Dok.nr.8:20 (1995-1996)
Forslag fra stortingsrepresentantene Paul Chaffey og Børre Rønningen om å be Regjeringen legge fram en stortingsmelding som inneholder en tiltaktsplan mot miljøgifter med hormonforstyrrende effekter.

DATO: 1995-12-11

SIDETALL: 2

INNHOLD

(* Innledning *)

De hormonforstyrrende stoffer

Tiltak mot hormonforstyrrende stoffer og miljøgifter

Forslag:

(* Innledning *)

       Til Stortinget.

       Forskere advarer nå mot en ny type miljøgifter, miljøgifter som ikke er akutt giftige, men som har alvorlige langsiktige konsekvenser. Det dreier seg om kjemikalier som virker forsterkende eller hemmende på kroppens hormoner eller som selv har en hormonell effekt.

       Dette forslag har som hensikt å be Regjeringen legge frem en stortingsmelding som inneholder en tiltaksplan mot miljøgifter på bakgrunn av ny kunnskap om miljøgifters hormonforstyrrende egenskaper.

De hormonforstyrrende stoffer

       Mange tungt nedbrytbare organiske miljøgifter (TOM) er klassifisert som hormonforstyrrende eller har slike egenskaper. Disse miljøgiftene kan også fraktes over lange avstander, både via vann og luft, og de akkumuleres i næringskjeden slik at store pattedyr og mennesker er mest utsatt for virkningene av giftene. Stoffene finnes i en mengde produkter som brukes i dag, f.eks innen plantevernmidler, kjemikalier brukt i industrien og nedbrytningsprodukter eller biprodukter fra industrien.

       Det er tre hovedgrunner til at vi blir mer utsatt for hormonforstyrrende stoffer nå enn tidligere: Endringer i kosthold og levesett, økt forbruk av syntetiske østrogener og økt forbruk av kjemikalier. En viktig pådriver for disse endringene har vært den kjemiske industrien som tjener store penger på å selge slike stoffer og som ønsker et mest mulig liberalt regelverk.

       Det er foreløpig forsket nokså lite på sammenhengen mellom hormonforstyrrende stoffer og skader på mennesker. Man har imidlertid relativt sikre observasjoner på slike stoffers innvirkninger på dyr.

       De skader som kan oppstå hos mennesker som følge av hormonforstyrrende stoffer er skader på hormonsystemet og sentralnervesystemet som kan gi seg utslag i redusert fertilitet, misdannelser, svekket immunforsvar og endrede mentale evner. De siste år er det registrert en betydelig økning i at guttebarn utvikler deformerte kjønnsorganer og at menn får nedsatt sædkvalitet. Hos kvinner er brystkreft og skader på livmoren i sterk økning.

Tiltak mot hormonforstyrrende stoffer og miljøgifter

       På det europeiske markedet finnes det ikke mindre en 100@000 forskjellige kjemikalier i bruk. Foreløpig kjenner en miljøkonsekvensen bare ved et fåtall av disse stoffene. Ifølge opplysninger fra Naturvernforbundet finnes det over 60 produkter på det norske markedet som inneholder hormonforstyrrende miljøgifter, og norske myndigheter sitter med informasjon om dette gjennom produktregisteret. Men det er stor usikkerhet om dette tallet og generelt om hormonforstyrrende stoffer og miljøgifter. Det er derfor nødvendig med en økt satsing for å kartlegge og sette iverk tiltak mot problemene som knytter seg til dette.

       En stortingsmelding om miljøgifter med hormonforstyrrende effekter må inneholde følgende komponenter:

Føre-var-prinsippet

       Føre-var-prinsippet må være det overordnede når myndighetene behandler saker som gjelder mulige hormonforstyrrende stoffer. Produkter som en mistenker, men ikke kan bevise inneholder hormonforstyrrende stoffer bør midlertidig forbys til en har skaffet tilstrekkelig kunnskap om produktets innhold og stoffsammensetning.

Merking

       Det vil alltid være en mengde stoffer en kan mistenke for å være hormonforstyrrende, men som det av ulike grunner ikke er mulig eller ønskelig å forby i alle produkttyper. Et minstekrav for å slippe slike stoffer ut på markedet må være at produktene gis skikkelig merking.

Maksimal åpenhet

       Flere miljøorganisasjoner har opplyst at det er vanskelig å få frem opplysninger om miljøgifter i Norge. Dette er meget uheldig. En grunnleggende forutsetning for å hindre at miljøgifter skal gjøre skade på mennesker, dyr og natur, er at alle gis den kunnskap som er nødvendig. Full åpenhet må gjelde statlige institusjoner som SFT og miljøverndepartementet, men også private bedrifter. Det må aldri aksepteres at private bedrifter bruker « forretningshemmelighet » som unnskyldning for ikke å frigi alle opplysninger som kan anses som relevante, når det gjelder miljøgifter som inngår i produkter som omsettes i Norge.

Endringer i produktregisteret

       Det norske produktregisteret, som Stortinget opprettet i 1981, er et godt system for registrering av helsefarlige kjemikalier til bruk for de myndighetene som arbeider med arbeidsmiljø, ytre miljø og helse. Produsenter og importører er pliktige til å melde inn helt nøyaktige sammensetnings-opplysninger om alle produkter som er karakterisert som helsefarlige. I produktregisteret ligger altså hele « produkthemmeligheten » lagret. Det har alltid vært en forutsetning at denne informasjonen skal behandles fortrolig ettersom registeret vil inneholde bedriftshemmeligheter som uvedkommende ikke bør få adgang til.

       Stortinget vedtok 22. november 1995 følgende:

       Det er fullt mulig å la folk få vite hvilke produkter som inneholder miljøgifter uten at hele produktsammensetningen offentliggjøres. Det må lages et system som offentliggjør hvilke produkter som inneholder de enkelte miljøgifter, uten at en samtidig offentliggjør opplysninger om produktsammensetning, eller hvor mye det er av hvert stoff i et produkt. Dette er en tilnærming som ivaretar både forbrukerens rett til å vite hvilke produkter som inneholder miljøskadelige stoffer og produsentens behov for beskyttelse av produktsammensetning.

Produksjon i og eksport fra Norge

       Det er lite kjent i hvor stor grad Norge selv produserer og eksporterer hormonforstyrrende miljøgifter. Det er derfor nødvendig at det registreres og at man arbeider frem et regelverk med målsetning om å stoppe produksjon og eksport av hormonforstyrrende miljøgifter fra Norge.

Økt satsing på forskning

       Kunnskapen om hormonforstyrrende stoffer og miljøgifter er i dag stor, men på langt nær stor nok. Bare utdypende og grundig forskning kan gi svar på de mange ubesvarte spørsmål. Det er derfor av avgjørende betydning at det stilles midler til rådighet til forskning. Det er viktig at slike bevilgninger gis til forskjellige institusjoner og organisasjoner.

Forslag:

       På denne bakgrunn fremmes følgende

       Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding der en legger frem en tiltaksplan for hvordan man kan begrense skader på mennesker, dyr og natur grunnet bruk av hormonforstyrrende miljøgifter. En slik stortingsmelding må inneholde: