Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:45 (1995-1996)
Forslag fra stortingsrepresentant John Alvheim om at prøveprosjektet som er planlagt for åpen hjertekirugi og ballongbehandling ved Rogaland sentralsykehus, utført av Feiringklinikken, blir gjennomført.

DATO: 1996-02-06

SIDETALL: 6

INNHOLD

(* Innledning *)

Forslag:

(* Innledning *)

       Til Stortinget.

       Rogaland fylkesting gjorde i møtet 12. desember 1995 vedtak om å godkjenne et prøveprosjekt i samarbeide med Feiringklinikken for åpen hjertekirurgi og ballongbehandling ved Rogaland sentralsykehus i Stavanger.

       Bakgrunnen for samarbeidsprosjektet var at regionsykehuset i helseregion vest, nemlig Haukeland sykehus som i henhold til forskrifter er tillagt ansvaret for hjertekirurgien i regionen, ikke har kapasitet til å ta unna behovet for slik behandling i regionen og at et betydelig antall av hjertepasientene fra Rogaland fylkeskommune har måttet blitt sendt til Feiringklinikken for behandling. Antall behandlede pasienter ved Feiringklinikken fra Rogaland fylkeskommune har det siste år ligget på cirka 140 åpne hjerteoperasjoner og cirka 200 ballongbehandlinger.

       I brev fra Sosial- og helsedepartementet datert den 6. desember 1995 til Rogaland fylkeskommune, meddeles at departementet i vedtak av 23. juni 1995 ikke godkjente hjertekirurgisk virksomhet ved sentralsykehuset i Rogaland. Videre opplyses i brevet at godkjennelsesvedtaket for Feiringklinikken av 11. april 1989 der det angivelig fremgår at godkjenningen kun gjelder hjertekirurgisk virksomhet i eget sykehus og at klinikken således ikke kan drive slik virksomhet ved andre sykehus.

       På bakgrunn av departementets brev til Rogaland fylkeskommune av 6. desember 1995 tok forslagsstilleren opp saken i Stortingets spørretime 10. januar 1996 i form av følgende spørsmål til helseminister Gudmund Hernes. « Vil helseministeren medvirke til at Rogaland fylkestingsvedtak av 12. desember 1995, om å etablere et samarbeide med Feiringklinikken om hjertekirurgi ved Rogaland sentralsykehus kan gjennomføres? »

       Helseminister Gudmund Hernes viste i sitt svar til det tidligere omtalte vedtak i departementet av 23. juni 1995 hvor en søknad fra Rogaland fylkeskommune om å få etablere hjertekirurgisk virksomhet ved Rogaland sentralsykehus ble avslått. Helseministeren viste ellers til at hjertekirurgisk virksomhet faller inn ved forskriftenes § 2-3 i forskrifter av april 1991 om lands- og regionsfunksjoner i helsevesenet.

       På tilleggsspørsmål i spørretimen fra forslagsstilleren om en søknad fra Rogaland fylkeskommune om å få godkjennelse for det planlagte prosjektet ved Feiringklinikken for hjertekirurgi i Stavanger vil bli sett positivt på i departementet, svarte helseministeren blant annet: « Det som også selvsagt reises som et spørsmål, er hvor vidt det tilbud man har i helseregionen vest, er fullgodt også for de pasienter som hører hjemme i Rogaland, og det må selvsagt også vurderes ved en slik søknad som sendes departementet. »

       Forslagsstilleren tolker dette svaret dit hen at om det beviselig er underdekning av hjertekirurgiske tilbud til befolkningen i Rogaland, vil dette bli tillagt betydning når en på nytt skal ta standpunkt til en søknad fra Rogaland fylkeskommune om å få etablert kirurgisk virksomhet ved sentralsykehuset. Etter anmodning fra Rogaland fylkeskommune har nå Feiringklinikken, i brev av 18. desember 1995, søkt om godkjennelse for det omforenlige prøveprosjekt for hjertekirurgi ved Rogaland sentralsykehus. Det er i søknaden blant annet anført:

       « Det er viktig å vise til at det godkjenningsbrev av 11.04.1989 til Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke ikke inneholdt noen begrensninger hverken geografisk eller på annen måte. Vi har derfor gått ut fra at Feiringklinikken som så mange andre sykehus, må kunne behandle pasienter utenfor eget sykehus.
       Den begrensning som Sosialdepartementet mener foreligger og som ble meddelt Rogaland fylkeskommune ved brev av 06.12.1995 har vi ikke mottatt fra Departementet. Vi ble kjent med brevet ved at NRKs kontor i Stavanger sendte oss en kopi.
       I dette brevet vises det til § 2-3 i forskrift av 5. april 1991 om lands- og regionsfunksjoner som skal godkjennes av Departementet. Dette rundskriv har heller ikke vi vært kjent med tidligere.
       Behovet for hjertekirurgi i Norge har vært vurdert ved 3 offentlige utvalg, oppnevnt av Helsedirektoratet. Det siste utvalget ble oppnevnt i 1991 for å vurdere om behovet for åpne hjerteoperasjoner i Norge hadde endret seg i forhold til den innstilling som forelå i 1988.
       Professor dr. med. Knut Rasmussen, Tromsø var formann for utvalget. Avdelingsoverlege dr. med. Hogne Engedal, Haukeland sykehus, hjertekirurgisk avdeling var medlem. Det samme var undertegnede. Dette utvalget sa blant annet følgende:
       « Dersom det skal opprettes en ny fullstendig klinikk for hjertekirurgi og diagnostikk i Norge, bør denne legges på Vestlandet. Det er denne regionen som har hatt den største eksporten av pasienter og mulighetene for tilnærmet full dekning ser ut til å være dårligst. Haukeland sykehus utfører i dag 54 % av operasjonene på regionens pasienter. »
       Utvalget sier videre:
       « Haukeland sykehus må øke sitt operasjonsantall til minimum 700-800 per år, supplert med hjelp fra de fristilte klinikkene, ellers må det opprettes ny klinikk på Vestlandet, og arbeidsgruppen foreslår enstemmig at Haukeland sykehus må gis en frist på 2 år til å realisere de foran nevnte forandringer. En ny hjerteklinikk på Vestlandet kan enten være en frittstående klinikk eller enhet tilknyttet Sentralsykehuset i Rogaland. »
       Den frist som utvalget anga, er løpt ut for lang tid tilbake. Vi antar at Sosial- og Helsedepartementet i utgangspunktet var enig i forslaget, idet Departementet godkjente at Sentralsykehuset i Rogaland kunne gå til anskaffelse av eget angiolaboratorium.
       Som allerede nevnt, kjente vi ikke til de restriksjoner som Departementet nå meddeler oss. Vi svarte derfor positivt på den henvendelsen som vi mottok om å sette i gang et forsøksprosjekt begrenset til ett år. Feiringklinikken skulle hver annen helg i dette året, med noe reduksjon om sommeren, utføre 6 operasjoner fredag og lørdag og 4 ballongbehandlinger de samme dagene. På årsbasis vil dette innebære 120 operasjoner og noe færre ballongbehandlinger. Feiringklinikken har årlig behandlet langt over 200 ballongpasienter og utført 130-140 operasjoner på Feiring på pasienter fra Rogaland.
       Feiringklinikken skulle ikke bare sende over legeteam bestående av operatører, anestesileger, perfusjonister, operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere og intensivsykepleiere. Vi skulle samtidig utdanne sykepleiere ved Sentralsykehuset innenfor de samme disiplinene. Denne utdanningen skulle fylkeskommunen ikke betale for.
       Vi mener Feiringklinikken kvalitativt er i stand til å påta seg den oppgave fylkeskommunen har bedt om. Vi føler oss også overbevist om at resultatene av denne virksomheten vil kunne ligge på linje med virksomheten på Feiring. De er meget gode.
       Vi ber på denne bakgrunn om at det forsøk vi er villig til å utføre i tilknytning til Sentralsykehuset i Rogaland godkjennes. Ikke minst av hensyn til hjertepasientene i Rogaland.
       Vi nevner i den forbindelse at Sentralsykehuset i Rogaland er det sykehuset i Norge som har flest hjerteinfarktpasienter, vel 800 per år. Svært mange av disse pasienten vil kunne gis øyeblikkelig hjelp gjennom PTCA-behandling og på den måten kan mange av disse pasientenes liv reddes. Forutsetningen er imidlertid at dette skjer umiddelbart og enten ved Sentralsykehuset i Rogaland eller annet sykehus som måtte ligge meget nært. Avstanden til Bergen eller hit til Feiring er uakseptabel i forhold til behandlingen av disse pasientene.
       Fylkeshelsemyndigheter og legene ved Sentralsykehuset legger meget stor betydning i mulighetene for å gi den hjelpen. Det bør nevnes i denne sammenheng at foreløpig skjer denne behandlingen overhode ikke i Norge. I våre naboland derimot, utvikles dette tilbudet i stort tempo. »

       Rogaland fylkeskommune har i sin beskrivelse « Prøveprosjekt i samarbeid med Feiringklinikken » beskrevet historikken og plangrunnlaget som følger:

       « Åpen hjertekirurgi ved bruk av hjerte- og lungemaskin startet i Norge ved Rikshospitalet i slutten av 1950 årene. Den gang ble kun pasienter med klaffefeil og barn med medfødte hjertefeil operert.
       I slutten av 1960 årene startet Rikshospitalet med koronarkirurgi. Den teknikken ble innført i USA i 1967. (Den første bypassoperasjon ble dog utført i Moskva i 1964).
       Ullevål sykehus startet i 1970 med åpen hjertekirurgi( både bypass- og klaffekirurgi). Haukeland sykehus startet slik kirurgi våren 1975 - deretter kom Regionsykehuset i Tromsø i gang i 1978 og Trondheim i 1983.
       Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke var aktivt engasjert i å få etablert hjertekirurgi både i Bergen, Tromsø og Trondheim.
       Kapasiteten var likevel for liten og i 1978 startet LHL sin hjertebrovirksomhet i samarbeid med Rikshospitalet. Hjertebroen ble etter hvert utvidet til å omfatte samtlige regionsykehus, og antallet operasjoner økte sterkt utenlands.
       Oppbyggingen i Norge gikk imidlertid sent og etter hvert startet ikke bare Rogaland fylkeskommune egen hjertebro, men Østfold, Oslo kommune, Telemark, Møre og Romsdal og Nordland gjorde det samme.
       Økningen i « eksporten » førte imidlertid til at LHL bestemte seg for å bygge egen hjerteklinikk. Dette forslaget førte også til bygging av Hjertesenteret i Oslo og St. Elisabeth i Trondheim.
       Fortsatt var økningen ved regionsykehusene beskjeden, til tross for at Sosialdepartementet tilførte store ekstraressurser øremerket for hjertekirurgien. I Helseregion vest var utviklingen ekstra treg. Hele tiden lå Haukeland langt etter de normtall som ble fastslått gjennom ulike hjerteutredningsutvalg fra 1981/82, 1985/86 og 1991/92. Den siste innstillingen anslo behovet til minst 100 åpne hjerteoperasjoner pr. 100.000 innbyggere i vårt land. For Helseregion vest skulle dette bety 850-900 operasjoner pr. år. Hertil tilsvarende antall PTCA-behandlinger.
       Haukeland sykehus har imidlertid aldri klart å dekke dette behovet. Fra 1978 til 1989 ble et stort antall pasienter operert utenlands. Fra 1989 begynte Feiringklinikken å ta imot pasienter fra Helseregion vest og samlet har Feiringklinikken og Hjertesenteret i Oslo behandlet et stort antall pasienter fra Rogaland.
       Det er riktig å peke på at det siste hjertekirurgiutvalget (Rasmussenutvalget) enstemmig foreslo at Rogaland fylkeskommune burde få anledning til å starte egen kirurgisk virksomhet, hvis Haukeland ikke klarte å dekke behovet i løpet av 2 år. Denne fristen ble allerede overskredet i 1994.
       Det er grunn til å tro at Sosial- og helsedepartementet i utgangspunktet var enig i denne anbefalingen, i det Departementet godkjente at Sentralsykehuset i Rogaland kunne starte egen angiografivirksomhet.
       Det bør på denne bakgrunn reises spørsmål ved Sosial- og helsedepartementets nye holdning. Haukeland sykehus har ikke dokumentert evne til å øke operasjonskapasiteten. »

       De siste årene er det foretatt analyser av behovet for hjertebehandling i fylket, og vurderingene er gjort i følgende utredninger:

Delplan for hjarteutgreiing/kirurgi i Helseregion vest, juni 1994

       Plangruppen for regional helseplanlegging i Helseregion vest kom i juni 1994 med følgende tilråding:

-« Ved Sentralsjukehuset i Rogaland vert det etablert hjertekirurgisk verksemd i ei satellittavdeling med kapasitet på 250-300 operasjonar årleg. Verksemda bør drivast i nært samarbeid med Haukeland sykehus. Hjerteutgreiingane ved sjukehuset vert vidareført på nåværende nivå (ca 800 pr. år), og verksemda blir utvida til å omfatta blokkingar.
-Det vert føresett at det vert utarbeidd ein detaljert plan for organiseringa av satellittavdelinga, utstyrsbehov, bemanning og samarbeidsforhold med regionsjukehuset. Planen må sannsynleggjera at verksemda med satellittavdelinga kan drivast innan fagleg og økonomisk tilfredsstillande rammer.
-Hjerteavdelingen ved Haukeland sykehus vert utbygd til ein kapasitet på 600-650 operasjoner årleg, og nødvendig kapasitet for utgreiing og blokkingar. Ved avtalar vert pasientgrunnlaget sikra for denne utbygninga. Det vert føresett at avdelinga skal vera det faglege ressurssenteret for Helseregion vest og skal behandla alle tilfelle som krev spesiell kompetanse.
-Fylkeskommunane i regionen forpliktar seg til å bruka dei regionale tilboda slik dei er skissert her, under føresetnad av dei krava som er stillte til kapasitet, tilgjenge og kvalitet er oppfylde. »

       Rogaland fylkeskommune oppsummerer i utredningen « Prøveprosjekt i samarbeid med Feiringklinikken » den nåværende situasjonen slik:

       « Iflg. Statistisk Sentralbyrå hadde Rogaland fylkeskommune pr. 1. januar 1995 354.447 innbyggere. Det er knyttet en del usikkerhet til behovet for hjertekirurgi i fremtiden. Flertallet i « Rasmussen-utvalget » tilrådde i 1992@110, mens mindretallet tilrådde 100 operasjoner per 100.000 innbyggere. De senere årene har behovet for hjerteoperasjoner vist en tendens til å flate ut. Sosial- og helsedepartementet tilrår ikke å planlegge for behov som er større enn 100 operasjoner per 100.000 innbyggere. Det skulle tilsi at fylkeskommunen har behov for å få utført nærmere 350 åpne hjerteoperasjoner og 350 ballongbehandlinger pr. år.
       Antall kateteriseringer vil sannsynligvis være i overkant av 1.000 pr. år.

Fremtidig pasientgrunnlag og behov
       Befolkningen i Rogaland fylkeskommune vil sannsynligvis fortsette å stige også i årene fremover. Det vil kunne føre til økt behov for behandling av hjertepasienter, men den årlige økningen vil sannsynligvis være beskjeden.
       Befolkningens alderssammensetning vil imidlertid kunne påvirke behovet for invasiv behandling.
       Den generelle utviklingen i de fleste europeiske land og i USA er at PTCA-behandlinger øker relativt sterkt, mens behovet for hjertekirurgi står stille eller går noe tilbake. Behovet for ventilkirurgi har vist en økende tendens, mens barnekirurgien stort sett holder seg på samme kvantitative nivå.
       Trenden i Europa går imidlertid klart til fordel for PTCA-behandling, og en rekke europeiske land behandler nå langt flere hjertepasienter med PTCA enn med hjerteoperasjoner. Dette gjelder bl.a.: Belgia, Frankrike, Holland, Island, Tsjekkia, Tyskland, Spania og Sveits.
       De nordiske landene ligger ennå noe tilbake i forhold til ovennevnte land når det gjelder PTCA-behandling.
       Vi må imidlertid forvente samme utvikling i Norge, noe som vil innebære at antall PTCA-behandlinger sannsynligvis vil bli flere enn hjerteoperasjoner.

Hjerteutredning
       Tallet på utredninger er fortsatt økende både her i landet, i Europa og USA. Trenden er at flere eldre og flere kvinnelige pasienter er blitt utredet. Det er også stadig flere som blir utredet etter hjerteinfarkt uavhengig av symptomer.

PTCA (utblokking)
       Utviklingen på dette området har vært rivende, spesielt i Amerika (USA og Canada), men også i de senere årene i Europa. Mange europeiske land behandler allerede flere koronarpasienter med blokkinger enn med operasjoner.
       Denne utviklingen har i noen grad sammenheng med bruk av stent (en metallegering/nettingsrør) som opereres inn i hjertets kransarterier og langt så vei hindrer nye innsnevringer.
       Ved hjelp av stent er resultatene av denne behandlingsformen blitt vesentlig bedre.
       Selv om PTCA-behandling har vært brukt i Norge, nordiske og andre europeiske land, har man enda ikke tilstrekkelig kunnskap om langtidsresultatene. En vil imidlertid i løpet av de nærmeste årene regne med å få dokumentert resultatene av denne form for behandling over tid.
       Feiringklinikken har på dette området ligget i første rekke i Norge og Skandinavia.
       Det er foreløpig ikke kapasitetsdekning i landet og antallet behandlinger er økende år for år. Indikasjonene utvides stadig og nye teknikker blir tatt i bruk. Mange eldre og alvorlig syke pasienter som tidligere ikke hadde behandlingstilbud kan få PTCA-behandling. Åpning av tette blodårer etter hjerteinfarkt med PTCA-behandling, bedrer leveutsiktene. Mange pasienter som tidligere har vært hjerteoperert kan med lav risiko behandles med PTCA. Det er nylig vist at PTCA-behandling er den beste behandlingen i akuttfasen av hjerteinfarkt (i stedet for bruk av medikamenter). Flere og flere sykehus bygger nå opp kapasitet for å møte dette behovet. Siden behandlingen må gis straks pasienten kommer i sykehus, er det bare sykehus med PTCA-beredskap som kan tilby slik behandling.
       SiR er et av de sykehusene i landet som har flest pasienter med hjerteinfarkt (over 800 pr. år). Avstandene gjør at transport til andre sykehus ikke er aktuelt for pasienter innlagt ved SiR. Dette er en viktig grunn til at PTCA-behandling bør bli et behandlingstilbud ved SiR.

Operasjoner
       Det største behovet i forbindelse med kirurgisk behandling av hjertesyke, gjelder pasienter med koronarsykdom. Av pasienter som opereres i dag, tilhører de aller fleste grupper hvor gunstig effekt på prognosen er veldokumentert. Behandling av koronar sykdom medfører symptomlindring med økt livskvalitet hos de fleste pasienter og økt overlevelse i visse pasientgrupper.
       I Norge utføres i overkant av 3.700 åpne hjerteoperasjoner årlig. Av disse er i underkant av 3.000 bypassoperasjoner. Hertil har en ca. 500 klaffeoperasjoner og ca. 200 operasjoner av barn med medfødt hjertefeil.
       Pasienter med både ventilproblemer og koronarsykdom forekommer i stadig økende antall, noe som sannsynligvis har sammenheng med at mange av hjertepasientene er over 70 år.
       Det er grunn til å tro at behovet for hjerteoperasjoner stabiliseres rundt om 100 pr. 100.000 innbyggere. Antallet klaffeoperasjoner vil så langt en kan se øke, og det samme gjelder de ulike kombinerte operasjonene.
       Det er fortsatt ikke full dekning på landsbasis for operasjoner og det er store regionale forskjeller i dekning av behovet. I Helseregion vest dekkes bare vel 50 % av operasjonsbehovet ved Haukeland sykehus. Det resterende behovet dekkes i hovedsak av Feiringklinikken og Hjertesenteret.
       Nye behandlingsgrupper kan i dag få operativ behandling, men siden PTCA-behandlingen kan tilbys stadig flere pasienter, har behovet stabilisert seg både i USA og i Europa. Nyere forskning viser at prognosen for hjertepasienter bedres vesentlig hos pasienter som etter hjerteinfarkt har åpne kransblodårer. Sannsynligvis vil rekruttering av denne pasientpopulasjonen gi en viss økning i behovet for bypass-operasjoner i årene som kommer. »

       Iflg. opplysninger fra Rogaland fylkeskommune ble Delplan for hjerteutredning og hjertekirurgi endelig behandlet på møte i Det rådgivende utvalg for statlig styring av sykehusvirksomheten 6. juni 1995, og det ble gitt følgende tilråding:

-« Det rådgivende utvalg for statlig styring av sykehusvirksomhet går inn for at hjertekirurgisk virksomhet i Helseregion 3 bare skjer ved Haukeland sykehus, og at den virksomheten vedrørende hjerteutredninger som i dag foretas ved Sentralsjukehuset i Rogaland kan fortsette. PTCA bør ikke utføres ved sentra som mangler hjertekirurgisk oppfølging. »

       Også iflg. Rogaland fylkeskommune sluttet Sosial- og helsedepartementet seg til dette, og i medhold av § 2-3 annet ledd i forskrift av 5. april 1991 om lands- og regionsfunksjoner fattet de følgende vedtak:

-« Departementet godkjenner ikke at det etableres hjertekirurgisk virksomhet i en satellittavdeling ved Sentralsjukehuset i Rogaland.
       Departementet godkjenner videre ikke at virksomheten ved Sentralsjukehuset i Rogaland utvides til å omfatte blokkinger PTCA, og viser her til tilrådingen fra Sykehusrådet om at PTCA ikke bør utføres ved sentra som mangler hjertekirurgisk oppfølging. Departementet godkjenner fortsatt angiografisk utredningsvirksomhet ved Sentralsjukehuset i Rogaland.
       Hjertekirurgisk virksomhet i helseregion vest skal bare utføres ved Haukeland sykehus. »

       Fylkeskommunen sier i « Prøveprosjekt i samarbeid med Feiringklinikken » at av disse planene er det lite som til nå er realisert. Videre sies det:

       « Siden 1994 er all hjerteutredning i Rogaland foretatt ved Sentralsjukehuset. Dette utgjorde i 1994@800 hjerteutredninger. Herav ble 285 deretter henvist til hjerteoperasjon og 243 til PTCA-behandling. 10 pasienter fikk utført PTCA-behandling ved SiR.
       Haukeland sykehus har sagt nei til etablering av hjertekirurgisk virksomhet i Rogaland.
       Det er inngått avtale for 1995 om 100 hjerteoperasjoner ved Haukeland sykehus. Resten av Rogalandspasientene blir operert ved Feiringklinikken, Hjertesenteret i Oslo og Rikshospitalet.
       Det har vært en del samarbeidsproblemer med Haukeland sykehus knyttet til ventetider for pasientene og tilbakemeldinger om servicenivået ved Haukeland sykehus. Avtalen skal evalueres ved årets utløp.
       Rogaland fylkeskommune har flg. overordnede målsetting for den regionale helseplanleggingen på dette området i Helseregion vest:
-Befolkningen i Helseregion vest skal kunne tilbys komplett hjertebehandling i egen region.
-For Rogaland fylkeskommune er det et mål å bli mest mulig selvhjulpen med hjertebehandling innen eget fylke. Sentralsjukehuset i Rogaland skal i et samarbeid med andre behandlingsinstitusjoner kunne tilby et behandlingsnivå av minst samme standard som ved andre norske sykehus.
       For å nå dette målet kan det innen kort tid iverksettes et konkret og gjennomarbeidet prøveprosjekt i samarbeid med Feiringklinikken. Dette tilbudet skal være garantert av samme faglige kvalitet som det som i dag tilbys ved Feiringklinikken. Under forutsetning av godkjenning fra de respektive styringsorganer, kan prøveprosjektet starte i løpet av første kvartal 1996. »

       Samarbeidsprosjektet mellom Feiringklinikken og Rogaland fylkeskommune beskrives slik i utredningen:

       « Rogaland fylkeskommune, Helse- og sosialetaten inviterte ved brev 29. mai 1995 Feiringklinikken til drøftelser om etablering av et nærmere samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune/Sentralsjukehuset i Rogaland og Feiringsenteret.
       Rogaland fylkeskommune ønsket å gjennomgå dagens virksomhet med hensyn til hjerteutredninger ved SiR og spørsmålet om å etablere egen hjertekirurgisk virksomhet i Stavanger, eller om all virksomhet på dette området skulle samles på Haukeland sykehus i Bergen. En ønsket å drøfte ulike alternativer.
       Første samarbeidsmøte fant sted 9. juni 1995 i Stavanger og møtet vedtok å nedsette et utvalg som skulle utrede muligheten for å få i gang hjertekirurgi og PTCA-behandling i Rogaland allerede i 1996.
       Utvalget ble også gitt anledning til å skissere muligheten for en selvstendig hjerteklinikk adskilt fra Sentralsjukehuset og eiet i fellesskap av Rogaland fylkeskommune og Feiringsenteret A/S, eventuelt Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke. En eventuell felles klinikk burde organiseres som en selvstendig stiftelse, alternativt som et ideelt aksjeselskap. Denne delen av arbeidet følger som del 2 i denne rapporten.
       Det ble i møtet enighet om å oppnevne et hurtigarbeidende utvalg som skulle arbeide med saken.

