| |
KILDEDOK: Jf. Innst.O.nr.7 (1997-1998) og Ot.prp.nr.24 (1997-1998).
DATO: 1997-11-25
SIDETALL: 8
År 1997 den 25. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
I lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn skal § 30 første ledd lyde:
I lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd gjøres det følgende endringer:
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres det følgende endringer:
I lov av 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjøres det følgende endringer:
I lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. gjøres det følgende endringer:
Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser:
§ 3-3 nytt sjuende ledd skal lyde:
En flyktning (§ 1-7) som er medlem i
trygden, får fullt særtillegg uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid.
§ 3-8 femte ledd skal lyde:
Til medlemmer som er født i årene
1923-1940, og som har tapt minst halvparten av inntektsevnen/arbeidsevnen,
ytes det en minste garantert tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-22.
§ 3-15 nytt fjerde ledd skal lyde:
En person som er innvilget en
inntektsavhengig ytelse etter folketrygdloven kapittel 12, 16, 17 eller 19,
og som får beregnet personinntekt fra foretak etter skatteloven § 55 nr. 4
eller nr. 5, kan kreve at den pensjonsgivende inntekten settes ned. Det er
et vilkår at den beregnede personinntekten, med tillegg av en eventuell
arbeidsgodtgjørelse, er vesentlig høyere enn antatt normallønn for den
arbeidsinnsatsen vedkommende utfører i foretaket. Den pensjonsgivende
inntekten skal da settes til dette normalbeløpet.
Nåværende fjerde, femte og sjette ledd, blir nye femte, sjette og sjuende
ledd.
Overskriften til § 3-21 skal lyde:
§ 3-21 Spesielt om antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre født
etter 1940
§ 3-21 første ledd skal lyde:
Et medlem som før fylte 26 år har fått
sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten på grunn av
sykdom, skade eller lyte, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst
3,3 for hvert år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter 1940.
Overskriften til § 3-22 skal lyde:
§ 3-22 Garantert tilleggspensjon til unge uføre født før 1941
§ 3-22 første ledd første punktum skal lyde:
Et medlem som er født i et av årene
1931-1940, og som før fylte 26 år har fått sin inntektsevne/arbeidsevne
varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, har
rett til en minste garantert tilleggspensjon basert på full opptjeningstid.
§ 3-22 andre ledd bokstav d skal lyde:
| d) | sluttpoengtall
3,30 når medlemmet er født i et av årene 1931-1940. |
§ 3-25 første ledd skal lyde:
Til en person som mottar
rehabiliteringspenger, attføringspenger, uførepensjon eller alderspensjon,
ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger.
§ 3-25 fjerde ledd skal lyde:
Barnetillegget utgjør 30 prosent av
grunnbeløpet for alderspensjonister og uførepensjonister, og 25 prosent av
grunnbeløpet for mottakere av rehabiliteringspenger eller attføringspenger.
Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, blir
tillegget tilsvarende mindre.
§ 3-26 tredje ledd bokstavene a og e skal lyde:
| a) | pensjonsytelser, overgangsstønad og foreløpig uførestønad fra folketrygden |
| e) | ytelser
fra folketrygden i form av dagpenger under arbeidsløshet og kursstønad etter
kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes
sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger
etter kapittel 11 og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger
etter kapittel 14 |
I § 3-26 femte ledd bokstavene b og c erstattes tallet 25 med tallet 30.
§ 8-12 første ledd og andre ledd første punktum skal lyde:
Når en arbeidstaker har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 248 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 250 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første 16 kalenderdagene eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 260 dager.
Et medlem som har vært helt arbeidsfør
i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen
rett til sykepenger fra trygden i 248, 250 eller 260 sykepengedager.
§ 8-14 andre ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker ytes
reisetilskottet tidligst fra og med 17. dag etter at arbeidsuførheten
oppstod. Ellers ytes reisetilskottet tidligst fra og med 15. dag.
§ 8-17 første ledd bokstav b skal lyde:
| b) | når
arbeidstakeren har rett til sykepenger i de første 16 kalenderdagene av
sykefraværet, men arbeidsgiveren ikke er forpliktet til å yte sykepenger etter
§ 8-18, |
§ 8-19 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal betale sykepenger
i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden).
§ 8-19 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Når det er gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode.
Når arbeidstakeren har vært i arbeid
sammenhengende i 16 kalenderdager etter et sykefravær, plikter
arbeidsgiveren igjen å betale sykepenger for et tidsrom på opptil 16
kalenderdager (en ny arbeidsgiverperiode).
§ 8-24 fjerde ledd skal lyde:
Egenmelding kan nyttes for opptil tre
kalenderdager om gangen. Ved nytt sykefravær innen 16 kalenderdager regnes
tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.
§ 8-33 første ledd skal lyde:
Trygden yter feriepenger av sykepenger
som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8-17. Feriepenger ytes
bare for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret, se ferieloven § 4.
§ 8-49 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Til et medlem som er permittert, ytes
det sykepenger etter sykepengegrunnlaget før permittering ble iverksatt fra
den dagen arbeidet etter avtale skulle vært gjenopptatt.
Nåværende andre punktum blir nytt tredje punktum.
§ 8-55 bokstav f skal lyde:
| f) | Sykepenger
fra trygden ytes i opptil 248, 250 eller 260 dager uten hensyn til bestemmelsene
i § 8-12. |
Nytt kapittel 9 skal lyde:
Kapittel 9 Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
Bestemmelser om
| - | formål står i § 9-1 |
| - | generelle vilkår står i § 9-2 til § 9-4 |
| - | omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom står i § 9-5 til § 9-9 |
| - | pleiepenger når barn er innlagt i helseinstitusjon m m står i § 9-10 til § 9-12 |
| - | opplæringspenger til et medlem med et funksjonshemmet barn står i § 9-13 |
| - | dokumentasjon av sykdom står i § 9-14 |
| - | stønadstiden for pleiepenger og opplæringspenger står i § 9-15 |
| - | stønadsnivå
for pleiepenger og opplæringspenger står i § 9-16 og § 9-17 |
§ 9-1. Formål
Formålet med stønad etter dette
kapitlet er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i
forbindelse med barns eller barnepassers sykdom, barns funksjonshemning og
pleie av nære pårørende i livets sluttfase.
I Generelle bestemmelser
§ 9-2. Opptjeningstid
For å få rett til stønad må medlemmet
ha vært i arbeid i minst to uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet
(opptjeningstid). For øvrig gjelder bestemmelsene i § 8-2 tilsvarende, se
likevel § 8-47.
§ 9-3. Tap av pensjonsgivende inntekt og minsteinntekt
Et medlem som har tapt pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) ved fravær fra arbeidet på grunn av et barns, en barnepassers eller en nær pårørendes sykdom, har rett til stønad etter bestemmelsene i dette kapitlet.
Inntektsgrunnlaget for sykepenger
(sykepengegrunnlaget, se § 8-10) må utgjøre minst 50 prosent av
grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for omsorgspenger fra
arbeidsgiveren, se § 9-8.
§ 9-4. Opphold i Norge eller i utlandet
Bestemmelsen i § 8-9 om opphold i
Norge gjelder tilsvarende.
II Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom
§ 9-5. Stønadssituasjonen for omsorgspenger
Til en arbeidstaker som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet
| a) | på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon, eller |
| b) | fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk. |
Retten til omsorgspenger gjelder til
og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt
eller funksjonshemmet, gjelder retten til og med det året barnet fyller 16
år.
§ 9-6. Antall dager med omsorgspenger
Omsorgspenger etter § 9-5 første ledd ytes til den enkelte arbeidstaker i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn, ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30.
Dersom en arbeidstaker har et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det omsorgspenger i opptil 20 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til 40.
Arbeidstakeren regnes for å ha aleneomsorg for et barn også hvis den andre av barnets foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun er funksjonshemmet, innlagt i helseinstitusjon e.l.
For at arbeidstakeren skal få utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd, må trygdekontoret ha godtatt at barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.
Selv om den ene av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene (20, 30 eller 40) fordeles mellom foreldrene i forhold til omfanget av avtalt samvær. Det er et vilkår at trygdekontoret får skriftlig erklæring fra begge foreldrene om samværsfordelingen.
Departementet gir forskrifter om
gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om hvilke
sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger
etter andre ledd.
§ 9-7. Dokumentasjon av sykdom
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med egenmelding eller legeerklæring.
Med egenmelding menes det at arbeidstakeren uten å legge fram legeerklæring melder fra til arbeidsgiveren om at fraværet skyldes sykt barn eller syk barnepasser.
Arbeidstakeren kan gi skriftlig eller muntlig egenmelding for de første tre kalenderdagene i hvert enkelt tilfelle. Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiveren kreve at barnets eller barnepasserens sykdom blir dokumentert med legeerklæring.
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra trygden må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.
Bestemmelsene i § 8-7 andre ledd og §
8-27 første ledd bokstav b gjelder tilsvarende.
§ 9-8. Omsorgspenger fra arbeidsgiveren
Arbeidsgiveren yter omsorgspenger etter § 9-5 første ledd dersom arbeidsforholdet har vart i minst to uker (opptjeningstid). For øvrig gjelder bestemmelsene i § 8-18 og § 8-22 tilsvarende.
Omsorgspenger fra arbeidsgiveren beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger, og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget, se § 8-10 og § 8-28.
Når en arbeidsgiver har betalt omsorgspenger til en arbeidstaker i mer enn 10 stønadsdager i et kalenderår, kan arbeidsgiveren kreve å få refusjon fra trygden for det antall stønadsdager som overstiger 10.
Omsorgspenger til en arbeidstaker som
bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år,
refunderes fullt ut. Tilsvarende gjelder for omsorgspenger til en
arbeidstaker som nevnt i § 8-20.
§ 9-9. Omsorgspenger fra trygden
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf § 8-2) i til sammen minst to uker umiddelbart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver.
Omsorgspenger beregnes etter de samme
bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8.
III Pleiepenger og opplæringspenger fra trygden
§ 9-10. Pleiepenger til et medlem med omsorg for et barn som er innlagt i helseinstitusjon
Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som er innlagt i helseinstitusjon, ytes det pleiepenger tidligst fra åttende dag regnet fra innleggelsen. Det kan ytes pleiepenger også etter at barnet er utskrevet, hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Det er et vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11. Pleiepenger etter denne bestemmelsen gis ikke til begge foreldrene samtidig.
Dersom barnet er kronisk sykt eller
funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 16 år.
§ 9-11. Pleiepenger til et medlem med omsorg for et alvorlig sykt barn
Til et medlem som har omsorg for barn under 16 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger. Det er et vilkår at medlemmet av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet.
Til et medlem som har omsorgen for en
psykisk utviklingshemmet person som har en livstruende eller annen svært
alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til
aldersgrensen på 16 år.
§ 9-12. Pleiepenger for pleie av en nær pårørende
Til et medlem som i hjemmet pleier en
nær pårørende i livets sluttfase, ytes det pleiepenger.
§ 9-13. Opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn
Til et medlem som har omsorg for barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom, ytes det opplæringspenger dersom medlemmet gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle barnet.
Stønad kan gis selv om barnet har fylt
18 år.
§ 9-14. Dokumentasjon av sykdom
For å få rett til pleiepenger etter § 9-10 og § 9-11 må den helseinstitusjonen som har ansvaret for behandlingen av barnet, legge fram legeerklæring om at medlemmet må være borte fra arbeidet.
For å få rett til pleiepenger etter § 9-12 må det legges fram legeerklæring fra den helseinstitusjonen eller den legen som har behandlet pasienten.
For å få rett til opplæringspenger
etter § 9-13 må det legges fram legeerklæring om at opplæringen er
nødvendig.
§ 9-15. Stønadstiden for pleiepenger og opplæringspenger
Pleiepenger etter § 9-10 og § 9-11 ytes så lenge det er nødvendig for behandlingen og rehabiliteringen av det enkelte barn.
Pleiepenger etter § 9-12 ytes i opptil 20 dager for hver pasient.
Opplæringspenger etter § 9-13 ytes så
lenge det er nødvendig for det enkelte barn.
§ 9-16. Pleiepenger og opplæringspenger fra trygden
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 femte ledd gjelder likevel ikke.
Ytelsene gis med den prosent av
sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis
ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
§ 9-17. Feriepenger til arbeidstakere
Til arbeidstakere yter trygden feriepenger til pleiepenger og opplæringspenger.
Til samlet utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger etter § 9-10, § 9-11 og § 9-13 i et opptjeningsår ytes det feriepenger bare for de 12 første ukene.
Feriepengene utgjør 10,2 prosent av
stønaden.
§ 12-2 tredje ledd bokstav a skal lyde:
| a) | vedkommende
ble ufør før fylte 26 år og da var medlem i trygden, eller |
§ 13-10 tredje ledd skal lyde:
Medlemmer som nevnt i første ledd
bokstavene a til d er yrkesskadedekket for yrkesskader som de blir påført på
undervisningsstedet i undervisningstiden. For elever under 18 år ved
internatskoler skal hele det tidsrommet elevene er under skolens eller
internatets tilsyn, regnes som undervisningstid. Yrkesskadedekningen
gjelder også under transport, skoleturer, idrettsdager, deltagelse i
skolefritidsordning o.l. som skjer i skolens regi.
§ 17-3 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
| a) | ikke
hadde fylt 26 år, eller |
§ 18-2 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
| a) | ikke
hadde fylt 26 år, eller |
§ 20-2 nytt fjerde ledd skal lyde:
Rikstrygdeverket utøver statens
partsstilling i søksmål der gjenstanden for tvisten skriver seg fra
trygdeetatens vedtak etter folketrygdloven eller andre lover som forvaltes
av Rikstrygdeverket. Det samme gjelder i øvrige søksmål som er knyttet til
trygdeetatens virksomhet. Departementet kan overta utøvelsen av
partsstillingen i enkeltsaker.
§ 20-4 nytt fjerde ledd skal lyde:
Trygdekontoret utøver statens
partsstilling ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig
behandling i forbindelse med inndriving og sikring av krav etter lover som
forvaltes av Rikstrygdeverket, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende
lov. Det samme gjelder ved inndriving og sikring av øvrige krav som skriver
seg fra trygdeetatens virksomhet. Rikstrygdeverket kan overta utøvelsen av
partsstillingen i enkeltsaker eller i grupper av saker.
§ 21-2 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Krav om hjelpemidler og tolkehjelp
etter § 10-7 bokstavene a, f og g skal vanligvis settes fram for
hjelpemiddelsentralen.
§ 21-4 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
I en legeerklæring om sykefravær
plikter legen å opplyse om en sykdom eller en skade kan ha sammenheng med
arbeidssituasjonen.
§ 21-10 andre ledd skal lyde:
Krav om ytelser etter kapitlene 5, 8,
9 og 14 skal så vidt mulig avgjøres straks, og underretning om vedtaket kan
gis muntlig eller på annen måte. Det samme gjelder krav om nærmere bestemte
enkle hjelpemidler og tolkehjelp etter § 10-7 bokstavene a, f og g.
Medlemmet kan i så fall kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet.
§ 21-12 tredje ledd første punktum skal lyde:
Rikstrygdeverket kan delegere sin
myndighet som klageinstans etter første ledd til fylkestrygdekontorene.
§ 22-10 andre ledd bokstavene d og e skal lyde:
| d) | opplæringspenger ved kurs for et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn (§ 9-13) |
| e) | pleiepenger
for pleie av barn og nære pårørende (§ 9-10 til § 9-12) |
§ 22-12 femte ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Overgangsstønad etter kapittel 15
stanses fra utgangen av den tredje måneden etter den måneden da omsorgen for
barn opphører uventet.
§ 22-12 nye sjette og sjuende ledd skal lyde:
Når retten til overgangsstønad faller bort etter bestemmelsene i § 15-8 andre og tredje ledd, stanses overgangsstønaden tidligst fra og med måneden etter at det inntraff et forhold som nevnt i § 15-8 andre ledd.
Dersom en enslig mor eller far har fått utbetalt overgangsstønad for tidsrom da meldeplikten i § 15-8, jf. § 4-8 ikke var oppfylt, skal det gjøres fradrag for dette i senere utbetalinger. Det legges til grunn for beregningen at det ytes stønad for alle dager unntatt lørdag og søndag.
§ 3-21 første ledd skal lyde:
Et medlem som blir ufør før fylte 26
år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart
dokumentert, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,30 for hvert
år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter 1940.
§ 3-21 sjette ledd skal lyde:
Selv om et medlem har vært mer enn 50
prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, gis det framtidige pensjonspoeng etter
denne paragrafen dersom det er klart dokumentert at vilkårene i første ledd
var oppfylt før fylte 26 år og kravet settes fram før fylte 36 år.
Endringene i § 9-5, § 9-9, § 9-11, § 9-13 og § 9-14 oppheves.
§ 10-14 bokstav b skal lyde:
| b) | i
den utstrekning medlemmet får tilsvarende ytelser etter kapittel 16, 17 eller
18. |
§ 11-15 andre ledd bokstav b skal lyde:
| b) | i
den utstrekning medlemmet får tilsvarende ytelser etter kapittel 16, 17 eller
18 |
§ 15-6 sjette ledd skal lyde:
Overgangsstønad faller ikke bort før
barnet fyller ti år dersom forsørgeren eller barnet har en forbigående
sykdom som hindrer forsørgeren i å være i arbeid. Sykdommen må dokumenteres
med legeerklæring.
§ 15-6 åttende ledd første punktum skal lyde:
For tidsrom som
oppfølgingsleder/brukerkontakt (§ 15-12 fjerde ledd), kan stønadstiden
utvides med opptil to år ekstra fram til det yngste barnet fyller ti år.
§ 15-8 skal lyde:
§ 15-8. Krav til yrkesrettet aktivitet
Når det yngste barnet har fylt tre år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre og femte ledd at den enslige moren eller faren enten
| a) | er under utdanning som utgjør minst halvparten av utdanning på full tid, |
| b) | er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, |
| c) | er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker, se § 4-5 og § 4-8, eller |
| d) | er oppfølgingsleder/brukerkontakt. |
Rett til overgangsstønad som reell arbeidssøker etter første ledd bokstav c faller bort i to måneder dersom vedkommende
| a) | har sagt opp sin stilling eller sluttet i arbeid uten rimelig grunn, |
| b) | er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende, |
| c) | uten rimelig grunn nekter å motta tilbud om arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane, |
| d) | uten rimelig grunn nekter å motta tilbud om arbeid som utgjør opptil halvparten av full tid, |
| e) | uten rimelig grunn nekter å delta på arbeidsmarkedstiltak, |
| f) | uten rimelig grunn nekter å møte til konferanse med arbeidskontoret etter innkalling, eller unnlater å møte etter innkalling til en slik konferanse, eller |
| g) | uten rimelig grunn unnlater å skaffe seg inntekt som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i stønadsperioden. |
Tidsbegrenset bortfall kan ikke fastsettes på grunnlag av forhold som ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder. For forhold som nevnt i andre ledd bokstavene a eller b regnes seksmånedersfristen fra det tidspunktet vedkommende ikke lenger har krav på lønn eller rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven § 31. Det kan ikke fastsettes tidsbegrenset bortfall for forhold i tidsrom da vedkommende ikke fylte vilkårene for rett til overgangsstønad i § 15-2 til § 15-5.
Medlemmet må stå tilmeldt arbeidsformidlingen og fylle vilkårene for rett til overgangsstønad i bortfallsperioden.
Selv om vilkårene for rett til
overgangsstønad i denne paragrafen ikke er oppfylt, gis det likevel
overgangsstønad hvis den enslige moren eller faren ikke har en
tilfredsstillende barnetilsynsordning og dette ikke kan tilskrives
vedkommende selv. Det samme gjelder når den enslige forsørgeren eller
barnet har en sykdom som hindrer forsørgeren i å ta arbeid eller utdanning.
Sykdommen må dokumenteres med legeerklæring.
§ 15-11 tredje ledd skal lyde:
Stønad gis til det yngste barnet har
fullført fjerde skoleår. Etter fjerde skoleår kan det gis stønad når den
enslige moren eller faren har et barn som trenger vesentlig mer tilsyn enn
det som er vanlig for jevnaldrende. Det kan også gis stønad etter fjerde
skoleår når forsørgeren er borte fra hjemmet på grunn av arbeid eller
utdanning og fraværet er mer langvarig eller uregelmessig enn det en vanlig
arbeidsdag medfører.
Del II. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser bokstav a skal lyde:
| a) | Bestemmelsene i § 3-2 fjerde ledd bokstav c og nytt femte ledd gjelder ikke for en person som før 1. januar 1998 har krevd og fyller vilkårene for pensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, dersom vedkommende får utbetalt pensjon for januar 1998. |
Styret gir forskrifter om avgiftsterminer og forfallstidspunkter. Dersom arbeidstaker- og rederavgift ikke er betalt ved forfall, skal rederen svare forsinkelsesrenter. Rentesatsen er 3 prosentenheter høyere enn den alminnelige forsinkelsesrenten som er fastsatt med hjemmel i lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd.
Innkrevingssentralen utøver statens partsstilling ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig behandling i forbindelse med inndriving og sikring av krav på underholdsbidrag som etter loven her skal inndrives av sentralen. Rikstrygdeverket kan overta utøvelsen av partsstillingen i enkeltsaker eller i grupper av saker.
§ 55 andre ledd andre punktum skal lyde:
I slike tilfeller kommer bestemmelsene
i folketrygdloven til anvendelse.
§ 55 tredje ledd skal lyde:
Folketrygdloven kommer tilsvarende til anvendelse for skader som omfattes av bestemmelsene i lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v., lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for sjømenn og lov av 10. desember 1920 om ulykkestrygd for fiskere dersom de meldes etter 31. desember 1989.
§ 33A nr. 5 skal lyde:
Arbeidstaker som har omsorg for barn som er innlagt i helseinstitusjon har rett til permisjon fra åttende dag regnet fra innleggelse, dersom vedkommende av hensyn til barnet oppholder seg ved helseinstitusjonen. Aldersgrensene som følger av nr. 1 annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Retten til permisjon gjelder også etter at barnet er utskrevet, når arbeidstaker må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.
Arbeidstaker som har omsorg for barn under 16 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har rett til permisjon dersom vedkommende av hensyn til barnet oppholder seg ved helseinstitusjonen. Retten til permisjon gjelder også når arbeidstaker må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Arbeidstaker som har omsorg for psykisk utviklingshemmede barn har rett til tilsvarende permisjon, uten hensyn til aldersgrensen på 16 år.
§ 10 nr. 4 andre ledd bokstav a skal lyde:
| a) | sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår, jf. folketrygden § 8-33. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioder etter folketrygdloven § 8-20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager etter folketrygdloven § 9-7 jf. § 9-9. Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven § 9-17. |
§ 2 første ledd bokstav c femte ledd skal lyde:
Pensjonen skal, uten hensyn til de øvrige bestemmelsene under denne bokstaven, utgjøre maksimalt 70 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt. Vedtektsfestede tillegg til pensjonen regnes som en del av pensjonen.
Nytt kapittel VIII a skal lyde:
Kap. VIII a. Stoffer som kan brukes ved ulovlig fremstilling av narkotika
og psykotrope stoffer
Ny § 25a skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter om at det kreves særskilt godkjenning for import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering og omsetning av stoffer som kan brukes ved illegal fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer, for å hindre spredning av slike stoffer.
Kongen kan gi forskrifter om krav til innholdet i søknad om godkjenning for import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering og omsetning av stoffene, til innholdet i dokumenter som vedrører handelen, om merking og om rapporteringsplikt til kontrollmyndigheten på området.
Kongen kan bestemme hvem som skal være kontrollmyndighet. Kontrollmyndigheten skal vurdere søknader om godkjenning og gjennomføre tilsyn.
| 1. | Endringene i folketrygdloven § 3-8, § 3-21, § 3-22, § 12-2, § 17-3 og 18-2 trer i kraft straks, og gis virkning fra 1. juli 1997. |
| 2. | Endringene i § 21-12 trer i kraft straks. |
| 3. | Endringene i folketrygdloven § 3-3, § 3-26 tredje ledd, § 13-10, § 20-2 og § 20-4, sjømannspensjonstrygdloven § 30, bidragsinnkrevingsloven § 18, yrkesskadetrygdloven § 55 og tilskottsloven § 2 trer i kraft straks. Endringen i tilskottsloven gis virkning fra 1. oktober 1997. |
| 4. | Endringene i folketrygdloven § 3-15 trer i kraft 1. januar 1998, og gis virkning fra og med inntektsåret 1992. Endringene i folketrygdloven § 8-49 trer i kraft 1. januar 1998, og gis virkning også for medlemmer som har sykmeldingstidspunkt før denne datoen. |
| 5. | Endringene i folketrygdloven kapittel 9 og i § 21-2, § 21-10, § 22-10 og § 22-12, endringene i arbeidsmiljøloven § 33A, endringene i ferieloven § 10 og endringene i lov av 28. februar 1997 nr. 20 om endringer i folketrygdloven trer i kraft 1. januar 1998. |
| 6. | Endringene i folketrygdloven § 8-12, § 8-14, § 8-17, § 8-19, § 8-24, § 8-33, § 8-55 og ferieloven § 10 nr. 4 andre ledd bokstav a første punktum trer i kraft 1. april 1998 og gis virkning for tilfeller hvor arbeidsuførheten oppstår tidligst denne datoen. |
| 7. | Endringene i folketrygdloven § 3-25 og § 3-26 femte ledd trer i kraft 1. mai 1998. |
| 8. | Endringene i § 21-4 trer i kraft 1. juli 1998. |
| 9. | Endringene
i legemiddelloven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. |
| Jorunn Ringstad, | Olav Gunnar Ballo, |
| president. | sekretær. |