Lønnsstatistikk. Arbeidskraftskostnader (http://www.ssb.no/arbkost/).
06.05. Lønn, arbeidskraftskostnader (http://www.ssb.no/06/05/).
Hvert fjerde år.
Nasjonalt nivå.
Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk.
Statistikkloven § 2-2 og 2-3.
Rådsforordning (EF) nr. 530/1999 av 9. mars 1999 vedrørende strukturstatistikk for lønn og arbeidskraftskostnader og forordning for definisjon av variable og overføring av data (EC) nr. 1726/1999 av 27. juli 1999 og (EC) nr. 452/2000 av 28. februar 2000 vedrørende kvalitetsrapportering.
Hovedformålet med undersøkelsen er å gi en oversikt over virksomhetenes totale kostnader ved å sysselsette arbeidskraft. Statistikken ble etablert i 1998 med tall for året 1996.
Sentrale brukere er Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat, media, næringsliv og enkeltpersoner.
Populasjonen omfatter alle foretak i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister i ulike næringshovedområder i henhold til Standard for næringsgruppering, jf. avsnitt 4.3.
Hvert foretak omfatter en eller flere bedrifter som grupperes etter næringstilknytning. Opplysningene til statistikken hentes inn per foretak.
Det benyttes informasjon om direkte lønnskostnader fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret. Enkelte av kostnadskomponentene er forhåndstrykt på skjemaene som sendes de enkelte foretak.
Data om indirekte kostnader innhentes via skjema fra enhetene som omfattes av utvalget. Det blir innhentet informasjon om blant annet naturalytelser, helse- miljø og sikkerhet, sosiale utgifter, opplæringskostnader og arbeidsgiveravgift for hvert enkelt foretak.
Innkomne data blir videre påkoblet informasjon fra Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister.
Utvalget består av foretak som trekkes fra en populasjon. Populasjonen er alle aktive foretak i næringshovedområdene som inngår i undersøkelsen, med unntak av små foretak med mindre enn 10 sysselsatte som holdes utenfor trekkepopulasjonen.
Det endelige utvalget består av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen er det fulltelling av alle foretak med sysselsetting over en viss grense, mens utvalgsdelen består av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak.
Målsettingen med utvalgstrekking er først og fremst å finne utvalg som sikrer et representativt grunnlag for statistikken, samtidig som man slipper å belaste alle foretakene i næringen med skjemautfylling. En annen målsetting er å sikre at foretak med få ansatte blir minst belastet med oppgaveplikt.
Tellingstidspunktet for statistikken er hvert fjerde år, og da samles det inn tall som gjelder hele året. Oppgaveskjemaet blir sendt etter utgangen av tellingsåret, med svarfrist 3 til 4 uker fra utsendingstidspunktet.
En oppgavegiver bruker i gjennomsnitt 100 minutter på å fylle ut skjema. Samlet sett for om lag 3 800 oppgavegivere gir dette en total oppgavebelastning på rundt 6 300 timer per år undersøkelsen gjennomføres.
Kontroll og revisjon av statistikken foregår i flere ledd, der operasjonene både er manuelle og automatiserte. Kontrollene er i stor grad bygget opp som logiske tester med eventuelle påfølgende korrigeringer.
Ved mottak av skjema foretas det en enkel kontroll av utfyllingen av enkelte sentrale variable. Dette gjelder i første rekke antall ansatte og timer. I kvalitetssikringsprosessen deretter blir de enkelte variablene nærmere kontrollert og sett i forhold til hverandre.
Tallmaterialet som samles inn, skal representere det gjennomsnittlige nivået for arbeidskraftskostnader i næringene som inngår i undersøkelsen, og materialet må derfor blåses opp (vektes).
Vektingen i statistikken er basert på invers trekkesannsynlighet ved etterstratifisering på tellingstidspunktet, med hensyn på næring og sysselsetting. Vektene blir justert for eventuelle skjevheter som følge av blant annet frafall. Målet med vektingen er først og fremst å få til en oppblåsing av utvalget slik at enhetene i utvalget får en relativ betydning i tråd med det som gjenspeiles i næringen.
Totale arbeidskraftskostnader omfatter direkte og indirekte personalkostnader.
Direkte personalkostnader omfatter utbetalt lønn, honorarer og andre kontantytelser som feriepenger, sykepenger, representasjonsgodtgjørelser og opsjoner i arbeidsforhold med mer. Blant de direkte kostnadene finner vi med andre ord også lønn for ikke-arbeidet tid. Dette omfatter lønn under sykdom, lønn under ulike permisjoner og utgifter for ekstra fridager.
- Lønn og honorarer
Opplysningene om lønn og honorarer er hentet fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret
( kode 111A), og var forhåndstrykte på skjema ved utsendelse. Posten inneholder
utbetalt lønn og annen kontantgodtgjørelse, blant annet godtgjørelse som medlem av
styre, feriepenger, sykepenger, representasjonsgodtgjørelse og opsjonsytelser ved
innløsing eller salg av opsjoner i arbeidsforhold (kontantytelse). Foretakene i
undersøkelsen har foretatt korreksjoner der forhåndstrykte opplysninger har vært i
uoverensstemmelse med foretakets egne tall.
- Lønn for ikke-arbeidet tid
All lønn for ikke-arbeidet tid er inkludert i lønn og honorarer, men enkelte kostnader
er spesifisert. I begrepet lønn for ikke-arbeidet tid inngår lønn under sykdom, lønn for
ulike permisjoner og utgifter til ekstra fridager.
De indirekte personalkostnadene omfatter naturalytelser, kostnader knyttet til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak, sosiale utgifter, arbeidsgiveravgift, andre avgifter og opplæringskostnader.
Størrelsen på noen av de indirekte personalkostnadene er knyttet til de direkte personalkostnadene. Dette betyr at enkelte av de indirekte kostnadene, som for eksempel arbeidsgiveravgiften og noen pensjonsordninger er høyere desto høyere de direkte personalkostnadene er.
- Naturalytelser
Naturalytelser kan defineres som en fellesbenevnelse for forskjellige ytelser og
fordeler arbeidstaker får i tillegg til den ordinære lønnen. Dette består blant annet av
kostnader i forbindelse med fri bil og bilgodtgjørelse, fri telefon, fri avis, ulike
velferdstiltak og trekkpliktige naturalytelser. Trekkpliktige naturalytelser er hentet fra
Lønns- og trekkoppgaveregisteret ( kode 112A), som blant annet inneholder
gruppelivsforsikringspremie, fri kost og losji, bompenger - eller månedskort betalt av
arbeidsgiver, fri strøm, fri bolig, feriereiser betalt av arbeidsgiver og fordel ved arbeidsgivers tilskudd til barnehage for de ansattes barn.
- Kostnader knyttet til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak
Helse, miljø og sikkerhet inneholder kostnader ved bedriftshelsetjeneste og kostnader til ulike miljø- og vernetiltak som er til ansattes gode.
- Sosiale utgifter
Sosiale utgifter består av utgifter til ulike forsikringer, som for eksempel
yrkesskadeforsikring og ulykkesforsikring og trygde- og pensjonsordninger.
- Opplæringskostnader
Opplæringskostnader omfatter blant annet deltakelse på eksterne kurs og
videreutdanning betalt av arbeidsgiver, kostnader ved drift av egen skole og egne kurs,
lærlinger, rekrutteringskostnader og kostnader knyttet til opplæring av nyansatte.
- Arbeidsgiveravgift
Arbeidsgiveravgiften omfatter det som arbeidsgiveren betale i avgift totalt for alle
arbeidstakerene.
Det blir innhentet opplysninger om antall heltidsansatte, antall deltidsansatte og antall betalte timer totalt for både heltidsansatte og deltidsansatte.
Antall årsverk beregnes ut fra oppgitt antall heltidsansatte og antall deltidsansatte omregnet til hele årsverk, her tilsvarer 1 950 timer et årsverk. Statistikken omfatter for øvrig alle ansatte uavhengig av arbeidsoppgaver.
Sentralt i statistikken står gruppering etter næringer i henhold til Standard for næringsgruppering (C182, også kalt NACE), som er den norske versjonen av den internasjonale standarden International Industrial Classification (SIC94).
Næringshovedområdene som dekkes i statistikken er følgende:
Feilkilder i statistikken er i hovedsak feil i register som brukes til stratifisering og utvalgstrekking, feilutfylling av oppgaveskjema, feil i innlesing eller registrering av innrapporterte opplysninger eller feil og mangler i opplysninger som er koblet på fra andre kilder.
I registreringen av opplysningen i oppgaveskjema kan det forekomme at feil opplysninger blir registrert.
Målefeil kan i hovedsak oppstå ved at oppgavegivere misforstår hva som inngår i, og følgelig skal innrapporteres i hver enkelt post på skjemaet, eller at opplysningene som etterspørres er svært vanskelige å finne frem til for oppgavegiver. Alle variabler som samles inn og som enten direkte eller indirekte inngår i frigitt statistikk blir kontrollert, enten i logiske kontroller eller ved absolutte grenser for hva som betraktes som gyldig. Manglende opplysninger skaffes til veie enten ved tilbakesending av skjema, ved telefonkontakt med oppgavegiver eller ved imputering.
Innkomne data blir registrert enten ved optisk lesing eller ved manuell registrering. Det foretas en visuell kontroll av innleste opplysninger fra både optisk og manuell registrering.
Utvalgsfeil er feiltyper som kan oppstå i områder som er gjenstand for utvalgstrekking.
Alle utvalgsundersøkelser vil være beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Usikkerheten er også avhengig av spredning i nivået på postene som inngår i statistikken og dekningsgraden for forskjellige kjennemerker i populasjonen som utvalget er trukket fra. Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil lett bli påvirket av såkalte ekstremobservasjoner, eller observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet i gruppen. For slike ekstremobservasjoner blir det nøye vurdert fra tilfelle til tilfelle om det er korrekt å benytte dem i statistikkgrunnlaget.
I næringer der det trekkes utvalg kan det oppstå utvalgsskjevhet. Ved å dele populasjonen inn i grupper (strata) etter kjennetegn reduseres mulighetene for å få skjevheter i utvalget. Ved etterstratifiseringen stratifiseres det etter næring og størrelse (antall sysselsatte) på foretakene, ut fra antakelsen om at kostnadene er ulike i store og små foretak, samt at det er næringsvise forskjeller. Frafall som ikke er tilfeldig fordelt kan likevel gjøre utvalget skjevt. Ved å etterstratifisere justeres det imidlertid for skjevheter i fordelingen mellom stratifiseringsvariablene som måtte oppstå på grunn av frafall.
I statistikken er frafallet på mellom 3 og 6 prosent. Hovedårsakene til frafallet er at foretak ikke lengre har ansatte som følge av at foretaket er opphørt, solgt eller overdratt til ny eier, har gått konkurs eller er blitt fusjonert i tiden mellom trekking av utvalg og tellingstidspunktet. Videre er det en liten gruppe som rapporterer så sent at de ikke kommer med i statistikken.
Frafall i flere av de postene som samles inn på skjema og brukes i statistikken kan vanligvis beregnes logisk ut fra de andre opplysningene som er gitt, eventuelt imputeres fra tidligere årganger eller eventuelt fra andre kilder.
Ved preutfylling av opplysninger om lønn fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret, kan lønnen være knyttet til feil enhet og det kan være feil i den oppgitte lønnen som ikke er korrigert (etterslep i opprettingen av registereier). For å redusere slike feil, blir oppgavegiverne bedt om å kontrollere de forhåndutfylte opplysningene om lønn.
Feil opplysninger om næringskode og/eller sysselsettingsopplysninger i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister vil ved utvalgstrekkingen kunne resultere i at bedrifter plasseres i feil næring eller trekkestratum. I undersøkelsen knyttes foretakene til sine hovednæringer, det vil si at foretakene plasseres i én næring som er næringen hvor foretaket har sin hovedaktivitet.
Dette er feiltyper som innbefatter mulige feil i modellforutsetninger i statistikken. For eksempel spørres det etter antall ansatte ved utgangen av året, mens alle opplysninger om ulike kostnader gjelder for hele tellingsåret.
Statistikken ble produsert første gang for 1996, og er sammenlignbar tilbake til dette året for alle de enkelte næringshovedområdene, med unntak av samferdsel. Totaltallene er ikke sammenlignbare på grunn av at utvalget er utvidet i 2000 i forhold til i 1996. Oversikt over tidligere års statistikker finnes ved å trykke på 'Tidligere publisert' i blått felt til venstre på siden http://www.ssb.no/arbkost/
Utviklingen i arbeidskraftskostnader kan til en viss grad sees til sammenheng med utviklingen i Lønnsstatistikk. Lønnssummer fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret http://www.ssb.no/emner/06/05/lonnltreg/
Statistikken finnes og oppdateres på http://www.ssb.no/arbkost/
Bokmål og engelsk
Statistikken offentliggjøres elektronisk som Dagens statistikk på Statistisk sentralbyrås hjemmeside på Internett. Tidspunkt for offentliggjøring er klokken 10.00 den dato som er anvist i statistikkalenderen (http://www.ssb.no/emner/kalender/kalender4m.shtml).
Rådatafiler med lønnsdata som har gått gjennom koblings- og estimeringsprogram blir lagret.