|
KILDEDOK: Jf. Innst.O.nr.15 (2002-2003) og Ot.prp.nr.99 (2001-2002)
DATO: 2002-12-03
SIDETALL: 8
År 2002 den 3. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I
lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjøres følgende
endringer:
§ 13 skal lyde:
§ 13 (Proklama)
Har skyldneren eller er det i hans bo
innen utløpet av foreldelsesfristen utferdiget proklama, eller annen
offentlige innkallelse med oppfordring til fordringshaverne om å melde sine
krav innen en bestemt fastsatt frist, inntrer ikke foreldelse før denne
fristen er ute. For rettidig anmeldt fordring inntrer ikke foreldelse før
det er gått 1 år etter at meldefristen er utløpt. Ved konkurs,
gjeldsforhandling etter konkursloven eller offentlig skifte gjelder §§ 18,
21 og 22 nr. 2 og 3. Ved gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven
gjelder § 18 nr. 2, § 21 nr. 3 fjerde punktum og § 22 nr. 2.
§ 18 nr. 2 skal lyde:
| 2. | Er
skyldnerens bo under konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven, offentlig
skifte, eller er det åpnet gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven,
avbrytes ellers foreldelse når fordringshaveren anmelder fordringen i boet eller
til namsmannen. Foreldelse av alle fordringer som blir anmeldt innen utløpet
av meldefristen i boet anses avbrutt den dag da det ble åpnet konkurs, gjeldsforhandling
etter konkursloven eller gjeldsordningsloven eller offentlig skifte. |
§ 21 nr. 3 nytt fjerde punktum skal lyde:
Dersom fordringen blir omfattet av en
gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, blir det regnet en ny frist på 10
år fra den dag da fristen for å ta stilling til frivillig gjeldsordning
etter gjeldsordningsloven § 4-12 første ledd er løpt ut, eller fra den dag
da tvungen gjeldsordning ble stadfestet.
§ 22 nr. 2 nytt tredje punktum skal lyde:
Blir et forslag til frivillig eller tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningsloven ikke vedtatt eller stadfestet, jf gjeldsordningsloven §§ 4-12 og 5-4, varer virkningen av avbruddet i 1 år etter at det ble truffet avgjørelse, i tilfelle i høyere instans, om å nekte stadfestelse av tvungen gjeldsordning, eller i 1 år etter at fristen for å ta stilling til frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 4-12 er løpt ut.
I
lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres følgende endringer:
§ 1-5 første ledd bokstav b skal lyde:
| b) | renter
som er opptjent senere enn to år før en panthaver begjærer tvangsdekning, forutsatt
at dekning gjennomføres, eller senere enn to år før det åpnes gjeldsforhandling
etter konkursloven eller gjeldsordningsloven, eller konkurs hos eieren. |
§ 1-5 nytt annet ledd skal lyde:
Panteretten etter første ledd bokstav
b for renter opptjent senere enn to år før det er åpnet gjeldsforhandling
etter gjeldsordningsloven hos eieren består inntil to år etter at
gjeldsordningsperioden er utløpt. Dersom panthaver begjærer tvangsdekning i
gjeldsordningsperioden, eller etter opphevelse av en gjeldsordning, omfatter
panteretten både renter opptjent senere enn to år før det ble åpnet
gjeldsforhandling, og renter opptjent senere enn to år før begjæringen om
tvangsdekning, forutsatt at dekning gjennomføres.
§ 3-21 annet ledd annet punktum og nytt tredje punktum skal lyde:
Fristene avbrytes også når det er
åpnet gjeldsforhandling etter konkursloven eller gjeldsordningsloven eller
konkurs hos skyldneren og salgspant uttrykkelig påberopes i
fordringsanmeldelsen. Ved gjeldsordning etter gjeldsordningsloven skjer
ingen foreldelse i gjeldsordningsperioden.
Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Foreldelse
(1) Lovbestemt pant faller bort dersom det ikke senest to år etter at pantekravet skulle ha vært betalt, innkommer begjæring til namsmyndigheten om tvangsdekning, eller dersom dekningen ikke gjennomføres uten unødig opphold. Registrert lovbestemt pant faller bort dersom tvangsdekning ikke er begjært innen tre år etter at pantekravet skulle vært betalt, eller dersom dekningen ikke gjennomføres uten unødig opphold. § 5-13 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
(2) Hvis pantekravet skal betales i to eller flere terminer årlig, blir fristen etter første ledd regnet fra det tidspunkt da den siste terminen skulle ha vært betalt.
(3) Dersom det er kommet i stand gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, faller panteretten likevel tidligst bort en måned etter gjeldsordningens avslutning.
I
lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for
privatpersoner (gjeldsordningsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-3 skal lyde:
§ 1-3 Økonomisk vilkår
Skyldnere som er varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan oppnå gjeldsordning etter loven her. En skyldner anses som varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser når det må antas at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse.
Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling
etter loven her før skyldneren etter evne har forsøkt å komme frem til en
gjeldsordning på egen hånd.
Ny § 1-4 skal lyde:
§ 1-4 Forhold som er til hinder for åpning av gjeldsforhandling
Åpning av gjeldsforhandling skal nektes dersom omstendighetene ved gjeldsstiftelsen eller skyldnerens senere disposisjoner klart tyder på at denne på illojal måte har innrettet seg med sikte på å oppnå gjeldsordning, eller skyldneren forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt feilaktige eller villedende opplysninger til namsmyndighetene om forhold av vesentlig betydning for saken. Det samme gjelder dersom det foreligger uavklarte økonomiske forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen av en gjeldsforhandling.
Åpning av gjeldsforhandling skal også nektes dersom det åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om:
| a) | størstedelen av gjelden er nylig stiftet. Det skal ses bort fra forsvarlige låneopptak til refinansiering eller til nødvendig bolig o.l., |
| b) | en ikke ubetydelig del av gjelden stammer fra straffbare forhold som er avgjort ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknad leveres, |
| c) | skyldneren har foretatt disposisjoner som ville vært omstøtelige i konkurs, jf dekningsloven kapittel 5, |
| d) | skyldneren i den nærmeste tiden før søknad om gjeldsforhandling ble fremmet, på sterkt klanderverdig måte har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser så langt det var mulig, |
| e) | en betydelig andel av skyldnerens samlede gjeld er skatte- og avgiftsgjeld, og om skyldneren kan klandres for forhold knyttet til denne. |
Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling
dersom skyldneren tidligere har oppnådd gjeldsordning etter loven her.
Gjeldsforhandling kan likevel åpnes dersom særegne forhold tilsier det.
Ny § 1-5 skal lyde:
§ 1-5 Kommunens plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer
Kommunen skal så langt det er mulig
bistå en skyldner som forsøker å komme frem til en utenrettslig
gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere, jf
lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 4-1 .
Ny § 1-6 skal lyde:
§ 1-6 Forholdet til sosialtjenesteloven
Gjeldsordning etter loven her er ikke
i seg selv til hinder for at stønad kan gis etter sosialtjenesteloven
kapittel 5.
§ 2-2 nytt annet ledd skal lyde:
Namsmannen skal forsikre seg om at
skyldneren har forstått hvordan den foreslåtte gjeldsordningen skal
gjennomføres. Dersom forslaget ikke er utformet som nevnt i § 4-2 tredje
ledd første punktum, skal namsmannen sørge for nødvendig oppfølging og
kontroll av gjeldsordningens gjennomføring.
§ 2-4 første punktum skal lyde:
Til å yte skyldneren veiledning som
nevnt i § 2-2 og § 6-1 fjerde ledd tredje punktum og for øvrig bistå
namsmannen kan namsmannen oppnevne en medhjelper i samsvar med forskrift
gitt av Kongen.
§ 2-6 bokstav a skal lyde:
| a) | det
finnes klart at vilkårene for gjeldsordning etter §§ 1-2 til 1-4 ikke er oppfylt,
|
§ 2-7 skal lyde:
§ 2-7 Oversendelse av saken til retten
Dersom namsmannen ikke selv skal
avgjøre spørsmålet om åpning av gjeldsforhandling, sender namsmannen saken
til retten for slik avgjørelse. Saken skal da være tilstrekkelig opplyst og
forberedt slik at gjeldsforhandling kan gjennomføres innen fire måneder.
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Namsmyndighetens åpning av gjeldsforhandling og fastsettelse av vilkår for åpning
Dersom vilkårene i §§ 1-2 til 1-4 er oppfylt, og søknaden fyller kravene i § 2-1, skal tingretten åpne gjeldsforhandling. I tilfeller der det er åpenbart at vilkårene er oppfylt, kan åpning av gjeldsforhandling foretas av namsmannen.
Namsmyndigheten kan sette vilkår for åpning av gjeldsforhandling, herunder vilkår om at salg eller verdsetting av eiendeler er gjennomført. Dersom det er retten som har satt vilkår, sender namsmannen saken tilbake til retten for avgjørelse om åpning når vilkåret er oppfylt.
Avgjørelse av om gjeldsforhandling skal åpnes, treffes av retten ved kjennelse eller av namsmannen ved skriftlig beslutning.
Namsmannens avgjørelse om å åpne
gjeldsforhandlinger kan påklages av fordringshaverne innen en uke etter at
namsmannen har sendt varsel om åpning av gjeldsforhandling, jf § 3-2 annet
ledd. Namsmyndighetens avgjørelse om å åpne gjeldsforhandling på vilkår kan
også påklages eller påkjæres av skyldneren. Tingrettens avgjørelse om å
åpne gjeldsforhandling uten vilkår er endelig.
§ 3-2 annet ledd skal lyde:
Kjente fordringshavere og eventuelle
solidarisk medforpliktede varsles om åpningen av gjeldsforhandlingen ved at
namsmannen sender dem gjenpart av kunngjøringen. Det skal samtidig opplyses
hvilket krav som skyldneren har oppgitt at fordringshaveren har. Dersom det
er namsmannen som har besluttet åpning av gjeldsforhandling, skal
fordringshaverne samtidig varsles om adgangen til å påklage beslutningen, jf
3-1 fjerde ledd. Panthavere kan samtidig gis underretning som nevnt i § 4-6
tredje ledd.
§ 3-2 tredje ledd oppheves.
§ 3-4 skal lyde:
§ 3-4 Betalingsutsettelse i en gjeldsforhandlingsperiode
Åpning av gjeldsforhandling medfører at skyldneren i en gjeldsforhandlingsperiode på fire måneder regnet fra åpningen gis en betalingsutsettelse som innebærer at fordringshaverne verken kan:
| a) | kreve eller motta hel eller delvis betaling eller annen dekning av sitt tilgodehavende, |
| b) | motregne et krav, med mindre hovedkrav og motkrav springer ut av samme rettsforhold, |
| c) | gjøre gjeldende eventuelle forfallsklausuler i forholdet på grunn av betalingsutsettelsen etter denne paragraf, |
| d) | ta utlegg i eller tvangsrealisere skyldnerens eiendeler, |
| e) | under henvisning til tidligere betalingsmislighold nekte å levere varer eller tjenester som er nødvendig for skyldnerens og dennes husstands livsopphold mot kontant betaling eller tilfredsstillende sikkerhet, eller |
| f) | rette krav mot kausjonisten, jf lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag § 71 fjerde ledd. |
Renter påløper i perioden, men forfaller ikke til betaling. Renter av fordringer sikret ved pant innenfor omsetningsverdien med tillegg av 10 prosent av bolig som skal beholdes, jf § 4-8 bokstav a, forfaller likevel til betaling i perioden.
Betalingsutsettelsen omfatter alle forpliktelser, som ikke er betaling for en fremtidig motytelse, som skyldneren har rett til å motta etter §§ 4-3 til 4-5 og som skyldneren har pådratt seg frem til den dag retten eller namsmannen har åpnet gjeldsforhandling.
Betalingsutsettelsen omfatter ikke bidragsforpliktelser pålagt etter ekteskapslovgivningen eller barneloven. Det offentliges krav på skyldneren omfattes av betalingsutsettelsen.
Eventuelle lønnstrekk etter lov om
fordringshavernes dekningsrett opphører å gjelde. Dette gjelder ikke trekk
for skatte- og avgiftskrav og bidragsforpliktelser som nevnt i § 4-8 bokstav
c og d, samt for krav som nevnt i § 4-8 bokstav h.
Ny § 3-6 skal lyde:
§ 3-6 Bortfall av utleggspant
Lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett § 5-8
gjelder tilsvarende ved gjeldsforhandling etter loven her. Som fristdag
regnes dagen for åpning av gjeldsforhandling. Namsmannen skal sørge for
sletting av utlegget i offentlige registre etter at gjeldsordning er vedtatt
eller rettskraftig stadfestet. Utlegg som er sikret etter håndpantregelen,
skal under gjeldsforhandlingsperioden sikres etter § 3-3 første ledd.
Ny § 3-7 skal lyde:
§ 3-7 Namsmyndighetens heving av saken i gjeldsforhandlingsperioden
Sak om gjeldsordning etter loven her skal straks heves dersom det i gjeldsforhandlingsperioden inntreffer eller blir avdekket omstendigheter som må antas å være til hinder for gjeldsordning. Dersom namsmannen har åpnet gjeldsforhandlingen, skal denne heve saken ved skriftlig beslutning. Namsmannen kan bare heve saken dersom det er åpenbart at vilkåret i første punktum er oppfylt.
Dersom retten har åpnet gjeldsforhandlingen, sender namsmannen saken over til retten for avgjørelse om heving. Det skal opplyses hvilke forhold som ligger til grunn for hevingssaken. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse.
Skyldneren skal gis anledning til å
uttale seg før det treffes avgjørelse om heving. Klage og kjæremål etter
denne paragraf har oppsettende virkning. Dersom en beslutning om å heve
saken blir omgjort, kan gjeldsforhandlingsperioden om nødvendig forlenges
med den tid saken er blitt forsinket på grunn av hevingssaken.
§ 4-1 annet ledd skal lyde:
Forslaget legges frem for namsmannen,
som skal påse at det ikke er i strid med §§ 4-2 til 4-10.
§ 4-2 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Gjeldsordningsperiodens lengde skal
regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingene.
§ 4-2 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Forslaget skal inneholde en fast angivelse av eventuelt beløp som skal betales til fordringshaverne hver betalingstermin. Beløpet skal være fast angitt gjennom hele gjeldsordningsperioden, med mindre det endres etter reglene i kapittel 6. Dersom det er grunn til å tro at skyldnerens betalingsevne under gjeldsordningen vil endres mer enn det som er alminnelig, eller det ellers finnes særlig hensiktsmessig, kan bestemmelsen i første punktum fravikes. Forslaget skal alltid utformes slik at fordringshaverne ved hver betalingstermin så enkelt som mulig kan kontrollere at vilkårene etter gjeldsordningen løpende overholdes.
Forslaget skal inneholde en
bestemmelse som avgjør eventuelle medforpliktedes stilling.
Nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd.
§ 4-3 skal lyde:
§ 4-3 Hva skyldneren kan beholde av sin inntekt
Skyldneren har rett til å beholde så
meget av sin inntekt at det dekker det som med rimelighet trengs til
underhold av skyldneren og personer denne har lovbestemt forsørgelsesplikt
for, eller lever i ekteskapsliknende forhold med. Ved vurderingen legges til
grunn det som er tilbake av nettolønnen etter trekk som skal bestå. Dersom
skyldneren utøver samvær med barn, jf barneloven kapittel 6, skal det tas
hensyn til skyldnerens rimelige utgifter i forbindelse med samværet.
§ 4-5 skal lyde:
§ 4-5 Skyldnerens rett til å beholde personlige eiendeler, transportmidler m.v.
Dersom verdien av tingene ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig at skyldneren beholder dem, har skyldneren rett til å beholde:
| a) | klær og andre ting til personlig bruk for skyldneren eller dennes husstand, |
| b) | innbo, utstyr og liknende løsøre som skyldneren trenger i sitt hjem, |
| c) | redskaper, transportmidler og liknende hjelpemidler som skyldneren eller noen av dennes husstand trenger for sitt yrke eller sin utdanning eller av andre velferdsmessige grunner, likevel ikke utover en samlet verdi som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp. Beløpsgrensen kan fravikes dersom skyldneren er næringsdrivende og ingen fordringshaver motsetter seg det. |
Dersom verdien av tingene ikke er større enn at det ville være åpenbart urimelig om skyldneren ikke fikk beholde dem, har skyldneren rett til å beholde ting som har en særlig personlig verdi for skyldneren eller dennes husstand.
Dersom skyldneren eller noen som hører til dennes husstand lider av sykdom eller er ufør, skal det tas rimelig hensyn til det. I særlige tilfeller kan da ting som er nevnt i første ledd bokstav c, beholdes uten hensyn til verdien.
Når retten til å beholde en ting avhenger av hvilke eiendeler skyldneren ellers har, skal det også regnes med eiendeler som tilhører skyldnerens ektefelle eller barn som skyldneren eller ektefellen forsørger, dersom tingene kan brukes av skyldneren eller i dennes husstand.
For øvrig gjelder dekningsloven §§ 2-4 og 2-5 tilsvarende.
Dekningsloven § 2-6 gjelder
tilsvarende i den utstrekning slike krav som nevnes der gis bedre dekning
enn andre krav etter loven her § 4-8 bokstav g.
§ 4-8 første ledd første punktum skal lyde:
Gjeldsordningen skal omfatte alle
skyldnerens forpliktelser som ikke er betaling for en fremtidig motytelse
som skyldneren har rett til å motta etter §§ 4-3 til 4-5 og skatte- og
avgiftskrav som holdes utenfor gjeldsordningen i henhold til bokstav c
nedenfor samt forpliktelser som nevnt i tredje ledd.
§ 4-8 bokstav c, d, h og i skal lyde:
| (c) | Skatte- og avgiftskrav |
| Skatte- og avgiftskrav som er oppstått etter åpningstidspunktet omfattes ikke av gjeldsordningen, med mindre kravet er en følge av at skyldneren har hatt et for lavt forskuddstrekk i gjeldsordningsperioden, og dette har medført høyere dividende enn dersom trekket hadde vært riktig. Tilsvarende gjelder for skatte- og avgiftskrav som fastsettes ved vedtak etter åpningstidspunktet. |
| (d) | Bidragsforpliktelse |
| Bidragsforpliktelser som skyldneren er pålagt etter ekteskapslovgivningen eller etter barneloven, unntatt gjeld til det offentlige, skal gis full dekning. Gjeld til bidragsberettigede som har oppstått mer enn fem år før søknaden om gjeldsordning fremmes, kan nedsettes dersom det ikke vil virke særlig urimelig overfor den bidragsberettigede. |
| Ved vurderingen etter første ledd annet punktum skal det særlig legges vekt på utsiktene til at gjelden vil kunne bli nedbetalt. Det skal også legges vekt på årsaken til at gjelden har oppstått, og bidragsmottakerens økonomiske stilling. |
| (h) | Krav som grunner seg på en straffbar handling |
| Straffebøter som er fastsatt ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknad om gjeldsforhandling fremmes, skal som hovedregel gis full dekning. |
| Krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling skal gis full dekning. Unntak kan gjøres dersom kravet er fastsatt ved dom eller forelegg mer enn tre år før søknad om gjeldsforhandling fremmes, eller dersom særlige resosialiseringshensyn tilsier det og hensyn til den som har kravet ikke er avgjørende. Ved vurderingen av om det foreligger et slikt unntakstilfelle, skal det særlig legges vekt på arten av den straffbare handling. |
| (i) | Gjeld oppstått etter et åpenbart brudd på frarådingsplikten i finansavtaleloven § 47 |
| Gjeld
som stammer fra lån eller kreditt som åpenbart skulle ha vært frarådet i henhold
til finansavtaleloven § 47 kan gis dårligere dekning enn andre krav med mindre
det vil virke særlig urimelig overfor enkelte fordringshavere. |
§ 4-8 annet og tredje ledd skal lyde:
Dersom det ikke er mulig å oppfylle kravene i paragrafen her, og fordringshavere som kan kreve full dekning ikke frivillig går med på en nedsettelse av kravet, kan gjeldsordning ikke oppnås.
Dersom størrelsen på de krav som ikke
kan dekkes i løpet av gjeldsordningsperioden tilsier at skyldneren må antas
å kunne oppnå kontroll over sin økonomi selv om kravene holdes utenfor, kan
gjeldsordning likevel oppnås. Det skal i så fall i skyldnerens budsjett tas
hensyn til krav som skal holdes utenfor.
§ 4-10 skal lyde:
§ 4-10 Kausjonsfordringer
Dersom skyldneren ved åpning av
gjeldsforhandling er forpliktet etter et kausjonsløfte, men
kausjonsforpliktelsen ikke er forfalt, skal det avsettes midler til dekning
av denne fordringen som om kravet var forfalt. Dersom det i
gjeldsordningsperioden blir klart at kausjonen ikke vil forfalle eller
kausjonen ikke er forfalt ved gjeldsordningsperiodens utløp, skal midlene
fordeles forholdsmessig på de øvrige fordringshaverne.
Nåværende § 4-10 blir § 4-11 og nåværende § 4-11 blir § 4-12.
§ 4-12 første ledd skal lyde:
Namsmannen sender skyldnerens forslag
til gjeldsordning til samtlige kjente fordringshavere som berøres. Det
samme gjelder eventuelle solidarisk medforpliktede. Fordringshaverne bør gis
en frist på tre uker til å ta stilling til forslaget. Det skal opplyses at
fordringshavere som ikke motsetter seg forslaget innen fristen, anses for å
ha godtatt det.
§ 5-1 skal lyde:
§ 5-1 Begjæring om tvungen gjeldsordning
Dersom skyldneren og fordringshaverne ikke kommer frem til en frivillig gjeldsordning, kan skyldneren begjære tvungen gjeldsordning. Med begjæringen skal det følge et forslag til tvungen gjeldsordning som er i samsvar med § 5-2.
Begjæring om tvungen gjeldsordning må være namsmannen i hende før utløpet av gjeldsforhandlingsperioden. Namsmannen skal straks sende saken til retten.
Når tvungen gjeldsordning er begjært innen fristen, forlenges gjeldsforhandlingsperioden med to måneder.
Namsmannen skal etter begjæring fra skyldneren beslutte nødvendig forlengelse av gjeldsforhandlingsperioden dersom det er grunn til å anta at frivillig gjeldsordning vil komme i stand. Perioden kan ikke forlenges med mer enn en måned av denne grunn. Når gjeldsforhandling er åpnet, skal skyldneren gis opplysning om retten til å begjære gjeldsforhandlingsperioden forlenget. Namsmannens avgjørelse om forlengelse av gjeldsforhandlingsperioden er endelig.
Dersom det benyttes rettsmidler mot en
avgjørelse om å nekte stadfestelse av tvungen gjeldsordning eller dersom en
kjennelse om tvungen gjeldsordning blir opphevet av kjæremålsinstansen, skal
gjeldsforhandlingsperioden anses å løpe inntil rettskraftig avgjørelse
foreligger i saken. En gjeldsforhandlingsperiode kan likevel ikke overstige
ett år.
§ 5-2 første til tredje ledd skal lyde:
En tvungen gjeldsordning skal oppfylle §§ 4-2 til 4-10. En gjeldsordningsperiode skal være på fem år. Dersom det foreligger tungtveiende grunner kan en gjeldsordning med en annen gjeldsordningsperiode stadfestes. En gjeldsordning med en gjeldsordningsperiode på mer enn åtte år kan bare stadfestes i helt særegne tilfeller. Perioden kan ikke overstige ti år. Gjeldsordningsperiodens lengde skal regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingene.
Ved vurderingen av om en gjeldsordning med en kortere gjeldsordningsperiode enn fem år kan stadfestes, skal det blant annet legges vekt på om:
| a) | det foreligger omstendigheter som må antas å ville lede til at en normal gjeldsordningsperiode medfører ekstraordinære belastninger eller uvanlig oppofrelse for skyldneren eller dennes husstand, |
| b) | kausjonsansvar utgjør en vesentlig del av skyldnerens gjeldsforpliktelser, eller |
| c) | skyldneren i lengre tid har oppfylt sine forpliktelser i henhold til en utenrettslig gjeldsordning. |
Ved vurderingen av om en gjeldsordning med en lengre gjeldsordningsperiode enn fem år kan stadfestes, skal det blant annet legges vekt på om:
| a) | skyldneren har studiegjeld av betydelig størrelse, |
| b) | skyldneren skal beholde en eiet bolig hvor pantesikrede fordringer i henhold til § 4-8 bokstav a er vesentlig mindre enn den verdi som er fastsatt etter § 4-7 første ledd, |
| c) | gjeldsordningen virker særlig urimelig overfor medforpliktede skyldnere, eller |
| d) | ikke
ubetydelige deler av dividenden medgår til å dekke forpliktelser som nevnt i
§ 4-8 bokstav g eller h. |
Nåværende annet ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 5-4 første ledd første punktum skal lyde:
Retten skal stadfeste skyldnerens
forslag til tvungen gjeldsordning dersom vilkårene i § 1-2, § 1-3 første
ledd og § 1-4 er oppfylt og forslaget oppfyller § 5-2.
