I henhold til
opplæringsloven § 4A-2, 5-1, 5-3, 5-5, 5-7 og 5-9 har barn, unge og voksne en lovbestemt rett til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, dersom de har behov for det.
Retten til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp er en individuell rett som krever at det fattes vedtak i hver enkelt sak, at det er klageadgang, og at saken i ytterste fall kan prøves for domstolen. En individuell opplæringsplan (IOP) er lovhjemlet i Opplæringslovens § 5-5. Der står det:
”For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan.” Les mer i
IOP_artikkel_1 og
IOP_artikkel_2 skrevet av Arne Kjeldstad.
Ekstra timeressurser for blinde og sterkt svaksynte elever etter kap 2, 3 og 5 i opplæringsloven
Fra 01.08.00 er det iverksatt rett til tilleggstimer til ordinær undervisning for blinde og sterkt svaksynte elever i grunnskole og videregående opplæring, etter henholdsvis kap 2 og 3 i opplæringsloven (jf §§2-14 og 3-10, ved endring av 30.06.00):
"Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og frå skolen og i heimemiljøet. (...) Før det blir gjort vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre sakkunnig vurdering."
Omfanget av opplæringen er hjemlet i
Forskrift til opplæringslova:
For grunnskolen - §1-1, f) Elevar med rett til punktskriftopplæring med mer etter opplæringslova § 2-14 har rett til inntil 1525 timar i tillegg til den ordinære timeramma i fag- og timefordelinga.
For videregåande opplæring - §1-3 b) Elevar med rett til punktskriftopplæring med meir etter opplæringslova § 3-10 har rett til inntil 456 timar i tillegg til den ordinære timeramma i fag- og timefordelinga.
Fordelt på 10 år i grunnskolen og 3 år i videregående, utgjør de 1525/456 timene (før 2033/608)¨ca 5 timer pr uke. Plasseringen av timene innenfor henholdsvis kap 2 og 3 tilsier at timene skal dekkes innenfor rammebudsjettet.
Tidligere har timer i ovennevnte fagområder: punktskrift, mobilitet og bruk av hjelpemidler, til dels vært tatt fra vanlige skolefag. Nå har disse elevene en lovhjemlet rett både til opplæring i disse fagområdene, og til å få dem som tillegg til vanlig uketimeplan. Alle timene må imidlertid ikke nødvendigvis taes i tillegg til vanlig uketimeplan. En del elever vil ikke ha overskudd til et særlig høyere uketimetall. I praksis kan det således være ulike løsninger:
I forståelse med eleven og foreldrene (for de yngre elevene) kan timer i punktskrift, mobilitet og bruk av hjelpemidler taes enten innenfor vanlig uketimetall (på bekostning av andre fag), i tillegg til vanlig uketimetall, eller som begge deler. Timefordeling, organisering og innhold i disse rettighetsområdene bør vurderes fra år til år i forhold til den enkelte elev - avhengig av behov.
Omfang og organisering av de ekstra timeressursene etter kap 2/3 bør imidlertid også ses i sammenheng med timer etter kap 5, om spesialundervisning:
"I tillegg [til de nye rettighetene] vil sterkt svaksynte og blinde elever, som andre elever, kunne ha rett til spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5." (KUF: Rundskriv F-42-00 av 18.07.00: Om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven.)
Erfaring viser at tilnærmet alle blinde og sterkt svaksynte elever har behov for timer etter kap 5 (i tillegg til ovennevnte ekstra timer etter kap 2/3) for tilrettelegging i mange vanlige skolefag - i både grunn- og videregående skole. Særlig er behovet stort i abstrakte og visuelt pregete fag som f.eks matematikk, naturfag og geografi, praktiske fag som f.eks kunst & håndverk og heimkunnskap (i grunnskolen) og kroppsøving, og fag der Internett eller fagrettet programvare inngår i en viss grad. På barnetrinnet kan behovet for spesialundervisningstimer etter kap 5 ofte være 20-25 uketimer, og i grunnkurset i allmennfag er behovet gjerne minst 12-14 timer - fordelt på kroppsøving, matematikk, naturfag og økonomi og informasjonsbehandling. For elever i både grunn- og videregående skole gjelder at nevnte timetall gjelder de som kognitivt ikke har vesentlige problemer med å følge vanlige læreplaner.
Spesialundervisningstimer etter kap 5 kommer altså i tillegg til timer etter §§2-14 og 3-10. Et naturlig skille mellom timer som sorterer under kap 5 og §§2-14/3-10 er at behov etter kap 5 gjelder de vanlige skolefagene som er beskrevet i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97), og behov etter §§2-14/3-10 gjelder de kompenserende ferdighetene (punktskrift, etc.) som er beskrevet i
Prinsipper og retningslinjer for blinde og sterkt svaksynte elever i grunnskolen (Læringssenteret, aug. 2001). Foreløpig er slike prinsipper og retningslinjer bare utarbeidet for grunnskolen, men inntil tilsvarende er utarbeidet for videregående opplæring, kan de delvis også nyttes for en del elever i videregående.
Rett til skolehjelpemidler
Når et medlem av folketrygden har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, ytes det stønad etter § 10–7. Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets funksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet.(
Lov om folketrygd § 10–6)
Et medlem som fyller vilkårene i § 10–5 eller 10–6, kan få stønad i form av utlån av, tilskott til eller lån til:
a) hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler med unntak av læremidler
b) høreapparat
c) grunnmønster til søm av klær
d) førerhund
e) lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte som er i arbeid, under arbeidstrening, eller under utdanning, eller som deltar i organisasjonsvirksomhet, eller politisk eller sosialt arbeid
f) tolkehjelp for hørselshemmede
g) tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde
h) motorkjøretøy eller annet transportmiddel.
Forutsetningen for å få skolehjelpemidler er:
- at brukeren har en varig og vesentlig funksjonshemning som følge av sykdom, skade eller lyte, og
- at hjelpemidlet er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre brukerens alminnelige funksjonsevne
Det klart viktigste og mest omfattende skolehjelpemiddel som formidles, er datautstyr, standard IT-utstyr til tekstbehandling med stavekontroll. Synshemmede kan også få
andre hjelpemidler. Forskjellen mellom folketrygdens finansielle ansvar og kommunens og fylkeskommunens ansvar kan sies å være at folketrygden er ansvarlig for å finansiere hjelpemidler som eleven trenger for å delta i undervisningen, mens kommunen og fylkeskommunen har finansieringsansvaret for pedagogiske hjelpemidler (læremidler). Det er kommunen og fylkeskommunen som er ansvarlig både for å kartlegge behov og for å tilrettelegge opplæringen. Sammen med en søknad om skolehjelpemidler skal det følge en faglig vurdering og tilråding fra PP-tjenesten. I tillegg bør IOP vedlegges søknaden. Hvis det ikke foreligger en IOP, eller denne er ufullstendig, bør ”Sjekkliste for innhenting av opplysninger ved krav om hjelpemidler” (13-punktslista) fylles ut.
I tillegg til å fordele skolehjelpemidler (etter søknad) kan
NAV Hjelpemiddelsentral også bidra med råd og veiledning knyttet til utprøving og bruk av skolehjelpemidler.