| |
DATO: 1996-06-12
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
I forbindelse med arbeidet i « Grønn skattekommisjon » er det blitt kjent at flere av utvalgets medlemmer som var oppnevnt fra departementene, på et tidspunkt mot slutten av kommisjonens arbeid endret syn på grunnleggende spørsmål knyttet til framtidige miljøavgifter. Dette kom i etterkant av et møte mellom statsrådene i de aktuelle departementene som ble holdt på statsministerens kontor.
Det har likeledes blitt kjent at kommisjonens oppnevnte medlem fra Finansdepartementet etter ordre fra politisk ledelse i departementet ba om at offentliggjøringen av kommisjonens innstilling ble utsatt til etter at Stortinget hadde fattet vedtak i spørsmålet om gasskraftverk.
Disse hendelsene aktualiserer en debatt om embets- og tjenestemenns deltakelse i utvalg og komiteer som har til formål å vurdere gjeldende politikk og/eller fremme forslag til endringer i gjeldende politikk. Det er i utgangspunktet grunn til å stille spørsmålstegn ved om slike utvalg og komiteers uavhengighet er tilstrekkelig ivaretatt all den stund embets- og tjenestemenn, som forutsettes å arbeide for departementets standpunkter, deltar som medlemmer. I enda større grad aktualiseres dette spørsmålet dersom synspunkter fra representanter fra ulike departementer samordnes.
Stortinget har selv påpekt dette tidligere. I Innst.S.nr.91 (1969-1970) om oppnemning av tenestemenn i styre og råd m.v. skriver administrasjonskomiteen:
| « Nemnda har merka seg at § 1, siste leden gjev visse unntak. Føresegnene gjeld nemleg ikkje for organ som berre er tillagt utgreiingsoppgåver eller konsultative eller koordinerande oppgåver. (. .) nemnda vil likevel uttala at det synest å vera uheldigt av fleire grunnar med for sterkt innslag av embets- og tenestemenn i de organer som er nemnt i § 1 siste leden. Det same gjeld for organ som har berre utgreiing eller koordinerande oppgaver. » |
Selv om dette forslaget i utgangspunktet tar sikte på å begrense embets- og tjenestemenns deltakelse i offentlige utvalg for blant annet å sikre faglig integritet, vil det selvsagt være naturlig og nødvendig at slike utvalg vil ha behov for å trekke på den kompetanse enkeltpersoner innenfor departementssystemet besitter. Dette vil gjelde for faglige innspill så vel som sekretariatsfunksjoner.
Den oppståtte situasjonen aktualiserer også diskusjonen om, og i tilfelle, hvordan Stortingets egen utredningskapasitet kan styrkes. Dette kan tenkes gjennomført både ved at Stortinget selv i større grad kjøper utredningskapasitet i uavhengige institusjoner utenfor Stortinget, ved at komiteene og/eller partigruppene på Stortinget settes i stand til i større grad å kjøpe slik utredningskapasitet, og ved at det vurderes å etablere utredningskapasitet direkte knyttet til Stortinget.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Presidentskapet nedsette et utvalg for å
| a. | vurdere spørsmålet om en styrking av Stortingets utredningskapasitet, bl.a. knyttet til komiteene og gruppene. |
| b. | vurdere
om det kan være hensiktsmessig at Stortinget i større grad oppnevner utvalg for
å gjennomføre egne utredninger og/eller fremme forslag til endringer i gjeldende
politikk. |
Stortinget ber Regjeringen utrede
embets- og tjenestemenns rolle i offentlige utvalg, inklusiv spørsmålet om
hensiktsmessigheten av at de er medlemmer i slike utvalg.