Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:46 (1995-1996)
Forslag fra stortingsrepresentant Kjellbjørg Lunde om Vital-saken.

DATO: 1996-02-06

SIDETALL: 2

INNHOLD

(* Innledning *)

Forslag:

(* Innledning *)

       Til Stortinget.

       Det vises til St.meld.nr.1 (1995-1996) der Regjeringen la fram vurderinger av strukturpolitiske retningslinjer for finansmarkedet bl.a. på bakgrunn av søknadene fra Den norske Bank og Aegon om konsesjon til å overta Vital Forsikring AS.

       Det vises til B.innst.S.nr.I (1995-1996) der finanskomiteen uttrykker Stortingets retningslinjer knyttet til konsesjonsbehandlingen av søknadene fra DnB og Aegon. Det vises i den forbindelse til Høyre og representanten Bråthen som uttaler:

       « Disse medlemmer viser til at spørsmålet om konsesjon for Den norske Bank for oppkjøp av Vital for å danne finanskonsern er omtalt i Nasjonalbudsjettet. Disse medlemmer finner på bakgrunn av Stortingets tidligere drøftelser av strukturpolitikken og de retningslinjer som er trukket opp i denne innstilling at Den norske Banks konsesjonssøknad ikke bør innvilges. »

       Høyre uttaler også:

       « Disse medlemmer viser til at departementet som konsesjonsmyndighet under alle omstendigheter har anledning til å nekte overtagelse under henvisning til 10-prosentregelen. »

       Det vises videre til merknader fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:

       « Disse medlemmer viser til at spørsmålet om Den norske Banks eventuelle oppkjøp av Vital Forsikring ble tatt opp i forbindelse med behandlingen av St.meld.nr.39 (1993-1994). I sitt svar til komiteen refererer departementet hovedbestemmelsene for dannelsen av finanskonserner, som lyder:
       « blandet konsern kan etableres gjennom overtagelse av et mindre eksisterende bank/forsikringsselskap dersom dette ikke er konkurransehemmende. »
       Disse medlemmer framholdt i merknadsform i Innst.S.nr.213 (1993-1994) at
       « gjeldende retningslinjer utelukker en eventuell fusjon mellom Den norske Bank og Vital Forsikring. »
       Disse medlemmer fastholder dette standpunkt. En sammenslutning av DnB og Vital vil forsterke konsentrasjonstendensene på finansmarkedet, og derved en betydelig markedsmakt. Disse medlemmer vil vise til eierbegrensningstendensene i finansvirksomhetsloven § 2-2 om at norske finansinstitusjoner som hovedregel skal ha en spredt eierstruktur. Som det heter i paragrafens første ledd:
       « ingen kan eie mer enn 10 % av aksjekapitalen i en finansinstitusjon. »
       Til tross for de unntaksbestemmelser som gjelder inntar denne eierbegrensningsregel en fundamental rolle for å sikre maktspredning på eiersiden i norske banker og forsikringsselskaper. Dette har vært understreket i en rekke komitéinnstillinger, og ble spesielt fremhevet da EØS-traktaten medførte at begrensningsregelen for utenlandsk eierskap på 33 1/3 % ble opphevet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Kredittilsynets høringsuttalelser vedrørende konsesjon til oppkjøp av Vital, hvor det bl.a. anføres:
       « En finner at foreliggende konsesjonssøknader må vurderes i forhold til de overordnede hensyn som taler imot konsentrasjon på eiersiden i store finansinstitusjoner. Slike hensyn kan oppveie fordelene ved fleksibilitet for den enkelte virksomhet. Det vises for øvrig til at eierbegrensningen ikke er i strid med norske EØS-forpliktelser. Lovgivningens hovedmodell for eierstrukturen i norske finansinstitusjoner kan anvendes overfor såvel norske som utenlandske oppkjøpere fordi dette skjer på ikke-diskriminerende grunnlag og fordi EØS-foretak har full etableringsadgang i det norske marked. En ensidig vektlegging av lovens intensjoner om spredt eierskap på dette punkt kunne tale for avslag på begge søknadene. »
       Disse medlemmer vektlegger finansieringsvirksomhetslovens intensjon om å unngå eierdominans i norske finansinstitusjoner som et overordnet hensyn.
       Dette hensyn må legges til grunn for konsesjonspolitikken på finansmarkedet.
       Det må også legges til grunn for at de største norske finansinstitusjoner ikke blir oppkjøpt enten dette skjer av andre norske finansinstitusjoner eller av utenlandske selskaper. »

       Det vises også til finansdebatten 1. og 2. november 1995 der de ovenfor refererte standpunkter ble bekreftet.

       Til tross for at Stortinget ga retningslinjer, besluttet Regjeringen 23. januar 1996 å gi konsesjon til både DnB og Aegon.

Forslag:

       På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

       Stortinget beklager at Regjeringen ikke fulgte Stortingets retningslinjer, men ga DnB og Aegon konsesjon til oppkjøp av Vital 23. januar 1996.

6. februar 1996.
Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon