Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:16 (1994-1995)
Forslag fra stortingsrepresentant Carl I Hagen om at Stortinget skal be Regjeringen endre sin politikk slik at det ikke skal tas hensyn til etnisk opprinnelse ved sammensetning av norske juryer.

DATO: 1994-11-10

SIDETALL: 2

       Til Stortinget.

INNHOLD

Begrunnelse

Forslag

Begrunnelse

       Det vises til følgende brev fra Kommunal- og arbeidsdepartementet til Justisdepartementet av 1. november 1994, som lyder slik:

« Enkelte lovendringer i forbindelse med gjennomføring av straffeprosessreformen
       Vi viser til brev fra Justisdepartementet av 6. september 1994 vedlagt høringsnotat om ovennevnte forslag.
       Kommunal- og arbeidsdepartementet har ingen merknader til de endringene som Justisdepartementet foreslår.
       Da det også åpnes for tilbakemelding når det gjelder behov for endringer som ikke er foreslått, har vi følgende uttalelse angående kriterier for utvelgelse av lagrettemedlemmer og meddommere i lagmannsretten:
       Det vises til punkt 5 i Justisdepartementets høringsnotat om fordeling av kvinner og menn blant lagrettemedlemmer og meddommere i lagmannsretten, hvor departementet uttaler at lovverket bør sikre at legdommerne i den enkelte sak så langt som mulig består av like mange kvinner og menn.
       Det vises også til rundskriv G-116/91 om valg av forliksmedlemmer, lagrettemedlemmer, meddommere, skjønnsmenn og jordskiftemeddommere, utgitt høsten 1991, hvor det presiseres at kommunen i de aktuelle utvalg må sørge for en sammensetning som presenterer alle samfunnslag og forskjellige aldersgrupper.
       Norge er et flerkulturelt samfunn hvor innvandrerbefolkningen utgjør nær 5 prosent (førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og norskfødte med to utenlandskfødte foreldre). Innvandrerne utgjør 15 prosent av Oslos befolkning. Ikke alle disse er valgbare som ovennevnte, jf. kravet om 3 års botid, men de utgjør likevel en betydelig andel av befolkningen.
       Aftenposten viser i en artikkel den 21. april 1994 til at i listen på 2.306 potensielle jurymedlemmer som Oslo kommune hadde i februar var det bare 25 som hadde navn av utenlandsk opprinnelse, de aller fleste engelskklingende.
       I samme artikkel vises det til en individuell klagesak meldt inn for FNs Komité til bekjempelse av rasisme fra en norsk statsborger med tamilsk bakgrunn, som under en straffesak i Norge for tre år siden ble utsatt for nedsettende omtale med rasistisk tilsnitt. Ifølge avisen kom Komiteen i denne saken med en klar anbefaling om at enhver angstrengelse må gjøres av den norske stat for å unngå at noen form for rasemessig forutinntatthet får gripe inn i en rettsforhandling. Juryers upartiskhet må i denne forbindelse overvåkes spesielt nøye.
       Vi antar at det nettopp er for å gjøre juryen så upartisk og representativ som mulig i forhold til sammensetningen i den norske befolkning at man har krav om at den skal ha en jevn fordeling når det gjelder kjønn, alder og samfunnslag. Vi er av den oppfatning at dersom juryer skal være representative for og avspeile et normalt tverrsnitt av den norske befolkning, må det også flere personer fra etniske minoriteter inn i juryene enn det som er tilfellet i dag. Dette vil også kunne medvirke til større upartiskhet i straffesaker hvor den anklagede har innvandrerbakgrunn.
       I rundskriv G-116 sies det at man ikke skal velge personer som på grunn av utilstrekkelig kjennskap til det norske språk vil ha vanskeligheter med å oppfylle de plikter som vervet fører med seg. Vi kan ikke se at verken dette eller de andre kravene i rundskrivene forhindrer at man får en bedre sammensetning av juryer også når det gjelder medlemmenes etniske bakgrunn enn det man har i dag.
       Vi ber derfor Justisdepartementet om å få med i neste revisjon av rundskriv G-116/91 en formulering om at kommunene ved sammensetning av utvalg av personer som velges til lagrettemedlemmer m.v. også må ta i betraktning at den norske befolkning består av personer med innvandrerbakgrunn fra ulike deler av verden. Dette bør også være et kriterium ved utvelging av personer til faktisk jurydeltakelse. »

       Fremskrittspartiet anser den nye statlige rasisme for å kunne skape store problemer i utviklingen av det norske samfunn i årene fremover. Det burde være en hjørnesten i norsk innvandringspolitikk at enhver forskjellsbehandling basert på rase, religion og etnisk opprinnelse må motarbeides, i stedet for å fremelskes. Det vil være umulig å motarbeide forskjellige former for rasisme, dersom staten går foran med positiv fremhevelse av etniske minoriteter ved kvoteordninger og særbehandling til fortrengsel for nordmenn. En slik statlig rasistisk holdning vil legge grunnlaget for konflikter basert på etnisk, rasemessig og religiøs tilhørighet og således være konfliktskapende for befolkningen. Det er like rettigheter og like plikter for alle statsborgere som må være utgangspunktet for en fornuftig politikk og enhver forskjellsbehandling er derfor av det negative.

       Dersom innvandrere og etniske minoriteter skal « kvoteres » inn i norske juryer til fortrengsel for det ordinære system hvor det er deltagelse i bl.a. politisk arbeid gjennom de ordinære politiske partier som blir gjennomført, vil det i realiteten være en diskriminering av nordmenn som gjennomføres. Når det samtidig i Kommunaldepartementets brev antydes at det skal lempes på kravene for norskkunnskaper for jurymedlemmer av hensyn til å tilgodese etniske minoriteter, er det et nytt signal om en politikk basert på at det er det norske samfunn som gradvis skal tilpasse seg innvandrernes situasjon, i stedet for at det må være innvandrerne som tilpasser seg de norske samfunnsforhold som de helt frivillig har oppsøkt.

       Det kan også vises til at det tidligere er innført en kvoteringsordning med særrettigheter for søkere med innvandrerbakgrunn ved opptak til Politihøyskolen. I sum er det derfor mange tegn som tyder på at Regjeringen legger opp til en politikk med statlig rasisme som gir særfordeler og særrettigheter for innbyggere med innvandrerbakgrunn fremfor innbyggere med norsk bakgrunn.

Forslag

       Med denne begrunnelse fremmes følgende

forslag:

       Stortinget ber Regjeringen endre sin politikk slik at det ikke skal tas hensyn til etnisk opprinnelse ved sammensetning av norske juryer.

10. november 1994.
Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon