§ 15 nytt andre ledd skal lyde:

       Forvaring kan idømmes etter reglene i § 39 c.

Nåværende andre og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.

§ 36 tredje ledd skal lyde:

       Inndragning etter §§ 34 eller 35 kan foretas selv om lovbryteren ikke straffes på grunn av bestemmelsene i §§ 44 eller 46.

§ 39 skal lyde:

       Når det anses nødvendig for å verne samfunnet, kan en lovbryter som er straffri etter § 44 første ledd overføres til tvungent psykisk helsevern, jf lov om psykisk helsevern kapittel IV a. Avgjørelsen i sak om overføring treffes ved dom, og overføring kan bare skje når vilkårene i nr 1 eller nr 2 er oppfylt:

       1. Lovbryteren har begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, sedelighetsforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet, eller kunne utsette disse rettsgodene for fare. I tillegg må det antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet. Ved farevurderingen skal det legges vekt på den begåtte forbrytelsen sammenholdt særlig med lovbryterens atferd, sykdomsutvikling og psykiske funksjonsevne.

       2. Lovbryteren har begått eller forsøkt å begå en mindre alvorlig forbrytelse av samme art som nevnt i nr 1, og tidligere har begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt der, og det må antas å være en nær sammenheng mellom den tidligere og den nå begåtte forbrytelsen. I tillegg må faren for tilbakefall til en ny alvorlig forbrytelse som krenker eller utsetter for fare andres liv, helse eller frihet, antas å være særlig nærliggende.

§ 39b skal lyde:

       Tvungent helsevern etter § 39 kan bare opprettholdes når vilkåret om gjentakelsesfare i § 39 nr 1 eller nr 2 fortsatt er oppfylt.

       Den domfelte, dennes nærmeste eller den faglig ansvarlige ved den institusjonen som har behandlingsansvaret for den domfelte, kan begjære opphør av reaksjonen. Hvem som er den domfeltes nærmeste, avgjøres etter lov om psykisk helsevern § 21, men slik at også den domfeltes samboer regnes med. Påtalemyndigheten fremmer saken for herreds- eller byrett, som avgjør den ved dom. Behandlingen av saken skal påskyndes.

       Opphør av reaksjonen kan ikke begjæres før ett år etter at overføringsdommen eller en dom som nekter opphør, er endelig.

       Påtalemyndigheten kan til enhver tid beslutte opphør av reaksjonen. Senest tre år etter siste rettskraftige dom skal påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for herreds- eller byrett, som avgjør om reaksjonen skal opprettholdes.

Ny § 39c skal lyde:

       Når en tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet, kan forvaring i anstalt under fengselsvesenet idømmes i stedet for fengselsstraff når vilkårene i nr 1, nr 2 eller nr 3 er oppfylt:

       1. Lovbryteren finnes nå skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, sedelighetsforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare. I tillegg må lovbryteren tidligere ha begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt, og det må antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en slik forbrytelse.

       2. Lovbryteren finnes nå skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå en mindre alvorlig forbrytelse av samme art som nevnt i nr 1, og har tidligere begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt der. I tillegg må det antas å være en nær sammenheng mellom den tidligere og den nå begåtte forbrytelsen, og faren for tilbakefall til en ny forbrytelse som nevnt i nr 1 må antas å være særlig nærliggende.

       3. Lovbryteren finnes nå skyldig enten i flere forbrytelser som nevnt i nr 1 begått ved flere handlinger, eller i én slik forbrytelse bedømt som et fortsatt straffbart forhold, og det må antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en forbrytelse som nevnt i nr 1.

Ny § 39d skal lyde:

       Før dom på forvaring avsies, skal det foretas personundersøkelse av den siktede.

       Retten kan i stedet beslutte at den siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse, jf straffeprosessloven § 165.

Ny § 39e skal lyde:

       I dom på forvaring skal retten fastsette en tidsramme som vanligvis ikke bør overstige femten år, og ikke kan overstige enogtyve år. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten likevel ved dom forlenge den fastsatte rammen med inntil fem år om gangen. Sak om forlengelse reises ved herreds- eller byrett senest tre måneder før forvaringstidens utløp.

