| |
DATO: 1997-06-16
SIDETALL: 14
Til Odelstinget.
1. Lovforslagets hovedprinsipper
2. Prinsipper for lovforslagets enkeltbestemmelser
3. Begrunnelser for lovforslagets bestemmelser
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
Kapittel 2. Opphold og bosetting m.m.
Kapittel 3. Vern mot forfølgelse
Kapittel 6. Saksbehandlingsregler og rettshjelp
Kapittel 7. Forskjellige bestemmelser
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
Kapittel 2. Opphold og bosetting m.m.
Kapittel 3. Vern mot forfølgelse
Kapittel 6. Saksbehandlingsregler og rettshjelp.
Kapittel 7. Forskjellige bestemmelser.
Rød Valgallianses mål er et samfunn fritt for rasisme og undertrykking, der alle folkeslag har like demokratiske rettigheter og lik makt til å påvirke samfunnsutviklingen. Utlendingsloven må bygge på slike prinsipper, slik at den ikke kan brukes som et redskap for statlig rasisme slik det er i dag.
Regjeringens mål for innvandrings- og flyktningepolitikken er « en begrenset og kontrollert innvandring ». Dagens utlendingslov ivaretar denne politikken ved å overordne kontrollhensyn framfor utlendingers rettigheter og rettssikkerhet: De ulike og mange kategoriene for oppholdstillatelser og flyktningestatus er vel egnet til å inndele de som ønsker opphold i landet i « verdige » og « uverdige » grupper. Dette åpner for utvidet kontroll, både skjult og åpen. Kriterier for opphold og asyl stenger i praksis ute de gruppene regjeringen ikke ønsker som framtidige borgere av landet, uavhengig av deres grunn for å ønske opphold her. Loven åpner for vilkårlig praksis, diskriminering og selektiv grensekontroll. Diskriminering er også innebygget i lovens visumbestemmelser og i de særskilte bestemmelsene for nordiske borgere og borgere som omfattes av EØS-avtalen: Bestemmelsene favoriserer adgangen til innreise og opphold for utlendinger fra land i det rike Nord, mens borgere fra land i det fattige Øst og Sør underlegges et helt annet og mer restriktivt kontrollregime.
Dagens utlendingslov kan ikke flikkes på. For å få en antirasistisk og rettferdig innvandrings- og flyktningepolitikk legger derfor Rød Valgallianse fram forslag til en helt ny utlendingslov.
| - | Loven er en rettighetslov og i samsvar med internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. |
| - | Alle bestemmelser er tatt med i lovteksten. Praksis skal være forutsigelig og ikke basert på skjønn. Forskrifter til loven er derfor overflødige. |
| - | Rettssikkerhet og retten til å søke opphold og asyl er overordnet kontrollhensyn. |
| - | Ingen statsborgergrupper forskjellsbehandles. Bestemmelsene er like for alle, uavhengig av hjemland. |
| - | Alle utlendinger, uansett hvor i verden de kommer fra, skal ha samme rett til å komme til Norge for å søke arbeid, opphold eller asyl. Ingen skal stoppes av norske kontrollmyndigheter på veien til Norge. |
| - | Utlendinger skal sikres råderetten over eget liv, og når asyl eller oppholdstillatelse er gitt, skal de selv bestemme hvor lenge oppholdet i Norge skal vare. |
| - | Bosettingstillatelse gir samme demokratiske rettigheter som norske borgere. Norske og utenlandske borgere er juridisk likestillt. |
| - | Utlendingsloven skal ikke ha karakter av å være en særskilt straffelov for utlendinger: Bestemmelser i straffeloven skal anvendes ved brudd på utlendingsloven, og utlendinger dømt for lovbrudd skal ikke få tilleggsstraff i form av utvisning. |
| - | Alle utlendinger, uavhengig av hjemland, skal ha rett til å komme til Norge og være her i inntil fire månder uten noen form for tillatelse. Dette er en parallell til EØS-borgernes rettigheter i dag. |
| - | Alle utlendinger, uansett grunn til å komme til landet, skal ha rett til å søke om opphold eller asyl. Vi har fjernet bestemmelser i gjeldende lov som uthuler adgangen til å søke om opphold og asyl: Bestemmelser om visum, bortvisning, politikontroll utenfor landets grenser, transportselskap som statskontrollør. |
| - | Hovedprinsippene i bestemmelsene om opphold og arbeid for borgere fra EØS-området i dagens lov er gjort allmenne. Nåværende lovs ulike og mange kategorier for arbeidstillatelser, oppholdstillatelser og flyktningestatus er forenklet. Bare tre typer tillatelser kan gis: Oppholdstillatelse som også gir adgang til arbeid, bosettingstillatelse etter to år, og asyl. |
| - | Fyktningebegrepet er utvidet, og omfatter alle grunner til forfølgelse og flukt i dagens verden. |
| - | Familiebegrepet er utvidet til også å gjelde søsken, foreldre, samboer og partner. Selvstendig rettslig status følger automatisk alle typer tillatelse. |
| - | Alle utlendinger skal ha retten til selv å velge hvor lenge de blir i landet. Vi har fjernet bestemmelser i dagens som skaper utrygghet om varigheten av oppholdet: Midlertidige tillatelser, tilbakekall av tillatelser, de fleste utvisningsbestemmelser. |
| - | Politiet skal ikke ha oppgaver og ansvar i utlendingssaker. |
Dagens utlendingslov er en fullmaktslov og et redskap for den til enhver tid gjeldende innvandringspolitikk. Loven åpner i praksis for utstrakt fortolkning og skjønnsutøvelse. Forskrifter, utarbeidet av forvaltningen og unndratt parlamentarisk kontroll, angir retningen for skjønnet. Lovens formålsbestemmelse i § 2 om kontroll med inn- og utreise ivaretar regjeringens politikk om en «begrenset og kontrollert innvandring».
Rød Valgallianse ønsker at Stortinget alene skal vedta alle bestemmelser for utlendingers adgang til landet og deres opphold her. De folkevalgte må ha innflytelse over hvordan praksis blir i innvandrings- og flyktningepolitikken. Lovforslaget er derfor utformet slik at forskrifter er overflødige.
Rød Valgallianse ønsker også at innvandring til landet skal være uavhengig av skiftinger i det politiske klima, og praktisering av bestemmelsene skal være forutsigelig for dem det gjelder. Målet for en rettferdig og antirasistisk innvandrings- og flyktningepolitikk må derfor være lovfestet, og loven må være en rettighetslov. Rød Valgallianses forslag til ny formålsbestemmelse fastslår at loven skal sikre utenlandske borgere rettigheter etter internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, rettssikkerhet ved inn- og utreise og vern mot forfølgelse og overgrep. Dersom norsk lovgivning gir bedre rettsvern enn internasjonale regler ønsker Rød Valgallianse at norsk lov skal gjelde. Rettigheter slått fast i lovens enkeltbestemmelser skal være bindende for praktiseringen.
Dagens utlendingslov har ulike regler for oppholds- og arbeidstillatelse for EØS-borgere og utlendinger fra andre land: Utlendinger fra det rike, hvite Vest-Europa favoriseres framfor utlendinger fra andre deler av verden. Rød Valgallianse ønsker en utlendingelov med like rettigheter for alle. Eneste unntak er den historiske retten nordiske borgere har til fritt å krysse grenser og bosette seg innen Norden. Ellers skal alle, uansett hvor i verden de kommer fra, ha samme rett til å komme til Norge for å søke arbeid og opphold. Rød Valgallianse foreslår også å utvide gjeldende lovs familiebegrep, og familiemedlemmers oppholdstillatelse gir etter lovforslaget automatisk selvstendig rettslig status.
Utlendinger må sikres rettigheter og rettsikkerhet, og loven må være oversiktlig og føre til en forutsigelig og rettferdig praksis. Rød Valgallianse ønsker derfor å forenkle gjeldende lovs ulike typer tillatelser for arbeid og opphold:
| - | Det tosporete system i dagens lov med adskilte tillatelser for arbeid og opphold foreslår Rød Valgallianse endret tilsvarende reglene i gjeldende lovs bestemmelser for EØS-borgere: Den særegne arbeidstillatelsen fjernes, og oppholdstillatelsen gir automatisk rett til arbeid, jf. § 7 i lovforslaget. |
| - | Dagens bestemmelser for å få opphold i landet består av et tretrinns kvalifiseringssystem: Først oppholdstillatelse for bare et år, deretter fornyelse hvert år, og i beste fall bosettingstillatelse etter tre år. Rød Valgallianse foreslår å forenkle dette kontrollerende system til bare to typer tillatelse: Oppholdstillatelse med to års varighet og deretter bosettingstillatelse. Derfor er § 11 i gjeldende lov om fornyelse av arbeidstillatelse og oppholdstillatelse fjernet fra Rød Valgallianses lovforslag. |
| - | Flyktninger inndeles i dagens lov i ulike kategorier med ulike typer tillatelser. Rød Valgallianse mener at en flyktning er en flyktning, og alle som frykter forfølgelse og overgrep skal ha samme rett til asyl og behandles etter samme lovbestemmelse, jf. lovforslagets § 12. Flyktninger som faller utenfor definisjonen i flyktningekonvensjonen kan etter dagens bestemmelse i kapittel 2 få oppholdstillatelse «når sterke menneskelige hensyn taler for det», men uten de rettigheter asyl gir, jf. § 8 annet ledd. Rommet for skjønnsutøvelse er stort, og dermed for vilkårlige avgjørelser. Bestemmelsen er derfor sløyfet i Rød Valgallianses lovforslag. |
| - | Når mange flykter fra krig, kvalifiserer de ikke til asyl etter dagens lov. De kan i beste fall få kollektiv beskyttelse, jf. dagens lov § 8a om kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon. Rød Valgallianse var eneste parti som stemte mot bestemmelsen da den ble vedtatt av Stortinget i desember 1996. Kollektiv beskyttelse uthuler asylretten og undergraver flyktningers individuelle rettigheter: Myndighetene gis adgang til å unnlate å behandle individuelle søknader om asyl - også søknader som ellers ville kvalifisert til asyl eller opphold på humanitært grunnlag etter dagens lovgivning. Søknader « stilles i bero », som det heter, i inntil tre år. Men flyktningene vet ikke hvor lenge de får bli i landet. Den kollektive beskyttelsen blir bare gitt for ett år av gangen, og kan fornyes i inntil tre år. Myndighetene bestemmer når hjemreise er trygt - ikke flyktningene selv. Kollektiv beskyttelse gir heller ikke grunnlag for bosettingstillatelse. Først etter tre år kan det gis en tillatelse som gir grunnlag for varig opphold i Norge. Angst og usikkerhet for hva framtiden bringer følger i bestemmelsens kjølvann. Rød Valgallianse har derfor fjernet § 8a fra lovforslaget. |
| - | Rød Valgallianse ønsker å styrke retten til familiegjenforening. Derfor er § 9 i dagens lov om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse til familiemedlemmer fjernet fra lovforslaget. Familiemedlemmers rett til oppholdstillatelse er tatt med under lovforslagets § 8 bokstav e. |
| - | Bestemmelsen om gruppearbeidstillatelse i dagens lov § 10 åpner for utstrakt utbytting av utenlandske arbeidere: Grupper av utenlandske arbeidere kan ansettes på kortidskontrakter og med dårligere lønn enn norske arbeidere. Norske tariffavtaler undergraves også på denne måten. Rød Valgallianse ønsker å fjerne næringslivets adgang til billig og utskiftbar utenlandsk arbeidskraft uten samme rettigheter som norske arbeidere. Alle utenlandske arbeidere skal ha samme rett til å komme til Norge for å søke arbeid, og de skal ha samme rettigheter og vilkår i arbeidslivet som norske statsborgere. Samme bestemmelser skal gjelde alle som ønsker å bo og arbeide i Norge, jf. lovforslagets kapittel 2 om opphold og bosetting. Derfor er gjeldende lovs § 10 fjernet fra lovforslaget. |
| - | I dag kan ingen utenlandske borgere føle seg trygge på å få bli i landet så lenge oppholdstillatelsen varer. Selv de som har bosettingstillatelse, kan risikere at tillatelsen deres tilbakekalles, jf. gjeldende lovs § 13 om tilbakekall. Rød Valgallianse ønsker at alle med oppholds- eller bosettingstillatelse skal ha rett til selv å bestemme hvor lenge de bor i landet. Derfor er gjeldende lovs § 13 sløyfet i lovforslaget. |
Dagens utledningslov har to sett regler for utlendingers adgang til å komme til landet for å arbeide: EØS-borgere kan uten tillatelse reise til Norge for å bo eller arbeide her i inntil 3 måneder, og de kan bli her i 6 måneder dersom de er arbeidssøkende. Etter den tid må de ha oppholdstillatelse. Utlendinger fra land utenfor EØS-området må derimot skaffe seg arbeid og få arbeidstillatelse før de kommer hit. EØS-borgere får oppholdstillatelse som gir adgang til all slags arbeid. Andre lands borgere kan bare få arbeidtillatelse for begrensede typer arbeid der kravet er spesialkompentanse, jfr utlendingslovens forskrifter §§ 3-5. I praksis har dagens regler for arbeidsinnvandring ført til diskriminering av arbeidere fra land i det fattige Øst og Sør.
Rød Valgallianse ønsker å gjøre prinsippene for EØS-borgeres adgang til landet allmenne. Alle, uansett hvor i verden de kommer fra, skal ha samme rett til å komme til Norge uten tillatelse for å bo eller arbeide i inntil 4 måneder. Oppholdstillatelse kan søkes innen 4 måneder.
Norge har trygdeavtaler med EØS-landene, og borgere fra disse land kan derfor ta med seg trygderettighetene sine til Norge. Rød Valgallianse ønsker å sikre at bestemmelsen i lovforslagets § 6 i praksis omfatter borgere fra alle land. Utlendinger som kommer til Norge for å søke arbeid skal derfor etter søknad ha rett til stønad etter forskrift til lov om sosiale tjenester § 1-3 i de 4 månedene de oppholder seg i landet uten oppholdstillatelse.
Rød Valgallianse foreslår at det innføres en type tillatelse - oppholdstillatelse - som gir rett til opphold og all slags arbeid i hele landet. Oppholdstillatelse gis for inntil to år og opphold utover dette reguleres av lovforslagets § 9 om bosettingstilatelse.
Også når det gjelder krava for oppholdstillatelse har dagens lov to sett regler - ett for EØS-borgere og ett for utlendinger fra andre deler av verden. I tråd med ønsket om like rettigheter for alle utlendinger foreslår Rød Valgallianse å gjøre reglene for EØS-borgere allmenne. Vilkår for oppholdstillatelse er arbeid eller sikret underhold. Unntaket er ved familiegjenforening og for studenter. Familiemedlem etter lovforslaget er barn, foreldre, søsken, ektefelle, samboer eller partner til utlendinger som bor i Norge. For å sikre retten til familiegjenforening, skal familiemedlemmer ha rett til økonomisk støtte etter gjeldende regler hvis underhold ikke er sikret ved egen eller andres inntekt. Vilkår for studieopphold er at studentene er opptatt ved godkjent utdanningsinstitusjon. Dagens vilkår om sikret underhold har i praksis ført til utvisning av studenter før de har fullført studiene.
I dag må utlendinger ha bodd sammenhengende i landet i tre år med arbeids- eller oppholdstillatelse uten begrensninger for å kunne søke bosettingstillatelse. Vilkår er også at de ikke har brutt noen av utlendingslovens bestemmelser og ikke er straffet for lovbrudd her i landet eller i utlandet, jf. dagens lov § 12 første ledd. Rød Valgallianse ønsker å gjøre det lettere å få bosettingstillatelse: Eneste vilkår etter lovforslaget er oppholdstillatelse i 2 år og sammenhengende botid i landet de siste to åra. For flyktninger skal det ikke stilles krav om oppholdstid, og asyl gir derfor automatisk bosettingstillatelse. Bosettingstillatelse gir etter lovforslaget utlendinger samme plikter og demokratiske rettigheter som norske statsborger har etter norsk lov. Derfor kan utlendinger med bosettingstillatelse ikke utvises, og tillatelsen kan ikke tilbakekalles. Heller ikke kan tillatelsen falle bort etter sammenhengende opphold i utlandet i mer enn 2 år, slik dagens lov åpner for, jf. § 12 tredje ledd.
I dag har politiet utstrakt ansvar i utlendingssaker. Av rettssikkerhetshensyn ønsker Rød Valgallianse å overføre alle politioppgaver til Utlendingsdirektoratet. Det gjelder også melding om ankomst for utlendinger som har fått oppholdstillatelse før innreise, og ved skifte av bopel for de som søker opphold etter ankomst.
Bestemmelser i dagens lov kapittel 3 uthuler asylretten. For å få asyl må flyktninger bevise at de er individuelt forfulgt av myndighetene i det landet de kommer fra. Svært mange flyktninger i dagens verden faller utenfor lovens flyktningedefinisjon: Flyktninger fra krig eller umenneskelige forhold, de som utsettes for overgrep som ledd i forfølgese av et folkeslag, eller forfølges og utsettes for lidelse av andre enn landets myndigheter. I tillegg stilles så store krav til dokumentasjon av forfølgelsen at bare ytterst få er i stand til å bevise at de trenger beskyttelse. I 1996 fikk bare 6 flyktninger asyl i Norge.
Rød Valgallianse ønsker at alle som opplever seg forfulgt eller utsettes for overgrep, skal ha rett til asyl i Norge. Alle flyktninger skal også ha samme rettigheter og behandles etter samme bestemmelser. Flyktningebegrepet i lovforslaget er derfor utvidet til å omfatte alle grunner som i dagens verden tvinger mennesker til å flykte fra hjemlandet. Det nye flyktningebegrepet omfatter alle flyktninger som etter dagens bestemmelser kan få oppholdstillatelse utfra « sterke menneskelige hensyn », (jf. gjeldende lovs § 8 andre ledd), kollektiv beskyttelse (jf. gjeldende lovs § 8 a), og opphold på humanitært grunnlag (jf. gjeldende lovs § 15 første ledd siste setning). Alle disse bestemmelsene er derfor fjernet fra lovforslaget.
Andre bestemmelser i dagens lov som begrenser flyktningers rettigheter og uthuler asylretten er også fjernet fra lovforslaget:
| - | Selv om flyktninger mistenkes å true rikets sikkerhet eller er dømt for «særlig alvorlig forbrytelse» skal de ha rett til asyl. Straffesak kan reises på vanlig måte ved mistanke om straffbare forhold. Derfor er gjeldende lovs § 15 tredje ledd fjernet fra lovforslaget. |
| - | Ingen flyktninger kan utelukkes fra rettigheter gitt etter loven. Derfor er gjeldende lovs § 16 annet ledd fjernet. |
| - | Alle flyktninger skal ha rett til å søke asyl i Norge, også de som har asyl eller fått beskyttelse i et annet land eller har oppholdt seg i et annet land uten å være forfulgt der. Flyktninger, som andre, må ha rett til selv å velge bosettingsland. Derfor er gjeldende lovs § 17 første ledd bokstavene a)-d) fjernet fra lovforslaget. |
| - | I dag kan flyktninger nektes asyl av «tvingende samfunnsmessige hensyn» selv om de ellers tilfredstiller gjeldende lovs vilkår for asyl eller oppholdstillatelse. Rød Valgallianse avviser dette spesielle hensynet som grunnlag for å nekte asyl, og § 17 første ledd bolkstav e) er derfor fjernet fra lovforslaget. |
| - | Retten til å velge bosted skal også gjelde etter ankomst til Norge. Dagens § 17 femte ledd åpner for tvangsplassering av flyktninger, og er derfor sløyfet i lovforslaget. |
| - | I dag kan myndighetene gi midlertidig oppholds- og arbeidstillatelse til flyktninger som har fått endelig avslag på søknaden når situasjonen i hjemlandet ikke er trygg og de ikke kan sendes ut av landet. Rød Valgallianse ønsker at alle flyktninger skal ha rett til et trygt liv og selv ta stilling til når eventuell hjemreise skal skje. Asyl skal gis når flyktninger selv frykter forfølgelse eller overgrep, og alle typer midlertidige tillatelser er derfor sløyfet fra lovforslaget, også § 17 sjette ledd. |
| - | Innvilget asyl kan etter dagens lov tilbakekalles. Selv flyktninger som har bodd i landet i årevis kan risikere å måtte forlate landet dersom myndighetene finner det nødvendig. Når forhold i flyktningenes hjemland ikke lenger medfører forfølgelse og undertrykking, ønsker Rød Valgallianse at flyktningene skal ha rett til selv å bestemme tidspunkt for eventuell hjemreise. Asyl gir etter lovforslaget automatisk bosettingstillatelse og samme demokratiske rettigheter som norske borgere. Derfor er § 18 andre ledd sløyfet fra lovforslaget. |
Alle flyktninger skal ha rett til å få prøvd sin sak i Norge - ingen kan stoppes på grensa eller sendes ut av landet uten at asylsøknad er behandla. Dersom behandling av saken viser at utlendingen ikke kvalifiserer til asyl, skal søknaden behandles etter bestemmelsen om oppholdstillatelse, jf. lovforslagets § 8.
Alle flyktninger skal behandles etter samme regler og ha samme rettigheter. Rød Valgallianse ønsker å oppheve dagens system med inndeling av flyktninger i ulike kategorier, med ulike rettigheter og status. Flyktningedefinisjonen må være så vid at alle, uansett grunn til flukt, omfattes av den. Flyktningenes egen opplevelse må legges til grunn, ikke norske myndigheters vurdering av fluktgrunnlaget, slik det er i dag. Derfor omfatter den nye flyktningedefinisjonen både de som frykter forfølgelse og de som har vært utsatt for forfølgelse, både flukt utfra politisk eller religiøs oppfatning, og tilhørighet til folkeslag, politisk parti eller annen sosial gruppe. Overgrep mot kvinner og barn har ingen plass i dagens flyktningebegrep. Rød Valgallianse ønsker at også kvinner og barn som enten frykter eller har vært utsatt for voldtekt, vold og overgrep skal ha samme rett til asyl som andre flyktninger. Definisjonen omfatter også de som flykter fra krigs- eller konfliktområder, naturkatastrofer eller fra områder der livsgrunnlag ikke finnes.
Dagens bestemmelse har en rekke unntak fra retten til asyl. Rød Valgallianse ønsker at alle som faller inn under lovforslagets flyktningedefinisjon etter søknad skal ha rett til asyl, også de som har fått avslag på søknad om asyl eller beskyttelse i et annet land. Retten til asyl omfatter også flyktningenes familie, jf. lovforslagets nye familiebegrep i § 8 bokstav e. Flyktningene skal ha rett til oppholdstillatelse inntil søknad om asyl er avgjort.
I dag innebærer asyl oppholdstillatelse, men arbeidstillatelse må det søkes spesielt om. Asyl kan også tilbakekalles. Rød Valgallianse ønsker å sikre flyktningenes rettigheter, og asyl etter lovforslaget gir derfor automatisk bosettingstillatelse og samme demokratiske rettigheter som norske borgere har etter norsk lov.
