| |
DATO: 1995-10-24
SIDETALL: 1
(* Forslag fra stortingsrepresentant Oscar D Hillgaar *)
Til Stortinget.
For å stimulere til miljøriktig drift av erosjonsutsatte områder innen jordbruket, særlig de områder som nyttes til kornproduksjon, har det vært utbetalt et særskilt tilskudd til bønder som utsetter pløyingen til våren. F.t. NOK 100-120 pr. dekar for de mest erosjonsutsatte områder. Bevisstheten omkring erosjonens betydning har ført til at viktige områder med matjord fortsatt er i produksjon og vil være produktive for fremtidige generasjoner.
Det er i utgangspunktet viktig å ha med seg at redusert høstpløying først og fremst er et bidrag til å sikre at gårdsbrukets produksjonsevne, og derved verdi, opprettholdes.
Et bruk som drives etter de tradisjonelle forvalteransvarprinsippene vi vanligvis kjenner fra landbruket, prinsipper som danner grunnlaget for viljen til de årlige milliardoverføringer til næringen, vil selvsagt ikke drives slik at kommende generasjoner ikke får et levedyktig bruk i arv pga. jorderosjon.
I utgangspunktet burde det egentlig være unødvendig med tilskudd, men andre forhold knyttet til ansvarlig gårdsdrift kan likevel gjøre tilskudd forsvarlig. Erosjonsutsatt kornproduksjon må for øvrig ikke sammenlignes med den tradisjonelle kraftige hugging av en gårds skog, som ofte skjer i tilknytning til arv og skifte for å finansiere nye tiltak og selve kjøpet. Skogen vokser til igjen til glede for neste generasjon. Matjord fra høstpløyde åkre forsvinner ut i vassdrag og til havet uten returbillett.
Den positive trend med redusert høstpløying synes nå å ha snudd pga. misnøye med tilskuddssatsenes størrelse.
Gjennom Nordsjø-avtalen er det norske samfunn forpliktet til å redusere bl.a. utslipp av næringssalter til Nordsjøen. Landbruket er den desidert største enkeltkilde og står for nær halvparten av slike utslipp. Høstpløying med tilhørende erosjon og utvasking av næringssalter kan øke landbrukets andel drastisk ettersom det øvrige samfunn foretar kostbare rensetiltak eller endrer forbruksmønster. Dersom landbruket således ikke tar sin del av rensetiltakene - som næringen attpåtil får tilskudd for å utføre - så vil alminnelige mennesker med minimale utslipp fra vanlige boliger måtte betale skyhøye kloakkavgifter for at pressede kommuner skal klare forhøyede rensekrav. Til tross for at utslipp fra husholdningene ellers har liten eller marginal betydning i Nordsjøens « forurensningsregnskap ». Det vil være høyst urimelig at forbrukerne, som i skattebetalerrollen gir store tilskudd til et landbruk som vil framstå som miljøriktig og ansvarlig, også skulle overta utgiftene ved rensing av nitrogenutslipp og betale ekstraavgifter fordi enkelte uansvarlige kornprodusenter ikke vil sikre egne verdier i egen gård og grunn.
Forslagsstiller finner det helt nødvendig at det iverksettes tiltak mot de næringsutøvere som ikke viser ansvar for egen gård og grunn og som attpåtil overfører belastningen for rensetiltak til beboere i kystkommunene langs Skagerrakkysten. Forslagsstiller finner det naturlig at tiltak iverksettes samtidig med ny jordbruksavtale for 1996-97.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om tiltak mot forurensning fra landbruket slik at kornprodusenter
som ikke bidrar til opphør av høstpløying, heller ikke skal omfattes av
fastpris-/støtteordninger i henhold til jordbruksavtalen.