Om statistikken

Generelt:

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås.

KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling.

SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB.

Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil.

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering)

Statistisk sentralbyrå: KOSTRA - Kommune Stat Rapportering

1.2. Emnegruppe

Statistisk sentralbyrå: Statistikk etter emne, 00.00.20 Regionale oversikter

Statistisk sentralbyrå: Statistikk etter emne, 12.01 Offentlige finanser og trygdeordninger

1.3. Hyppighet og aktualitet

Årlig

Ureviderte tall publiseres 15. mars.

Opprettede tall publiseres 15. juni.

1.4. Regionalt nivå

Bydel (for Oslo, med gjennomsnittstall for Oslo)

Kommune (for alle kommuner, med gjennomsnittstall for kommunegrupper, fylker, landet med Oslo og landet uten Oslo)

Fylkeskommuner (for alle fylkeskommuner, med gjennomsnittstall for regioner og landet med Oslo og landet uten Oslo)

Institusjon (for videregående skoler)

1.5. Ansvarlig seksjon

Seksjon for offentlige finanser har overordnet ansvar for KOSTRA. Ansvaret for de enkelte fagområder er lagt til den respektive fagseksjon.

1.6. Lovhjemmel

Kommunehelsetjenester (KOSTRA, skjema 1)

Lov om helsetjenestene i kommunene §6-3 samt statistikkloven § 2-2

Pleie- og omsorg (KOSTRA, skjema 4 og 6 )

Lov om sosiale tjenester §2-5 og lov om helsetjenestene i kommunene §6-3, samt statistikkloven § 2-2

Pleie- og omsorgsinstitusjoner (KOSTRA, skjema 5)

Lov om sosiale tjenester §2-5 og lov om helsetjenestene i kommunene §6-3, samt statistikklovens § 2-2

Sosialtjenester (KOSTRA, skjema 7, 11, 12)

Lov av 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester mv § 2-5, samt Lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 3-2 benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Introduksjonsstønad (KOSTRA, skjema 11 B)

Lov av 4. juli 2003 Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, samt Lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 3-2 benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk.

Barnevern (KOSTRA, skjema 8 og 15 (kommunene)

Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 § 2-3 og Statistikklovens § 2-2

Kommunalt disponerte boliger og boligvirkemidler (KOSTRA, skjema 13)

Statistikklovens § 2-2

Årsmelding barnehager (KOSTRA, skjema 16)

Totrinnshjemmel med Barne- og familiedepartementets bevilgningsreglement (av 19. november 1959 med senere endringer) § 17 og statistikklovens § 3-2

Barne- og ungdomstiltak og støtte til frivillige lag og foreninger (KOSTRA, skjema 17)

Statistikkloven

Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø (KOSTRA, skjema 20 (kommunene) og 51 (fylkeskommunene))

Statistikkloven

VAR (KOSTRA, skjema 21, 21A, 21B, 21C)

Forurensningsloven av 13. mars 1981 (samt Statistikkloven)

Kommunale gebyrer knyttet til bolig (KOSTRA, skjema 22) og Kostnadsdekning i vann-, avløp- og avfallssektoren (KOSTRA, skjema 23)

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 07 §49, jf. forskrift av 15. desember 2000 §1, ff §8, 2. ledd, (samt Statistikkloven)

Samferdsel (KOSTRA, skjema 24 (kommunene) og 50 (fylkeskommunene))

Statistikkloven

Informasjonsteknologi (KOSTRA, skjema 25 (kommunene) og 25 B (fylkeskommunene))

Statistikkloven

Forliksråd (KOSTRA, skjema 26)

Statistikkloven

Avgang av vilt (KOSTRA, skjema 27)

Viltloven § 26 og med henvisning til Rundskriv av mars 2002 om kommunal viltforvaltning

Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

Opplæringsloven § 14-1, friskoleloven § 3-1 og statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2.

Videregående opplæring (VIGO)

Opplæringsloven § 14-1, friskoleloven § 3-1 og statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2.

Tannhelsetjenesten (KOSTRA, skjema 43)

Lov om tannhelsetjenesten av 1. januar 1984 § 6-2, samt statistikkloven §2-2

Kommuneregnskap (KOSTRA, skjema 0A, 0B, 0I, 0J, 30A og 30B (kommunene) og 0C, 0D, 0K, 0L, 30C, 30D (fylkeskommunene))

Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 07 §49, jf. forskrift av 15. desember 2000 §1, ff §8, 2. ledd, (samt Statistikkloven)

Regnskap fra interkommunale selskaper, IKS (KOSTRA, skjema 0I, 0J og 29 (kommune) og skjema 0K, OL og 29 (fylkeskommune))

Lov om Interkommunale selskaper av 29.01.1999 nr. 6, §, Forskrift av 21. oktober 2003 nr. 1445 om rapportering fra interkommunale selskaper og kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet § 1, jf. § 8, 3. og 4. ledd, samt Lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå, § 3-2

1.7. EU-rettsakt

Ikke relevant

1.8. Internasjonal rapportering

Ikke relevant

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å få et mer relevant og aktuelt datagrunnlag for å måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. Det er et formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Tallet på kommuner og fylkeskommuner ble skrittvis økt fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA.

KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. I løpet av prosjektperioden er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer og andre sentrale brukere.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

KOSTRA omfatter disse områdene:

Kommuner

Fylkeskommuner

A. Finansielle nøkkeltall, administrasjon, styring og fellesutgifter

A. Finansielle nøkkeltall, administrasjon, styring og fellesutgifter

A1. A. Finansielle nøkkeltall, administrasjon, styring og fellesutgifter

A1. Finansielle nøkkeltall, administrasjon, styring og fellesutgifter, konsern

B. Behovsprofil

B. Behovsprofil

C. Barnehager

C. Videregående opplæring

D. Grunnskoleopplæring

G. Tannhelsetjenesten

E. Kommunehelse

J. Kulturminne, natur og nærmiljø

F. Pleie- og omsorg

K. Kultur

G. Sosialtjeneste

L. Samferdsel

G1. Introduksjonsstønad

M. Tilrettelegging og bistand for næringslivet

H. Barnevern

Q. Informasjonsteknologi

I. Vann, avløp og renovasjon/avfall

1. Kjøp av tjenester

J. Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø

 

K. Kultur

 

L. Kirke

 

M. Samferdsel

 

N. Bolig

 

O. Tilrettelegging og bistand for næringslivet

 

P. Brann og ulykkesvern

 

Q. Informasjonsteknologi

 

R. Landbruk

 

1. Gebyrsatser/brukerbetalinger

 

2. Kjøp av tjenester

 

3. Kommunal eiendomsdrift

 

3.2. Datakilder

I KOSTRA-publiseringen benyttes det data som er samlet inn av SSB og data som er samlet inn av andre institusjoner. Se "Om statistikken" for de enkelte delstatistikker for nærmere informasjon.

3.3. Utvalg

Populasjonen er alle kommuner og fylkeskommuner, samt alle bydeler i Oslo. For enkelte områder samles det inn data på institusjonsnivå eller individnivå.

3.4. Datainnsamling

Data fra kommuner og fylkeskommuner rapporteres elektronisk til SSB. Frist for rapportering er 15. januar (individrapportering og barnehagerapportering), 15. februar (øvrig rapportering, bortsett fra avgang av vilt og fordringer og gjeld på utlandet) og 15. mai (avgang av vilt og fordringer og gjeld på utlandet).

3.5. Kontroll og revisjon

Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller.

Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. Det er bygget et eget kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA i SSB og nye revisjonssystemer er utviklet for de fleste elektroniske skjema og filuttrekk.

3.6. Beregninger

Dataene publiseres på ulike nivåer, som grunnlagsdata og indikatorer. Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.).

For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. Det er benyttet veid1 gjennomsnitt for de fleste indikatorene. Ved beregning av snittet holdes ev. kommuner/ fylkeskommuner med frafall i data for teller eller nevner utenfor. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk2 gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er bl.a. begrunnet i at Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare.

3.7. Konfidensialitet

For områdene barnevern og bolig vil enkelte data være prikket dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for beregningen.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og kjennemerker

Det henvises til den faglige veiledningen i publiseringen. Der er det gitt definisjoner av de begreper som benyttes. For definisjon av kjennemerker, se "Om statistikken" på de enkelte områder.

4.2. Standard klassifikasjoner

De 434 kommunene er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A., Galloway, T. A. og Aaberge, R. (2006): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2003. Rapport 2006/8, Statistisk sentralbyrå.

I beregningen av gjennomsnitt for fylket er kommunene delt inn i 19 fylker etter gjeldende standard for kommuneklassifisering (to første siffer), Regional statistikk

Fylkeskommunene er inndelt i fem grupper. Grupperingen er identisk med inndelingen av fylkeskommuner i helseregioner bortsett fra at det er opprettet en egen gruppe for Oslo kommune.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Kontrollene som er lagt inn i de elektroniske skjemaene, i konverteringsprogrammene for filuttrekk og i mottaket i SSB gir en automatisk og rask tilbakemelding til den som rapporterer. Erfaring viser, at dette minsker feilrapporteringen i forhold til tidligere papirrapportering.

5.2. Frafallsfeil

Partielt frafall forekommer i varierende grad for de ulike delene av statistikken, jf. pkt. 5.1.

De landstall som publiseres 15. mars er i de fleste tilfellene basert på utvalg, pga. mangelfull rapportering fra kommunene. For utvalgte nøkkeltall beregnes data for manglende kommuner. Resultatet av beregningen publiseres i egen løsning.

5.3. Utvalgsfeil

Statistikken bygger på fulltellinger.

5.4. Andre feil

Ikke relevant

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Publiseringen omfatter tall f.o.m. 1999, fra det tidspunkt kommunen kom med i KOSTRA. Fra og med 2001 er alle kommuner pålagt rapportering til KOSTRA. Både i selve prosjektperioden og i ettertid har det vært en god del endringer i statistikkopplegget, noe som har medført en del brudd i tidsserier. Større brudd i tidsserier, se "Om statistikken" for det enkelte område. Mindre endringer vil framgå av informasjonsknappen for det enkelte nøkkeltall.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Eventuell sammenheng mellom foreløpige og endelige tall, korttidsstatistikk og årsstatistikk innen samme emne, og sammenlignbarhet med annen statistikk innen samme område, se "Om statistikken" for det enkelte område.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Dataene ligger også i Statistikkbanken, se lenke i venstre marg

I tillegg vil data bli publisert per fagområde, se "Om statistikken" for det enkelte område.

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Tre utgaver av dataene (innfil pr. 15.3, revidert av kommunene pr. 15.4 og revidert av SSB pr. 15. 6) lagres på den enkelte fagseksjon. Dataene samles inn på vegne av fagdepartementet. Overlevering av data utover det som er publisert skjer etter avtale inngått mellom gjeldende fagdepartement og fagseksjon.

1 Hver bruker/mottaker teller likt => store kommuner gir større utslag på snittet enn små kommuner

2 Hver kommune teller like mye, uansett størrelse


2006 © Statistisk sentralbyrå