Etter dagens bestemmelse er det ingen selvfølge at flyktninger får reisebevis for reise utenfor Norge. Reisebevis kan gjelde bare for begrensede områder, begrenset tid, og det kan inndras. Rød Valgallianse ønsker at alle flyktninger i Norge skal ha samme rett som norske borgere til å reise til andre land. De skal derfor etter søknad ha rett til reisebevis som gjelder for hele verden og så lenge oppholdet i Norge varer. Reisebevis fra annet land kan skiftes ut med norsk reisebevis.
Dagens bestemmelse åpner for å underkjenne andre lands flyktningebedømmelse når flyktninger med asyl eller beskyttelse i andre land søker dette her i landet. Lovforslaget slår fast flyktningers rett til selv å velge bosettingsland, og asyl i annet land skal automatisk gi rett til asyl i Norge.
Utlendingsdirektoratet avgjør i dag asylsaker. Rød Valgallianse ønsker ingen forandringer her. Lovforslaget er utformet slik at rommet for vilkårlighet og skjønnsutøvelse er fjernet. Men Rød Valgallianse ønsker å fjerne adgangen dagens bestemmelse gir til å bryte taushetsplikten i asylsaker. Bare med flyktningenes tillatelse kan innsyn i dokumenter gis til FNs høykommissær for flyktninger og flyktninge- og menneskerettighetsorganisasjoner.
Flyktninger som kommer til landet etter avtale med FNs høykommissær, skal ha samme rettigheter som andre flyktninger og behandles etter samme regler.
I dagens utlendingslov er det godt samsvar mellom loven som helhet og formålsbestemmelsens første ledd: Loven skal gi grunnlag for kontroll med inn- og utreise fra landet (§ 2). Verre er det med samsvaret mellom øvrige deler av formålsbestemmelsen og loven: Formålet om å ivareta rettssikkerhet og gi grunnlag for vern mot forfølgelse av flyktninger uthules av andre bestemmelser i loven, særlig i kap. 4 og 5, der kontrollhensyn er overordnet rettssikkerhetsgarantier. De ulike bestemmelsene i Rød Valgallianses lovforslag samsvarer derimot med hverandre og med lovforslagets formål om å sikre utlendingene rettssikkerhet og rettigheter etter internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Rød Valgallianse har derfor fjernet bestemmelsene i gjeldende lov som står i direkte motstrid til retten lovforslaget gir til å søke om opphold og asyl, jf. lovforslagets § 6 og § 13.
Regjeringens mål om « en begrenset og kontrollert innvandring » er godt ivaretatt bl.a. gjennom bestemmelsene i dagens lov kapittel 4: Kontrollutøvelse er flyttet ut av landet for å hindre folk i overhodet å nå fram til norsk grense. Rød Valgallianse ønsker at alle mennesker, uavhengig av hjemland, skal ha lik rett til å søke om opphold og asyl i Norge. Ingen må hindres på sin vei til Norge for å søke opphold eller asyl. Derfor har Rød Valgallianse fjernet alle bestemmelser i dagens kapittel 4 som i praksis hindrer folk i å komme til Norge, og som uthuler retten til å søke opphold og asyl:
| - | Visumplikt utgjør ett hinder for å komme til landet, og § 25 om visum i gjeldende lov er derfor fjernet i sin helhet fra Rød Valgallianses lovforslag. Visum brukes i dag som et innvandringspolitisk virkemiddel. Visumplikt pålegges mennesker fra såkalte «flyktningeproduserende» land og fra andre land norske myndigheter ønsker å begrense innvandring fra. Visumreglene viser i dag klarest hvordan rasismen er institusjonalisert og del av den statlig politikken: Rike land i Nord har avtale om visumfrihet med Norge, mens Norge ikke har slik avtale med de fleste fattige land i Øst og Sør. |
| - | Dagens bestemmelser gir politiet myndighet til å innkreve pass og andre reisedokumenter fra reisende før innreise til landet, og transportselskaper pålegges plikter som statskontrollør: Kontrollere reisendes dokumenter for å finne ut om de er gyldige, og også nekte dem videre reise når dokumentene mistenkes å være falske (gjeldende lovs § 23 tredje ledd, utlendingsforskriften § 92, § 144). Disse bestemmelsene utgjør hindre for utlendinger i å nå fram til norsk grense, og er en av de mest kritiserte deler av gjeldende lov. Rød Valgallianse ønsker at alle utlendinger, enten de er flyktninger, ønsker å ta arbeid eller opphold eller studere, skal ha samme rett til å få prøvd sin sak her i landet, og skal derfor ikke hindres i å nå fram til norsk grense eller passere grensen. All kontrollutøvelse utenfor og ved norsk grense som hindrer utlendinger å ta seg fram til og inn i landet, strider mot retten til å søke om opphold eller asyl etter lovforslagets § 6 og § 13. Derfor er gjeldende lovs § 23 tredje ledd fjernet i lovforslaget. |
| - | Norske myndigheter skal etter gjeldende lovs § 24 andre ledd fastsette kravene for å godta pass eller andre reisedokumenter for innreise og opphold i Norge, og dermed overprøve andre lands krav til pass og reisedokumenter. En slik overprøvingsrett kan hindre utlendingers innreise til Norge, og uthule retten til å søke opphold eller asyl i landet, jf. lovforslagets § 6 og § 13. Rettssikkerhetsgarantier uthules også når vilkår for innvandring skjules gjennom godkjenningsregler av pass og andre dokumenter. Alle utlendinger må kunne føle seg trygge på at pass og dokumenter som er godkjent av utstederstaten også godtas av norske myndigheter og gir rett til grensepassering. Rød Valgallianse har derfor endret passbestemmelsen: Når pass kreves for innreise og opphold, skal utstederstatens dokument gjelde. Derfor er § 24 andre ledd i nåværende lov fjernet. |
| - | I dag har flyktninger og statsløse uten pass eller andre reisedokumenter svært få muligheter til å søke opphold eller asyl i Norge. Bare i «særlige tilfeller» kan utlendinger fritas fra kravet om pass eller andre reisedokumenter, jf. gjeldende lovs § 24 tredje ledd. Kontrollmyndighetene har i praksis vist at mye skal til for å fravike kravet om pass og legitimasjonspapirer. Mistenkeliggjøring og merkelappen «falsk flyktning» har vært denne bestemmelsens følgesvenner. Flyktninger og statsløse uten dokumenter har slik blitt fratatt muligheten til å få lagt fram sin sak i Norge. At flyktninger ofte ikke kan reise fra hjemlandet med egne identifikasjonspapirer, er en kjent sak. Like kjent er det at mange som tvinges til å flykte hals over hodet fra krig eller forfølgelse ikke alltid har pass eller andre dokumenter tilgjengelig. I Rød Valgallianses lovforslag fastslås ettertrykkelig retten til å søke opphold eller asyl i Norge, jf. § 6 og § 13. Flyktninger og statsløse må derfor fritas for kravet om pass eller andre identifikasjonsdokumenter. Derfor er § 24 tredje ledd i sin nåværende utforming fjernet. |
Alle som kommer til landet skal melde seg for passkontrollen. Eneste unntak er for de som kommer fra land Norge har inngått avtale med om grensepassering. Inn- og utreise skal skje ved godkjente grenseovergangssteder.
Pass og reisedokumenter er gyldige når de er godkjent av utstederstaten. Både flyktninger og statsløse er unntatt kravet om pass eller reisedokument. De har rett til å søke opphold eller asyl selv om de ikke har nødvendige dokumenter.
Gjeldende lovs § 26 har særregler for utlendinger som forlater skip eller luftfartøy, eller som er blindpassasjer, og begrenser slik deres adgang til å søke opphold og asyl. Rød Valgallianses forslag til ny bestemmelse likestiller disse utlendingene med utlendinger som kommer til landet på andre måter, og gir dem samme rett til å søke om opphold og asyl, jf. lovforslagets § 6 og § 13.
Dagens bestemmelser i kapittel 5 om bortvisning og utvisning overordner hensynet til kontroll, uthuler rettssikkerheten og åpner for vilkårlig praksis som skaper utrygghet selv for utlendinger med bosettingtillatelse. Igjen dreier det seg for Rød Valgallianse om å skape samsvar mellom lovens formål og de ulike bestemmelsene i lovforslaget:
| - | Alle utlendinger som kommer til norsk grense skal etter lovforslaget ha lik rett til å søke opphold og asyl, jf. lovforslagets § 6 og § 13. Bortvisningsbestemmelsene i gjeldende lov uthuler retten til å søke opphold og asyl. Derfor er § 27 om bortvisning ved innreise og § 28 om bortvisning etter innreise i sin helhet fjernet fra lovforslaget. |
| - | Alle utlendinger skal ha rett til selv å bestemme varigheten av oppholdet i Norge, jf. lovforslagets § 7 og § 9. Derfor er adgangen til å utvise i lovforslaget sterkt begrenset: Bare når vilkår for opphold ikke er til stede, jf. lovforslagets § 8. |
| - | Rød Valgallianse ønsker å fjerne gjeldende lovs begrep «tvingende samfunnsmessige hensyn», som idag kan være grunnlag for å bortvise uten at utlendingen får lagt fram søknad om opphold. I forarbeidene til gjeldende lov defineres dette uklare og mystiske begrepet til å være « en plutselig masseinnvandring landet ikke kan absorbere », « spenningsforhold mellom bosatte innvandringsgrupper », eller « risiko for særlig samfunnsfiendtlig kriminalitet ». (NOU 1983:47, s. 335.) Mistenkeliggjøring av utlendinger følger i denne bestemmelsens kjølvann: Mistanke om at de utgjør en trussel mot « tvingende samfunnsmessige hensyn » gir grunnlag for å bortvise selv om de ellers tilfredstiller lovens vilkår for opphold eller asyl. Dessuten fratas utlendinger rettssikkerheten og retten til å søke opphold og asyl. Forhold internt i landet, skapt av andre enn utlendinger som søker opphold, kan ikke brukes som grunn til å nekte dem å søke opphold. « Plutselig masseinnvandring » kan heller ikke være grunn til å nekte den enkelte utlending en slik rett. Folkevandringer og masseflukt fra forfølgelse, krig og uverdige livsbetingelser er del av tingenes bedrøvelige tilstand i dagens verden, skapt av stormaktene og imperialismens utbytting og undertrykking, og snarere enn å begrunne bortvisning, er slike grunner høyst berettigede for å få opphold i Norge. Derfor er § 27 første ledd bokstav g i nåværende lov fjernet. |
Andre hensyn dagens lov ivaretar gjennom bortvisnings- og utvisningsbestemmelsene, mener Rød Valgallianse kan ivaretas gjennom straffelovgivningen. Hensynet til rettssikkerheten må overordnes. Utenlandske borgere, uansett tilhørighet til landet og formell status etter utlendingsloven, må ha samme rett som norske borgere til å få prøvd sin sak for norsk rett ved mistanke om lovbrudd:
| - | Hensynet til rikets sikkerhet begrunner i dag både bortvisning og utvisning, også av utlendinger med bosettingstillatelse. Rød Valgallianse ønsker også å ivareta rikets sikkerhet, men ønsker ikke å beholde dette hensynet hverken som bortvisnings- eller utvisningsgrunn. Alle utlendinger har krav på samme rettssikkerhet, også de som antas å true rikets sikkerhet. Når utlendinger som søker opphold eller asyl mistenkes for å true rikets sikkerhet, skal søknaden behandles på vanlig måte, og innvilges dersom vilkår etter lovforslagets § 8 eller § 12 er til stede. Alle utlendinger, enten de er søkere om opphold, har oppholdstillatelse, asyl eller bosettingstillatelse, og som mistenkes å true rikets sikkerhet, skal ha samme rett som norske borgere til å få prøvd sin sak for norsk rett. Enhver som oppholder seg i Norge, norsk eller utenlandsk borger, kan selvsagt straffes etter reglene i straffelovens kapittel 8 om rikets sikkerhet. Også ved mistanke om « særlig samfunnsfiendtlig kriminalitet » kommer etter lovforslaget straffelovens bestemmelser til anvendelse. Derfor er § 27 første ledd bokstav g, § 29 første ledd bokstav c, og § 30 andre ledd bokstav a i gjeldende lov fjernet fra lovforslaget. |
Etter dagens lov kan utlendinger som er dømt for straffbare handlinger ilegges tilleggsstraff i form av utvisning:
| - | Utlendinger som er dømt for straffbare handlinger hører også med blant de uønskede gruppene etter dagens bestemmelser: Utlendinger kan utvises som har overtrådt bestemmelser i utlendingsloven, unndratt seg gjennomføring av vedtak, eller er straffet enten her i landet eller i et annet land for forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn 3 månder. Derfor er nåværende lovs § 29 første ledd bokstavene a, b fjernet fra lovforslaget. |
| - | Selv utlendinger med bosettingstillatelse - selv om de har bodd i landet svært lenge, har hele sin familie her og er uten tilhørighet i hjemlandet - kan risikere å bli utvist dersom de har sonet eller er ilagt straff for forhold som kan føre til fengselsstraff for 3 år eller mer. Bosettingtillatelse gir etter lovforslaget samme rettigheter og plikter norske statsborgere har etter norsk lovgivning, jf. lovforslagets § 9 tredje ledd. Utlendinger med bosettingstillatelse skal ha samme trygghet og rettssikkerhet som norske statsborgere, og de kan derfor ikke utvises fra landet. Når utlendinger grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i loven, reises tiltale etter bestemmelser i straffeloven. Utvisning etter soning for straffbare forhold eller ilagt straff i annet land eller her i landet, oppfatter Rød Valgallianse som rettsstridig tilleggsstraff. Straffbare handlinger kan derfor ikke begrunne utvisning. Derfor er § 30 andre ledd bokstav b i gjeldende lov fjernet fra Rød Valgallianses lovforslag. |
Alle utlendinger bosatt i Norge, som enten har oppholdstillatelse, bosettingstillatelse eller asyl, skal ha rett til trygghet og visshet for at oppholdet i landet skal vare så lenge de selv ønsker. Eneste grunn til å utvise etter lovforslaget er dersom vilkår for oppholdstillatelse ikke er til stede, jf. lovforslagets § 8. Når vilkår for asyl ikke er til stede etter lovforslagets § 12, skal vedtaksmyndighet etter eget tiltak behandle søknaden etter reglene i § 8, jf. lovforslagets § 11.
Utvisning er til hinder for senere innreise i landet etter gjeldende lovs § 29 tredje ledd. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset. Rød Valgallianse ønsker ikke å beholde en bestemmelse som åpner for varig eller langvarig innreiseforbud. Lovbestemmelsene må være forutsigelige. Men utvisning må bety noe, og lovforslaget innebærer derfor et innreiseforbud på 2 år. Eneste unntak er for flyktninger. For dem kan det ha store omkostninger å vente i 2 år, og de gis derfor rett til å søke igjen når de selv ønsker.
Rød Valgallianse ønsker å frata politiet ansvaret for alle utlendingssakene, også i utvisningssaker. Rettssikkerheten til utlending har i praksis vist seg dårlig ivaretatt når politiet forbereder sakene, ofte på en summarisk måte. Etter lovforslaget skal Utlendingsdirektoratet ha ansvaret både for forberedelse og vedtak i utvisningssaker.
Dagens lov sikrer ikke godt nok utlendingers rettssikkerhet under saksbehandlingen. Rød Valgallianses forslag til å forenkle saksbehandlingsregler i nåværende bestemmelser følger av lovforslagets forenkling av dagens tillatelsessystem, jf. lovforslagets § 8 og § 12, og forenkling av dagens utvisningsregler, jf. lovforslaget § 22:
| - | I dag kan flyktninger sendes ut av landet før saken deres er endelig avgjort. Asylretten uthules i praksis så lenge flyktninger ikke garanteres retten til å bli så lenge saken deres er til behandling. Rød Valgallianse ønsker at utvisning ikke skal skje før vedtak er endelig, eventuelt også først etter rettskraftig dom. Alle utlendinger skal ha samme rett til å bli i landet under hele behandlingstiden. Derfor er § 40 i dagens lov om tidspunkt for iverksetting av vedtak i asylsaker og saker om vern mot forfølgelse i sin helhet fjernet fra lovforslaget. |
| - | Dagens bestemmelser har i praksis åpnet for overgrep og trakassering av utlendinger som har fått endelig avslag på søknad: De utsettes for politikontroll og kan også settes i varetektsfengsel. Meldeplikt er tilstrekkelig for å sikre at vedtak følges. Derfor er bestemmelser i gjeldende lovs § 41 fjernet fra lovforslaget. |
| - | Tvil om identitet kan etter dagens bestemmelse medføre beslaglegging av dokumenter, og bare mistanken om falsk identitet kan føre til varetektsfengsling av utlendinger. Utlendinger har vært fengslet i opp til et år på et slikt grunnlag. De behandles dårligere enn norske borgere ved tilsvarende lovbrudd: Falsk forklaring til politiet etter reglene i straffeloven fører ikke til varetektsfengsling, og politiet pålegges bevisbyrden ved tiltale. Dersom utlendinger som etter lovforslaget har plikt til å levere pass eller andre dokumenter, jf. lovforslagets § 13 fjerde ledd og § 15 annet ledd, ikke gjør det, må utlendingen behandles på tilsvarende måte som norske borgere som mistenkes for falsk forklaring: Tiltale kan da reises etter strl. § 166. |
| - | Flyktninger må dessuten ha rett til å holde tilbake opplysninger både om identitet, politisk virksomhet eller andre årsaker bak flukten. Ofte kan det ha sitt grunnlag i ønsker om å beskytte personer eller organisasjoner i landet de har flyktet fra. Hensynet til rettssikkerheten må veie tyngst, og derfor er gjeldende lovs § 37 første, andre og fjerde ledd fjernet i lovforslaget. |
| - | Det skal ikke være adgang til å ta fotografi eller fingeravtrykk av utlendinger etter Rød Valgallianses lovforslag. Dette strider mot hensynet til personvern og svekker rettssikkerhetsgarantier. Derfor er § 37 tredje ledd bokstav a)-d) i gjeldende lov fjernet. |
Rød Valgallianses lovforslag slår fast utlendingenes rett til å uttale seg på eget språk. Denne retten må også være lik for alle, og ikke begrenset til flyktninger og i utvisningssaker slik det er idag etter gjeldende lovs § 33 første ledd.