Utvalgets sammensetning og mandat
       Fylkeshelsesjefen nedsatte i møte med Feiringklinikken den 9. juni 1995 følgende utvalg:
Ingvill Skogseth - fylkeshelsesjefen i Rogaland (leder)
Helge Holst-Larsen - avdelingsoverlege anestesiavd. SiR
Harald Vik-Mo - overlege medisinsk avd. SiR
Leif Andreassen - adm. direktør, Feiringsenteret A/S
Kenneth Nordstrand - avdelingsoverlege, kirurgisk avd.
    Feiringklinikken
Grethe Brundtland - styreleder for Feiringsenteret A/S, og
    forbundsleder i Landsforeningen for Hjerte-
    og Lungesyke
Svein Golf - avdelingsoverlege kardiologisk
    seksjon, Feiringklinikken
       Utvalget fikk følgende mandat:
       På oppdrag fra fylkeshelsesjefen i Rogaland skal det i en fellesutredning fra Rogaland fylkeskommune og Feiringklinikken utredes muligheten for en fullt utbygd hjerteavdeling ved SiR i et samarbeid med Feiringklinikken.
       Utvalget tar utgangspunkt i et driftsopplegg som er skjermet i forhold til øvrig virksomhet ved SiR. I den sammenheng vurderes en modell hvor tjenesten organiseres som en felles stiftelse.
       Nødvendige arealer til virksomheten vurderes i generalplansammenheng.
       Utredningen overleveres fylkeshelsesjefen innen utgangen av september 1995. »

       Rogaland fylkeskommune opplyser i utredningen at arbeidsprosjektet konkluderte som følger:

       « Komplett hjertebehandling kan utføres ved Sentralsjukehuset i Rogaland. Virksomheten kan organiseres som et prøveprosjekt i nært samarbeid mellom Sentralsjukehuset i Rogaland og Feiringklinikken. Prøveprosjektets varighet er satt til ett år, og det kan utføres 100-150 hjerteoperasjoner og tilsvarende antall PTCA-behandlinger.
       Som en midlertidig løsning vil all hjertebehandling etter denne modellen bli samlet innenfor Sentralsjukehuset i Rogaland sine lokaler. Virksomheten må organiseres slik at den er skjermet i forhold til sykehusets øvrige aktiviteter.
       Operasjoner og PTCA-behandling utføres i helgene (fredag - lørdag). Det har vært et klart utgangspunkt at hjertekirurgi i prøveprosjekt ikke skulle gi komplikasjoner i forhold til øvrig operasjonsprogram ved sykehuset. Rekruttering av ekstra spesialpersonale vil også være lettest å få til i tilknytning til helger.
       Feiringklinikken er praktisk ansvarlig for gjennomføring av operasjoner og intensivbehandling, personell og spesialutstyr. Dette innebærer at Feiringklinikken rekrutterer, ansetter og lønner personalet for operativ- og PTCA-virksomhet i perioden fredag til søndag kveld.
       Sentralsjukehuset vil i prøveperioden stille til disposisjon operasjonsstue, intensivsenger, senger i vanlig sengepost, personale for postoperativ pleie og behandling utover intensivperioden, og tjenester fra serviceavdelinger.
       Feiringklinikken vil utføre operasjoner og intensivpleie for en stykkpris per pasient som er avtalt med Rogaland fylkeskommune.
       Med det antall som er planlagt for ett års prøvedrift, vil dette gi en samlet innsparing for Rogaland fylkeskommune på kr 820.000-1.230.000.
       Rikstrygdeverket vil spare betydelige beløp på reise- og oppholdsutgifter for pasienter og pårørende som ellers måtte reise ut av fylket for behandling.
       Utvalget er av den klare oppfatning at det er best for pasientene å bli behandlet innen eget fylke med den nærhet til familie og venner som det gir. Det blir stadig gitt uttrykk for dette fra brukerne overfor våre fagfolk på Sentralsjukehuset.
       Det utarbeides samarbeidsavtale som regulerer ansvar, organisering og økonomiske forhold i prøveprosjektet. »

       Etter at PTCA-behandling/ballongbehandling får hjertekoronarsykdom med gode resultater i større og større grad benyttes som øyeblikkelig hjelp ved ferske hjerteinfarkt i inn- og utland, bør det revurderes om åpen hjertekirurgi og ballongbehandling fortsatt kun skal være en regionsykehusfunksjon.

       De sentralsykehus som har fått godkjenning for utføring av anginografi, « hjertekateterisering » som eksempelvis Rogaland sentralsykehus, bør også ha ekspertise til å utføre ballongbehandling og åpen hjertekirurgi. Som nevnt ovenfor brukes nå i mange tilfeller ballongbehandling som akutthjelp ved ferske hjerteinfarkt og således er livreddende der vanlig medikamentell behandling ikke fører frem.

       Det ligger i sakens natur at avstanden til det adekvate behandlingsstedet for hjerteinfarktpasienter vil ha stor betydning for overlevelsesprosenten og effekten av ulike typer behandling. Nærheten til behandlingsstedet har også stor betydning ikke bare for pasienten, men også for familie og pårørende.

