| |
[pdf-format]
KILDEDOK: Jf. Innst.O.nr.8 (1998-1999) og Ot.prp.nr.62 (1997-1998).
DATO: 1998-11-24
SIDETALL: 3
År 1998 den 24. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I
lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 14-4 første til fjerde ledd skal lyde:
Ved fødsel ytes det fødselspenger til barnets mor dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til, se § 14-8 første ledd. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller enten fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapitlet her.
Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med
| a) | lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning, |
| b) | ventelønn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, |
| c) | vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd, |
| d) | løpende etterlønn fra arbeidsgiver. |
For at faren skal ha rett til
fødselspenger, må moren fylle vilkårene i første ledd. I tillegg må faren
ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti
månedene før hans del av stønadsperioden tar til. Den pensjonsgivende
inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.
Nåværende fjerde og femte ledd blir nye femte og sjette ledd.
§ 14-7 femte ledd skal lyde:
Etter fødselen kan stønadsperioden
utsettes også dersom den som mottar fødselspenger eller barnet er innlagt i
helseinstitusjon. Stønadsperioden kan utsettes også i andre særlige
tilfeller når den som mottar fødselspenger er for syk til å ta seg av
barnet. I disse situasjonene ytes det sykepenger så lenge
institusjonsoppholdet eller sykdomstilstanden varer.
§ 14-8 første ledd skal lyde:
Stønadsperioden regnes tidligst fra 12
uker (60 stønadsdager) før fødselen og senest fra tre uker (15 stønadsdager)
før fødselen. Dette gjelder uavhengig av om moren har valgt utbetaling av
fødselspenger med full dagsats eller med 80 % av full dagsats, se § 14-6.
Stønadsperioden etter fødsel utgjør maksimalt 39 uker med full dagsats eller
49 uker med 80 % av full dagsats. Dersom moren tar en del av
stønadsperioden i tidsrommet mellom 12 og tre uker før fødselen, blir
stønadsperioden etter fødselen tilsvarende kortere.
Andre ledd oppheves. Nåværende tredje, fjerde og femte ledd, blir nye
andre, tredje og fjerde ledd.
§ 14-9 andre ledd skal lyde:
Farens rett etter første ledd
bokstavene c og d gjelder også i de første seks ukene etter fødselen. Når
faren får utbetalt fødselspenger etter første ledd bokstavene c eller d,
ytes samtidig sykepenger til moren så lenge sykdomstilstanden eller
institusjonsoppholdet varer.
§ 14-10 andre ledd skal lyde:
Når faren bare har rett til reduserte
fødselspenger etter § 14-9 fjerde ledd, kan han når han skal ta ut
fedrekvoten velge ureduserte fødselspenger mot at fedrekvoten blir
tilsvarende forkortet. Den samlede stønadsperioden blir da like mye
forkortet.
§ 14-11 oppheves.
§ 14-14 tredje og femte ledd skal lyde:
Når ektefeller adopterer sammen ytes det adopsjonspenger til adoptivmoren dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til, se § 14-16 tredje ledd. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med
| a) | lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning, |
| b) | ventelønn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, |
| c) | vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd, |
| d) | løpende
etterlønn fra arbeidsgiver. |
Nåværende femte og sjette ledd blir nye sjuende og åttende ledd.
§ 14-14 sjette ledd skal lyde:
For at adoptivfaren skal ha rett til
adopsjonspenger, må adoptivmoren fylle vilkårene i tredje ledd. I tillegg
må adoptivfaren ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks
av de siste ti månedene før hans del av stønadsperioden tar til. Den
pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av
grunnbeløpet.
Nåværende femte ledd blir nytt sjuende ledd og skal lyde:
Det er et vilkår for rett til
adopsjonspenger at vedkommende har omsorgen for barnet og ikke er i arbeid.
Ved delvis fravær fra arbeidet ytes det graderte adopsjonspenger, se også §
14-21 til § 14-29.
Nåværende sjette ledd blir nytt åttende ledd.
§ 14-16 fjerde ledd skal lyde:
Dersom barnet eller den av
adoptivforeldrene som mottar adopsjonspenger, er innlagt i helseinstitusjon,
kan den gjenværende del av stønadsperioden utsettes. Stønadsperioden kan
utsettes også i andre særlige tilfeller når den som mottar adopsjonspenger,
er for syk til å ta seg av barnet. I disse situasjonene ytes sykepenger så
lenge institusjonsoppholdet eller sykdomstilstanden varer.
§ 14-16 nytt sjette ledd skal lyde:
Dersom barnet dør i stønadsperioden,
ytes det adopsjonspenger i opptil 30 stønadsdager (6 uker) av den
gjenværende del av stønadsperioden.
§ 14-17 første ledd skal lyde:
Med de begrensninger som følger av
andre ledd og § 14-18, kan stønadsperioden deles mellom adoptivforeldrene
når begge fyller vilkårene for rett til adopsjonspenger etter § 14-14.
§ 14-17 tredje ledd skal lyde:
Når den andre av adoptivforeldrene får
utbetalt adopsjonspenger etter andre ledd bokstav c eller d, ytes det
samtidig sykepenger til den som har mottatt adopsjonspenger så lenge
sykdomstilstanden eller institusjonsoppholdet varer.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 14-17 nytt femte ledd skal lyde:
Hvis adoptivmoren dør, har
adoptivfaren rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av
stønadsperioden. Dette gjelder selv om adoptivmoren ikke hadde rett til
adopsjonspenger.
§ 14-18 skal lyde:
Obligatorisk kvote
Dersom begge adoptivforeldrene fyller vilkårene for rett til adopsjonspenger, er 20 stønadsdager (4 uker) av stønadsperioden forbeholdt adoptivfaren (fedrekvote). Hvis adoptivfaren helt eller delvis lar være å ta ut fedrekvoten, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.
Adoptivfaren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-17 andre ledd bokstavene a til d er oppfylt.
Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at adoptivmoren mottar graderte adopsjonspenger på opptil 50 % etter § 14-14 eller etter bestemmelsene om tidskonto i § 14-21 til § 14-29.
Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd
| a) | dersom sykdom gjør det urimelig å kreve at fedrekvoten blir benyttet, |
| b) | dersom adoptivfaren har vært arbeidsløs og begynner i arbeid i løpet av de siste seks månedene av morens permisjonstid, |
| c) | dersom adoptivfaren er arbeidstaker og i forbindelse med sitt arbeidsforhold har langvarig opphold i utlandet som gjør det vanskelig å komme hjem for å ta ut fedrekvoten, |
| d) | dersom adoptivfaren er selvstendig næringsdrivende i en mindre virksomhet, eneaksjonær e.l., og det kan godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil medføre betydelige økonomiske problemer, |
| e) | dersom adoptivfaren har et uregelmessig arbeidsforhold og det kan godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil skape betydelige problemer i forhold til arbeidet. Yrker med skiftordninger eller sesongsvingninger gir alene ikke grunn til unntak. |
For å få rett til unntak etter fjerde ledd må det godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil gi urimelige utslag.
Selv om ingen av vilkårene i fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av fedrekvoten.
Adoptivmoren har rett til hele
stønadsperioden når faren ikke har rett til adopsjonspenger eller når det
etter fjerde til sjette ledd er gjort unntak fra bestemmelsen om
fedrekvoten.
§ 14-19 oppheves.
Denne lov trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
| Jorunn Ringstad, | Olav Gunnar Ballo, |
| president. | sekretær. |