| |
DATO: 1996-02-29
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Erstatning for konfiskerte verdier og eiendom
I den senere tid har det kommet avsløringer om at jøder i Norge har fått en uverdig behandling etter krigen. Først kom den jødiske verdenskongress med opplysninger om at eiendom og verdier som nazistene konfiskerte under krigen bare i liten grad er blitt erstattet. Senere har det også kommet frem at jøder som ble invitert hit til landet etter å ha overlevd forferdelige påkjenninger i konsentrasjonsleire ikke er blitt tilkjent krigspensjon. Den norske stat har gitt jødene en overraskende urimelig behandling, og det fremsettes derfor forslag om at den urett som er begått mot jødene blir rettet opp så godt det lar seg gjøre.
Det nasjonalsosialistiske terrorregimet i Norge under krigen fratok norske jøder eiendom og verdier for store beløp. Omregnet i dagens verdi regner Det Mosaiske Trossamfunn i Norge med at det forsiktig anslått dreier seg om verdier for minst 500 millioner kroner. Da krigen var over sørget aldri norske myndigheter for at jødene og deres familier og etterkommere fikk reell erstatning for det de var blitt fratatt. Etter at saken ble kjent har det kommet mange sterke reaksjoner, også fra det politiske miljø. Justisdepartementet har lovet å sette sammen en forskergruppe som skal bringe klarhet i forholdene. Stortinget må kreve at gruppens arbeid gis prioritet slik at det raskt kan gis fullverdig erstatning til de jødene som ble rammet og deres etterkommere. Nødvendige ressurser må derfor stilles til rådighet for arbeidet. Forskergruppen bør søke å dra nytte av det arbeid som allerede er gjort for å kartlegge konfiskert eiendom og eiendeler. Bl.a. har den mosaiske menighet gjort mye viktig kartleggingsarbeid og Bjarte Bruland har behandlet problematikken i en hovedoppgave ved Universitetet i Bergen.
Jødene selv har vært tilbakeholdne med å fremme økonomiske erstatningskrav etter krigen, for som tidligere stortingspresident Jo Benkow uttrykker det i Aftenposten 11. januar 1996: « Det var andre ting ved krigen som opptok oss mer enn det jordiske gods. » Dessuten bør det være det norske samfunn selv som påtar seg ansvaret for å rydde opp i den urett som er begått. Vi skylder ikke bare jødene en skikkelig erstatning, men også en unnskyldning for den behandling de har fått.
Etter krigen besluttet norske myndigheter å ta imot omlag 700 av jødene som overlevde og var blitt hjemløse. Dette utgjorde omtrent et tilsvarende antall som ble deportert fra landet i løpet av krigsårene 1940-45. Mange av de som kom hit hadde opplevd umenneskelige lidelser og redsler i nazistenes utryddelsesleire, og hadde åpenbart fått både fysiske og psykiske mén som en følge av det de ble utsatt for. Denne gruppen jøder har allikevel ikke blitt gitt krigspensjon fordi krigspensjonslovene som ble vedtatt etter krigen kun tok sikte på å sikre invalidepensjon til norske statsborgere som fikk skadet sin helse i krigsårene.
Jødene var ydmykt takknemlige for at de ble tatt imot i Norge og har trolig av denne grunn følt at det ikke ville være riktig å stille noen krav til det norske samfunnet. Noen har i det stille søkt om krigspensjon, men har fått avslag fra Rikstrygdeverket. Dette til tross for at loven åpner for at det kan gis dispensasjon fra kravet til norsk statsborgerskap. Slik dispensasjon er for eksempel blitt gitt til jugoslaver som ble skadet under arbeidet med « Blodveien » under krigen.
Når det gjelder jødenes spesielle situasjon, uttrykker Leif Vetlesen det slik i en artikkel i Aftenposten 31. januar 1996:
| « Normalt vil vel et norsk statsborgerskap nærmest være en selvfølge i en slik sammenheng. Når det gjelder disse spesielle jødene som nærmest fikk en offisiell oppfordring om å slå seg ned i vårt land etter krigen, stiller imidlertid saken seg annerledes. Den underliggende tanken med invitasjonen var jo at de skulle fylle rekkene etter dem som gikk tapt. Vise at det befridde Norge så med avsky på nazistenes forsøk på å gjøre vårt land « judenrein ». Men da må disse jødene også gå inn i rettighetene til dem som gikk bort. » |
På denne bakgrunn fremmes følgende
| 1. | Stortinget beklager sterkt den urett som er begått mot jøder som ikke har fått erstattet eiendom og verdier som ble konfiskert under krigen, og ber Regjeringen sørge for at det blir arbeidet raskt for at det kan ytes fullverdige erstatninger. |
| 2. | Stortinget
ber Regjeringen instruere Rikstrygdeverket til å gi dispensasjon fra krigspensjonslovene,
slik at jøder som kom til Norge etter krigen kan innvilges krigspensjon. |