Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:70 (1995-1996)
Forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om at Stortinget skal be Regjeringa om å oppnevne en granskingskommisjon til å granske Juklerød-saken, fra dens begynnelse i striden om nedleggelse av Holtane skole og fram til dens avslutning ved Gaustad sykehus' handlinger overfor Arnold Juklerød.

DATO: 1996-03-14

SIDETALL: 2

INNHOLD

(* Innledning *)

Forslag:

(* Innledning *)

       Til Stortinget.

       Arnold Juklerød døde 25. januar 1996. Helt siden 1970-tallet har ulike sider av Juklerød-saken vært hyppig omtalte i så vel presse som radio og TV. Fordi mye av saken er kjent, vil jeg derfor begrense meg til å påpeke noen hovedpunkter slik:

-Arnold Juklerød sto i spissen for lokalmiljøets forsøk på å forhindre nedleggelse av skolen i Holtane skolekrets i 1968. Han var flere ganger på besøk i departementet, og etter å ha satt seg inn i statlig regelverk hevdet han bestemt at den nedleggelse som ble gjennomført i 1968 med hjemmel i et kommunestyrevedtak av 2. november 1962, var bygd på en framgangsmåte som var ulovlig ut fra de lover Stortinget da hadde vedtatt.
-Juklerød ble tvangsinnlagt på Gaustad første gang den 22. november 1971. Den diagnosen som ga grunnlag for tvangsinnleggelse, er i hans sykejournal gjengitt slik: «Paranoia 297,0. Religiøs Kverulant Type».
-Diagnosen var bygd på at Arnold Juklerød skulle ha utviklet en «kverulantparanoia» i forbindelse med den skoleaksjonen han var valgt til å lede. Denne «kverulantparanoiaen» besto i at Juklerød hadde visse «ukorrigerbare vrangforestillinger» omkring formelle lovbrudd som han mente lokale og sentrale skolemyndigheter hadde begått i forbindelse med nedleggingen av Holtane skole.
-Den 11. august 1995 - nesten 24 år etter den første tvangsinnleggelsen - fikk Arnold Juklerød en uforbeholden innrømmelse fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Hans tidligere « vrangforstillinger » om Holtane-saken ble nå bekreftet som riktige.
-Så sent som i 1985 ble Arnold Juklerød ifølge journalen på Gaustad karakterisert som «sterkt behandlingstrengende» og som «enda mer enn før til vesentlig fare for andres livs og helse». Sjefslege Morten Herlovsen ved Gaustad stadfestet diagnosen nok en gang i forbindelse med utkastelsen av Arnold Juklerød fra Velferdsbygget på Gaustad 19. juni 1992. Juklerød hadde da oppholdt seg i Velferdsbygget siste fem og et halvt år.
-Arnold Juklerød ble tvangsmedisinert med nevroleptika under sitt opphold på Gaustad. Behandlingen, som resulterte i sterke kramper og lammelser, startet 18. mars 1972 og varte til han 14. juni 1972 ble utskrevet som « noe bedret ».
-Gjennom alle årene som har gått, er det ingen som har prøvd å føre bevis for at Arnold Juklerød har skadet eller truet med å skade et annet menneske.
-Men 9. mars 1974 ble han på nytt tvangsinnlagt og plassert på lukket avdeling på Gaustad. Han måtte dele rom med sterkt sinnslidende personer. Han ble nå isolert i 1@162 døgn med brev-, besøks- og utgangsforbud. Den lengste sammenhengende perioden i isolat var på 393 døgn.
-Den 27. mars 1985 ble Arnold Juklerød utskrevet fra Gaustad sykehus av konsulent og jurist Mette Walaas i Helsedirektoratet: Dette skjedde etter et forutgående « ad hoc-møte » av jurister i direktoratet og bare to måneder etter at han i journalen på Gaustad ble karakterisert som « sterkt behandlingstrengende ».
-Etter dette vet vi at Oslo kommune og Gaustad sykehus brukte millioner av kroner på å leie kontinuerlig døgnvakt av politifolk for å hindre at den sterkt behandlingstrengende pasienten skulle ta seg inn på sykehuset.
-Den 26. juli 1986 - etter at han hadde vært observert og behandlet i 15 år på landets fremste mentalsykehus og universitetsklinikk - ble Arnold Juklerød fraktet til Reitgjerdet kriminalasyl for «judisiell observasjon».
-Den judisielle observasjonen resulterte i en kommisjonsrapport som konkluderte med at det ved innleggelsene i 1971 og 1974 «ikke har vært mulig å finne sikre positive holdepunkter for alvorlig sinnlidelse». Rettsmedisinsk kommisjon - under ledelse av Gaustads overlege Nils Adolf Retterstøl - underkjente denne rapporten.
-En ny kommisjon ble oppnevnt. Den besto av to av de tre psykiaterne som var med i den første kommisjonen (Njål Madland og Evert Hornemann). Den nye rapporten, som var ferdig i 1988, og som ble godkjent av Rettsmedisinsk kommisjon, konstaterte at Arnold Juklerød led av en «symptomfri sinnsykdom».
-Den 29. juni 1990 ble Arnold Juklerød - som ifølge behandlende leger ved Gaustad sykehus var sterkt sinnslidende og som gjennom årene hadde fått journalført en rekke tillegg til sin opprinnelige diagnose - dømt til 60 dagers fengsel i Oslo byrett, for overtredelse av straffeloven § 350 første ledd og § 355 andre ledd, sammenholdt med straffeloven § 63 andre ledd.

       Det bør gjøres en uavhengig undersøkelse av hvordan dette kunne gå til. Det var som skoleinteressert og nærmiljøengasjert far at Arnold Juklerød ble valgt til å lede komiteen som ville forhindre nedleggelse av Holtane skole. Fordi han tok dette oppdraget alvorlig og ikke slo seg til tåls med løse påstander om at myndighetene hadde rett, ble han klar over at statens myndigheter handlet lovstridig. Hans « ulykke » var at han holdt fast på det han visste var riktig.

       Blant annet fordi det er ønskelig å unngå at slike overgrep skjer igjen, er det nødvendig med en fullstendig og uavhengig gransking av det sakskomplekset som kalles Juklerød-saken. En gransking må omfatte både skolemyndighetenes handlemåte i Holtane-saken, og de etterfølgende myndighetshandlinger som er gjort overfor Arnold Juklerød. Granskingskommisjonen må også legge vekt på å foreslå tiltak for å forhindre gjentakelse av slike overgrep som Arnold Juklerød ble utsatt for. Ved sammensetningen av kommisjonen må det tas hensyn til at sakskomplekset handler om enkeltindividets menneskerettigheter og demokratiske rettigheter når enkeltindividet kommer i konflikt med statens myndigheter.

Forslag:

       På bakgrunn av disse saksforholdene, fremmes følgende

forslag:

       Stortinget ber Regjeringen om å oppnevne en granskingskommisjon som skal gjennomgå alle aspekter ved Juklerød-saken og denne sakens utgangspunkt i Holtane-saken. Det er nødvendig at kommisjonen får en bredest mulig sammensetning slik at både de rettslige, de menneskerettslige og de psykiatriske forhold blir belyst.

14. mars 1996.
Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon