Befolkningsframskrivinger, emnegruppe 02.03,
02 Befolkning, http://www.ssb.no/02/
Vanligvis hvert 3. år.
Kommune.
Seksjon for demografi og levekårsforskning, Helge Brunborg.
Ingen egen hjemmel. Bygger på data innsamlet gjennom folkeregistreringen og bearbeidet i befolkningsstatistikksystemet.
Ingen regulering, men utstrakt frivillig samarbeid.
Til Eurostat og FN.
Det norske samfunn har behov for befolkningsframskrivinger for en rekke formål. SSB har ansvaret for å utarbeide og publisere disse.
SSB har laget befolkningsframskrivinger siden 1950-tallet. Siden 1969 er det laget og publisert tretten sett med regionale og nasjonale framskrivinger, og i tillegg ett sett med framskrivinger for landet som helhet. Det er utviklet en modell som framskriver befolkningen etter alder, kjønn og bosted (kommune), kalt BEFREG. Det er også laget egne husholdsframskrivinger (Rapporter 95/21).
De viktigste brukere er offentlige og private planleggingsorganer på kommunalt, fylkeskommunalt og statlige nivå, samt journalister, forskere og allmennheten for øvrig. Framskrivingene brukes også internt i SSB, bl.a. som input i økonomiske planleggingsmodeller.
Befolkningen etter alder og kjønn framskrives ett år om gangen etter kohort-komponentmetoden for 94 prognoseregioner, som deretter fordeles på de enkelte kommuner. I de siste framskrivingene, som tok utgangspunkt i folketallet per 1.1.2002, regnes det med tre alternativer for henholdsvis fruktbarhet, dødelighet, nettoinnvandring og mobilitet, det vil si nivået på innenlandske flyttinger (pluss et alternativ helt uten flyttinger og inn/utvandring), men bare noen av de mulige kombinasjoner beregnes og publiseres. De siste framskrivingene ble for kommuner laget for årene fram til 2020, for fylker fram til 2030, og for hele landet til 2050. For hvert framskrivingsår og alternativ beregnes det fødsler, dødsfall, innenlandske ut- og innflyttinger, inn- og utvandring etter kjønn og alder for 94 prognoseregioner, som så fordeles på folkemengde for 100 aldre * 2 kjønn * 434 kommuner. Disse tallene summeres opp for fylker og landet som helhet.
Det brukes filer fra befolkningsstatistikksystemet BESYS, som er brukt til å bygge opp et system med aggregerte tall for folketall, fødsler, dødsfall, utflyttinger, innflyttinger, utvandring og innvandring, der minste enhet er alder * kjønn * kommune.
Det brukes ingen utvalg. Framskrivingene gjøres for hele befolkningen.
Ingen andre datakilder enn registre brukes.
Det samles ikke inn data spesielt for dette formålet.
Kvaliteten av framskrivingstallene blir evaluert når nye framskrivinger er ferdige, ved å sammenlikne med historiske befolkningstall og tidligere framskrivinger. I tillegg sammenliknes framskrivingstall med nye observasjoner etter hvert som disse foreligger. Brukerkontakt er et viktig hjelpemiddel i denne prosessen.
Før en ny framskrivingsrunde gjøres det en analyse av den historiske utviklingen og den mulige utviklingen framover, for hver av komponentene fruktbarhet, dødelighet, innenlandske flyttinger og inn- og utvandring. Det ses bl.a. på utviklingen av barnløshet, gjennomsnittlig fødealder og fruktbarheten til kohorter. Disse analysene blir diskutert i et internt forum og vanligvis også på et større seminar med representanter for de viktigste brukerne.
I alle tabeller med aldersinndeling er alder regnet som fylte hele år på det tidspunktet det refereres til. Ved omtale av aldersspesifikke rater for fruktbarhet, dødelighet og flytting er det med alder ment alder i hele år ved utgangen av året. Det beregnes tall for hundre aldersgrupper: 0, 1, 2, ..., 98, 99+.
Begrepet befolkningsframskriving brukes når vi beregner befolkningens framtidige endring (antall fødsler, dødsfall, inn- og utvandringer, flyttinger innenlands) og sammensetning (etter kjønn, alder og bosted), basert på antagelser om endringskomponentene fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk flytting og inn- og utvandring. I hvor stor grad antagelsene er realistiske eller ikke, spesifiseres ikke i en framskriving.
En befolkningsframskriving basert på realistiske og plausible forutsetninger når det gjelder befolkningens endringskomponenter.
Flytting for en person som flytter fra eller til utlandet. Flytting skal meldes til Folkeregisteret for personer som har som intensjon å oppholde seg i landet/utlandet i minst 6 måneder.
Alle personer som er registrert bosatt i Norge. Minste regionale enhet som brukes er kommune. Alle tall for folkemengde gjelder begynnelsen av et kalenderår (1. januar).
Antall år en nyfødt kan forventes å leve, på grunnlag av bestemt aldersavhengige dødssannsynligheter.
Antall levendefødte minus antall døde i en periode.
I framskrivingene bruker vi bare tall for meldte flyttinger for de som har forskjellig bostedskommune ved begynnelsen og slutten av året. Vi tar altså ikke med alle flyttinger for de som flytter flere ganger i løpet av et kalenderår, som utgjør 3-4 prosent av flyttingene over kommunegrenser.
Menn og/eller kvinner som er født i samme år eller periode.
Antall innflyttinger til landet minus antall utflyttinger fra landet i en periode, vanligvis ett kalenderår.
Samlet fruktbarhetstall (SFT) er summen av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater for kvinner i aldrene 15-49 år. Det viser hvor mange barn kvinnene vil få i gjennomsnitt dersom de føder i samsvar med disse fruktbarhetsratene og dødsfall ikke forekommer i aldrene 15-49 år.
Med sentralitet menes en kommunes geografiske beliggenhet i forhold til tettsteder av ulike kategorier (SSB 1994). Det er fire hovednivåer for sentralitet, 0 - 3: En kommune har sentralitet 3 når dens befolkningstyngdepunkt ligger innenfor 75 minutters reisetid (90 minutter for Oslo) fra et tettsted med minimum 50 000 innbyggere (med raskeste transportmiddel unntatt fly); sentralitet 2 betyr at det er maksimalt 60 minutters reisetid til et tettsted med minimum 15 000 innbyggere; sentralitet 1 vil si at det er maksimalt 45 minutters reisetid til et tettsted med minimum 5 000 innbyggere. Kommuner som ikke oppfyller noen av disse kriteriene får sentralitet 0. Hvis en kommune oppfyller to eller flere kriterier samtidig velges nivået med høyeste nummer. For framskrivingene 2002-2050 ble det brukt et sentralitetsnivå 4 som omfattet kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand. Disse store bykommunene ble skilt ut som egne prognoseregioner fra de økonomiske regionene de tilhører. Oslo er imidlertid egen økonomisk region.
En økonomisk region er en gruppe kommuner. Den tilsvarer det regionale nivå som EU har definert som sin NUTS 4-inndeling, der NUTS står for Nomenclature des Unite's Territoriales Statistiques. Per 1.1.2002 er Norges 434 kommuner inndelt i 89 økonomiske regioner.
Feil i befolkningsstatistikksystemet er vanligvis beskjedne og spiller liten rolle for framskrivingene, spesielt i forhold til den usikkerheten som nevnes i punkt 5.3 nedenfor. De største svakhetene er forsinkelser i meldingsgangen (spesielt flyttinger), at en del flyttinger ikke blir meldt (spesielt til utlandet), og ikke minst at en del flyttinger ikke skal meldes i følge nåværende folkeregistreringsregler (spesielt studenter) slik at det blir avvik mellom registrert og faktisk folkemengde.
Ingen, da det ikke brukes utvalg.
Det vil alltid bli avvik mellom framskrevne og registrerte folketall. Den viktigste årsaken til dette er at vi ikke kan forutsi den framtidige utviklingen nøyaktig for komponentene fruktbarhet, dødelighet og flyttinger. Avvikene er vanligvis størst for små kommuner og skyldes hovedsakelig endringer i de innenlandske flyttinger. Når det gjelder de enkelte aldre er usikkerheten størst for kohorter som ikke er født når framskrivingene lages, særlig pga. usikkerhet om den framtidige fruktbarheten. Dødeligheten har sunket såpass jevnt de siste årene at den ikke innebærer noen stor usikkerhet for framskrivingene, bortsett fra for de aller eldste der dødeligheten er stor og vanskeligere å forutsi. For landet som helhet kan også inn- og utvandring være en betydelig usikkerhetskilde.
De befolkningsframskrivinger som er publisert siden 1969 er sammenliknbare over tid og sted, bortsett fra et begrenset antall tilfeller med sammenslåing eller deling av kommuner. Det samme gjelder sammenlikning med observerte tall.
Befolkningsframskrivingene publiseres i samsvar med internasjonal standard. De norske tallene er kanskje mer detaljerte (alder, regional enhet, år) enn det som er vanlig.
Statistikken publiseres på webben og i NOS på bokmål og engelsk.
SSB har publisert befolkningsframskrivinger siden 1950-tallet. Siden 1969 er det utgitt tolv publikasjoner i serien Norges offisielle statistikk (NOS). De forrige framskrivingene ble presentert i Framskriving av folkemengden 1999-2050. Nasjonale og regionale tall, NOS C 693. Siste framskrivinger (for 2002-2050) ble publisert på http://www.ssb.no/folkfram/ den 5.12.2002. Ved siden av Tabeller og figurer med framskrivingstall, er det beskrivelser av resultater, Dobbelt så mange gamle i 2050 og Forutsetninger for framskrivingene 2002-2050 . Tallene er også tilgjengelige i Statistikkbanken. En egen publikasjon, Framskriving av folkemengden 2002-2050. Nasjonale og regionale tall, er planlagt utgitt i serien NOS våren 2003.
Resultatene lagres i egne filer og i Statistikkbanken. Ingen individdata brukes eller produseres.
"Modeller for regionale befolkningsframskrivinger", Rapporter 85/7.
"Systemdokumentasjon for BEFREG", Interne dokumenter 98/4.
"Standard for økonomiske regioner", Rapporter 99/6.
"Dokumentasjon av BESYS - befolkningsstatistikksystemet", Notater 2000/24.
2002 © Statistisk sentralbyrå