| |
DATO: 1994-03-04
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
2. Økonomi og omfang av sponsing i NRK
Under handsaminga av Mediemeldinga våren 1993 uttalte kyrkje- og undervisningsnemnda:
| « Komiteen mener det er viktig at man fastholder en klar finansiell fordeling mellom TV2 og NRK. Det innebærer etter komiteens mening at NRK er lisensfinansiert, mens TV2 er den eneste riksdekkende fjernsynskanal som er reklamefinansiert. Komiteen mener i den forbindelse at det bør foretas en grenseoppgang for hvor langt NRK kan gå når det gjelder sponsing av program. Dette er viktig fordi det er flytende overganger mellom næringslivets bruk av penger til sponsing og reklame. Komiteen vil derfor be departementet følge disse forhold nøye. » |
I norsk mediepolitikk har det såleis vore brei semje om at NRK skal finansierast ved lisenspengar og at private selskap skal finansierast ved sal av reklame- og sponsorinntekter. Dersom NRK går over frå ein låg profil m.h.t. sponsorar til å slå inn på ei aktiv line for å skaffa seg ekstra økonomiske midlar i marknaden, kan det snart melde seg krav om at andre selskap vil ha sine delar av dei offentlege lisenspengane som NRK til no har hatt eineretten på.
Då TV2 i 1992 fekk konsesjon for ein ny riksdekkjande kanal, var det ein føresetnad frå søkjarane for å ta på seg risikoen med kanalen at dei skulle ha einerett for distribusjon av riksdekkjande, kommersielle TV-signal, basert på satellitt og bakkebasert spreiing, finansiert gjennom reklameinntekter, sponsorinntekter og abonnementsinntekter o.l. for 10 år frå sendestart.
Dersom det er slik at NRK og TV2 no openbert tevlar om dei same sponsor/marknadsføringskronene, vil det lett kunne oppfattast slik at ei liberalisering i NRK sin praksis vil vera i strid med dei føresetnadene TV2 oppfatta at Regjering og Stortinget hadde slutta seg til ved skipinga av TV2.
Vinteren 1994 har også andre kanalar og stasjonar som sender i Noreg, reist spørsmålet om rettferda ved at NRK skal ha lisenspengane åleine når institusjonen sjølv gjev seg inn på ein økonomisk marknad som Stortinget har meint skulle vera for dei private selskapa.
I Mediemeldinga pkt. 5.4.1 heiter det at hovudinntektene for NRK er kringkastingsavgift og særavgift for mottakarmateriell.
Lisens- og driftsinntektene for NRK i 1992 var over 2200 millionar kroner. Det er vanskeleg å rekne ut det eksakte talet for sponsorinntekter og kor mykje NRK tek mot i indirekte støtte til programproduksjon, men det aukar jamnt og ligg no på om lag 12-15 mill. kroner i året.
Når det gjeld konkrete døme på sponsing/produksjonsstøtte til NRK har ein den siste tida i media kunna registrere bl.a.:
| - | Postverket sponsa NRK med gratis filminnslag - betalt av statsetaten - til daglege innslag i Dagsrevyen (verdi ca 1 mill. kroner). Dette vart stoppa etter brev frå kulturministeren. |
| - | Ei rekkje kommunar og fylkeskommunar er bedne om støtte til NRK-show ved fakkelstafetten Norge Rundt. |
| - | Knut Kloster sponsa Erik Bye-serien Mangas Coloradas med 2 mill. kroner. |
| - | VM-showet frå Oslo Spektrum i samband med handball-VM var sponsa. |
| - | For Galleriet-programmet frå Albertville var sponsa med 200.000 kroner av Birkebeinerlauget. |
| - | Av dei innsamla midla ved TV-innsamlinga går 3-4 mill. kroner til NRK til støtte for produksjon av sjølve programmet. |
| - | Overføringa av Revyfestivalen på Høylandet i Nord-Trøndelag vart mogleggjort via DU-midlar frå fylkeskommunen/Næringsfondet. |
| - | Hamar Olympiske Anlegg sponsa Tande-P-programmet ved opninga av anlegget med 1,4 mill. kroner. |
| - | Skolefjernsynet blir sponsa av private organisasjonar. |
NRK hevdar at overføring av populære førestillingar blir gjort moglege gjennom sponsing.
Gemini-rapporten, omtalt i NRK sitt bedriftsblad Tidssignalet 2. februar 1994, viser at det i NRK-systemet kan sparast nærare 100 mill. kroner i året på effektivisering og betre pengebruk. Då er det nærliggjande å hevde at NRK har den økonomien det treng, også til spesielle programmarkeringar.
I dette dokumentframlegget vil ein for avgrensinga si skuld ikkje gå inn på dei problema av redaksjonell, journalistisk og kommersiell art som sponsing kan føre med seg i eit lisensfinansiert allmennkringkastingsselskap, men berre slå fast at aukande sponsing vil føre med seg ei rekkje «gråsoner » som lett opnar for spekulasjonar om integritet i ein nasjonal kulturinstitusjon som er heilt avhengig av allmenn tillit.
Stortinget har gitt uttrykk for at det vil ha ei medieutvikling som er karakterisert av mangfald og fridom under ansvar, der tevling og samspel mellom offentlege og private selskap sikrar programkvalitet og ei best mogleg ressursutnytting. Det er både eit kulturpolitisk og distriktspolitisk mål i mediepolitikken at produksjonsmiljøa og fjernsynsselskapa kringom i landet skal ha vilkår som samla sett kan utløyse ein størst og best mogleg norsk programproduksjon. Etter som fjernsynsproduksjon er særs ressurskrevjande, er det viktig at aktørane i denne tevlinga kan planlegge og arbeide ut frå mest mogleg stabile og påreknelege økonomiske rammevilkår.
På bakgrunn av punkta ovanfor vert det
gjort følgjande
Stortinget ber departementet ta dei
nødvendige rådgjerder for å avgrense sponsor/marknadsføringsverksemda i NRK
med sikte på ei klarare finansiell grensedeling mellom TV2 og NRK.