KPMG Law Advokatfirma DA
Postboks 7000 Majorstuen
0306 Oslo
Vi viser til Deres brev av 3. november 2006 til Finansdepartementet. Brevet er oversendt
Skattedirektoratet for besvarelse.
I henhold til regnskapsloven § 3-4 er det med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2005 eller senere adgang til å føre årsregnskapet i norske kroner eller den valuta virksomheten i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta). Lovendringen tok sikte på å tilpasse regnskapsloven til IAS/IFRS reglene. Forarbeider er Ot. prp. nr 39 (2004-2005) punkt 3.4 og Innst. 0. nr. 67 (2004-2005) punkt 2.4.
Skattelovgivningen forutsetter at norsk skatt skal fastsettes i norske kroner.
Skattelovgivningen påbyr ikke direkte en omregningsplikt fra utenlandsk valuta til norske kroner. Skattebestemmelsene forutsetter imidlertid når de taler om ”inntekt”, ”kostnad” og ”beløp” at det dreier seg om summer i norske kroner. Selvangivelsesprinsippet i ligningsloven§ 4-3 forutsetter at skattyter må foreta en omregning til norske kroner.
I Deres brev pekes det på at det ikke er regulert hvordan omregningen til norske kroner fra funksjonell valuta skal skje, og De ber om en avklaring av dette.
Etter direktoratets oppfatning bør omregningen i utgangspunktet følge anvisningene i
bokføringsforskriften § 4-2. For øvrig mener direktoratet gjennomsnittskurs kan benyttes ved omregningen. Omregningen til norske kroner må dokumenteres. Dokumentasjonen må minst inneholde opplysninger om hvordan omregningen er skjedd og hvilke kurser som er benyttet.
Det neste spørsmålet som reises er om omregningsdifferansen skal inntektsføres eventuelt fradragsføres skattemessig. Etter direktoratets oppfatning vil ikke en slik
omregningsdifferanse naturlig karakteriseres som utgift til inntekts erverv eller en inntekt vunnet ved kapital eller virksomhet. Etter direktoratets oppfatning er ikke dette en inntekt eller kostnad som kan ses på på samme måte som agio/disagio.