 |
 |
 |
 |
Nyheter |
|
|
 |
Emner |
|
Utslipp fra bedrifter og grunnforurensning |
|
Forbrukerstoff |
|
Klimakvoter |
|
Akutt forurensning |
|
Om SFT |
|
Publikasjoner |
|
Regelverk |
|
Skjema og maler |
|
Bibliotek og lenker |
|
19.03.01
Vi viser til Deres søknad om utslippstillatelse av 11.05.2000. Statens forurensningstilsyn (SFT) har sluttbehandlet søknaden og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 18 og § 11, jfr. § 16. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht forurensningsloven § 18. Endringer skal gjøres skriftlig. Eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jfr. forurensningsloven § 56. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Begrunnelse for avgjørelsen Fiskeolje-/fiskemelindustrien ble meddelt tillatelser for utslipp til vann og luft på syttitallet. På grunn av den teknologiske utviklingen innen bransjen og den generelle utviklingen av miljøkrav til industriell virksomhet, fant SFT å ville oppdatere/revidere disse utslippstillatelsene. Alle bedriftene i bransjen ble derfor pålagt å søke nye utslippstillatelser, også Silfas Karmsund A/S, som ble meddelt midlertidig utslippstillatelse for den nye fabrikken på Husøy i 1995. Silfas Karmsund A/S har i forbindelse med oppdateringen søkt om utslippstillatelse for utvidet produksjon for å kunne ha mulighet for å prosessere råstoffet når det er tilgjengelig. Det er søkt om tillatelse til å øke driftstiden fra 208 døgn til 350 døgn pr. år. Derved vil produksjonen av fiskemel kunne øke fra ca. 42.000 til inntil 50.000 tonn pr. år, og produksjonen av fiskeolje fra ca. 10.000 til inntil ca. 15.000 tonn pr. år. Produksjon av fiskemel og fiskeolje til fôr for oppdrettsnæringen er en viktig utnyttelse av fiskeressursene. Prosessene medfører imidlertid utslipp til luft, som kan gi luktulemper i nærområdene til fabrikkene. Dessuten medfører virksomheten relativt betydelige utslipp til vann av organisk stoff, ikke minst av nitrogenholdige forbindelser. Silfas Karmsund A/S har gjennomført flere tiltak for å redusere luktulempene (vasking og forbrenning av røykgassene, samt utslipp gjennom skorstein) og vurderer ytterligere tiltak. Deler av prosessavløps-vannet renses i sil og fettavskiller. Alt prosessavløpsvann ledes ut på 40 m dyp i Karmsundet. Bedriftens beliggenhet medfører at det i liten grad er støyulemper fra bedriften. Bedriften mottar avfall fra fiskeforedlingsindustrien som råstoff og benytter også noe eget avfall i produksjonen. Alt øvrig avfall fra bedriften leveres til godkjente ordninger. Økt produksjon vil medføre økte utslipp til vann og økt risiko for episoder med luktulemper. SFT har tatt hensyn til dette, samt til de merknader som naboer, kommunen, Fylkesmannen i Rogaland og andre har gitt, ved behandlingen av søknaden. Det er satt krav til råstoffkvaliteten, siden denne påvirker utslippet til vann og mulige luktulemper. Videre er kravet til utslipp av suspendert stoff til vann skjerpet, og bedriften skal rense prosessavløpsvannet for fett og suspendert stoff i tilstrekkelig dimensjonert renseanlegg. Bedriften er pålagt å lede prosessavløpsvannet ut på 40 m dyp, samt å delta i den pågående resipientundersøkelsen i Karmsundet. SFT er opptatt av at luktulempene fra bedriften skal reduseres. Bedriften er derfor som tidligere pålagt å rense prosessluften før utslipp og å begrense diffuse utslipp mest mulig. Det er en målsetning at driften ved anlegget ikke skal bidra til lukt i boligområdene med mer enn 5 ganger luktterskelverdien. Bedriften er pålagt å kartlegge sitt bidrag gjennom målinger og beregninger og eventuelt også redegjøre for tiltak som sikrer at den fastsatte grensen overholdes. Dette kravet er i tråd med tilsvarende krav til danske fiskemelbedrifter, men noe strengere enn tilsvarende krav Fylkesmannen har gitt til fôrprodusenter. Også andre bedrifter i Husøyområdet gir luktulemper i nabolaget. I verste fall kan luktbidraget samlet komme opp i 10-15 LE (luktekvivalenter)/Nm3, et nivå som må sies å være relativt høyt. Det må derfor arbeides systematisk i alle bedriftene for å redusere luktutslippene. Ytterligere reduksjoner vil bli vurdert i sammenheng av Fylkesmannen i Rogaland, som i løpet av 2001 får delegert myndighet også for Silfas Karmsund A/S. Siden det er en teoretisk mulighet for dannelse av dioksinforbindelser i forbrenningsprosessene, har SFT funnet det riktig å pålegge bedriften et ansvar for å få klarlagt dette. Vurderingene kan gjerne gjøres som et samarbeid innen bransjen. Krav til kjelanlegg, til støy og til avfallsbehandling er satt i tråd med nasjonale retningslinjer og forskrifter. Våtorganisk avfall fra bedriften vil i fremtiden trolig ikke bli tillatt utnyttet i produksjonen, og bedriften er pålagt å utrede fremtidig disponering av dette avfallet. Videre skal bedriften utarbeide et måleprogram for kontroll av at utslippskrav og andre krav overholdes. SFT vurderer det slik at selv med skjerpede krav når det gjelder utslipp til vann, vil utslippet av prosessavløpsvann være relativt betydelig. SFT har derfor ikke funnet å kunne gi tillatelse til økt produksjon utover 4% knyttet til produksjon av fiskemel for human bruk, før forholdene i Karmsundet og forhold knyttet til luktutslippet er bedre kartlagt. Dette vil gi bedre grunnlag for å sette krav til avbøtende tiltak. SFT er klar over at dette vil medføre at bedriften ikke får full fleksibilitet til å kunne prosessere fiskeråstoffet når det er tilgjengelig, men SFT finner hensynet til resipienten og luktulempene viktigst. Tillatelsen og en mer omfattende beskrivelse av saksgangen og begrunnelse følger som vedlegg til dette brev. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:
