| |
DATO: 1996-04-15
SIDETALL: 2
Situasjonen for det globale miljø
Hvorfor en norsk kommisjon for bærekraftig utvikling
Kommisjonens sammensetning og arbeid
Til Stortinget.
I desember 1983 nedsatte FNs generalsekretær Verdenskommisjonen for miljø og utvikling. Kommisjonen møttes første gang høsten 1984, og om lag to og et halvt år seinere la Kommisjonen fram sin rapport. Mer enn kanskje noen andre aktører har Kommisjonen med sin rapport maktet å sette miljø- og utviklingsspørsmål på den internasjonale dagsorden.
I dette dokumentet foreslås det at det settes ned en nasjonal kommisjon for bærekraftig utvikling. Kommisjonen bør arbeide gjennom delrapporter og høringer/konferanser, og bør ha som siktemål å legge fram et sluttdokument i god tid før århundreskiftet.
Etter den kalde krigens slutt, er det miljøspørsmålet som er det internasjonalt viktigste politiske spørsmålet for klodens videre eksistens. Det var nettopp dette som var bakgrunnen for at FNs generalsekretær i 1983 satte ned Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland. Kommisjonen beskrev selv den globale utviklingen ved en gjennomgang av de hendelser som hadde funnet sted mellom første og siste møte i kommisjonen: Tørkekatastrofen i Afrika, eksplosjonsulykkene i Bhopal og Mexico City, atomkraftulykken i Tsjernobyl, forurensningsulykken i Rhinen, og om lag 60 mill. mennesker døde på grunn av feilernæring og ureint drikkevann - de fleste av ofrene barn.
Kommisjonen påpekte det umulige i å kombinere dagens vekst i befolkningen, veksten og behovet for vekst i « den tredje verden », og dagens forbruksnivå i den vestlige verden. Kommisjonen introduserte begrepet « sustainable development » ( « bærekraftig utvikling ») i den internasjonale miljødebatten: En utvikling som tilfredsstiller behovene til dagens befolkning, uten at det går ut over muligheten til å tilfredsstille behovene til framtidens befolkning.
De økende utslippene av klimagasser er ett forhold som illustrerer hvilken utvikling verden er inne i. Dersom den del av verdens befolkning som har vesentlig lavere levestandard enn f.eks Norges, skal komme opp i nærheten av vårt nivå, kan ikke dette skje uten at klimaproblemene enten øker dramatisk, eller at utslippene pr. innbygger i den vestlige verden må reduseres kraftig. Selv med en radikal satsing på ny teknologi i « den tredje verden », noe som bare i begrenset grad er tilfelle i dag, er klodens bæreevne avhengig av at det gjennomføres tiltak i vår del av verden.
Det samme resonnementet kan gjøres på en rekke av de områder som vil bli sentrale i den internasjonale miljødebatten framover, som hvordan vi utnytter våre vannressurser, hvordan vi sikrer en langsiktig stabil matvaresituasjon, hvordan vi sikrer energiforsyningen for kommende generasjoner, ivaretakelsen av det biologiske mangfoldet o.s.v. Dette er en situasjon som stiller Norge som nasjon, og den vestlige verden og verden for øvrig, overfor en rekke store utfordringer.
Selv om løsningene på utfordringene som er nevnt krever globale tiltak, har Norge en svært viktig rolle å spille. Norge har spilt - og bør fortsatt spille - en ledende rolle innenfor det internasjonale miljøarbeidet, ikke minst på grunn av den posisjon vi har fått ved at vår nåværende statsminister ledet Verdenskommisjonen. Og Norge er en stormakt innenfor energisektoren - i dag først og fremst på grunn av vår oljeeksport, i framtiden også på grunn av den plass vår gassproduksjon vil få.
En norsk kommisjon for bærekraftig utvikling vil naturlig befatte seg med to hovedproblemstillinger: Hvordan skal vi utforme en nasjonal politikk - og hvordan skal vi bidra til å utforme en internasjonal politikk - for å oppfylle statsministerens ord fra Rio-konferansen i 1992 om å « redusere kraftig ( « sharply ») den byrde vi legger ( « impose ») på bæreevnen til Jordas øko-systemer gjennom vårt ikke-bærekraftige forbruk og produksjonsmønster ».
Rio-konferansen understreket også behovet for å kombinere internasjonale avtaler, nasjonale handlingsplaner og lokale tiltak for å oppnå en mer bærekraftig utvikling.
Arbeidet for å forsterke norsk miljøpolitikk nasjonalt og i internasjonale fora må selvsagt skje kontinuerlig, uavhengig av arbeidet i en slik nasjonal kommisjon. Mange av de miljøeffekter som kan oppnås nasjonalt ved enkle tiltak og isolert sett lønnsomme prosjekter er imidlertid alt tatt ut. Dette har gitt seg utslag i at f.eks luft- og vannforurensning for mange utslipps del er kraftig redusert gjennom de siste 10-20 år. De endringer som nå er aktuelle vil i større grad forutsette grunnleggende endringer i forbruks- og produksjonsmønstre - slik statsministeren påpekte under Rio-konferansen.
Nedsettelsen av en grønn skattekommisjon er ett uttrykk for behovet for en bredere og mer langsiktig gjennomgang av de forhold som påvirker miljøet. En bærekraftskommisjon som foreslått i dette dokumentet vil måtte befatte seg med et enda bredere saksfelt.
Kommisjonen bør være bredt sammensatt med deltakere fra samfunnsliv og organisasjoner. Målsettingen bør være å legge fram et sluttdokument i god tid før århundreskiftet.
Det er samtidig viktig at kommisjonen ikke opererer i et vakum. Derfor bør det være aktuelt å legge fram foreløpige rapporter underveis som kan invitere til offentlig debatt. Erfaringene fra Verdenskommisjonens arbeid tilsier også at det bør være aktuelt å organisere konferanser og høringer underveis for ytterligere å sikre en bred offentlig debatt om kommisjonens arbeidsfelt. Dette er også i tråd med Rio-konferansens anbefalinger om å trekke brede grupper av befolkningen med i arbeidet for en bærekraftig utvikling.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen nedsette en
bredt sammensatt nasjonal kommisjon for bærekraftig utvikling.