Lovbrudd, anmeldte (www.ssb.no/emner/03/05/lovbrudda)
03.05 Kriminalitet og rettsvesen (www.ssb.no/emner/03/05)
Helårsstatistikk. Frem tom. 2003 ble det også produsert halvårsstatistikk, mens det frem tom. 1998 ble produsert kvartalsvis statistikk.
Nasjonalt nivå, og etter fylke, politidistrikt og kommune.
Avdeling for personstatistikk, Seksjon for levekårsstatistikk (350)
Statistikkloven §§2-1, 2-2, 3-2 (Skjema/registre).
Ikke relevant
Det rapporteres noe statistikk til internasjonale organer som FN, EU og Interpol.
Med utgangspunkt i statistikk over anmeldte lovbrudd ønsker Statistisk sentralbyrå å si noe om det registrerte kriminalitetsnivået fra år til år. Statistikken skal så raskt som mulig (4-6 uker) etter utløpet av statistikkperioden (helår) publisere en oversikt over anmeldte lovbrudd. Det er vedtatt at tellingsperioden f.o.m. 1999 skal være halvår/helår. Fra 1991 tom. 1998 ble det også publisert kvartaltall. Tom. 2003 ble det publisert halvårsstatistikk.
Fra og med 1995 omfatter statistikken Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim).
Statistikken ble første gang utarbeidet i 1991. I 2005 ble hele tidsserien 1993-2002 revidert (jf. punkt 3.5). Den aktuelle revisjonen lot seg ikke gjennomføre for 1992. Derfor vil 1993 heretter bli regnet som første år med SSB sin statistikk over anmeldte lovbrudd.
Fra og med publiseringer i 2005, brukes det tall per 1. januar i statistikkåret i beregninger hvor innbyggertall inngår i statistikken over anmeldte lovbrudd (til forskjell fra tidligere hvor per 31. desember i statistikkåret ble anvendt). Dette vil være praksis for alle statistikker frigitt fra og med dette tidspunkt, også for tidligere årganger.
Etter 1.1.2005 kan Kripos og Politiets utlendingsenhet (PU) registrere og etterforske egne straffesaker. Kategorien 'særorgan' er fra og med 2005-årgangen derfor innført i statistikkene fordelt etter politidistrikt. I denne kategorien inngår de nye distriktsenhetene sammen med Økokrim (som har vært med i statistikken siden 1995).
Viktige brukere er media, forsknings- og utdanningssektoren, Justis- og politidepartementet, Kripos og Riksadvokatembetet. Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på kriminalitetsområdet.
Statistikken omfatter alle lovbrudd som ble anmeldt til politiet i løpet av statistikkåret.
Hvert registrerte lovbrudd utgjør vanligvis én enhet i materialet. Når anmeldelsen omfatter flere lovovertredelser, skal alle forhold som kan komme til å utgjøre et eget punkt i siktelsen registreres. Dette er gjeldende praksis siden 1994/1995. Før denne innføringen var praksisen at det bare ble registrert ett lovbrudd når:
- flere lovbrudd var begått ved én handling mot ett offer. Det groveste ble registrert.
- flere ensartede lovbrudd var begått av samme person i et tidsrom mot ett offer.
- ett lovbrudd var begått overfor en gruppe av ofre.
- det ene lovbruddet var begått for å bane vei for det andre.
Det ble registrert flere lovbrudd når et lovbrudd ble begått for å skjule et annet.
Datagrunnlaget til og med 2001 er fra politiets sentrale registreringssystem, STRASAK, som dekker alle registrerte lovbrudd ved landets politidistrikter. Fra og med årsstatistikken 2002 hentes ikke lengre datagrunnlaget direkte fra STRASAK, men via politiets analyse og ledelsesverktøy (PAL). Datagrunnlaget er likevel det samme som tidligere. Politiets data- og materialtjeneste (PDMT) står for utkjøringen av datamaterialet.
Jf. punkt 3.1, 3.2, 3.4, 3.5.
Statistikkgrunnlaget er materiale fra politiets sentrale registreringssystem STRASAK, som inneholder alle registrerte anmeldelser ved landets politidistrikter. Utfylling av informasjon om enkeltsaker i BL/STRASAK inngår som en oppgave i politi og påtalemyndighetens eget administrative registreringssystem. Innhenting av data fra STRASAK/PAL belaster PDMT ved utkjøring fra registeret. STRASAK/PAL-registeret er oppdatert sentralt 4-5 dager etter registreringen lokalt. Dermed kan Statistisk sentralbyrå innhente opplysninger 5-6 dager etter statistikkperiodens utløp. Helårsfiler og halvårsfiler for anmeldte lovbrudd kan produseres på en dag.
Registreringssystemene til politiet inneholder noen gyldighetskontroller av data. I tillegg foretas noen kontroller av materialet på SSB. For eksempel blir mangelfulle opplysninger om gjerningskommune tillagt gjerningskommune i den grad det er mulig ut fra annen informasjon fra registeret. En oversikt over samtlige kontroller og SSB sine bearbeidingsrutiner for statistikkene frem til og med første halvår 2002 finnes i Notater 2000/13 "Statistikk over anmeldte lovbrudd og registrerte ofre. Dokumentasjon." (vedlegg 7.1).
Statistikken ble i sin helhet revidert i 2005. Bakgrunnen for de slettingene som da ble foretatt var at en del saker ble overført fra et politidistrikt til et annet. Ved slike overføringer er den samme anmeldelsen blitt registrert i begge politidistriktene, slik at disse er dobbeltregistrert i STRASAK/PAL. Revisjonen er foretatt ved hjelp av opplysninger registrert av politiet selv og fra det opprinnelige datagrunnlaget for de ulike årgangene for anmeldte lovbrudd. Når et lovbrudd har vært registrert flere ganger, er det kun den første registreringen som er beholdt.
Det foretas prosentberegninger og beregninger av raten per 1 000 innbyggere (andre beregninger, jf. punkt 4). Det utarbeides også analyser som ikke inngår i den løpende statistikken (jf. punkt 7.1). De fleste av disse er eksternt finansierte prosjekter.
Statistikken inneholder følsomme personopplysninger og informasjon om straffbare forhold som regnes som svært sensitive. SSB forvalter derfor datagrunnlaget for kriminalitetsstatistikken med stor varsomhet. I forbindelse med offentliggjøring av statistikk med få enheter, vurderes hensynet til personvern i det enkelte tilfelle.
Anmeldt lovbrudd er enheten i statistikken og er definert som: Alle lovbrudd registrert av politiet som anmeldelse i løpet av statistikkåret.
Trafikk- og tollovforseelser som avgjøres med forenklede forelegg, regnes ikke som anmeldte, og er derfor ikke med i statistikken.
Lovbrudd er i kriminalstatistikken definert som de handlinger loven til enhver tid beskriver som straffbare. I STRASAK er det mer enn 600 forskjellige koder for klassifisering av lovbrudd. Statistikk over lovbrudd som publiseres av SSB er gruppert ut fra to standarder: Den såkalte "tidelingen" hvor alle forbrytelser og forseelser grupperes i ti lovbruddsgrupper, og "type lovbrudd" hvor de ulike forbrytelser og forseelser er spesifisert etter en standard (utarbeidet av SSB) som stort sett følger inndelingene i lovverket.
Et lovbrudd kan være en forbrytelse eller en forseelse. En forbrytelse er en straffbar handling av grovere karakter enn en forseelse. Forbrytelser og forseelser mot straffeloven er omtalt i henholdsvis 2. og 3. del av loven. Straffbare handlinger beskrevet i andre lover er ifølge straffeloven § 2 forbrytelser dersom de har en strafferamme på mer enn tre måneders fengsel, med mindre noe annet er bestemt. Øvrige straffbare handlinger er forseelser.
Ved siden av denne strafferettslige gradsforskjell på forseelser og forbrytelser, er behandlingsmåten enklere for forseelser enn for forbrytelser. I forseelsessaker er det politiet som avgjør om det skal reises tiltale eller ikke, mens det i forbrytelsessaker er statsadvokaten. Forseelser kan i større utstrekning enn forbrytelser avgjøres ved forelegg uten dom. Ved behandling av forseelser kreves det vanligvis ikke forsvarer.
I kriminalstatistikken er både forbrytelser og forseelser behandlet som kriminalitet, men hovedvekten ligger på forbrytelsene. "Lovbrudd", "straffbare handlinger" og "kriminalitet" brukes som samlebetegnelser for både forbrytelser og forseelser.
For mer opplysninger om datagrunnlag, kjennemerker og definisjoner, henvises det til Notater 2000/13 "Statistikk over anmeldte lovbrudd og registrerte ofre. Dokumentasjon."
Følgende SSB standarder benyttes:
Lovbruddsgruppe (jf. vedlegg B i NOS Kriminalstatistikk www.ssb.no/kriminalitet/nos_kriminal/ )
Type lovbrudd (jf. vedlegg A i NOS Kriminalstatistikk www.ssb.no/kriminalitet/nos_kriminal/ )
Politidistrikt (tom. 31.12.2001: 54 politidistrikt. F.o.m. 01.01.2002: 27 politidistrikt.)
Kommune (gjerningssted)
Fylke (gjerningssted)
Folkemengde per 1. januar i statistikkåret, per 1 000 innbyggere
Etter en grundig gjennomgang av ulike datagrunnlag og kriminalstatistikker, samt dialog med Politiets data- og materialtjeneste (PDMT), mener SSB at revisjonen som ble gjennomført i 2005 har medført en betydelig kvalitetsheving av statistikken over anmeldte lovbrudd. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til slettingens presisjon, og om revisjonen har medført sletting av dobbeltregistreringer i like stort omfang for hele perioden.
Statistisk sentralbyrå har ingen mulighet til å kontrollere frafall av enheter ved manglende registrering i de enkelte politidistrikt. Partielle frafall (ved at enkelte kjennemerker ikke er oppgitt på enkelte enheter) forekommer, men ved hjelp av interne kontroller i STRASAK er disse begrenset til mindre sentrale kjennemerker. I tillegg til manglende registrering av kjente lovbrudd, vil det være mange lovbrudd som politiet aldri får kjennskap til. Mørketallene vil variere med lovbruddstype.
Ikke relevant
Lovbrudd som mangler opplysninger om gjerningskommune blir ved hjelp av interne kontroller tillagt gjerningskommune i den grad det er mulig. Lovbrudd blir som hovedregel etterforsket i det politidistrikt der handlingen har skjedd. Det kan dermed forutsettes at lovbruddet har skjedd i dette politidistriktet hvis ikke annet er oppgitt. I den grad politidistriktet ikke overskrider en eller flere kommune- eller fylkesgrenser blir lovbruddet regnet som å ha bli begått i denne kommunen/fylket. En slik tillegging av gjerningskommune regnes for å være tilnærmet sikker. Dette har vært praksis i alle tidligere årganger av anmeldte lovbrudd.
Mot slutten av året 2002 gikk STRASAK gjennom en større omlegging. Det er særlig tre forhold som har konkret betydning for statistikk over anmeldte lovbrudd:
Sammenslåing av politidistrikt. Fra og med 1. januar 2002 ble de tidligere 54 politidistriktene slått sammen slik at det nå er 27 politidistrikt. Dette har gjort at prosedyren med å tillegge verdi for gjerningskommune (se ovenfor) kan benyttes i et færre antall politidistrikt.
Dobbeltregistreringer. Ved omleggingen av STRASAK fra oktober 2002 ble det innført et sentralt løpenummer mot tidligere lokale løpenummer. På sikt vil dette medføre at overførte saker ikke lengre vil bli registrert på nytt i det nye politidistriktet og slike dobbeltregistreringene (jf. punkt 3.5) vil reduseres fra og med årgangen 2003.
Gjerningssted utland. Det er en del anmeldte lovbrudd som blir begått i utlandet, men som blir anmeldt i Norge. Før 2002 har det ikke vært opplysninger om dette i materialet til kriminalstatistikken. Disse lovbruddene har derfor tidligere vært med i statistikken og fått tillagt gjerningskommune eller gjerningsfylke etter rutine beskrevet i ovenfor. Fra og med årgangen 2002 er det mulig å identifisere disse lovbruddene, og de er beholdt i statistikken med presisert gjerningssted utland.
Helårsstatistikk over anmeldte lovbrudd er, med forbehold om endringer i registreringspraksis og sammenslåing av politidistrikt, sammenlignbar for perioden 1993-2005 (se pkt. 5). Fra 1991 til 1999 ble det publisert kvartalstall, og fra 1999 til 2003 halvårsstatistikk, i tillegg til helårstall.
Statistikken over anmeldte lovbrudd er en av fire statistikker på området kriminalstatistikk. De øvrige er statistikk over etterforskede lovbrudd, straffereaksjoner og fengslinger. Ved bruk av kriminalstatistikken er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjon av lovbrudd. Et lovbrudd kan bli ferdig etterforsket i et annet år enn det året det ble anmeldt. Tabellene under anmeldte lovbrudd er derfor ikke sammenliknbare med tabellene under etterforskede lovbrudd.
www.ssb.no/emner/03/05/lovbrudda/
Bokmål
Engelsk tekst og tabeller i NOS Kriminalstatistikk
Engelske artikler på Internett
Statistikk over anmeldte lovbrudd offentliggjøres på Internett normalt ca. fire til seks uker etter statistikkperiodens utløp, dvs. i juli/august (halvårsstatistikk) og januar/februar (helårsstatistikk). Helårsstatistikken publiseres også som papirutgave i NOS Kriminalstatistikk.
Se for øvrig:
Statistisk årbok . Utgis årlig.
Statistiske analyser: Kriminalitet og rettsvesen 4.utgave 2001. Utgis ca. hvert 4.år.
Statistiske analyser: Sosialt utsyn 2000. Utgis ca. hvert 2.år.
Samfunnsspeilet 4/97, 4/98, 3/99, 3/00, 3/01.
Minifakta. Utgis årlig.
Hjulet - Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene.
Sammenligningstall for kommunene. Utgis årlig.
Frants Gundersen og Arnt Even Hustad (2000): Statistikk over anmeldte lovbrudd og registrerte ofre. Dokumentasjon. Notater 2000/13.
Rådatafiler fra Politiets data- og materialtjeneste (PDMT) for helårsfilene beholdes. Rådatafiler for halvårsstatistikk beholdes til de erstattes av helårsfilene. Disse filene anvendes også for produksjon av statistikk over registrerte ofre. I tillegg lagres tilsvarende filer for det bearbeidede materialet (de som er klargjort og anvendes for statistikkproduksjon).