| |
DATO: 1994-10-31
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Straffeloven § 444 lyder slik:
| « Blir en siktet frifunnet eller forfølgingen mot ham innstilt, har han krav på erstatning av staten for skade som han har lidt ved forfølgingen, dersom det er gjort sannsynlig at han ikke har foretatt den handling som var grunnlag for siktelsen. Er fengselstraff eller annen frihetsberøvende rettsfølge allerede fullbyrdet, blir skade ved dette å erstatte uten hensyn til hva som er gjort sannsynlig. |
| Erstatning tilkjennes ikke når siktede ved tilståelse eller på annen måte ved eget forsettlig forhold har fremkalt forfølgingen eller den fellende dom. |
| Har han ellers medvirket til skaden på en måte som kan legges ham til last, kan erstatningen settes ned eller helt falle bort. » |
Basert på denne bestemmelse er det åpenbart at P.K.L vil få et rettskrav på erstatning fra den norske stat. Han har sonet 14 års fengsel og 10 års sikring for en forbrytelse som han nå vil bli frikjent for etter at både aktoratet og forsvaret fremmer påstand om frifinnelse i den gjenopptatte sak.
Den nå frikjente har lidd så mye overlast og delvis fått ødelagt sitt liv. Det vil være helt uansvarlig om staten skal bidra til en erstatningssak uten å ha forsøkt erstatningsforhandlinger med sikte på en snarlig minnelig løsning. Det er også uholdbart om P.K.L som åpenbart har krav på en betydelig erstatning fortsatt skal måtte leve på et minimum. Slik saken nå står bør staten handle raskt og ubyråkratisk ved å utbetale et forskudd på erstatningen, samt søke en rask minnelig erstatningsordning gjennom forhandlinger.
Det har i media vært hevdet at Regjeringen må ha fullmakt fra Stortinget for å utbetale et forskudd på erstatningen og for å sikre at det ikke blir noen forsinkelse på dette tas det også opp forslag om en slik fullmakt.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen sørge for
drøftelser med P.K.L med sikte på å oppnå en minnelig erstatningsordning.
Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å utbetale P.K.L et forskudd på den erstatning han har krav på i medhold
av § 444 i straffeprosessloven.