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Endring av gjeldsordning på begjæring av skyldneren
På begjæring av skyldneren kan retten stadfeste et forslag til endring av en gjeldsordning dersom det i gjeldsordningsperioden har inntruffet omstendigheter som skyldneren ikke burde forutse, eller dersom andre særlige omstendigheter foreligger som svekker skyldnerens evne til å oppfylle gjeldsordningen.
Dersom verdien av eiet bolig som er beholdt under gjeldsordningen ved gjeldsordningens utløp vil være vesentlig lavere enn den verdi som ble fastsatt etter § 4-7 første ledd kan retten på begjæring av skyldneren stadfeste en endring av gjeldsordningen som går ut på nedsettelse av gjeld som er sikret ved pant i boligen. Denne gjelden kan da nedsettes i den utstrekning skyldnerens økonomiske stilling, hensynet til fordringshaverne og omstendighetene ellers tilsier det. Gjelden kan ikke nedsettes til et beløp som er lavere enn boligens omsetningsverdi på avgjørelsestidspunktet.
Dersom skyldneren har mottatt krav på grunnlag av en fordring som bestod ved åpningen av gjeldsforhandlingen, men som ikke er blitt omfattet av gjeldsordningen, skal retten på begjæring av skyldneren stadfeste en endring som går ut på at fordringen tas med i gjeldsordningen. En slik fordring skal da betjenes med den dividende fordringshaveren ville ha tilkommet dersom fordringen hadde deltatt i ordningen, men slik at dividende bare regnes fra det tidspunktet kravet ble fremmet overfor skyldneren. Stadfestelse av slik endring kan ikke skje dersom skyldneren forsettlig eller på grov uaktsom måte har unnlatt å opplyse om fordringen.
Endring etter paragrafen her kan ikke begjæres før skyldneren etter evne har forsøkt å komme frem til en avtale om frivillig endring av gjeldsordningen med fordringshaverne på egen hånd. § 4-12 gjelder tilsvarende. Namsmannen skal sørge for at skyldneren får nødvendig veiledning for å komme frem til en frivillig eller tvungen endring. En frivillig endring er bare gyldig dersom den er stadfestet ved skriftlig beslutning av namsmannen. Namsmannen skal nekte å stadfeste forslaget dersom det vil virke urimelig.
Begjæring om tvungen endring
fremsettes for retten. Med begjæringen skal følge et forslag til tvungen
endring som ikke er i strid med loven. Forslaget kan ikke stadfestes dersom
det vil virke støtende.
Ny § 6-2 skal lyde:
§ 6-2 Omgjøring, opphevelse og tilsidesettelse av en gjeldsordning på begjæring av en fordringshaver
På begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, kan retten omgjøre en gjeldsordning dersom det inntrer vesentlige forbedringer i skyldnerens økonomiske stilling i gjeldsordningsperioden. Dersom forbedringen er en følge av at skyldneren har mottatt et større beløp, kan beløpet helt eller delvis fordeles på fordringshaverne uten at omgjøringssak iverksettes.
Retten kan også, på begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, omgjøre en gjeldsordning, dersom skyldnerens bolig i gjeldsordningsperioden har steget så mye i verdi i forhold til verdifastsettelsen etter § 4-7 at det etter omstendighetene vil virke urimelig overfor fordringshaverne dersom skyldneren skulle beholde hele verdiøkningen. Dersom slik omgjøring medfører at boligen må avhendes, har skyldneren rett til å beholde tilstrekkelig av salgssummen til å kunne skaffe seg en annen eiet bolig som med hensyn til størrelse, standard og beliggenhet m.v. tilfredsstiller skyldneren og dennes husstands rimelige behov.
Dersom skyldneren har gjort seg skyldig i uredelighet eller grovt har tilsidesatt sine plikter etter gjeldsordningen, kan retten, på begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, oppheve gjeldsordningen.
Dersom skyldneren innen to år etter
gjeldsordningsperiodens utløp mottar arv, gevinst eller liknende av
betydelig omfang, kan retten, på begjæring av en fordringshaver, hvis krav
er omfattet av gjeldsordningen, sette gjeldsordningen helt eller delvis til
side i den utstrekning skyldnerens økonomi og hensynet til fordringshaverne
tilsier det. Gjeldsordningen kan ikke settes til side på grunn av gevinst
som skyldes verdiøkning på bolig.
Nåværende § 6-2 blir ny § 6-3.
Ny § 6-4 skal lyde:
§ 6-4 Skyldnerens opplysningsplikt overfor fordringshaverne
Dersom det inntreffer omstendigheter
som skyldneren forstår eller må forstå kan gi fordringshaverne rett til
omgjøring eller tilsidesettelse etter § 6-2 skal skyldneren innen rimelig
tid på betryggende måte opplyse fordringshaverne og namsmannen om dette.
Ny § 6-5 skal lyde:
§ 6-5 Frister for fremsettelse av begjæringer etter § 6-1 og § 6-2
Begjæring om stadfestelse av forslag
til tvungen endring av en gjeldsordning etter § 6-1 første til tredje ledd
og begjæring om omgjøring av en gjeldsordning etter § 6-2 første og annet
ledd må fremsettes i gjeldsordningsperioden. Begjæring om opphevelse av en
gjeldsordning etter § 6-2 tredje ledd må fremsettes innen ett år etter
gjeldsordningsperiodens utløp. Begjæring om tilsidesettelse av en
gjeldsordning etter § 6-2 fjerde ledd må fremsettes innen ett år etter at
femårsperioden i bestemmelsen er utløpt. Begjæringer etter § 6-2 første,
annet og fjerde ledd må dessuten fremsettes innen to måneder etter at
opplysning som nevnt i § 6-4 er mottatt.
§ 7-1 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Etter at gjeldsordningsperioden er
avsluttet, skal opplysningene kun benyttes av namsmyndighetene i saker etter
loven her for undersøkelse av om skyldneren tidligere har oppnådd
gjeldsordning.
§ 7-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke panteheftelser som
nevnt i panteloven § 1-5 annet ledd.
§ 7-3 første ledd skal lyde:
Dersom gjeldsordning ikke kommer i
stand, fordeler namsmannen de midler som er trukket etter § 3-3 annet ledd
forholdsmessig på fordringshaverne, dog slik at fordringshavere med
forutgående utleggstrekk får dekning først, som om åpning av
gjeldsforhandling ikke hadde funnet sted. Etter at fordringshavere med
forutgående utleggstrekk har fått det som tilkommer dem, kan overskytende
midler fordeles på en annen måte dersom en forholdsmessig fordeling vil få
urimelige følger for skyldneren. Ved vurderingen skal det legges vekt på om
skyldneren har forfalt og ubetalt gjeld sikret med pant i egen bolig.
Ny § 7-5 skal lyde:
§ 7-5 Dekning av saksomkostninger i saker for retten hvor skyldneren ikke har motpart
Om dekning av saksomkostninger av det
offentlige gjelder forvaltningsloven § 36 første ledd og tredje ledd første
punktum tilsvarende.
Nåværende § 7-5 blir § 7-8.
Ny § 7-6 skal lyde:
§ 7-6 Dokumentasjon ved gjennomført gjeldsordning
Når gjeldsordningsperioden er utløpt,
kan en fordringshaver hvis krav var omfattet av gjeldsordningen, kreve at
skyldneren godtgjør at denne har oppfylt sine plikter etter ordningen.
Ny § 7-7 skal lyde:
§ 7-7 Uanmeldte fordringer som skyldneren ikke er krevet for i gjeldsordningsperioden
Krav som bestod på åpningstidspunktet og som skyldneren ikke er krevet for ved gjeldsordningsperiodens utløp, bortfaller. Bortfallet skjer likevel tidligst ett år etter at en gjeldsordning er vedtatt eller stadfestet.
I
lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag gjøres
følgende endring:
§ 71 fjerde ledd skal lyde:
Åpnes gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven hos låntakeren, kan krav rettes mot kausjonisten når gjeldsforhandlingsperioden i henhold til gjeldsordningsloven § 3-4, jf. § 5-1, er utløpt.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De ulike bestemmelser kan tre i kraft fra ulik tid. Kongen kan gi overgangsregler.
| Ågot Valle | Sigvald Oppebøen Hansen |
| president | sekretær |