       Samfunnsøkonomisk er det store gevinster å hente ved at den hjertesyke så langt som mulig får sin behandling i nærmiljøet. En slipper således store transportkostnader over lange avstander både for pasient og pårørende, som eksempelvis forholdet er på cirka halvparten av hjertepasientene i Rogaland, som fraktes tvers over hele landet til Feiringklinikken for behandling. Rogaland fylkeskommune har beregnet at de for sin del vil spare cirka en million kroner i året ved å gå inn på det planlagte samarbeidsprosjektet med Feiringklinikken for åpen hjertekirurgi og ballongbehandling ved Rogaland sentralsykehus. Om departementet fastholder at hjertekirurgi og ballongbehandling fortsatt skal være en regionfunksjon, må det være et rimelig krav fra Rogaland fylkeskommune og dennes befolkning at så lenge regionsykehuset Haukeland sykehus ikke er i stand til å dekke kapasiteten for hjerteoperasjoner og ballongbehandlinger i Rogaland, må fylkeskommunen både ha rett og krav på å få etablert slik behandling ved eget sentralsykehus når forholdene ligger til rette for det, bygningsmessig og personalmessig og som i dette tilfellet, - Feiringklinikken kan utføre operasjonstjenesten.

       Rogaland fylke fikk ikke godkjent hjertekirurgisk virksomhet ved sentralsykehuset i Rogaland. Dette slår Sosial- og helsedepartementet fast i brev av 6. desember 1995 til Rogaland fylkeskommune. Den 12. desember 1995 fattet Rogaland fylkesting, på bakgrunn av situasjonen for hjertepasienter i fylket og med bakgrunn i den utredning av « Prøveprosjekt i samarbeid med Feiringklinikken » som er utarbeidet av Helse- og sosialetaten i Rogaland, vedtak om å inngå i samarbeid med Feiringklinikken om å utføre operasjoner ved Sentralsykehuset i Rogaland for å bedre forholdene for hjertepasientene i fylket.

       Fylkesutvalgets innstilling lød:

« 1.For å dekke behovet for hjertebehandling i Rogaland for 1996, utover det som kan dekkes inn i Helseregion Vest, gjennomføres det et prøveprosjekt slik det fremgår av vedlagte fellesutredning.
2.Feiringklinikken har det faglige ansvar for virksomheten og den skjer innen rammen av Feiringklinikkens godkjenning til å drive hjertekirurgisk behandling.
3.Evaluering og tilbakemelding foretas kontinuerlig.
4.Samarbeidet med Haukeland fortsetter og utvides ytterligere når det gjelder antall pasienter hvis tilfredsstillende avtale om ventetid og servicenivå kan oppnås i nærmeste fremtid.
5.Fremtidig sykehusstruktur og samarbeidsmønstre i Helseregion Vest avklares innen prøveprosjektet utløper. Siktemålet er fortgang i arbeidet med å gjøre helseregionen selvforsynt med hjerterelaterte tjenester. »

       Innstillingen fra fylkesutvalget ble vedtatt.

       Haukeland sykehus, som skal dekke behovet for hjerteoperasjoner i regionen, har iflg. Rogaland fylke aldri klart å dekke behovet, og pasienter fra Rogaland er blitt sendt til Feiringklinikken for operasjon der.

       En samlet vurdering av situasjonen viser at fordelene ved et samarbeid mellom Feiringklinikken, Rogaland fylke og Sentralsykehuset i Rogaland når det gjelder hjerteoperasjoner, iflg. « Prøveprosjekt i samarbeid med Feiringklinikken », vil føre til en innsparing for Rogaland fylkeskommune på kr 820@000 - kr 1@230@000. Dette i tillegg til de innsparinger som vil komme i forbindelse med reise- og oppholdsutgifter for Rikstrygdeverket.

       Det viktigste er imidlertid hensynet til pasientene som vil få kortere ventetid og behandling i eget nærmiljø.

       Fremskrittspartiet kan ikke akseptere at pasienter i Rogaland skal måtte vente i kø, med de lidelser dette kan medføre, når det finnes løsninger som er både økonomisk og praktisk bedre for alle involverte parter.

Forslag:

       Det fremmes derfor følgende

forslag:

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at prøveprosjektet, som er vedtatt av Fylkestinget i Rogaland for åpen hjertekirurgi og ballongbehandling ved Rogaland sentralsykehus utført av Feiringklinikken, kan gjennomføres i tråd med de vedtatte planer.

6. februar 1996.
Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon