| |
DATO: 1997-05-15
SIDETALL: 2
Til Odelstinget.
Seksuelle overgrep mot barn er av dei verste brotsverka ein kan tenke seg. Sidan 1981 har Stortinget ei rad gonger vedteke endringar som har skjerpa samfunnet sine reaksjoner mot seksuelle overgrep mot barn. Dessverre er ikkje dei endringane som er vedteke gode nok for at me kan seie at barna sitt rettsvern blir teke i vare.
Ein dom avsagt i Gulating lagmannsrett 31. mars 1995 syner at det er behov for fleire endringar for å styrka barna sitt rettslege vern mot seksuelle overgrep. I denne saka blei ein vaksen mann frifunnen for valdtekt mot ei åtte år gammel jente. Dette til tross for at retten fant det bevist at tiltalte gjennomførte analt samleie mens jenta var bunden. Retten uttalte bl.a.:
| « Det kan ikke ses at tiltalte i særlig grad har utøvet vold eller makt i forbindelse med overgrepene. Det fremgår riktignok av fornærmedes forklaring som Lagmannsretten på dette punkt legger til grunn, at tiltalte plastret eller tapet et håndkle over og delvis inn i munnen hennes. Men Lagmannsretten legger likevel til grunn at dette ikke er uttrykk for maktutøvelse i egentlig forstand. Domfelte har fortalt barnet at det var nødvendig å binde henne slik for at folk i naborommet ikke skulle høre at hun begynte å gråte når det gjorde vondt. Barnet oppfattet dette som hensynsfullt fra gjerningsmannens side. » |
Formelt sett gjeld reglane om valdtekt både for overgrep mot barn og vaksne. Problemet med den tolkninga av straffeloven § 192 (valdtektsparagrafen), som Lagmannsretten legg til grunn, er at den meinar at reglane også skal praktiserast likt ovafor barn og vaksne. M.a.o. seksuelle overgrep mot barn kan bare straffast som valdtekt dersom barna har vore utsette for like grov vald eller truslar om vald som når ein vaksen er offeret. Ein ser da heilt bort frå at det skal langt mindre vald til før ein gjerningsmann kan forgripa seg på eit barn enn på ein vaksen, og at skadane på barnet kan få svært alvorlege fylgjer sjølv utan at det vert nytta vald. Når ein set same mål for barn som for vaksne, overser ein heilt at barn og vaksne reagerer ulikt på same situasjon. Skal barn og vaksne ha same vern mot seksuelle overgrep, må ein ta omsyn til at dei verkemidla gjerningsmannen vil ta i bruk for å oppnå viljen sin er ulike ovafor barn og vaksne. Straffeloven § 195 har same maksimumsstraff for utuktig omgang med barn som for valdtekt av barn. Men praksis syner at dei som får ein dom etter § 195 får ei lavare straff enn dei som blir dømte etter § 192. Det er difor naudsynt med ei lovendring som gjer at barn og vaksne reelt, og ikkje berre formelt, får same vern mot valdtekt.
I straffelovens § 68 heiter det at fristen for når ei sak er forelda vert rekna frå den dagen det straffbare tilhøvet er opphørt. Når eit barn vert utsett for overgrep, veit det kanskje ikkje sjølv at dette er ei lovstridig handling. Overgrepets karakter vert ofte fyrst kjent etter at barna er vaksne. Ved fleire høve har dei faktiske forholda vorte prova, men først etter at saka er forelda. I slike høve kan ikkje gjerningsmannen dømmast. Dette vert ofte ei ekstrabelastning for offeret, og svekkar den forebygjande verknaden av straffereglane.
For at barn skal få same rettsvern som vaksne bør difor lovverket verte innretta slik at dersom offeret er barn skal fristen for når ei sak er forelda fyrst byrja å løpa den dagen offeret vert vaksen.
På denne bakgrunn vert det fremma
fylgjande
I Almindelig borgerlig Straffelov av
22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:
§ 68 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Ved overtredelse av § 192 eller § 195
der handlingen er foretatt overfor barn under 14 år, skal fristen likevel
regnes fra den dag fornærmede fyller 18 år.
§ 192 skal lyde:
Den som ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse tvinger noen til utuktig omgang eller medvirker til dette, staffes for voldtekt med fengsel inntil 10 år, men med fengsel i minst ett år, dersom den utuktige omgang var samleie. Hvis handlingen er foretatt overfor barn under 14 år, skal dette tillegges vekt i skjerpende retning ved vurdering av om det er utøvet vold.
Hvis den fornærmede som følge av
handlingen omkommer eller får betydelig skade på legeme eller helse, eller
den skyldige tidligere er straffet etter denne paragraf eller etter § 195,
kan fengsel inntil 21 år idømmes. Seksuelt overførbar sykdom og
allmennfarlig smittsomme sykdommer jf. smittevernloven § 1-3 nr. 3 jf. nr.
1, eller handlinger mot barn jf. § 195, første ledd, hvor det er fare for
langtidsvirkninger, anses alltid som betydelig skade på legeme eller helse
etter denne paragraf.
§ 195 andre ledd skal lyde:
Fengsel inntil 21 år kan idømmes hvis
den fornærmede som følge av handlingen omkommer eller får betydelig skade på
legeme eller helse, eller den skyldige tidligere har vært straffet etter
denne paragraf eller etter § 192, eller handlingen er begått på en særlig
smertefull eller særlig krenkende måte, eller den er foretatt overfor barn
under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep. Seksuelt overførbar
sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom jf. smittevernloven § 1-3 nr. 3 jf.
nr. 1, eller handlinger mot barn jf. første ledd, hvor det er fare for
langtidsvirkninger, anses alltid som betydelig skade på legeme eller helse
etter denne paragraf.
Denne lov trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.