| |
[pdf-format]
KILDEDOK: Jf. Innst.O.nr.93 (2000-2001) og Ot.prp.nr.61 (2000-2001)
DATO: 2001-06-05
SIDETALL: 2
År 2001 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) endres slik:
§ 2-2 første ledd bokstav b oppheves. Nåværende bokstaver c, d og e blir
b, c og d.
§ 2-3 første ledd bokstav c og d skal lyde:
| c) | Søker er et foretak som direkte eller indirekte eies med 10 prosent eller mer av person med rekvireringsrett for legemidler eller av nærstående til denne eller av foretak som tar syke i behandling eller av foretak som har kontroll over slikt foretak. Grensen gjelder tilsvarende for samarbeidende grupper av slike personer. Departementet kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra grensen i første punktum for nærstående til person med rekvireringsrett. |
| d) | Søker
kontrolleres av en eller flere industrielle tilvirkere av legemidler eller av
foretak som direkte eller indirekte eier 10 prosent eller mer av slike tilvirkere.
|
§ 2-3 første ledd ny bokstav e skal lyde:
| e) | Søker
har kontroll over et foretak som tar syke i behandling. |
§ 2-3 nytt annet ledd skal lyde:
Et foretak har kontroll over et annet
foretak når det tar plass før dette i en ubrutt rekke av foretak som har
bestemmende innflytelse over en blokkerende minoritetsandel eller en
tredjedel eller mer av stemmene eller aksjekapitalen i det neste foretaket i
rekken.
Nåværende annet ledd blir tredje ledd.
§ 2-5 annet ledd skal lyde:
I særlige tilfeller kan konsesjon til
sykehusapotek også gis til privat søker som oppfyller kravene i § 2-2 jf. §
2-3. Dette gjelder selv om kravet i § 2-3 første ledd bokstav c eller e
ikke er oppfylt.
§ 2-7 annet ledd bokstav a skal lyde:
| a) | Tillatelse
til etablering av medisinutsalg på et bestemt sted hvis departementet
anser det nødvendig for å sikre en forsvarlig legemiddelforsyning. Tillatelse
til å ha medisinutsalg kan kalles tilbake med 6 måneders varsel, og skal kalles
tilbake hvis det etableres et apotek på stedet. |
§ 8-1 skal lyde:
§ 8-1. Tilsynsmyndighet
Departementet er tilsynsmyndighet og
fører tilsyn med at krav til apotekvirksomhet i lov og forskrifter er
oppfylt.
§ 9-3 oppheves.
§ 9-4 skal lyde:
§ 9-4. Tvangsmulkt
For å sikre at vilkår gitt etter § 2-8, plikter etter § 5-5 samt pålegg gitt etter § 8-3 oppfylles, kan tilsynsmyndigheten bestemme at apoteket skal betale en løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av forholdet, inntil de er oppfylt. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven)
endres slik:
§ 6 nytt annet ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift fastsette
regler om behandlingsmåten for søknad fra et legemiddels rettighetshaver om
godkjenning av legemidlet for offentlig refusjon samt avgift for å dekke
utgifter ved behandling av søknad og ved oppfølging av refusjonsvedtak.
§ 14 nytt femte ledd skal lyde:
Departementet kan pålegge grossister
og andre som driver engrosomsetning, å registrere opplysninger om
omsetningen. Opplysningene skal gjøres tilgjengelig for departementet.
Departementet kan gi bestemmelser om hvordan opplysningene skal oppbevares
og gjøres tilgjengelig.
§ 17 tredje ledd skal lyde
På steder hvor det er vanskelig adgang
til apotek eller lege, kan departementet gi tillatelse til at en autorisert
sykepleier har et mindre forråd av legemidler m.v. til bruk i påkommende
tilfelle. I særlige tilfeller kan departementet gi slik tillatelse til
andre enn autorisert sykepleier. Det er ikke adgang til å beregne noen
fortjeneste ved utlevering fra slikt forråd. Varene skal leveres fra et
bestemt apotek, som påtar seg å føre nødvendig tilsyn.
Ny § 18 skal lyde:
Grossister og andre som driver engrosomsetning, skal betale avgift på legemiddel som selges videre. Grossisten skal kreve legemiddelavgiften dekket av legemidlets kjøper. Avgiften fastsettes årlig av Stortinget og brukes etter Stortingets bestemmelse.
Ved inndrivelse av avgiften får de regler som gjelder for formues- og inntektsskatten til staten, tilsvarende anvendelse. Legemiddelavgift er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet gir nærmere bestemmelser om beregning og innkreving av legemiddelavgift og kan i forskrift gjøre unntak fra avgiftsplikten.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.
| Gunnar Skaug | Anita Apelthun Sæle |
| president | sekretær |