Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå
Helge Næsheim
14.6.2006
Fra og med statistikkåret 2003 ble data om avtalte årsverk hentet fra ulike registre. Ny metode for innhenting og ny definisjon av årsverkstallene innebar et brudd i tidsserien sammenlignet med tidligere skjemabasert statistikk. Vi omtaler først det nye beregningsopplegget. Deretter kommenteres kvaliteten som for noen kommuner er problematisk.
Bruk av registerdata framfor skjemadata skal innebære en mer standardisert bruk av definisjoner og beregningsopplegg for alle kommuner/bydeler og funksjoner. I tillegg spares kommunene for skjemautfylling. Registertallene brukes også i en rekke andre sysselsettingsstatistikker fra SSB. Alle arbeidsgivere, også private, rapporterer til det som er hovekilden for statistikken nemlig trygdeetatens arbeidstakerregister. Årsverkene for pleie og omsorg skal derfor som tidligere også fange opp årsverk i privat virksomhet.
Registertallene baserer seg i hovedsak på den rapporteringen kommunene gjør til trygdeetatens arbeidstakerregister. Arbeidsgiverne skal her løpende rapportere tilgang og avgang av personell fordelt på sine bedrifter/virksomheter. Inndelingen i bedrifter skal være i tråd med regelverket for Enhetsregisteret. Det brukes også data fra skattemyndighetenes lønns- og trekkoppgaveregister og fra PAI-registeret til KS og andre lønnsregistre. Dette brukes dels for å kontrollere om noen arbeidsforhold burde vært utmeldt og dels for å legge til arbeidsforhold som skulle vært innmeldt eller var så små at de falt under grensen for å bli innmeldt til arbeidstakerregisteret. Kvaliteten på tallene avhenger likevel en god del av at kommunene er riktig oppdelt i enhetsregisteret og rapporterer riktig til arbeidstakerregisteret.
I den tidligere skjemarapporteringen var det enten den fast ansatte eller vikaren som skulle være inkludert i rapporteringen. Registertallene omfatter i utgangspunktet alle sysselsatte og deres vanlige avtalte arbeidstid, også sysselsatte som er fraværende pga. sykdom (mindre enn ett år) eller fødselspermisjon. I tillegg omfatter registertallene vikarer og deres avtalte arbeidstid.
Vi har implementert to hovedtall i faktaarkene:
Det betyr at man ved å trekke fravær fra avtalte årsverk kommer nærmere et tall for faktisk utførte årsverk. Fravær spesifiseres ikke for små utdanningsgrupper av hensyn til personvernet.
Som ved skjemarapporteringen er registertallene for årsverk beregnet ut fra status i 4.kvartal hvert år.
Kvalitet på avtalte årsverk for pleie- og omsorg
De siste årene har det foregått en omfattende opprydding, både ved at man har fått en mer korrekt oppdeling i bedrifter i Enhetsregisteret, og ved at ansatte er blitt fordelt på disse ved innmelding til arbeidstakerregisteret. De fleste kommuner synes å ha kommet i mål da tall for 2004 ble laget, men en del kommuner har også ryddet opp mellom 2004 og 2005. For disse kommunene vil derfor endringstallene i registerdataene mer gi uttrykk for opprydding enn reell endring. SSB har forsøkt å korrigere for slike opprydinger i rapporteringen. Det betyr at at visse typer av endringer fra 2004 til 2005 er definert som oppretting av feil. Vi har korrigert 2004 tallene for dette for å få mer reelle endringstall fra 2004 til 2005. Dette ser ut til å fungert bra i den forstand at kommuner som i utgangspunktet hadde svært store endringer fra 2004 til 2005, har fått denne kraftig redusert. For kommuner med mer rimelige endringstall i utgangspunktet, har det maskinelle opplegget for feilkorrigering ikke endret tallene vesentlig. Ikke alle typer forbedringer i rapporteringen lar seg identifisere og korrigere maskinelt. Dette gjelder f.eks. der kommunene i større grad enn før rapporterer små/kortvarige jobber til arbeidstakerregisteret eller PAI-registeret. For kommuner som fortsatt har store endringer fra 2004 til 2005 må man derfor være forberedt på at dette delvis kan skyldes endringer i rapporteringen.
Endringstall fra 2004 til 2005
Tallene for 2005 viser en økning i landstallene for avtalte årsverk fra reviderte tall for 2004 på 2,9 prosent. Det svarer til en vekst på 3 000 årsverk. Justert for fravær på grunn av legemeldt sykefravær og fødselspermisjon blir økningen i årsverk på 2 prosent. Det svarer til en vekst på noe under 2 000 årsverk på landsnivå. Som omtalt over har det skjedd oppryddinger i registeret i en del kommuner som vi har forsøkt å korrigere for. Av ulike grunner er det sannsynlig at korrigeringen som er gjort ligger i underkant av det den skulle vært. Det betyr i praksis at veksten i årsverkene som er nevnt over ligger i overkant av den reelle veksten. Vi anslår at den reelle veksten kan ligge nærmere 1,5 - 2,0 prosent for avtalte årsverk og 1,1- 1,6 prosent om vi justerer for fravær på grunn av legemeldt sykefravær og fødselspermisjon. Øvre grense i disse intervallene er gjort ved å holde utenfor de kommuner som står med en endring på mer enn +/- 15 prosent. Nedre grense er satt mer skjønnsmessig ut fra en antagelse om at det også blant en del kommuner med under 15 prosent endring fra 2004 til 2005 kan være en økt rapportering av ansatte i små stillinger. Kommunestrukturen er noe endret fra 2005 til 2006. I KOSTRA-publiseringen brukes status i 2005. Opplysningene om utdanning for helse- og sosialpersonell hentes fra Sosial- og helsedirektoratets autorisasjonsregister. For de som ikke finnes her, hentes utdanning fra SSBs utdanningsregister. På grunn av lang produksjonstid på dette registeret er opplysningene om utdanning hentet fra året før referanseåret for statistikken. Det samme gjelder opplysning om fullførte videreutdanninger. Grunnlagsdata for videreutdanning i de reviderte tallene for 2004 og for 2005 er begge fra fullførte utdanninger inntil oktober 2004. Tall for fullførte etter- og videreutdanninger for 2005 foreligger på høsten i 2006.
2006 © Statistisk sentralbyrå