgende støykilder: · Motorstøy fra fartøy · Lossing - sporadiske slag · Produksjonsmaskineri Bedriften har mottatt klager på støy fra boligbebyggelsen på den andre siden av havna. Etter målinger i 1994 som viste for høye støynivåer nattestid, har bedriften gjennomført en del tiltak for å redusere støyen og planlegger ytterligere målinger. SFTs vurdering Til tross for gjennomførte tiltak opplever fremdeles naboene støyulemper. Bedriften er derfor pålagt nye støymålinger og å utrede ytterligere tiltak, hvis de fastsatte krav overskrides. Kravene er satt i henhold til gjeldende nasjonale retningslinjer for industristøy. 6.5 Avfall Bedriften oppgir at den leverer spesialavfall (spillolje og annet oljeavfall, samt løsemiddelavfall) til godkjent mottak. Brun papp resirkuleres. Noe organisk avfall blir i dag tilbakeført i produksjonen og utnyttet som råstoff. Det er usikkert om dette i fremtiden vil bli tillatt, i henhold til ny forskrift om fiskemel, fiskeolje, m.v. fra Fiskeridepartementet. Egersund kommune har opplyst at dette avfallet ikke tillates deponert på den kommunale fyllplassen i fremtiden. Det må i så fall finnes andre måter å disponere dette avfallet på. Resten av næringsavfallet, hovedsakelig emballasje og industriavfallet leveres til interkommunal fyllplass. Den tekniske miljøanalysen anbefaler at bedriften iverksetter kildesortering av avfallet, når Egersund kommune gjennomfører en slik ordning. Bedriften mottar avskjær fra annen fiskeforedling som råstoff i produksjonen. SFTs vurdering Bedriften leverer sitt avfall til godkjente mottak eller utnytter det i egen produksjon. Bedriften kan i fremtiden få problemer med disponeringen av organisk prosessavfall, da eksisterende behandling kan bli forbudt, og kommunen ikke har tillatelse til å motta denne typen avfall på sin fyllplass. Bedriften må derfor vurdere alternative disponeringsløsninger. Dette kan med fordel gjøres i samarbeid med andre virksomheter som har våtorganisk avfall. Bedriften bør vurdere kildesortering når kommunal ordning for kildesortering er iverksatt. 7 Samlet vurdering - konklusjon Fiskemel og fiskeolje er viktige ingredienser i produksjon av fôrmidler, i første rekke som fôr til laks og ørret. I dag går ca. 40 - 50 % av all fisk til fremstilling av fiskeolje og fiskemel. Det benyttes i stor grad fiskeslag som ikke går til konsum, men bedriftene mottar også avskjær og annet avfall fra konsumindustrien. Bransjen er således viktig for utnyttelsen av ressursene i havet. Silfas Egersund A/S har søkt om tillatelse til en betydelig produksjonsøkning på årsbasis, for å kunne ha mulighet til å behandle all fisk som blir tilgjengelig. Den omsøkte produksjonsøkningen vil medføre økte utslipp til vann. Den vil også medføre en økning i antall driftsdøgn og dermed økt risiko for episoder med luktulemper. SFT har tatt hensyn til dette ved fastsettelsen av kravene i utslippstillatelsen. Bedriften skal fortsatt rense prosessavløpsvann i fettfelle og renseanlegg. Kravet til utslippet av suspendert stoff er skjerpet i tråd med den faktiske utviklingen innen bransjen. Råstoffkvaliteten, målt som flyktig nitrogen, påvirker både utslippet til vann og luft (luktende forbindelser). Det er derfor satt krav til råstoffkvaliteten. Ved tilstrekkelig dårlig kvalitet skal råstoffet betraktes som avfall og behandles deretter. Til tross for disse tiltakene vil bedriftens utslipp til vann være relativt betydelig, særlig når det gjelder utslipp av nitrogenforbindelser. P.g.a. relativt dårlige utskiftningsforhold medfører dette utslippet sammen med andre utslipp av organiske forurensninger og næringssalter i samme område, at havnebassenget i Egersund er negativt påvirket. Bedriften er derfor pålagt å utrede og å etablere alternativt utslippssted for de mest forurensede