| |
DATO: 1995-12-14
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Valgfag i trafikk og bilføreropplæring
Trafikkopplæring i de private kjøreskolene
Trafikken preger i stadig større grad barn og unges oppvekstmiljø. I et moderne samfunn er trafikkadferd en vesentlig del av det sosiale handlingsmønster. Det er et samfunnsansvar å påvirke dette handlingsmønster i den retning som nasjonen er best tjent med.
Grovt sett kan vi si at hovedansvaret for trafikkopplæring er delt mellom heim, offentlig skoleverk og de private trafikkskolene. Disse tre institusjoner tar for seg hver sin del av den totale trafikkopplæring.
Å etablere holdninger krever en systematisk og målrettet påvirkning over lang tid. Alle vil om noen år gå på skole i 10-13 år. Skolen burde dermed få mulighet til å bruke mer tid på trafikksikkerhet. Det krever også at det finnes lærere med kompetanse i trafikkfag. For tiden er det få videregående skoler som har trafikkopplæring. Samtidig får mange elever i videregående skole opplæring ved kjøreskoler. Det blir som regel en kort og hektisk periode med det kortsiktige mål å få førerkort og det blir liten tid til bearbeiding av trafikkholdninger. Dessuten er det for tiden liten kobling mellom opplæring i videregående skole og trafikkopplæring ved kjøreskoler.
Trafikksikkerhet og bilføreropplæring må i større grad fokuseres i det offentlige skoleverk som viktig for holdningsdannelse, kunnskaps- og ferdighetslæring.
Dette er nå et realistisk mål fordi Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har vedtatt en læreplan for « Trafikk- og bilføreropplæring » som nasjonalt valgfag i videregående skole. Felles mål for valgfaget er utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for en sosial kompentanse som resulterer i ansvarlig atferd overfor samfunn, medmennesker og livsmiljø.
Neste generasjon førerkortinnehavere må få kunnskap og innsikt i sammenhengen mellom samfunnsutvikling, transportbehov, sikkerhet og miljø. Dette kan bli et viktig bidrag til en bærekraftig utvikling, spesielt når det gjelder ressursbruk og miljø. Denne utviklingen er nå mulig ved at bilføreropplæringen nå kan foregå i et samarbeid mellom videregående skole, elev/foresatte og private trafikkskoler.
For å få dette til må kravene til trafikklærerutdanningen heves. Trondheim lærerhøgskole har utviklet en modell for en fremtidig trafikklærerutdanning. Den er et eksempel på en modell som bør vurderes iverksatt.
Trafikkopplæringen i de private kjøreskolene er i stor grad preget av det kortsiktige mål å få førerkort. Mange kjøreskoler gjør en aktiv innsats for å gi elevene holdninger på trafikkområdet, men det er fortsatt nødvendig å gjøre mer. Her burde det være mulig å få til et nærmere samarbeid med de videregående skolene.
Det er også viktig å sette søkelys på kompetansen til kjørelærerne i denne sammenheng. Trafikklærerne har erfaring og kompetanse på trafikk, men mangler i stor grad pedagogisk utdanning. Det å få sertifikat er mer enn å gjennomføre ferdighetslæring. Det trengs en sosial ferdighet og forståelse i tillegg til teknisk ferdighet, noe som bør fokuseres på i opplæringen.
Ved behandlingen av Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-1997 etterlyste hele samferdselskomiteen en helhetlig vurdering av opplæringskrav til alle førerkortklasser, opplæringsbehov for trafikklærere og de private kjøreskolene som pedagogiske virksomheter.
Det har nå blitt foretatt en rekke endringer i førerkortopplæring kl. B, uten at det har blitt satt søkelys på kjørelærernes behov for økt kompetanse. Aldersgrensen for øvelsekjøring er satt ned til 16 år, noe som gir økt mulighet til mengdekjøring. Dette gir også økt behov for ledsagerstøttet opplæring. Kjørelærerne skal formidle kunnskap til ledsager på en slik måte at vedkommende kan formidle det videre til øvelseskjøreren. Det gir nye pedagogiske utforinger til kjørelærerne og øker behovet for mer utdanning.
Den obligatoriske opplæringen ved kjøreskolene har blitt redusert. Kjørelærerne må derfor i større grad tilpasse opplæringen til den enkelte elevs behov. Dette gir også nye utfordringer til kjørelæreren.
Trafikklærerutdanningen er nå kun en ettårig videregående skole. De fleste trafikklærere mangler derfor studiekompetanse og har små muligheter til høyere utdanning.
I framtidas trafikkopplæring er det behov for kompetanseutvikling. Det har blitt økt krav til utdanning på de fleste områder i samfunnet, men kjørelærerutdanningen har blitt hengende igjen med kun 1 års videregående utdanning. Det synes å være økt behov for kompetanse bl.a. innen trafikkpsykologi, pedagogikk og metodikk og bevissthet rundt trafikk og miljø.
Kunnskap om å drive en kjøreskole bør også være en naturlig del av utdannelsen.
Det er på denne bakgrunn viktig at en snarest får en helhetsvurdering av opplæringsbehovet for trafikklærere og de private kjøreskoler som pedagogiske virksomheter. I den sammenheng må det vurderes å legge trafikklærerutdanningen inn i høgskolesystemet.
På bakgrunn av de forhold som er nevnt
ovenfor fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen legge til
rette for at trafikklærerutdanningen blir styrket faglig og pedagogisk. I
denne sammenheng må muligheten for å legge trafikklærerutdanningen inn i
høgskolesystemet vurderes.