Klageadgang Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram. Eventuell klage skal angi hva det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT. Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel. Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Per Antonsen (e.f) Egil Strøm Vedlegg: Kopi til: Karmøy kommune Veldetun Velforening Teknisk etat v/ Rolf Wiksnes Rådhuset Monsahaugvn.7 4250 Kopervik 4262 Avaldsnes Arbeidstilsynet 7.distrikt Fylkesmannen i Rogaland Postboks 3133 Hillevåg Postboks 59 4095 Stavanger 4001 Stavanger Norges Fiskarlag Fiskarlaget Vest Pirsenteret Postboks 4091 Dreggen 7462 Trondheim 5835 Bergen Olav Borge Liarvegen 30 4265 Håvik
Utslippstillatelse for Silfas Karmsund A/S gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jf § 16 og med endring i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 12.05.00, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene er gitt på side 2 til og med side 9. Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, det være seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd. Tillatelsen gjelder fra d.d. og erstatter midlertidig utslippstillatelse av 28.07.95 Bedriftsdata:
SFTs referanse:
1. Produksjonsforhold/utslippsforhold: Tillatelsen gjelder for en årlig produksjon av inntil 44.000 tonn fiskemel og inntil 10.000 tonn fiskeolje. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. Tillatelsen gjelder også fyringsanlegg. De komponenter som er antatt å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsens vilkårsdel. Tillatelsen omfatter også utslipp av komponenter som ikke er særskilt regulert gjennom vilkårene, så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen, eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. 2. Generelle vilkår 2.1. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig All forurensning fra bedriften er isolert sett uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for. 2.2. Energieffektivitet Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. 2.3. Utnyttelse av spillvarme Det skal legges til rette for at energi i eventuell spillvarme fra nye anlegg skal kunne utnyttes internt eller eksternt. 3. Utslipp til vann 3.1. Utslippsbegrensninger Følgende utslippsgrenser gjelder:
* Inkluderer også avløpsvann fra rengjøring, lossing, spyling, lensevann fra båter, o.l. 3.2. Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m. Vannforbruket skal generelt begrenses i så stor grad som mulig. Avløpsvann fra spyling, rengjøring, lossing, lensing av båter, o.l. skal passere en tilstrekkelig dimensjonert sil og fettavskiller før utslipp. Fettavskilleren skal dimensjoneres slik at utslippet av fett ikke overstiger 100 mg/l. Sil og fettavskiller skal etterses og tømmes regelmessig. Lagertanker og lignende skal sikres på en slik måte at eventuelle uhell ikke medfører utslipp til sjø. 3.3. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l. Eventuelt oljeholdig avløpsvann skal renses tilfredsstillende, jfr. internkontrollforskriften § 5 punkt 6 og forskrift om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler av 1. november 1983. Ny forskrift forventes å tre i kraft 1. kvartal 2001. 3.4. Sanitæravløpsvann Sanitæravløpsvannet skal ledes til utslipp i Karmsundet på 40 m dyp. 3.5. Utslippssted for prosessavløp Avløpsledningen for prosessavløp skal føres ut i Karmsundet på minst 40 m dyp. Ledningene skal være godt forankret og klart avmerket på kart. Der det er skipsfart, skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven, § 6, 3. ledd/ §18, 1.ledd. Myndighet for dette er havnestyret i områder der det er etablert lokal havneadministrasjon, og ellers Kystverkets distriktskontor. 3.6. Mudring Dersom det på grunn av sedimentering i forbindelse med bedriftens utslipp skulle vise seg å være nødvendig med mudring, må denne bekostes av bedriften. Egen søknad om tillatelse til mudring skal sendes fylkesmannen, jfr. forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag av 4. desember 1997. 4. Utslipp til luft 4.1. Utslippsbegrensninger Følgende utslippsgrenser gjelder:
*Gjelder ved 3 volum% O2 4.2. Bedriftsinterne tiltak, renseanlegg m.m. Alle aktiviteter som kan føre til utslipp av lukt til omgivelsene, må foregå mest mulig innelukket. Lasting, lossing, lagring av råvarer/ferdigprodukt og eventuell ventilasjon fra produksjonsområder, må skje på en slik måte at minst mulig luft slippes urenset ut i omgivelsene. Bedriften skal være særlig aktpågivende ved vindretninger mot boligfeltene og ved eventuelt mottak av råstoff av dårlig kvalitet (jfr. pkt. 5). Aktivitetene må være lagt opp på en slik måte at sjenerende støv ikke slipper ut av systemene. Bedriften skal innen 31.12.2001 dokumentere at nødvendige tiltak for å hindre utslipp av støv, er gjennomført. Luft fra punktavsug samt overskuddsluft fra tørkeprosessene skal ledes til forbrenning før utslipp. Diffuse utslipp skal ikke gi vesentlige luktsjenanse utenfor bedriftens område. Bedriften skal i sin daglige drift begrense luktsjenanse fra diffuse utslipp mest mulig. Innen 30.09.2002 skal driften av virksomheten ikke medføre at virksomhetens samlede bidrag til luktbelastningen overskrider fastsatte luktgrenseverdier. Disse grenseverdiene er 5 LE/Nm3 i bolig- og byområder og 10 LE/Nm3 i industriområder, med en midlingstid på 1 minutt (LE = luktekvivalenter). Bedriften skal innen 30.09.2001 gjennomføre kartlegging og beregning av spredningen av luktstoffer for å dokumentere bedriftens bidrag til luftimmisjonen. Måling og beregning av luktimmisjonsbidraget skal skje i henhold til danske retningslinjer, jfr. pkt. 11.2. Om nødvendig skal bedriften innen 31.03.2002 beskrive tiltak og en tidsplan for å redusere luktende utslipp og derved bringe bedriftens bidrag til luktimmisjonen innenfor fastsatte grenser. Bedriften skal etablere et system for registrering av klager. Oversikt over registrerte klager skal vedlegges den årlige egenrapporten, jfr. pkt. 11.2. 4.3. Forbruk av brensel Det kan brukes inntil 3 tonn naturgass/time. 4.4. Krav til utslippshøyde Røykgassene fra forbrenningen skal ledes ut gjennom skorsteiner minimum 14 og 18 m over bakken. Det må sikres at avgasser og røykgasser får tilstrekkelig løft for å unngå nedslag, gjennom tilstrekkelig utslippshastighet og røykgasstemperatur, samt tiltak som jethette e.l. SFT kan stille krav om endrede utslippshøyder og/eller andre tiltak dersom miljøulempene i omgivelsene blir større enn antatt ut fra de krav som er stilt i tillatelsen. 5. Kjemikalier og råstoffer Bedriften skal etterstrebe å benytte råstoff av god kvalitet. Totalt flyktig nitrogen (TFN) skal ikke overskride 100 mg/100 g råstoff. Dette er normalkravet, men dersom det unntaksvis behandles råstoff av dårligere kvalitet enn 100 mg/100 g råstoff skal SFT varsles. Råstoff med mer enn 200 mg TFN/100 g råstoff er å betrakte som avfall og skal behandles deretter. Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht EN 45000, kan benyttes til uttesting. Bedriften plikter å etablere et system i sin internkontroll, jfr. punkt 10.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for negative effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes. Dette skal også inkludere prosedyrer med sikte på å redusere luktulemper ved håndtering av råstoff av dårlig kvalitet. Kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper eller ved bruk i bedriften kan medføre helse- eller miljøskader, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader. 6. Støy 6.1. Maksimalt tillatt støynivå Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelser av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dBA, målt ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt:
Høyeste maksimale lydnivå målt i dBA-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dBA. 7. Avfall Bedriften skal i størst mulig grad forebygge og begrense dannelsen av avfall som følge av virksomheten, herunder også avfall fra endelig disponering av bedriftens produkter. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Avfall som oppstår ved produksjonen i bedriften, skal søkes tilbakeført til produksjonen, eventuelt benyttes i andres produksjon, eller - for brennbart avfall - utnyttes til energiproduksjon internt/eksternt. Forbrenning av avfall er ikke tillatt uten særskilt tillatelse. Produksjonsavfall og rester av råstoff skal til enhver tid tas hånd om på en slik måte at det ikke gir ubehagelig lukt, hverken inne i produksjonslokalene/lager eller utenfor bedriften. Forbruksavfall og produksjonsavfall skal leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelige mottaks- og gjenvinningsmuligheter for sortert avfall eller utnyttes i egen produksjon. Bedriften skal innen 31.12.2001 utrede alternative disponeringsmåter for våtorganisk avfall, inkludert råstoff av dårlig kvalitet, gjerne i samarbeid med andre virksomheter med tilsvarende avfall. For øvrig skal forbruks- og produksjonsavfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra SFT eller fylkesmannen. Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning. Spesialavfall skal håndteres i samsvar med forskrift om spesialavfall av 10. september 1996, med senere endringer. 8. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 8.1. Miljørisikovurdering Miljørisikoanalysen fra 1999 og en beskrivelse av gjennomførte risikoreduserende og forebyggende tiltak, skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jfr. punkt 10.1. Bedriften skal kontinuerlig vurdere tiltak for å redusere risiko for akutte utslipp som kan gi helse- eller miljøskade, inkludert luktulemper, så vel inne på bedriftens område som utenfor. 8.2. Beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og iverksatte risikoreduserende tiltak, om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan, som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for SFT på forespørsel. Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meddeles SFT. 8.3. Varsling Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Bedriften skal også straks varsle SFT i Horten (telefon 33 03 48 00, 24-timers vakt), i slike tilfeller. 9. Videre undersøkelser og utredninger 9.1. Utredninger i forbindelse med utslipp samt støy og avfallsbehandling Bedriften er ansvarlig for at det blir gjennomført en vurdering av om bedriftens prosesser kan føre til utslipp av dioksinforbindelser. Rapport skal leveres SFT innen 30.09.2001. Bedriften kan bli pålagt ytterligere utredninger med sikte på å redusere utslipp til vann, luktulemper og støyulemper, dersom SFT finner det nødvendig. Bedriften kan også bli pålagt ytterligere kartlegginger av luktulemper i nærområdet. 9.2. Teknisk miljøanalyse Bedriften skal innen 30.06.2001 sende SFT en redegjørelse for oppfølgingen av den tekniske miljøanalysen fra 2000. 9.3 Resipientundersøkelse Bedriften skal i samarbeid med Karmøy kommune gjennomføre en resipientundersøkelse for å klarlegge tilstanden i Karmsundet. Undersøkelsen vil være et nødvendig grunnlag for å kunne fastsette krav til bl.a. utslippet av nitrogen. 10. Internkontroll og driftsregularitet 10.1. Internkontroll I henhold til forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. 10.2. Overholdelse av grenseverdier Bedriften plikter, så langt som mulig, å hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides, og å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp. Bedriften skal innen 24 timer varsle SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. 10.3. Vedlikeholdsplikt For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert. 10.4. Driftsregularitet og renseeffekt ved renseanleggene Ett år etter at nye renseanlegg er satt i drift, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for anleggets driftsregularitet og renseeffekt. Dersom renseanlegget ikke har virket tilfredsstillende, skal bedriften legge frem forslag til forbedringer. Bedriften plikter å varsle SFT når nye renseanlegg m.v. settes i drift. 11. Målinger av utslipp og rapportering 11.1. Kontrollklasse Bedriften er plassert i kontrollklasse 3. 11.2. Målinger av utslipp og rapportering til SFT Bedriften skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til luft fra fyringsanlegget og utslipp til vann. Formålet med målingene er å sikre og å dokumentere at gitte krav overholdes. Målingene skal gjennomføres etter et program som skal sendes SFT for evt. kommentarer innen 30.09.2001. Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Ved klage på støy og lukt kan bedriften bli pålagt målinger for å dokumentere henholdsvis støynivåene og luktimmisjonsbidraget knyttet til bedriftens virksomhet. Disse målingene av luktimmisjonsbidraget vil komme i tillegg til den kartleggingen som er krevet i pkt. 4.2. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. SFT kan akseptere at annen metode brukes også der standard finnes, dersom det dokumenteres tilfredsstillende at den er minst like formålstjenlig. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er kvalitetssikret. Måling og beregning av luktimmisjonsbidraget skal foretas etter retningslinjer gitt i "Vejledning nr. 4/1985 om begrænsning af lugtgener fra virksomheder", gitt av Miljøstyrelsen i Danmark. Dersom bedriften bruker eksterne laboratorier/konsulenter for prøvetaking og/eller analysering, skal akkrediterte laboratorier/tjenester benyttes der dette er mulig. Bedriften skal rapportere sine totale utslipp til luft og vann, støy i omgivelsene, og avfallsmengder og energiforbruk. Eventuelle avvik fra gjeldende krav og hvordan avvik er fulgt opp, skal også rapporteres. Heri skal inngå en rapportering av klager på lukt og støy, samt tiltak som er gjennomført i tilknytning til dette. Rapporteringen skal skje innen 01.03. påfølgende år på standardiserte skjemaer som sendes ut av forurensningsmyndigheten. 12. Utskifting av utstyr Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningen på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jfr. § 19 i forurensningsloven. 13. Eierskifte Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet. 14. Nedleggelse Hvis et anlegg blir nedlagt, eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eier eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jf forskrift om spesialavfall). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt. 15. Inspeksjoner Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, inspisere anleggene til enhver tid. Vedlegg til tillatelse SFT-ref. 408/2000-035 Begrunnelse for avgjørelsen 1 Hva saken gjelder Silfas Karmsund A/S, tidligere Aakrehamn Sildoljefabrikk A/S, ble meddelt midlertidig utslippstillatelse med brev av 28.07.95. (Aakrehamn Sildoljefabrik A/S var meddelt utslippstillatelse med brev av 18.12.75 fra Miljøverndepartementet for et anlegg som nå er nedlagt). I forbindelse med at SFT ønsket å revidere/oppdatere utslippstillatelsene for sildolje-/sildemelindustrien, ble hele bransjen bedt om å sende inn fornyet søknad om utslippstillatelse. Silfas Karmsund A/S søkte i brev av 11.05.00 om tillatelse til å øke produksjonskapasiteten, knyttet til utvidet driftstid ved anlegget. Driftstiden ønskes i følge søknaden utvidet fra 208 til 350 døgn pr. år, slik at bedriften kan ta imot fisk når den er tilgjengelig. Dette vil innebære ca. 20% økning av produksjonen av fiskemel og ca. 50% økning av produksjonen av fiskeolje, i forhold til eksisterende ramme for råstoffmottak. Innenfor den omsøkte økning i rammen for råstoffmottak, har bedriften planlagt en ny produksjonslinje for fiskemel for anvendelse i næringsmidler og humant konsum. Dette vil innebære en økning i produksjonskapasiteten på 2 tonn råstoff pr. time, tilsvarende ca. 4%. Denne utslippstillatelsen er en oppdatering av tidligere utslippstillatelse, i tråd med endringer i lovverket og med den tekniske utvikling innen bransjen, både når det gjelder produksjonsprosesser og renseprosesser. Det er lagt an på å følge nasjonale og internasjonale standarder for tilsvarende saker/bransjer. 2 Beliggenhet, nabo- og resipientforhold Silfas Karmsund A/S ligger i Karmøy kommune på Melandsholmen i Husøyområdet ved Karmsundet. Anlegget ble nybygget i 1995 og representerte en flytting og videreføring av fabrikken på Åkrehamn på vestsiden av Karmøy. Området er regulert til industri og er bygget ut til en moderne fiskehavn. I tillegg til Silfas Karmsund A/S har også bedriftene Biomar og Primex og Fatland utslipp av luktende forbindelser. Tilstøtende område i nord er regulert til friområde. Nærmeste boliger ligger ca. 750 m fra bedriften. Boligområdene Veldetun og Kolstøneset ligger henholdsvis 1,3 km nordvest og 0,8 km sørvest for bedriften. Nabolaget opplever til tider luktulemper knyttet til driften av industrianleggene på Husøy. Ved etableringen av bedriften på Husøy ble det gjennomført spredningsberegninger av utslipp til luft fra bruk av naturgass, hvor boligområdene på Veldetun og Kolstøneset ble identifisert som de potensielt mest belastede. Beregningene viste at maksimalbelastningen fra fabrikken ville ligge godt under anbefalte luftkvalitetskriterier for NO2 i disse to områdene. Utslipp til vann (prosessavløp og sanitæravløpsvann) ledes til Karmsundet på 40 m dyp. Vannmassene i Karmsundet står i god forbindelse med de åpne områdene nord og sør i sundet. På grunn av strømningsforholdene er det relativt god utskiftning i resipienten. Det er imidlertid til dels betydelig utslipp av organisk stoff og næringssalter fra befolkning og industri, og resipientundersøkelser i 1988 viste at bløtbunnsfaunaen i midtre deler av sundet var sterkt forurensningsbelastet. Området hvor avløpsvannet fra Silfas Karmsund A/S slippes ut ble betegnet som "moderat påvirket". Resipientundersøkelse i 1993 viste gode oksygenforhold i hele vannsøylen, relativt lave verdier av total nitrogen og relativt høye verdier av total fosfor. Generelt vurderer man at gjennomførte undersøkelser ikke gir godt nok grunnlag til å fastslå tilstanden i resipienten. Karmøy kommune er derfor pålagt resipientundersøkelser i forbindelse med søknad om utslippstillatelse for kommunalt avløpsvann. 3 Produksjonsforhold Aktivitetene knyttet til produksjon av fiskemel og fiskeolje kan deles i tre hovedaktiviteter: 1. Lossing av råstoff skjer ved pumping, hovedsakelig fra båt. 2. Produksjon
3. Energiproduksjon. Generelt er prosessene energikrevende. Bedriften benytter naturgass og elektrisitet.
I produksjonen benyttes antioksidanter. Kaustisk soda og salpetersyre benyttes til rengjøring. Eddiksyre og formalin leveres til båtene for henholdsvis konservering av råstoffet og desinfisering av vann. 4 SFTs saksbehandling Den nye tillatelsen vil erstatte tidligere tillatelse av 18.12.75 og midlertidig tillatelse av 28.07.95, meddelt Aakrehamn Sildoljefabrikk A/S. Søknaden er behandlet i samsvar med bestemmelsene i forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven av 11.07.83. Søknaden har vært sendt på høring til Karmøy kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune og Fiskarlaget Vest. Et sammendrag av søknaden er kunngjort i pressen og sendt Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Karmsund interkommunale havnevesen og Arbeidstilsynets 7.distrikt. Søknaden ble utlagt til offentlig innsyn i Karmøy kommune. SFT har mottatt uttalelser fra Karmøy kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Norges Fiskarlag/Fiskarlaget Vest, Arbeidstilsynet 7.distrikt, Olav Borge og Veldetun Velforening. 5 Uttalelser til søknaden Karmøy kommune, Teknisk etat peker på at såvel kommunen som det private næringsliv har investert betydelige beløp for å få en moderne fiskehavn på Husøy. Etableringene har uten tvil styrket fiskerirettet virksomhet innen regionen, bidratt til optimisme i lokalt næringsliv og gitt rom for kreative samspill bedriftene i mellom. Det er imidlertid luktulemper knyttet til driften av fiskerihavna, spesielt knyttet til driften av de tre bedriftene Silfas, Biomar og Primex. Forventningene til ny teknologi ved etableringen av Silfas på Husøy har ikke blitt innfridd, og SFT bes derfor spesielt vurdere om vedtatte og foreslåtte tiltak vil stå i forhold til den omsøkte økning i produksjonen. Videre ber man om at SFT legger en helhetlig vurdering til grunn, hvor belastningen fra alle Husøybedriftene tas i betraktning. Når det gjelder utslipp til sjø, er man inne i en periode hvor organiske tilførsler til Karmsundet undersøkes og saneres. Kommunen finner det derfor naturlig at Silfas også pålegges å delta i en lokal overvåking av Karmsundet. Det pekes på at Silfas med sin produksjonsøkning vil utgjøre ca. 70% av kapasiteten i det kommunale avløpsarrangementet når det gjelder hydraulisk belastning. Det kan derfor bli aktuelt å pålegge Silfas å besørge en økning av kapasiteten. Kommunen forutsetter videre at det skjer en intern rensing av prosessavløpsvannet slik at fett, giftige eller korrosive væsker ikke ledes til det kommunale systemet. Man ber videre om en redegjørelse om behandlingen av formalinholdig avløpsvann fra båtene. Arbeidstilsynet 7.distrikt uttaler at de ikke har satt krav til arbeidsmiljøtiltak som kan ha betydning for ytre miljø, og de har heller ikke planer om dette. Fylkesmannen i Rogaland peker på at det siden etableringen av Husøy industriområdet har det vært luktulemper for naboene. Bedriftene BioMar og Primex har nå fått krav knyttet til måling og beregning av luktpåvirkningen etter danske retningslinjer. Fylkesmannen ber derfor om at også Silfas Karmsund A/S blir pålagt tilsvarende målinger og beregninger, og at det deretter fastsettes konkrete utslippskrav. Bedriften må videre kartlegge rutiner for produksjonsprosesser, f.eks. lufting, renhold, lasting og lossing, med sikte på å unngå diffuse utslipp. Avløpet fra virksomhetene på Husøy går inn på en felles ledning med utslipp i Karmsundet. Avløp fra Karmøy kommune tilsvarende 2.800 pe ledes til samme utslippsledning. Fylkesmannen peker på behovet for å kartlegge utslippet fra Silfas når det gjelder organisk belastning. Det er en mulighet for at det samlede utslippet fra Husøyområdet kan være over 10.000 pe, og kravene til utslipp bør i så fall være i tråd med EU-direktivet 91/271/EØF. Videre pekes det på at det ikke er godt nok grunnlag for å fastslå tilstanden i resipienten (Karmsundet). Karmøy kommune er derfor pålagt resipientundersøkelse før det vil bli gitt utslippstillatelse. Fylkesmannen finner det naturlig at tilsvarende vurderinger blir lagt til grunn for industrien. I denne sammenheng er det viktig å få avklart om alle virksomhetene skal vurderes samlet, eventuelt også sammen med kommunale utslipp til samme resipient. Veldetun Velforening viser til at det i mange år har vært sjenerende, trivselsnedsettende og mulig helseskadelig lukt fra Husøyområdet. Velforeningen stiller seg uforstående til at det ikke tidligere har vært gjennomført målinger for å klargjøre luktutslippene. SFT må basere sin avgjørelse på det som er kjent og pålegge entydige kvantitative begrensninger på luktutslippet, samt pålitelige prosedyrer for kontroll. Det må tas hensyn til at det er minst tre andre bedrifter med luktutslipp i det samme området. Velforeningen foreslår en maksimal luktgrense på 7 luktenheter som totalbelastning i boligområdet. Videre må det settes krav til rapportering ved driftsuhell, og Velforeningen ønsker i fremtiden å motta all avviksrapportering internt i bedriften knyttet til luktutslipp. Det er pekt på at en ca. 100% produksjonsøkning, slik det er søkt om, vekker bekymring i nærmiljøet. Kravet til luktpåvirkning må settes i tråd med rettledninger fra andre land, og det må være en tett oppfølging og pålegg om driftsstans ved eventuelle brudd på konsesjonen. Som en kommentar til at det i søknaden er opplyst at støtutslipp unntaksvis kan forekomme ved opp- og nedkjøringer, peker Velforeningen på at start/stopp av fabrikken er så hyppig forekommende at dette må betraktes som en del av normal drift. Norges Fiskarlag/Fiskarlaget Vest har ingen kommentarer til søknaden, da det ikke ser ut til å bli noen økning av utslipp til sjø, men at reduksjoner er under vurdering. Olav Borge uttrykker skrekk og vantro ved at produksjonen og utslippene skal øke. Han peker på at luktulempene ofte begrenser at de få godværsdagene på Karmøy kan nytes ute, og opplyser at han opplever at lukta ofte kan merkes i god avstand fra bedriftene. Produksjonen bør ikke tillates øket, uten at bedriften viser at utslippet tilnærmet kan elimineres med dagens produksjon. Bedriftens kommentar til uttalelsene Bedriften har gitt følgende kommentar til uttalelsene: · Prosessvannet fra Silfas Karmsund A/S går direkte ut via utslippskum til avløpsledningen, mens sanitæravløpsvannet ledes via kommunal pumpestasjon til den samme utslippskummen. · Til tross for at bedriften har hatt en ryddig og konstruktiv dialog med Veldetun Velforening og ønsker å opprettholde denne, er bedriften skeptisk til at bedriften må kommunisere interne rapporter til Velforeningen. Denne type rapportering bør som i dag, skje til kommune, fylke og stat. SFTs kommentarer SFT har vurdert alle kommentarer/uttalelser ved fastsettelsen av krav i ny utslippstillatelse for Silfas Karmsund A/S. 6 SFTs vurderinger - fastsettelse av utslippsnivå 6.1 Utslipp til vann Det er følgende utslipp til vann fra bedriften: · Urent kondensat · Utslipp fra vasketårn · Utslipp fra renseanlegg for vaske- og spylevann, samt lensevann fra båt · Sanitæravløpsvann Mengden prosessavløpsvann er oppgitt å være 650 m3/time. Den nye produksjonslinjen vil øke avløpsvannsmengden med ca. 200 m3/time. Avløpsledningen er dimensjonert for en avløpsvannsmengde på ca. 1.200 m3/time fra Silfas Karmsund. Prosessavløpsvannet inneholder hovedsakelig organisk stoff, fett og næringssalter, samt rester av rengjøringsmidler og andre kjemikalier. Bedriften søker om å få slippe ut inntil 480 kg suspendert stoff pr. døgn, beregnet ut fra eksisterende utslippskrav. Renseanlegget for vaske- og spylevann, samt lossevann og lensevann fra båt, består av sil og fettskraper. Alt prosessavløpsvann ledes til sjøen via utslippskum og ledning med utslipp på 40 m dyp i Karmsundet. Sanitæravløpsvannet ledes via kommunal pumpestasjon ut gjennom avløpsledningen for prosessavløpsvannet, på 40 m dyp. Det kan forekomme mindre støtutslipp til vann ved rengjøring av renseanlegg og utslipp av vaskevann, ol. For å unngå utslipp ved uhell er det bygget ringmur for lagringstanker, og det er installert overfyllingsvern og alarm. Videre er det etablert tett kai mot sjøside og anskaffet lenser. Det er utarbeidet en beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp. Bedriften gjennomførte i 2000 en teknisk miljøanalyse. I denne ble det foreslått følgende tiltak for å redusere vannforbruket og utslipp til vann: · Installere ekstra inndamper og lagringstank (bør vurderes videre) · Arrangement for fjerning av fremmedlegemer · Automatisk spyling av presse (bør vurderes videre) · Resirkulere ferskvann - fange opp all ferskvann til pumper · Gjennomføre en helhetlig vurdering av renseanlegg for vann (bør vurderes videre) Det er anbefalt at 3 av tiltakene bør vurderes videre, da disse vil kunne gi en betydelig miljøgevinst og/eller en økonomisk gevinst. SFTs vurdering Bedriftens utslipp består av lett nedbrytbart organisk og nitrogenholdig materiale. Bedriften har utslipp til Karmsundet på 40 m dyp. Utskiftningsforholdene er relativt gode, men områder i resipienten er likevel funnet å være påvirket av utslipp av organisk stoff, fra kommunal kloakk og fra industriell virksomhet i området. Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt (SSF) undersøkte i 1996-97 utslippene av nitrogen, fosfor, totalt organisk karbon og suspendert organisk stoff ved tre sildoljefabrikker. Utslippet fra urent kondensat og sjøvannsvasker ble analysert på alle nevnte parametre, mens avløpsvann fra renseanlegget bare ble analysert med hensyn på suspendert organisk stoff. Beregnet ut fra gjennomsnittlige nivå for nitrogenutslippet vil full utnyttelse av den omsøkte produksjonsøkningen medføre at utslippet av nitrogen fra Silfas Karmsund A/S tilsvarer inntil ca 18.000 pe på årsbasis (Dagens produksjonsramme tilsvarer ca. 15.000 pe). Tilsvarende vil utslippet av fosfor og av suspendert organisk stoff representere henholdsvis inntil ca. 1.200 pe og 1.800 pe. Det er verdt å merke seg at i disse beregningene er ikke avløpsvannet fra renseanlegg (sil + fettavskiller) inkludert. SFT har funnet å ville skjerpe kravene til suspendert organisk stoff i tråd med den utvikling som har funnet sted i bransjen generelt. Dette innebærer at kravet nå blir 300g/tonn råstoff. Dette er en betydelig skjerping i forhold til tidligere krav, i det kravet skal gjelde alt prosessvann fra bedriften, dvs. også avløpsvann fra vasking og spyling, samt lossevann og lensevann fra båter. I tillegg er det satt krav om at renseanlegget (sil og fettavskiller) skal dimensjoneres tilstrekkelig. SFT har videre funnet å ville skjerpe kravet til råstoffkvaliteten, først og fremst for å redusere luktulempene. Men dette vil også få innvirkning på utslippene til vann. Generelt har man ikke god nok kunnskap om tilstanden i Karmsundet. Karmøy kommune er derfor av Fylkesmannen i Rogaland pålagt en resipientundersøkelse før kravene til det kommunale utslippet vil bli fastsatt. Selv med dagens produskjonsramme er utslippene fra Silfas Karmsund A/S relativt betydelige, særlig når det gjelder utslippet av nitrogenforbindelser. SFT finner derfor at det er rimelig at bedriften deltar økonomisk i den resipientundersøkelsen som nå pågår. Dette vil være nødvendig for å få et bedre grunnlag for å vurdere om det kan gis tillatelse til den omsøkte produksjonsøkningen og hvilke tiltak som eventuelt må gjennomføres. 6.2 Utslipp til luft Det er utslipp til luft fra følgende: · Tørker · Romventilasjon · Fyringsanlegg I tillegg er det diffuse utslipp. Prosessluft og luft fra punktavsug forbrennes i gassfyrte brennere og ledes ut gjennom skorsteiner 18 m over bakken. Utslipp fra møller og kjøletørke har vært sluppet ut via vasketårn. Etter ombygging som ble ferdigstilt sommeren 2000, vil denne prosessluften også bli forbrent før utslipp. Bedriften har gjennomført forsøk med ozon for å redusere luktulempene. Resultatene fra dette ble vurdert ikke å være gode nok til at man ville gå inn for dette som en permanent løsning. Romventilasjonen ledes ut 22 m over bakken. All avgass fra den nye produksjonslinjen, inkludert romventilasjon, vil bli behandlet i et gassabsorpsjonstårn, men en rensegrad på 99% for flyktige nitrogenforbindelser. Støtutslipp kan unntaksvis forekomme ved opp- og nedkjøringer av prosessen og ved spesielle rengjøringsoperasjoner. Den tekniske miljøanalysen fra mai 2000 foreslår følgende tiltak for å redusere utslippene til luft fra bedriften, fortrinnsvis av luktstoffer: · Lede ventilasjonsluft fra lasterom til forbrenning · Optimalisere punktavsug ved prosessutstyr (vedtatt) · Resirkulering av luft fra melkjøler og møller. Forbrenning av overskuddsluft (vedtatt og nå gjennomført) · Optimalisere prosessutstyr mht. falsk luft (bør vurderes videre) I tillegg er det foreslått tiltak for å spare energi: · Endre driftsrutiner for å redusere tomgangskjøring · Utnytte energien i røykgassen fra tørker/kjel ved hjelp av varmeveksler ( bør vurderes videre) · Forvarming av spevann med flushdamp fra matevannstank · Gjennomgå luftkompressorsystemet - lekkasje og driftstid (bør vurderes videre) · Total gjennomgang av belysning 2 av tiltakene knyttet til luktutslipp er vedtatt og ett av disse er gjennomført. Ytterligere tre tiltak er anbefalt vurdert videre. Til produksjonen benyttes naturgass og elektrisitet. Fra forbrenningen er det derfor hovedsakelig utslipp av CO2 og NOx. Røykgassene fra forbrenningen slippes ut gjennom skorsteiner med høyde 14 og 18 m, 2 m over tak. Det søkes om et årlig forbruk på inntil 400 mill. MJ/år naturgass, inntil 3 tonn/time. SFTs vurdering Det er ingen tvil om at bedriften gir luktende utslipp som til tider kan gi ulemper for nærområdet. Bedriften har gjennomført flere tiltak, så som sjøvannsvasker og forbrenning, for å redusere luktulempene, og utslippet gis en fortynning ved utslipp gjennom skorstein. Ytterligere tiltak for å redusere luktulempene er under kontinuerlig vurdering. SFT finner det viktig at luktulempene i nærområdet reduseres. I tråd med krav som er gitt til danske fiskemelbedrifter, er det satt krav om at bedriftens bidrag til lukt ikke skal overstige 5 ganger luktterskelverdien i bolig- og bynære områder og 10 i industriområder. Nærområdet til bedriften blir belastet med lukt også fra andre bedrifter. For sammenlignbare luktutslipp kan verdiene adderes. I verste fall kan således det samlede luktbidraget fra bedriftene på Husøyområdet bli mellom 10-15 LE/Nm3 . Dette nivået må sies å være relativt høyt, og det må arbeides systematisk for å redusere luktutslippene fra ytterligere alle disse bedriftene. SFT har pålagt bedriften å gjennomføre målinger og beregninger av sitt bidrag til lukt i nærliggende boligområder og eventuelt utrede tiltak for å tilfredsstille de fastsatte kravene til nivået av luktende stoffer i nærområdene. SFT har videre pålagt at mest mulig av prosessene skal skje innelukket, at all prosessluft skal renses før utslipp og at diffuse utslipp skal begrenses. Bedriften skal også etablere et registreringssystem for klager. SFT er imidlertid enig med bedriften i at bedriftens rapportering av eventuelle avvik som fører til luktepisoder skal fortsette som før, dvs. til forurensningsmyndigheten, og har ikke pålagt bedriften noen direkte rapportering til Veldetun Velforening. Det er videre satt krav til råstoffkvaliteten for å redusere luktulempene. Ved tilstrekkelig dårlig kvalitet er råstoffet å betrakte som avfall og skal behandles deretter. Når det gjelder ytterligere reduksjon av bedriftens bidrag til lukt i nærområdet, må det gjøres en samlet vurdering av alle bedriftene i Husøyområdet etter at kartleggingen ved Silfas Karmsund og øvrige bedrifter har funnet sted. Det er planlagt at Fylkesmannen skal delegeres myndighet til å følge opp denne bransjen, slik Fylkesmannen i Rogaland allerede har for de øvrige bedriftene i Husøyområdet. Derved vil det bli lettere å vurdere alle de luktende utslippene i sammenheng. Kravene til utslipp fra kjelanlegget er satt i samsvar med krav som generelt settes til kjelanlegg for naturgass av denne størrelsen. Ved eventuell overgang til olje må bedriften forholde seg til gjeldende forskrift om svovelinnhold i ulike oljeprodukter. Siden prosessavgassene vaskes med sjøvann før forbrenning, er det en teoretisk mulighet for at det kan dannes dioksinforbindelse under forbrenningen. SFT har funnet at dette bør avklares og har pålagt bedriften et ansvar for en vurdering av muligheten for dioksindannelse i bedriftens prosesser generelt. Dette kan gjerne skje ved et samarbeid innen hele bransjen. 6.3 Kjemikalier og råstoffer SFT legger vekt på substitusjonsplikt for kjemikalier som kan medføre skade på helse og miljø, jfr. § 3a i Lov om produktkontroll, som er gjort gjeldende fra 01.01.2000, og har satt et eget vilkår i tillatelsen angående dette. Som nevnt i pkt. 6.1 og 6.2 er det satt krav til råstoffkvaliteten knyttet til flyktig nitrogen, da dette påvirker utslipp av luktende stoffer betydelig og også utslippet til vann. 6.4 Støy Bedriften oppgir følgende støykilder: · Losseutstyr/transportører Bedriften har tidligere fått beregnet at en ny støykilde (aggregat) ved bedriften ikke medfører støy over SFTs grenseverdier hverken for dag eller natt. Bedriften har ikke mottatt klager på støy. SFTs vurdering Bedriftens beliggenhet medfører at bedriften gir få støyulemper. Kravene til støy i utslippstillatelsen er satt i henhold til gjeldende nasjonale retningslinjer for industristøy. 