       Det bør også fastsettes en minstetid for forvaringen som ikke må overstige ti år.

       Tidligere idømt fengselsstraff faller bort når forvaring idømmes.

Ny § 39f skal lyde:

Løslatelse før forvaringstidens utløp skjer på prøve med en prøvetid fra ett til fem år.

Når den domfelte eller fengselsmyndighetene begjærer løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken for herreds- eller byrett, som avgjør den ved dom.

Behandlingen av en sak om prøveløslatelse skal påskyndes.

Når påtalemyndigheten samtykker i prøveløslatelse, kan slik løslatelse besluttes av fengselsmyndighetene.

Den domfelte kan ikke begjære prøveløslatelse før ett år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig.

Ny § 39g skal lyde:

       Ved prøveløslatelse av retten kan det settes vilkår som ved betinget dom, jf straffeloven § 53 nr 2 til nr 5. Ved prøveløslatelse av fengselsmyndighetene kan det settes vilkår som nevnt i straffeloven § 53 nr 2, nr 3 bokstavene a til f, nr 4 og nr 5. Den domfelte skal på forhånd få adgang til å uttale seg om vilkårene. Om endring av fastsatte vilkår og forlengelse av prøvetid gjelder reglene i straffeloven § 54 nr 1 tilsvarende.

       Dersom den løslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, kan påtalemyndigheten bringe spørsmålet om gjeninnsettelse inn for herreds- eller byrett. Dom på gjeninnsettelse må være avsagt innen tre måneder etter utløpet av prøvetiden. Har den løslatte stått under tilsyn, skal tilsynsmyndigheten gi uttalelse før det blir avsagt dom. Straffeloven § 54 nr 2 andre ledd gjelder tilsvarende.

Ny § 39h skal lyde:

       Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av særreaksjon etter § 39c.

§ 40 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

       Har gjerningsmannen handlet i selvforskyldt rus framkalt ved alkohol eller andre midler, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig.

§ 42 nytt tredje ledd skal lyde:

       Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller blir gjerningsmannen bedømt som om han var edru.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 44 skal lyde:

       Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke.

       Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad.

§ 56 skal lyde:

       Retten kan sette ned straffen under det lavmål som er bestemt for handlingen, og til en mildere straffart:

§ 78 andre ledd skal lyde:

       Er det grunn til å anta at den fornærmede er i en tilstand som nevnt i § 44, træder hans Verge, hans Ægtefælle, Forældre og myndige Børn eller, om hverken Forældre eller myndige Børn findes, hans Bedsteforældre i hans Sted.

§ 132 andre og tredje ledd skal lyde:

       På samme måte straffes den som bevirker eller medvirker til at noen ved flukt eller ved å holdes skjult eller utgis for en annen person søkes unndratt forfølgning eller straff for en straffbar handling eller overføring til tvungent helsevern etter § 39.

       På den som har handlet i hensikt å unndra seg selv eller noen av sine nærmeste fra forfølgning, straff eller overføring til tvungent helsevern etter § 39, kommer straff ikke til anvendelse.

2. I militær straffelov av 22. mai 1902 nr. 13 gjøres følgende endring:

§ 12 nr. 1 nytt andre ledd skal lyde:

       Forvaring kan idømmes efter reglene i den alminnelige straffelovs § 39c.

Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.

3. I lov av 8. desember 1950 nr. 3 om norsk riksborgarrett gjøres følgende endring:

§ 10 femte ledd skal lyde:

       B.  Borgar i nordisk avtaleland som

får norsk borgarrett når han gjev inn melding til fylkesmannen om at han vil vera norsk borgar. Fyresegnene i § 5 gjeld på tilsvarande måte.

4. I fengselsloven av 12. desember 1958 nr. 7 gjøres følgende endringer:

§ 8 første ledd skal lyde:

       Fengselsvesenets anstalter omfatter fengsler og andre anstalter som etter Kongens bestemmelse er lagt under dets administrasjon.

§ 10 skal lyde:

       I særlig anstalt kan innsettes personer som etter lov om psykisk helsevern § 13 f er besluttet overført fra tvungent helsevern til anstalt under fengselsvesenet. Det samme gjelder personer som er idømt forvaring etter straffelovens § 39 c, for så vidt det ikke av særlige grunner finnes nødvendig å anbringe vedkommende i fengsel.

       Personer som er undergitt varetektsfengsling, kan etter nærmere regler anbringes i særlig anstalt for der å gjennomgå sakkyndig undersøkelse som retten har besluttet iverksatt eller som følger av lovbestemmelse.

§ 12 skal lyde:

       Hvis det finnes hensiktsmessig på grunn av vedkommendes helbred, sinnstilstand, arbeidsevne, tilpasningsevne eller andre særlige grunner, kan en person som utholder fengselsstraff, overføres til særlig anstalt, pleieanstalt, hybelhus under Kriminalomsorg i frihet, kursted eller annen behandlingsinstitusjon for den gjenstående del av straffetiden. I særlige tilfelle kan det bestemmes at straffullbyrdelsen skal ta til i behandlingsinstitusjon som nevnt i første punktum.

§ 13 skal lyde:

       Bestemmelsene i dette kapittel kommer når ikke annet er sagt, til anvendelse på innsatte som i fengselsvesenets anstalter utholder frihetsstraff eller er overført fra tvungent helsevern til anstalt under fengselsvesenet etter lov om psykisk helsevern § 13 f.

5. I lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern gjøres følgende endringer:

Nytt kapittel IV a skal lyde:

§ 13 a.

       Ved dom på overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 gjelder bestemmelsene i denne loven så langt de passer, unntatt kapittel II og § 9 a.

       Straffeloven § 39 b gir regler om opphør av reaksjonen.

§ 13 b.

       Fylkeshelsesjefen i den domfeltes bostedsfylke avgjør hvilken institusjon som skal ha behandlingsansvaret for den domfelte. Kongen kan ved forskrift overføre kompetansen etter denne bestemmelsen til en annen myndighet.

       Fylkeshelsesjefen har ansvaret for at det tvungne psykiske helsevernet settes i verk umiddelbart etter at dommen er rettskraftig.

§ 13 c.

       Den som er overført til tvungent psykisk helsevern, skal de første tre ukene ha døgnopphold i en institusjon. Den faglig ansvarlige bør i denne perioden rådføre seg med de rettspsykiatrisk sakkyndige som har observert den domfelte.

       Den faglig ansvarlige bestemmer deretter hvordan det tvungne psykiske helsevernet til enhver tid skal gjennomføres. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet til behandling av den domfelte, og særlig på behovet for å beskytte samfunnet mot faren for nye alvorlige lovbrudd.

§ 13 d.

       Avgjørelser av spørsmål om overføring fra og til døgnopphold i en institusjon, eller til døgnopphold i en annen institusjon, er enkeltvedtak. Slike vedtak skal meddeles den domfelte, dennes nærmeste og påtalemyndigheten, som kan påklage vedtaket til kontrollkommisjonen. Hvem som er den domfeltes nærmeste, avgjøres etter § 21, likevel slik at også den domfeltes samboer regnes med.

       Vedtak om overføring fra døgnopphold i en institusjon til en annen behandlingsform eller til døgnopphold i en annen institusjon, settes ikke i verk før klagefristen er ute eller de klageberettigete har akseptert vedtaket. Klage over et slikt vedtak har oppsettende virkning.

       Kontrollkommisjonens vedtak om overføring fra en annen behandlingsform til døgnopphold i en institusjon kan den domfelte eller dennes nærmeste bringe inn for retten etter reglene i lov av 13. august 1915 om rettergangsmåten for tvistemål kapittel 33.

§ 13 e.

       De klageberettigete etter § 13 d kan begjære slike endringer i gjennomføringen som er nevnt der. Er det tidligere gitt avslag på en slik begjæring etter klage til kontrollkommisjonen, kan ingen av de klageberettigete sette fram ny klage på grunnlag av de samme faktiske omstendighetene før seks måneder etter at det forrige vedtaket var endelig.

§ 13 f.

       Etter begjæring fra den faglig ansvarlige, jf § 13 c, kan retten bestemme at den domfelte skal overføres fra tvungent psykisk helsevern til anstalt under fengselsvesenet, når særlige grunner taler for det. Overføring kan bare skje når den domfeltes sinnstilstand ikke lenger er som beskrevet i straffeloven § 44 første ledd. Vilkåret om gjentakelsesfare i straffeloven § 39 nr. 1 eller nr. 2 må fortsatt være oppfylt.

       Påtalemyndigheten fremmer saken for herreds- eller byrett, som avgjør den ved dom. Behandlingen av saken skal påskyndes.

       Finner retten at vilkåret om gjentakelsesfare i straffeloven § 39 nr. 1 eller nr. 2 ikke er oppfylt, skal reaksjonen opphøre, jf. straffeloven § 39 b.

§ 13 g.

       Er den domfelte overført til anstalt under fengselsvesenet i medhold av § 13 f, gjelder reglene i straffeloven § 39 b om opphør av reaksjonen så langt de passer. I stedet for opphør kan retten i slike tilfeller beslutte prøveløslatelse etter reglene i straffeloven §§ 39 f og 39 g.

§ 13 h.

       Dersom den domfeltes sinnstilstand etter overføring til fengselsvesenet igjen blir som beskrevet i straffeloven § 44 første ledd, skal den domfelte tilbakeføres til tvungent psykisk helsevern.

       Ved uenighet om vilkåret for tilbakeføring er oppfylt, bringes saken inn for Statens helsetilsyn for avgjørelse.

§ 13 i.

       Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av en dom på overføring til tvungent psykisk helsevern etter dette kapitlet.

6. I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 3-20 skal lyde:

       I den tid en trygdet utholder varetekt, straff eller tvungent helsevern etter straffeloven § 39, opprettholdes de rettigheter etter dette kapittel som var opparbeidet ved innsettelsen.

       Retten til sykepenger faller bort i det tidsrom den trygdede utholder varetekt, straff eller tvungent helsevern etter straffeloven § 39.

       Ved arbeid for arbeidsgiver utenfor anstalten i henhold til lov om fengselsvesenet av 12. desember 1958 nr. 7 § 17 femte ledd, har den trygdede likevel sykepengerett etter bestemmelsen i dette kapittel, men slik at § 3-19 gis tilsvarende anvendelse. Det samme gjelder for trygdet som er idømt overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 og som arbeider for en utenforstående arbeidsgiver. Bestemmelsen i § 3-6 om arbeidsgiverperiode gjelder ikke.

§ 5A-6 bokstav d skal lyde:

§ 5B-12 skal lyde:

(Attføringspenger under opphold i fengsel)

       Retten til attføringspenger faller bort i det tidsrom en trygdet utholder varetekt, straff eller tvungent helsevern etter straffeloven § 39.

7.  I lov av 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

       I et Strafferegister som omfatter hele riket, tas inn opplysninger om dommer, vedtatte forelegg og andre avgjørelser som går ut på:

§ 6 nr. 6 skal lyde:

       Betinget dom når dommen er avsagt mer enn 5 år før attesten blir utstedt. Det samme gjelder dom på overføring til tvungent helsevern etter straffeloven § 39 når det ikke har skjedd overføring til anstalt under lov om psykisk helsevern § 13 f, og reaksjonen har opphørt, samt dom på bemyndigelse til anbringelse i tvangsarbeid eller kursted når bemyndigelsen ikke har vært brukt.

§ 6 nr. 10 skal lyde:

       Dom på overføring til tvungent helsevern dersom den dømte er overført til anstalt under fengselsvesenet etter lov om psykisk helsevern § 13 f, såfremt det er gått mer enn 10 år siden reaksjonen opphørte.