I. PÅ TVERS AV KJØNN OG GENERASJONER - GenDERATIONS 
GenDerations som har gitt navn til konferansen og den første tema-delen, er et sammensatt ord av de to engelske ordene Gender og Generations, og er ment å signalisere samarbeid og kontakt på tvers av kjønn og generasjoner. 

Eldre kvinner og deres livssituasjon i flere forskjellige samfunn er ett av temaene i denne programdelen. Eldre kvinner i Moskva, erfaringer fra Tyskland og USA eller fra det samiske Norge er her eksempler på planlagte innlegg.

Fra Italia bringes det synspunkter på "den tause stillheten," og det å være lesbisk mor. Lesbiskhet belyses også fra New Zealand, og så drøftes giftemål for kambodsjanske flyktninger, feminisme i Nigeria og fra UK legges det fram en studie av reglene for et kvinnelige hockeylag. 

Det å vokse opp med dialog mellom generasjonene er samlet i flere sesjoner. Tre og fire generasjoners kvinnehistorie blir fortalt fra så ulike land som India, Sverige og Moldavia.

Det å bytte fedreland og kvinners erfaring blir formidlet om finske innvandrere til USA, om pakistanske kvinner og deres døtre i Norge, eller det å være iransk-født kvinne og bestemor i California. Sosiale trender i Hellas, fødselskontroll i Sør-Italia og amerikanske holdninger til tenåringsmødre er også tema i denne programdelen.

Inviterte talere:
Den betydelige egyptiske forfatteren, legen, politikeren og kvinneaktivisten NAWAL EL SADAAWI, vil være en av konferansens sentrale hovedtalere. Gjennom mange år har hun markert seg som en av de modigste og sterkeste kvinnerøstene i den muslimske verden. For tiden skriver hun på sin selvbiografi, som også vil utkomme på engelsk. El Sadaawi har sendt oss følgende tittel på sitt konferanseinnlegg: "Women in the New Millennium – Struggle and Resistance."

Et annen "stort" navn i denne bolken er italienske ROSI BRAIDOTTI. Som få andre kombinerer hun forskning og teoriutvikling med kvinnepolitisk praksis. Hun er samfunnsforsker, nå bosatt i Nederland, hvor hun er professor ved universitetet i Utrecht. Braidotti er absolutt en av verdenstoppene innenfor feministisk teori og kvinneforskning. Hun har arbeidet flere år i FN-systemet (bl.a. under Toril Skard) som ekspert i forhold til kvinner og utviklingsprosjekt. I dag er hun en av EUs hyppigst brukte eksperter på kvinnespørsmål, samt aktiv i flere europeiske universitets- og kvinneforskningsnettverk. 

"Next GenDeration Network" kan være en sesjon å merke seg. DIANA AABERG ANDERS, tilknyttet Nordisk Institutt for kvinne- og kjønnsforskning, NIKK, er en av kontaktpersonene.

Dette nettverket er et nordisk/internasjonalt nettverk av "nye" feminister som ønsker å markere seg på konferansen gjennom møter, innlegg og som deltakere på Kvinneforskermaraton. 
 
 

II. NYE TANKER OM KJØNN - NEW CONSTRUCTIONS OF GENDER
Endring i kjønnsroller oppleves nå mellom generasjonene i Norden, men endringene er langtfra entydig. Gutter og jenter velger fortsatt yrker omtrent like kjønns-segregert som sine foreldre, samtidig som de unge jentene går ut i livet i den tro at likestilling og likeverdighet er en selvfølge og at der intet glasstak finnes!

Kjønnsrollene vil bli belyst av humanister og samfunnsvitere, psykologer og språkforskere. En del av innleggene vil være konkrete eksempler fra Sør-Afrika, Spania eller Norge, og det vil være teoretiske bidrag fra små og store undervisningssteder i Norden, så vel som Italia, Nederland, Slovenia, USA og Australia.

Overgang mellom kjønnene, og kjønn som krysserer barrierer, drøftes i flere sesjoner. Seksualitet og ny kunnskap blir presentert med eksempler, synspunkter og kunnskap om fra så ulike land som Japan, Indonesia, Nederland og USA. Seksuell dobbeltmoral er et tema, det samme med barneoppdragelse i et kjønnsperspektiv, eller hva med egne fordommer hvis vi sier rullestol og høye heler. 

Å være mor vil bli belyst med innlegg fra Sør-Afrika, eller hva med å ha eller være datter i Thailand, mens mor-sønnforhold i et svart-hvitt perspektiv drøftes i innlegg fra Canada. 

"Kjønn og rom" er et tema som en tid nå har opptatt mange kvinneforskere verden over, og dette vil bli presentert på flere sesjoner over to dager. Hvordan deler vi opp rom. I hjemmene, i de offentlige. Hvem kommer over dørstokken. Hvem har adgang til rommene. Hva er en korridor, og hvem kunne ferdes hvor under apartheid eller til organisasjoner som frimurerne. 

Hvorfor er kvinner redd mørket og hvem åpner vi hjemmene våre for. Å være innenfor og utenfor, møbler og hellige steder. Mange perspektiv åpner seg i drøftingene som inkluderer fysiske og psykiske barrierer, grenser og stengsler som finnes både i kultur- og kjønnsperspektiv. 

Seniorforskere vil, på en egen sesjon, gi et overblikk over hva som rører seg innenfor en del av de sentrale kvinneforskermiljøene i verden i dag. 

De inviterte talerne til dette temaet er: FAKHRA SALIMI - Kvinne i nytt og fremmed land – hva da med kjønnsidentiteten? Dessuten deltar BRACHA LICHTENBER-ETTINGER fra Israel og HANNE HAAVIND fra Norge. 
 
 

III. KVINNER, MAKT OG POLITIKK – WOMEN, POWER AND POLITICS
Kvinner, makt og politikk opptar kvinner verden over, i nord, sør, øst og vest. Dette er et av de mest populære temaene og det kom inn ikke mindre enn 250 forslag til foredrag. Svært mange bidrag vil bli presentert, om lag 180 stykker fra kvinneforskere fra i alt 35 land fra alle verdenshjørner. 

Svært mange er opptatt av familierelasjoner. Makt i familien, og hvordan familien er en base for kvinner når de skal ut i verden. Endringer i familiestrukturen vil bli drøftet og ulike perspektiv på familieplanlegging.

Privat og offentlig vold mot kvinner er et tema. Vold mot eldre kvinner, og hvordan man kan gjøre det legitimt å studere et følelsesladet tema som dette. 

Kvinner og ledelse er et tema, og toppolitikere kommer fra ulike land som Botswana, Portugal og Mexico. Kvinner krever sin rett til det offentlige rommet, i politikk som i næringsliv. Men da kan man bli slått til jorden hvis man trår feil og ikke følger kodene for takt og tone, skrevne og uskrevne regler i Norden som i latinske land som Spania!

Grasrotbevegelser i lokalsamfunnet, politisk og administrativt drøftes og det gis eksempler på hjelp til selvhjelp i samfunn med svak økonomi. Kan den nordiske distriktspolitikken gi gode ideer, eller er den egentlig kvinnefiendtlig og den nordiske velferdsstaten: Er den kvinnevennlig? Grunnleggende spørsmål fra nye innfallsvinkler. 

Kvinneroller i nye demokratier er et eget tema, og bidragsytere kommer fra Kina, Uganda, Sør-Afrika, Canada, Slovenia og Russland.

Flere av sesjonene vil være workshops, der forskere som allerede har et samarbeide, møtes for å komme videre i sitt arbeide. Det gjelder kvinner i nettverket Feminina Borealis, (Nordlysfeministene) et samarbeid mellom kvinneaktivister og kvinneforskere fra åtte land i nordområdene, og oppfølging av en konferanse i 1997.

Fra et annet geografisk ståsted blir det to workshops med palestinske deltakere. Den baltiske erfaringen vil samle deltakere med utgangspunkt i Estland, Litauen og Latvia og de nordiske erfaringene med likestilling og politisk arbeid vil bli bredt presentert.

Nordisk Ministerråd har lagt ett av sine møter til Tromsø under konferanseuken, og nordiske prosjekt vil bli belyst på et par sesjonene. 

Inviterte talere i denne temadelen er:
MARIA DE LOURDES PINTASILGO (Portugals Gro), ATHALIA MOLOKOMME, IRINA NOVIKOVA og CAROL BACCHI. Bacchi er australsk spesialist på likestillingspolitikk. Hennes nyeste bok vil bli presentert under konferansen med en egen lansering av forlaget Sage. Australias likestillingsombud, SUSAN HALLIDAY, deltar også på konferansen.
 
 

IV. KJØNN, ARBEID OG ØKONOMI – GENDERING WORK AND THE ECONOMY
Hva skjer med kvinner i arbeidslivet verden rundt i forhold til velferdsstaten, fagforeningene eller det å livberge seg sjøl med egen arbeidsplass. Dette er et tema om opptar svært mange av verdens kvinneforskere, spredt som de er innenfor ulike økonomier, kulturer og plassering i historien. De ca 150 bidragene vil bli presentert på tre parallelle sesjoner på konferansen, og vil gi et godt inntrykk av bredden av problemstillinger for verdens kvinner. 

Det er få røde løpere som legges ut for damene verden over, men selv om det er tunge problemstillinger og mange hindringer, vil foredragene i denne temadelen absolutt vise til optimisme, lyst og evne til å gjøre det bedre for seg og sine!

På flere sesjoner vil det bli belyst hva som skjer når kvinner kommet inn på arbeidsplasser som tidligere har vært forbeholdt menn, og hva med forholdet til fagforeningene. Det blir innlegg fra vestlige land om arbeidsmarkedspolitikken, men også fra land i øst og tredjeverdenland.

Forholdene for kvinner som må flytte, enten det nå er fra landsbygda til byen eller fra sitt land til et annet, er problemstillinger som kommer igjen i flere sesjoner. Konkret vil bankarbeid i Tyrkia og Storbritannia bli sammenlignet, det er sett på eksklusjonsmønsteret i den elektroniske økonomien, og på mulighetene for kvinnerne i de frie økonomiske sonene i Sri Llanka.

Livberging som egen entreprenør vil det bli gitt innspill om fra Malaysia, Ghana og Russland så vel som fra Norge. Bidrag herfra vil bl a være Nordlandsforskning i Bodø som ser på entreprenørene mellom husholdning og markedet, med utgangspunkt i eksportproduktene fra Lofoten.

Arbeid og familierollen er tema som opptar en stor gruppe. Hvordan få tidskabalen for arbeidende foreldre til å gå opp, og hva med diskriminering ved graviditet. Går det med to karrierer i familien, konkret i australsk gruveindustri, og i Russland, hvordan verdsettes lønnet og ulønnet kvinnearbeid, med andre ord en rekke problemstillinger som vil være velkjente for mange. 

Kjønnsforskning innen statsvitenskapene og undervisningssystemene drøftes i flere sesjoner, så vel som kvinnelige ledere innenfor organisasjoner, offentlig forvaltning og næringsliv. Delt lederskap i skolen sammenlignes mellom Norge og New Zealand. Kjønnsroller i det israelske politiet vil bli beskrevet, og så spørres det om det har blitt flere kvinnelige sjefer blant de 500 største bedriftene i verden. 

Inviterte talere: 
ANNETTE KOLODNY fra USA er opprinnelig litteraturforsker, men de senere år kjent som en utradisjonell og dristig universitetsadministrator. På et tidspunkt ble hun utropt til en av USAs 100 verste ledere. Hun gikk inn for positiv særbehandling eller kvotering og med det tråkket hun litt for mange mektige personer på tærne. Nå har hun skrevet en bok om utdanningssystemets fremtid, og vi ser frem til stimulerende og provoserende synspunkter. 

En av Norges fremste eksperter på omsorgsbegrepet og velferdsstaten i kvinneperspektiv er KARI WÆRNESS, professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen. "Nye" ord som "omsorgsrasjonalitetet" er nært forbundet med hennes navn. Hun har nylig deltatt i en tidsskriftdebatt med andre kvinneforskere, der hun langt på vei går imot deres kritikk av kontaktstøtten. Wærness er medlem av den norske regjeringens Verdikommisjon. AGNETA STARK er svensk økonom og bl.a. kjent som en av "støttestrømpene (hva er det?)." For noen år siden var hun med å lansere et eget kvinneprogram, som nesten ble et politisk parti. MARIT WIIG fra Norge, professor ved Universitet i Bergen, deltar også på dette temaet.
 
 

V. KVINNER OG HELSE – GENDERING HEALTH
I alt nesten 80 tema fra ikke mindre enn et tjuetalls land vil bli presentert i denne delen om Kvinner og Helse. Innleggene kan være gruppert slik at de belyser ett og samme tema, men fra svært ulik vinkel, det være seg kvinner i Bangladesh, Slovenia eller Nord-Europa som snakker om fødsel, overgangsalder eller selve helsebegrepet. 

Nettopp spennet i denne temadelen vil vise at våre liv er sterkt knyttet til den kulturen vi er født inn i og lever i, men at kunnskaper på tvers er nyttig og gir perspektiv for forskere, helsearbeider og befolkningen generelt i en tid hvor våre samfunn blir stadig mer flerkulturelle.

Under denne sesjonen vil det bli lagt fram materiale om "tamilske kvinner i Nord-Norge," hvordan forholder man seg til skikken med kjønnslemlestelse i Tyskland, og hva med røykevanene hos gutter og jenter i Sør-Afrika. Tunge tema som abort, prevensjon, HIV og AIDS vil bli belyst fra så ulike land som USA, Iran, Russland, Øst-Afrika og Thailand. 

Noen av sesjonene er gruppert av arrangørene. Andre er arbeidsgrupper / workshops av folk som kjenner hverandres problemstillinger eller jobber sammen på prosjekt.

Inviterte talere:
Lederen for utvalget som nylig leverte en utredning til regjeringen om "Kvinnesykdommer," JOHANNE SUNDBY, er en av konferansens inviterte talere. Hun er i dag professor i medisin ved Universitetet i Oslo.
 
 

VI. SEKSUALISERT VOLD – SEXUALIZED VIOLENCE
Hvordan er det vi oppdrar våre sønner, som gjør at de blir voldelige overgripere mot kvinner, i fred som i krig, i rikdom som i fattigdom. Hva er det med den globale mannskulturen som gjør at menn tror de har rett til å bruke makt mot det annet kjønn. En naiv sjel kan spørre, og en del biter til puslespillet vil føye seg til under Kvinneforskerkonferansen WW 99.

En rekke forskerresultat, forelesninger og debattinnlegg vil bli lagt frem fra Argentina og Japan, Tyrkia og Ghana, samt mange vestlige land. De mest åpenbare overgrepene har krigene på Balkan nylig gitt oss eksempler på, og resultat fra undersøkelser i Bosnia vi bli lagt fram. Men også Sør-Afrika har vært "i krig," og kvinner har fått sine sår.

Rituelle drap kjenner vi fra historien, men det er fortsatt virkelighet i enkelte land. 

I mange vestlige land har Krisesentrene hjulpet mange kvinner til en annen og bedre tilværelse. Krisesenter er søkt opprettet i Arkhangelsk og baltiske land, og spørsmålet om støtte til senterne oppfattes av mange som en skikkelig prøvesten på om vi får kvinnevennlige demokratier.

Prostitusjon over grensene vil det bli satt søkelys på, og spørsmålet stilles om vi kan hjelpe hverandre, kvinner i Norge og i Russland. Og hva med barneprostitusjonen i tredjeverden-land!

Seksualisert vold har mange sider, og forskere fra Malaysia, Sør-Afrika og Kasakhstan vil gi et overblikk fra sine ståsted. Seksuelle overgrep og uønsket forulempning blir det gitt eksempel fra så ulike land som Nederland, Ghana og USA.

Lovverket og domstolene vil også bli tematisert i denne sammenhengen, med eksempler fra Korea, Canada og Norge.

Denne temadelen går over tre dager, fra onsdag til og med fredag. 

Inviterte talere: 
BERIT SCHEI, professor i medisin ved Universitetet i Bergen. DIANA RUSSEL fra Sør-Afrika/USA vil bli tildelt en internasjonal pris ved åpningen av konferansen for sin store innsats for kvinne- og menneskerettigheter. "Olympe de Gouges-prisen" er oppkalt etter en av den franske revolusjonens heltinner – og ofre!

Kroppstatovering og andre motefenomen har tre forskere fra Australia sett nærmere på som en form for seksualisert vold. Interessant og kanskje provoserende for dem som har hevet seg på piercing-bølgen? De tre forskerne er MARY SULIVAN, CAROLE MOSCHETTI og SHEILA JEFFREYS, som bl.a. har skrevet flere bøker om emnet.
 
 

VII. KJØNNSROLLER I FORTIDEN – GENDERING THE PAST 
For første gang i Kvinneforskerkonferansenes historie er HISTORIE satt på dagsorden. Nesten litt overraskende, siden vi så ofte refererer til Historien og påstår at "sånn var det før" når vi gjør private eller politiske valg, drøfter dagen i dag eller morgendagens muligheter. 

Det er ikke bare folk og nasjoner som kan ha nytte av å se på historien sin med nye øyne, gitt dagens kunnskaper og perspektiv. Hva finner vi at arkeologien og tidligere tiders skrifter, bilder og myter forteller oss om våre formødre. Kanskje det vil gi oss et nytt, annerledes eller revidert syn på kvinners forhistorie. 

Et bilde av våre formødre er at de satt hjemme med bøyd kropp over ei vogge, knuste korn eller beredde skinn, og at mannen var den aktive og utadvendte. Et tema i kontrast til dette omhandler de kvinnelige pionerene, enten de nå gikk til nordpolområdene, var pionerer i Australia, frihetskjempere i Italia, eller møtte indianerne i USA.

Familien er sentral for oss og mange har en forestilling om at det alltid har vært en kjernefamilie. Mon det. Kvinneforskere kan gi oss andre eksempler om matriarkat i middelalderens Spania og skilsmisser i det katolske Litauen, og hva med seksualisert vold. Er det noe nytt, eller hvordan var det Peru i forrige århundre og i det gamle Rom. Andre helsespørsmål belyses med bidrag fra Kina, Slovenia, Kamerun og sykepleiehistorie fra Norge. 

Kvinner i litteraturen vil bli omtalt på flere sesjoner. Ukeblad og tidsskrift forteller oss også om kvinners historie, og her vil finske, australske, russiske og nederlandske forskere gi oss noen glimt. Og hva kan kokebøkene fortelle oss om en nasjons identitet? 

Kvinner og politikk, to-tre generasjoner bakover i tid, vil bli belyst i forelesninger ved deltakere fra India, Madagaskar og Indonesia, mens kvinner i vitenskapen vil bli omtalt med eksempler fra Norge, Canada, Australia og Danmark. 

Nesten 60 innlegg fra 20 nasjoner vil bli framført i denne sesjonen, som også fikk langt flere påmeldinger enn man kunne ta inn i konferansen.

NYTT OTTAR - "Kvinners verden" er tittelen på et spesialnummer av tidsskriftet OTTAR, som utkommer til Kvinneforskerkonferansen. I alt sju betydelige bidrag fra ni forfattere vil belyse tema som feministisk filosofi, kvinneforskning i samfunnsvitenskapene, kjønnsforskning i arkeologien, polarforskere, kjønn i klasserommet og kvinner utelatt av medisinsk forskning. Rektor Tove Bull har skrevet etterord til heftet som er redigert av Dikka Storm og Ericka Engelstad.

Inviterte talere:
Nordiske kvinners litteraturhistorie er et stort prosjekt som ELISABETH MØLLER JENSEN har vært redaktør for. Jensen er til daglig leder av Den danske dokumentasjons- og informasjonstjenesten om kvinner, Kvinfo. 

Det lokale og globale perspektiv forener professor RANDI RØNNING BALSVIK på en forbilledlig måte. Som professor i historie, har hun bl.a. skrevet Vardø bys historie, men hun er også "afrikanist." Sin doktoravhandling tok hun på etiopisk historie, og nå er hun med på et samarbeidsprosjekt i Kamerun sammen med to andre lokal-globale Tromsø-forskere, LISBETH HOLTEDAL og SIRI GERRARD (se temadel VIII). GRISELDA POLLOCK fra England deltar også i denne delen av programmet.
 
 

VIII. KJØNNSROLLER I FRAMTIDEN – GENDERING THE FUTURE
"Å tenke globalt, men jobbe lokalt" var et credo som kom ut av Miljøkonferansen i Rio for noen år siden. Agenda 21 utfordret alle til å begynne å tenke bærekraftig utvikling, og dette er et grunntema for mange av innleggene om framtiden. Mange av sesjonene er også satt sammen slik at innleggene vil utfylle hverandre, men samtidig stå i sterk kontrast.

Framtidsrettede tema, der forholdet mellom kvinner og kvinner og menn i Nord, Sør og Øst vil stå i fokus, vil bli diskutert i bygget til Norges Fiskerihøgskole. I alt 100 små og store seminar eller forelesninger vil ta for seg "miljø- og utviklingsforhold" i videste forstand. 

Globalisering, kjønn og periferi er et tema som har opptatt kvinneaktivister og kvinneforskermiljøet i Alta i Finnmark, og det er knyttet gode kontakter med kvinner overalt i det nordligste norske fylket. 

Det handler om kvinnesamarbeid på tvers av kulturer, Om ressursforvaltning og kystkvinnenes kår, og hvordan man forholder seg til den usynlige hånden som styrer markedets krav. 

På ikke mindre enn fire sesjoner vil innledere ta for seg utviklingen av kvinnestudier i Sentral- og Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen. Det har ikke vært tradisjon for denne typen studier der, og hvordan dette nå utvikler seg vil bli drøftet av kvinner fra Ukraina, Jugoslavia, Azerbaijan, Kasakhstan, Kroatia, Usbekistan og Ungarn, så vel som USA og Russland. 

Fra et helt annet geografisk område, Kamerun, vil man drøfte utviklingen av den vestafrikanske staten og universitetssamarbeidet mellom Kamerun og Tromsø. 

Kunnskap og utdanning i framtida er tema på et par sesjoner som kan bli svært utfordrende, og en gjenganger er utfordringen om å styrke jenters selvbilde.

Praktiske strategier for å komme seg ut av det garnet man er fanget i vil bli drøftet på flere sesjonser av bidragsytere fra India, Indonesia, England så vel som Canada. 

Her vil det være sentralt for grupper som ser på bærekraftige fiskerier å drøfte sine forskjellige erfaringer fra land i nord som i sør som Nigeria, Norge, India og Canada. 

Kjønnsperspektiv på livskvalitet og fysisk landsby/byplanlegging er også betydningsfulle tema for vår livskvalitet, og vil være tema for forelesere fra så ulike land som Iran, Sudan, India, Sverige og Brasil.

Et bredt samarbeidsprosjekt rettet mot ungdom i ni land rundt Nordkalotten, MOST CCCP, vil bli presentert, samtidig som det inviteres til innspill om globaliseringen fra India.

Inviterte talere: VANDANA  SHIVA, SINITH SITTIRAK, ARIANE DELUZ, Frankrike, GOVIND KELKAR, Thailand.
 
 

IX. FRED, URBEFOLKNING OG MENNESKERETTIGHETER – PEACE, INDIGENOUS AND HUMAN RIGHTS
Under følger en oversikt over de spørsmål og problemstillinger som vil bli belyst i dette temaet under WW99.

Undertrykking av urbefolkninger: Situasjonen for urbefolkninger er svært forskjellig i ulike deler av verden. Samtidig har mange av de gamle kulturene mange felles problem. De fleste av dem handler om undertrykking. Det er av stor interesse å få vite noe om kjønnsrollene i disse kulturene, om den doble undertrykkingen kvinner kan ha lidd under, og om hvilke forandringer som skjer i kulturene når de møter det moderne samfunnet. 

Krig: Kvinner lider i krig, ofte fordi de er kvinner. Voldtekter og "enslavement" (bordellslaveri), er fenomen som brukes av soldater og hærer i krig. Behovet for et lovverk på dette feltet gjelder både for nasjonale og internasjonale domstoler så vel som for det nasjonale som det humanitære lovverket. 

Også tvungen migrasjon, kvinnelige flyktninger, deres lidelser og måter å overleve på, vil bli belyst i denne sesjonen. 

Kvinner i fengsel: Kvinner er en minoritet i fengselssystemet, og vi bør være spesielt oppmerksom på deres vilkår innenfor fengselet. Kvinner møter spesielle problem både i etterforskningsprosessen og som fanger. For unge kvinner kan behandling og hjelp forsterke tradisjonelle kjønnsroller. Livsvilkår og helsetilbudet kan være mangelfullt.

Fred: Kvinner lider i krig, nå mer (?) enn noen gang. Kvinner er også de som er er mest aktive i arbeidet med å forhindre og stoppe krig. Kvinners rolle i samfunnet kan ha spesielle kvaliteter som kan brukes i kontaktskapende arbeid mellom parter i konflikt. Dette arbeidet finner sted på mange nivå, fra offisielle FN-delegasjoner til mer lokale initiativ i konflikter verden over, til arbeid i de spesielle kvinne-freds-organisasjonene. For å oppnå og sikre fred og løse konflikter er utdanning nødvendig. Et sentralt spørsmål i denne sammenheng er vår holdning til krigsindustrien.

Diskriminering: I mange kulturer er kvinner offer for alvorlig diskriminering. Urettferdigheten har ofte sin base i religionen. Kvinner lider på grunn av tvangsekteskap, av å være menns eiendom, pikebarn blir drept, og kvinner rett til å eie eiendom brytes.

Kvinner og menneskerettigheter: Hva betyr menneskerettighetene når det gjelder kvinner? Kan privat vold være brudd på menneskerettighetene når staten ikke gjør noe for å forhindre det? Kvinners fattigdom er et stort problem over hele verden og ikke minst i tredjeverdenland. Kvinner er med i menneskerettighetsorganisasjoner i alt fra grasrotbevegelser til å delta i regionale og internasjonale organisasjoner. Også her er utdanning viktig. 

Lovverket: Denne sesjonen fokuserer på juristutdanningen ut fra et kjønns- og kvinneperspektiv. Lovverket er en viktig faktor for kvinners frigjøring, men jurister og juristutdanningen har tradisjonelt vært konservative. Kvinner og loven har vært dårlig integrert i utdanningen i de fleste land. På den annen side er det utdannet kvinnelige jurister i de fleste land, ikke bare i Europa og USA, men også i Afrika og Asia. På dagsorden i denne sesjonen vil en se på lovanvendelsen i de ulike deler av verden ut fra et i et kvinneperspektiv.

Inviterte talere: 
RIGOBERTA MENCHU, fredsprisvinneren fra 1992 og æresdoktor ved Universitetet i Tromsø, trenger neppe ytterligere presentasjon.. FRANCES OLSON, jurist fra USA, er skremmende aktuell i forhold til sitt tema - etniske rensingen. Olson har hentet sitt materiale til sitt forskningsarbeid om overgrep mot kvinner fra krigen i Bosnia. GAYATRI CHAKRAVORTY SPIVAK fra USA og RAGNHILD NYSTAD fra Norge er også inviterte talere.
 
 

X. KULTUR, KREATIVITET OG ÅNDELIGHET – CULTURE, CREATIVITY AND SPIRITUALITY
Kvinner i kunst og litteratur, i dans og fortellinger, som religiøse eller åndelige ledere, er noe av det som vil prege sesjonene samlet under dette tema. Kan vi si at dagens kvinner i media kommer i kategorien "åndelige" ledere? 

En dag er avsatt til å drøfte mediebildet, hvem som synes og hvem som taler der, og deltakerne herfra vil komme fra så ulike miljøer som Belgia, Argentina, Bangladesh og Sør-Afrika i tillegg til representanter fra Nederland, Russland og Norge, for å ha nevnt noen av de landene som vil gi synspunkter på hva som former vårt "bilde" av kvinner gjennom media. 

Språk og kjønn er en annen side av dette tema, og vies en egen sesjon, der kvinnelige stemmer både i Bibelen og hos Henrik Ibsen blir belyst.

Kvinnelig fortellertradisjon vil bli gitt eksempler på fra flere kulturer. En sesjon vil vies det kinesiske perspektiv, en vil fokusere på Botswana, mens på en tredje sesjon vil de andre kontinentene gi eksempler fra sine kulturer. 

Costa Rica, som hadde kvinneforskerkonferansen i 1993, kommer med en forestilling som setter søkelys på kvinner i kunsten, mens "Ritualer og drama" blant annet vil bli vist av en gruppe fra Sør-Afrika.

Å reise tilbake i tiden eller å reise tilbake, inn i seg selv, er et fokusert tema. Dette er blitt dikt og litteratur, men uttrykkes også gjennom maling og billedkunst, og vil bli eksemplifisert og analysert i flere sesjoner.

Det samme vil litteratur, tekster, metaforer og tema med bidragsytere fra så ulike ståsted som Yemen, Estland, Tyrkia, Danmark og andre vestlige land. Skriving og teori er også tema for en egen sesjon. 

Kvinner i media bidrar som forbilder, men i et par sesjoner vil åndelig og religiøst lederskap bli drøftet med eksempler fra kulturer i Sudan, nenetsene i Russland, om muslimske kvinner i India, om trommestedet som hellig møtested og om tradisjonell medisinsk kvinnekunnskap. Med andre ord et mangfold av arenaer vi ikke alltid er like bevisst.

Andre interessante tema /sesjoner: 
"Å skape historier, å skape liv: Fortellinger fra et kvinnelig ståsted - Weaving Stories, Weaving Lives: Narratives from a Female Perspective," med deltakelse fra Kina, USA og Taiwan. Andre forskere samler seg om tema som "Kvinner og media," "Språk og kjønn," samt "Kunst, ritualer og religion."

Inviterte talere: 
GRISELDA POLLOCK er en kjent britisk kunsthistoriker, som har skrevet en rekke bøker om kvinnelige kunstnere og med kvinneperspektiv på kunsthistorien. Hun er professor ved Universitetet i Leeds.

Gjennom sine ekspedisjoner og forskning i Antarktis har MONICA KRISTENSEN beveget seg inn på "Menns hellige grunn – Man’s sacred testing ground." Ut fra perspektivet kvinne og forsker vil hun drøfte dette temaet. Kristensen er i dag direktør for Kings Bay Kulcompani på Svalbard, og var inntil i fjor sjef for Vervarslinga i Nord-Norge. * Av interesse også for deltakere på "Gender, Science and Technology."
 
 

XI. KJØNN, NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI – GENDER, SCIENCE AND TECHNOLGY
Om lag 55 foredrag vil bli holdt innenfor denne temadelen. De teknologisk orienterte fagene er svært mannsdominerte, og dette opptar kvinner både i nord og sør. Det betyr særegne utfordringer for kvinner, og det skal holdes ikke mindre enn tre sesjoner som belyser rekrutteringen av kvinner til ulike data-yrker (IT-yrker).

Canadiske forskere vil gi sine bidrag. Ulik rekruttering vil bli belyst fra Slovenia, og tildelingen av EU- og forskningsmidler vil forskere fra England og Nederland se nærmere på. Andre vil, med eksempler fra Tyskland, Israel og Sverige, sette søkelys på rekruttering og universitetskulturer, og om mentorer og øremerkede stillinger er gode virkemidler. 

I andre sesjoner vil det bli gitt bidrag til hvordan informasjons- og kommunikasjons-teknologien (IKT) påvirker hverdagen. Det blir egne sesjoner på medisinsk teknologi og reproduksjonsteknologi, og en egen avdeling vil ta for seg ulike bidrag innenfor vitenskapsteorien med kvinner som forskere. 

Det bildet som tegnes av kvinner på nettet (Internett) vil bli tatt opp av forelesere fra så vel Fiji, Korea som Tyrkia, og hvordan tar nå Edens hage og Den hellige moder seg ut fra Cyberspace, spør en av innlederne. 

Flere av sesjonene vil være egne workshops, der deltakerne har prosjekt de vil presentere og drøfte.

Inviterte talere: NELLY OUDSHOORN fra Nederland, SANDRA HARDING fra USA, GOVIND KELKAR fra Thailand.
 
 

XII. KVINNEBEVEGELSER OG KVINNEAKTIVISME VERDEN RUNDT - THE WOMEN’S MOVEMENTS / FEMINIST ACTIVISM WORLDWIDE
I 1995 ble FNs store kvinnekonferanse arrangert i Beijing. Inspirasjonen og erfaringene i Kina siden den gang vil bli belyst av kinesiske og engelske forskere, i tillegg til at deltakere med ord og bilder vil bidra med synspunkter på forholdet mellom den kinesiske og internasjonale kvinnebevegelsen. 

Kvinnenettverket i de baltiske landene er gitt en egen sesjon. Kvinne- og fredsbevegelsen i dette århundret er satt opp i en annen, mens kvinnebevegelsen i de nordiske landene drøftes i en tredje. Demokratisering og grasrotbevegelser vil bli drøftet med eksempler fra så ulike steder som Hong Kong, Canada, USA og Kirishi i Russland. 

Teoretiske bidrag hører med, og ett av innleggene vil drøfte forskning på muslimske kvinner i en totalitær stat, og fra Tsjekkoslovakia blir det gitt synspunkter på vestlig kontra østlig feminisme. Innholdet i kvinneforskning i seg selv og behovene (the agenda) de neste 30 årene vil også bli drøftet i flere innlegg fra så ulike land som Indonesia, Tanzania og Romania, så vel som Tyskland og Canada, for å nevne noen.

Et gløtt inn i kvinnesaker verden rundt er tema på flere sesjoner, og her presenteres saker og synspunkter om så ulike tema som greske minoritetskvinner i Italia, om medaljens bakside i Chile, om kvinnekroppen i Argentina, og om hvordan kvinner i Bangladesh og India organiserer seg for å beskytte seg. Her blir det også innlegg blant annet fra Egypt og Zimbabwe, Irland og Norge. 

Organisering og økonomisk finansiering fra f eks EU eller FN-systemet er praktiske sesjoner med anvisning til aktivister og universitetstilknyttede som vil samarbeide og forske over kontinent- og landegrenser. Det å arrangere kvinneforskerkonferanser er også en erfaring å dele, og tidligere arrangører fra Israel, Irland, Australia og nå Norge vil delta her på en av de siste sesjonene under Tromsø-arrangementet. 

Andre tema sentralt i denne avdelingen er arbeidet i og internasjonalt samarbeid om krisesenterbevegelsen. Et stort nettverk, som arbeider med Krisesenter i Barentsregionen, skal møtes under Tromsø-konferansen. 

Andre interessante sesjoner:

Undervisning of forskningsmetoder på veletablerte felt som Kvinneforskning (Women’s Studies) eller nyere felt som Urbefolkning- eller homo-studier. Aktivisme i forhold til media, politikk, universitetene og utviklingsarbeid. 

Inviterte talere: 
BERIT ÅS, aktivist, politiker og akademiker gjennom et langt liv, har satt ord på "Hersketeknikkene" som brukes i rollespillet mellom menn og kvinner. En film som illustrerer dette, med svensk og engelsk tekst, vil bli vist under konferansen. 

Under sesjonen "Ødelegger kvinner sin egen historie " vil Ås innlede til selvransakelse og en antatt frisk debatt. Ås som er professor i sosialpsykolgi ved Universitetet i Oslo, er en av grunnleggerne av Kvinneuniversitetet på Løten, og i dag aktiv bl.a. i kvinnenettverket Athena. 

SOLVEIG BERGMAN er sosiolog fra Åbo Akademi i Finland, og spesialist på nordisk kvinnevegelse. "Gammel" og "ny" kvinnebevegelse er tema i hennes forelesning, som har tittelen "Feministmotstand: Et nordisk perspektiv ". Bergman hadde i fem år en stilling, opprettet av Nordisk Ministerråd, som koordinator av nordisk kvinneforskning. Dette var forløperen til Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning, NIKK, som ble opprettet i 1995 og lagt til Oslo. 
 
 

XIII. MANNSFORSKNING – MANNSROLLEFORSKNING – GENDERING MEN
"Å bryte mannsdominansen – Nordisk likestillingspolitikk - Breaking the malestream – Nordic politics on gender equality" 

For første gang i Kvinneforskerkonferansenes historie er mannsforskere invitert til å delta i programmet. Invitasjonen åpner for en dialog mellom de to miljøene, og et videre samarbeide kan være et viktig strategisk virkemiddel for å utvikle kjønnsforskningen videre. 

Mannsforskning er en ung disiplin, og internasjonalt er den representert i fire miljøer: i Canada, USA, Australia og Norden. I Norge er mannsforskningen 10 år, og et nettverk ble etablert da Mannsrolleutvalget la fram sin rapport i 1989. Siden da er det produsert om lag 150 hovedfagsoppgaver, men bevilgningene til undervisning og forskning har begrenset mulighetene til å bygge opp et solid mannsforskermiljø.

Et interessant trekk er at den norske statsministeren sist vinter inviterte til en Mannskonferanse i erkjennelsen av at man vet for lite om menn, men det gjenstår å se om dette fører til midler fra statsbudsjett og forskningsråd. 

Det norske og internasjonale mannsforskermiljøet er forøvrig ikke enkjønnet, men består av omtrent like mange kvinner som menn, og noen av de sterkeste kapasitetene kommer til Tromsø i juni. En av dem er ROBERT CONNELL fra Australia, som har bidratt til et sentralt viktig teoretisk verk, "Masculinities". 

En mannsbevegelse mot vold kom i gang i Canada på 80-tallet etter at 14 jenter på en teknisk høyskole vilkårlig ble skutt og drept av en kvinnefiendtlig voldsfokusert mann. "White Ribbon-kampanjen", som mannsgruppen kalte seg, har fått sine forgreininger til mange land, inkludert Norge.

I flere år nå, en dag i slutten av november, har menn båret et hvitt bånd som en markering mot vold mot kvinner. I disse dager er det norske nettverket blitt til et nordisk nettverk, med nye samarbeidspartnere både i Island, Sverige og Finland. 

MICHAEL KAUFMAN som var en av initiativtakerne til White Ribbon, vil være en av de sentrale foreleserne under konferansen. En annen person vil være MARIUS RAAKIL, som leder "Alternativ til vold," i Oslo, det eneste behandlingssenteret for menn i Norden. 

Politiet i Bergen, som det første i landet, har for øvrig igangsatt organisert opplæring av sine tjenestemenn, nettopp for å kunne synliggjøre og bidra til å redusere den private volden.

Bidragene om mannsroller vil ha basis i hovedmiljøene, men også fra ulike land som Sør-Afrika, Tyrkia og Taiwan, og fra Tyskland, som har sett på "ideal-mannen" i Israel og Palestina vil kanskje få noen og hver til å sperre opp øynene, når hun plasserer mannsrollen her i et strukturelt, politisk, kulturelt og historisk perspektiv. 

SOLVEIG BERGMANN vil innlede om Kvinnemobilisering i Norden, og ØYSTEIN HOLTER vil ta for seg "Män i det nordiske jämställhetsarbetet." Panelet vil bli ledet av Ministerrådets informasjonssjef BERTH SUNDSTRØM.

NB Mannsforskerdelen består av i alt åtte sesjoner som vil bli avviklet mandag og tirsdag.