Temaside - Inntekt

Nøkkeltall 2005. Kroner:
Median inntekt etter skatt, alle husholdninger	312 000
Av dette:
Par med små barn, 0-5 år	492 000
Enslige forsørgere med små barn, 0-5 år	254 000
Par uten barn, eldste person 30-44 år	461 000
Aleneboende 30-44 år	225 000
Aleneboende 67 år og eldre	149 000
Norske familier, skattefrie kontantoverføringer	38,3 mrd.
Av dette: barnetrygd og kontantstøtte	17,1 mrd.
Husholdninger med gjeld tre ganger høyere enn årlig inntekt	13 prosent

Ordforklaringer

Inntekt etter skatt

Dette begrepet omfatter summen av alle yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekt), kapitalinntekter (blant annet renteinntekter og avkastning på verdipapirer) og diverse overføringer (for eksempel ulike typer pensjoner, arbeidsledighetstrygd, barnetrygd, kontantstøtte, bostøtte, sosialhjelp etc.) mottatt i løpet av året. Til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer (det vil si pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag). For de fleste husholdninger vil denne inntekten tilsvare det man har disponibelt til forbruk og sparing.

Inntekt per forbruksenhet (ekvivalentinntekt)
For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Man beregner da inntekt etter skatt per forbruksenhet. Disse forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskaler og det er ingen enighet om hvilken skala som er den beste.

Medianinntekt
er det inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med en inntekt over som under medianinntekten.

Lavinntekt
Lavinntektsgrensen er ofte det som blir referert til som en "fattigdomsgrense" i dagligtale. Det finnes flere metoder for å beregne en slik lavinntekt. En ofte benyttet metode er å definere alle personer som har en inntekt etter skatt per forbruksenhet lavere enn 50 eller 60 prosent av medianinntekten for alle personer, som tilhørende en lavinntektsgruppe. Antall personer med lavinntekt vil variere etter hvilken ekvivalensskala man bruker for å beregne inntekt per forbruksenhet.

Inntekt eller lønn?

Hva tjener du? Er det lønna du får på lønnslippen hver måned eller den totale inntekt i fjor? I daglig tale brukes ofte lønn og inntekt om hverandre, men i statistikken er det to helt atskilte begrep:

Inntekt er et videre begrep enn lønn. Foruten inntekt fra arbeid inngår blant annet kapitalinntekter og overføringer som bostøtte, barnetrygd, arbeidsledighetstrygd, pensjoner fra folketrygden og sosialhjelp med videre. Inntektsstatistikken måler årlig inntekt.

Lønn er betalingen man får for utført arbeid. Gjerne knyttet opp til en bestemt tidsenhet, for eksempel timelønn, ukelønn eller månedslønn. I lønnsstatistikken er det vanlig å regne alt om til en full månedslønn for sammenlikningens skyld.

Tema

Inntekt

I en økonomi der de fleste varer og tjenester kan kjøpes har størrelsen på inntekten stor betydning for hvordan vi lever. For å kunne si noe om de økonomiske levekårene til befolkningen, må man ta i betraktning at mange personer inngår i en husholdning der en deler på både inntekter og utgifter. Norske husholdninger mottar kontante inntekter fra en rekke kilder: lønn, næringsinntekt, kapitalinntekt, ulike typer overføringer som for eksempel pensjoner fra folketrygden, arbeidsledighetstrygd, barnetrygd, kontantstøtte, bostøtte, sosialhjelp og så videre.

De fleste husholdninger har hatt en god inntektsvekst de siste årene. Målt i faste priser økte medianinntekten med 33 prosent i perioden 1990 til 2005.

Den viktigste inntektskilden for husholdningene er lønnsinntekt. Lønnsinntektene stod i gjennomsnitt for 60 prosent av samlet inntekt i 2005.

Fordelingen av inntekt mellom ulike grupper i samfunnet er blitt skjevere de siste årene. I 1990 disponerte den tidelen av befolkningen med høyest inntekt til sammen 18,7 prosent av de samlede inntektene i landet. I 2005 hadde denne andelen økt til 29,5 prosent. Blant den tidelen med lavest inntekt ble tilsvarende andel redusert fra 4,2 til 3,3 prosent.

Blant dem med lavinntekt er det en sterk overrepresentasjon av minstepensjonister, sosialhjelpsmottakere, ikke-vestlige innvandrere, langtidsledige og unge enslige.