delene av prosessavløpet. Videre skal bedriften delta i en resipient-undersøkelse når deler av bedriftens vannutslipp og kommunal kloakk er overført til en bedre resipient. Derved vil man få et bedre grunnlag for å vurdere behovet for ytterligere tiltak, også ved vurdering av en eventuell fremtidig produksjonsøkning. SFT kan se at det er grunn til å redusere utslippene av fett i nærområdet. Dette synes først og fremst å være knyttet til utslipp fra fiskebåtene. Det faller derfor utenfor bedriftens utslippstillatelse. Fra produksjonen av fiskemel/fiskeolje vil det bli utslipp av luktende forbindelser. Silfas Egersund A/S har over tid gjennomført flere tiltak for å redusere luktulempene. Dette omfatter kondensering og sjøvannsvasking, samt forbrenning i tilknytning til tørkeprosessene. Videre gis utslippet en fortynning ved utslipp via skorstein. Til tross for dette opplever nærmiljøet rundt anleggene luktulemper fra tid til annen. SFT har derfor satt krav til at luktende prosesser skal skje mest mulig innelukket, at prosessluft skal renses og at diffuse utslipp begrenses mest mulig I tillegg skal Silfas Egersund A/S kartlegge sitt bidrag til lukt i nærområdet, og de skal utrede ytterligere tiltak dersom bedriftens bidrag er mer enn 5 ganger større enn luktterskelverdien, målt som luktekvivalenter (LE)/Nm3. Dette er i samsvar med krav til danske fiskemel/fiskeoljebedrifter og noe strengere enn tilsvarende krav til fôrprodusenter, fastsatt av Fylkesmannen. Med den beliggenhet bedriften har, kan lukta påvirke relativt mange mennesker i Egersund. SFT har derfor ikke villet gi tillatelse til produksjon ut over dagens faktiske produksjon, før det er avklart at bedriften overholder de nye kravene til luktende utslipp. SFT har funnet det riktig å pålegge bedriften et ansvar for å få vurdert muligheten for dannelse av dioksinforbindelser i bedriftens prosesser, siden det er en teoretisk mulighet for dette i forbrenningsprosessen. Bransjen har gjennom tidene gjennomført tiltak for å redusere energiforbruket. Silfas Egersund A/S benytter lavsvovlig tungolje og elektrisitet. Kravene til kjelanlegget er i samsvar med gjeldende praksis. Bruken av kjelanlegget vil trolig ikke gi vesentlige ulemper lokalt. Bedriftens bør gjennom systematisk arbeid søke å redusere sitt forbruk av fossilt brensel. Bedriften har fått gjennomført en teknisk miljøanalyse, med sikte på å redusere utslippene, energiforbruket og avfallsgenereringen. Flere av tiltakene vil bli vurdert videre, og bedriften er pålagt å gi en tilbakemelding til SFT om oppfølgingen. Videre er bedriften pålagt å utrede alternative disponeringsmåter for våtorganisk avfall. For øvrig er kravene til avfallsbehandling satt i samsvar med generelle nasjonale retningslinjer og forskrifter. Boligbebyggelsen i nabolaget registrerer støyulemper, til tross for at bedriften har gjennomført tiltak for å redusere støy fra anlegget. Bedriften er pålagt å gjennomføre nye støymålinger og utrede eventuelle nye støyreduserende tiltak, dersom de fastsatte krav ikke overholdes. Kravene til støynivå er satt i samsvar med gjeldende retningslinjer for industristøy. Det er ingen tvil om at en lokalisering av en fiskemelfabrikk i nærheten av bymessig bebyggelse vil gi konflikter knyttet til lukt. SFT vurderer det slik at det gjennom målrettet og systematisk arbeid vil være mulig å redusere luktulempene fra bedriften. Inntil dette har gitt resultater, vil imidlertid SFT ikke gi tillatelse til den økningen av produksjonen, som det er søkt om, selv om dette betyr at bedriften ikke får full fleksibilitet til å utnytte tilgjengelig råstoff. I denne vurderingen ligger også behovet for å begrense utslippene til vann til en relativt dårlig resipient.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