6.5 Avfall Bedriften oppgir at den leverer alt avfall til godkjent mottak. Av dette avfallet blir papp/papir, jern/metall og blandet avfall sortert og gjenvunnet. Mengden organisk avfall forventes å øke som en følge av ny fiskemelforskrift fra Fiskeridepartementet. Bedriften mottar avfall/biprodukter fra andre som råstoff i produksjonen. SFTs vurdering Bedriften leverer sitt avfall til godkjente mottak eller utnytter det i egen produksjon. Mengden organisk avfall vil øke i fremtiden, da dette avfallet ikke lenger kan benyttes i produksjonen, i henhold til ny fiskemelforskrift. Bedriften må derfor vurdere andre disponeringsløsninger for våtorganisk avfall. Dette kan med fordel gjøres i samarbeid med andre virksomheter som har tilsvarende avfall. 7 Samlet vurdering - konklusjon Fiskemel og fiskeolje er viktige ingredienser i produksjon av fôrmidler, i første rekke som fôr til laks og ørret. I dag går ca. 40 - 50 % av all fisk til fremstilling av fiskeolje og fiskemel. Det benyttes i stor grad fiskeslag som ikke går til konsum, men bedriftene mottar også avskjær og annet avfall fra konsumindustrien. Bransjen er således viktig for utnyttelsen av ressursene i havet. Silfas Karmsund A/S har søkt om tillatelse til en ca. 25 % økning i rammen for råstoffmottak på årsbasis, for å kunne ha mulighet til å behandle all fisk som blir tilgjengelig. Den omsøkte produksjonsøkningen vil medføre økte utslipp til vann. Den vil også medføre en økning i antall driftsdøgn og dermed økt risiko for episoder med luktulemper. SFT har tatt hensyn til dette ved fastsettelsen av kravene i utslippstillatelsen. Bedriften skal fortsatt rense prosessavløpsvann i sil og fettavskiller. Kravet til utslippet av suspendert stoff er skjerpet i tråd med den faktiske utviklingen innen bransjen. Råstoffkvaliteten, målt som flyktig nitrogen, påvirker både utslippet til vann og luft (luktende forbindelser). Det er derfor satt krav til denne. Ved tilstrekkelig dårlig kvalitet skal råstoffet betraktes som avfall og behandles deretter. Til tross for disse tiltakene er bedriftens utslipp til vann relativt betydelige, særlig når det gjelder utslipp av nitrogenforbindelser. Tidligere resipientundersøkelser i Karmsundet har vist at resipienten er påvirket av utslipp av kommunal kloakk og industri. Generelt anses imidlertid kunnskapen om tilstanden i resipienten ikke å være tilstrekkelig til å kunne fastsette endelige utslippskrav. SFT har derfor pålagt Silfas Karmsund A/S å delta i pågående resipientundersøkelser og vil ikke vurdere økt produksjon før resultatene av denne foreligger. Fra produksjonen av fiskemel/fiskeolje vil det bli utslipp av luktende forbindelser. Silfas Karmsund A/S har over tid gjennomført flere tiltak for å redusere luktulempene. Dette omfatter sjøvannsvasking, samt forbrenning i tilknytning til tørkeprosessene. Videre gis utslippene en fortynning ved utslipp via skorstein. Til tross for dette opplever nærmiljøet luktulemper fra tid til annen. Disse skyldes utslipp av luktende stoffer fra såvel Silfas Karmsund A/S som andre bedrifter i Husøyområdet. SFT har derfor satt krav til at luktende prosesser skal skje mest mulig innelukket, at prosessluft skal renses og at diffuse utslipp begrenses mest mulig. I tillegg skal Silfas Karmsund A/S kartlegge sitt bidrag til lukt i nærområdet, og de skal utrede ytterligere tiltak dersom bedriftens bidrag er mer enn 5 ganger større enn luktterskelverdien. Dette er i samsvar med krav til danske fiskemel/fiskeoljebedrifter, men noe strengere enn tilsvarende krav til fôrprodusenter, fastsatt av Fylkesmannen. Andre bedrifter i Husøyområdet, som gir luktulemper er gitt tilsvarende krav av Fylkesmannen. Til tross for dette kan det samlede bidrag til lukt i nærområdet i verste fall bli relativt høyt. Ytterligere reduksjoner av luktutslipp vil bli vurdert for alle bedriftene i sammenheng etter at Fylkesmannen i Rogaland i løpet av 2001 også får delegert myndighet for Silfas Karmsund A/S. Ved vurdering av en eventuell fremtidig produksjonsøkning vil også luktulempene fra bedriften bli tillagt vekt. Bransjen har gjennom tidene gjennomført tiltak for å redusere energiforbruket. Silfas Karmsund A/S benytter naturgass som energikilde. Kravene til kjelanlegget er i samsvar med gjeldende praksis, og den omsøkte bruk av naturgass vil trolig ikke gi vesentlige ulemper lokalt. Bedriften bør gjennom systematisk arbeid søke å redusere sitt forbruk av fossilt brensel. SFT har funnet det riktig å pålegge bedriften et ansvar for å få vurdert muligheten for dannelse av dioksinforbindelser i bedriftens prosesser, siden det er en teoretisk mulighet for dette i forbrenningsprosessen. Bedriften har fått gjennomført en teknisk miljøanalyse, med sikte på å redusere utslippene, energiforbruket og avfallsgenereringen. Flere av tiltakene vil bli vurdert videre, og bedriften er pålagt å gi en tilbakemelding til SFT om oppfølgingen. Videre er bedriften pålagt å utrede alternative disponeringsmåter for våtorganisk avfall. For øvrig er kravene til avfallsbehandling og til støy satt i samsvar med generelle nasjonale retningslinjer forskrifter. Som det fremgår har SFT ikke villet gi utslippstllatelse for hele den økningen av produksjonen som det er søkt om før forholdene for resipienten (Karmsundet) og utslippet av luktende stoffer fra bedriften er blitt bedre kartlagt. SFT er klar over at dette vil medføre at bedriften ikke får den nødvendige fleksibilitet til å kunne prosessere fiskeråstoffet når det er tilgjengelig, men finner det viktigst at hensynet til resipienten og luktulempene blir vektlagt. SFT har imidlertid funnet å kunne gi tillatelse til en 4% økning av produksjonsrammen, slik at produksjon av fiskemel til humant formål er inkludert i tillatelsen.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