Veiledningsplikten skal overføres fra politiet til Utlendingsdirektoratet. Utlendinger skal også ha krav på veiledning i alle saker etter loven, og ikke begrenset til visse typer saker slik § 34 i gjeldende lov fastsetter. Retten til å ta kontakt med andre instanser er også utvidet i lovforslaget: Ikke begrenset til bare en representant eller en av de nevnte organisasjoner i gjeldende bestemmelse, og utvidet til også å gjelde menneskerettighetsorganisasjoner.
I saker som gjelder overtredelse av regler gitt i eller i medhold av utlendingsloven har offentlig ansatte unntak for ugildhet etter gjeldende lovs § 35. Rød Valgallianses lovforslag har fjernet dette unntaket, da offentlig ansatte også i slike saker kan være forutinntatte, og slik svekke rettssikkerheten til utlendinger.
Etter dagens § 36 kan utlendinger kreve rettslig avhør når opplysninger må innhentes som ikke kan framlegges på annen måte i sak etter loven. Rettssikkerheten sikres bedre gjennom Rød Valgallianses forslag: Retten plikter på begjæring av utlendingen å innhente slike opplysninger ved rettslig avhør. Lovforslaget fjerner tilsvarende rett til utlendingsmyndigheten, da dette kan svekke rettssikkerheten ved at utlendingen ikke på forhånd kan ta stilling til opplysninger som legges fram i retten.
Utlendinger som etter lovforslaget har plikt til å levere pass eller reisedokumenter, kan straffes etter reglene i straffeloven om falsk forklaring dersom de ikke gjør det, eller holder tilbake opplysninger av betydning for saken. Flyktninger er unntatt bestemmelsen.
I dag treffes vedtak av tre instanser: Politi, utlendingsdirektoratet og departementet. Utlendingsdirektoratet skal etter Rød Valgallianses lovforslag være første vedtaksinstans, og politiet skal ikke lenger ha oppgaver i utlendingssaker. Saker kan på klages til departementet. Rød Valgallianse ønsker ikke at det opprettes en egen klagenemnd i utlendingssaker. En nemnd sammensatt av representanter også fra frivillige organisasjoner kan tildekke myndighetens ansvar for vedtak etter utlendingsloven, og dermed virke ansvarsfraskrivende. Rød Valgallianse ønsker at myndighetene alene skal være ansvarlig for praktiseringen av loven.
Klageadgangen er illusorisk etter dagens lov som gir adgang til å utvise før endelig vedtak er fattet. (Gjeldende lovs §§ 39-41). Etter Rød Valgallianses lovforslag skal ingen vedtak etter loven iverksettes før de er endelige, og eventuelt etter rettskraftig dom. Iverksetting av vedtak som innebærer at utlendinger må forlate landet, jf. lovforslagets § 32, skal ikke skje før 4 uker etter vedtaket: Utlendinger må ha god tid til å forberede utreisen.
Alle utlendinger, uavhengig av inntekts- og formuesforhold, som søker opphold eller asyl skal etter Rød Valgallianses lovforslag ha rett til fri rettshjelp på alle trinn i sak etter loven. Dette sikrer rettssikkerheten bedre enn dagens bestemmelse. Rød Valgallianse følger prinsippet om like rettigheter for alle nedfelt i velferdsstatspolitikken, og likestiller derfor ubemidlede og formuende utlendinger. Begrensninger etter inntekt og formue kan lett slå tilbake på fattige, og uklarheter kan oppstå om hva som regnes som inntekt og formue.
Mange av bestemmelsene i dagens kapittel 7 gir utlendingsloven karakter av å være en særskilt straffelov for utlendinger:
| - | Særregler av hensyn til rikets sikkerhet i gjeldende lovs § 43 gir utlendingsmyndighetene vide fullmakter både til å nekte innreise og avslå søknader om opphold og bosettingstillatelse. Utlendinger kan også pålegges meldeplikt under krig eller når krig truer. Det vil alltid være opp til kontrollmyndighetene å fortolke hva som til en hver tid skal forstås med lovens formuleringer «utenrikspolitiske hensyn», «hensynet til rikets sikkerhet», og «tvingende samfunnsmessige hensyn». Politiske hensyn veier tyngre enn den enkelte utlendings rettigheter og rettssikkerhet. Utlendinger som mistenkes å utgjøre en trussel mot rikets sikkerhet skal etter Rød Valgallianses lovforslag ha samme rett som norske borgere til å få sin sak avgjort av norsk rett. Under krig eller når krig truer kan ikke utlendinger som gruppe stemples som sikkerhetsrisiko, og behandles på særskilt måte. Det kan føre til mistenkeliggjøring og trakassering av alle utlendinger, uansett deres forhold til internasjonale konflikter og krigstrussel mot Norge. Utlendinger, så vel som norske borgere, må behandles som enkeltpersoner. Når det foreligger mistanke om trussel mot rikets sikkerhet gjelder bestemmelser i straffelovens kapittel 8 for alle, uavhengig av statsborgerskap. I Rød Valgallianses lovforslag er derfor gjeldende lovs § 43 fjernet i sin helhet. |
| - | Også bestemmelsene i dagens lov om straff føyer seg til den særskilte straffelovsdelen av dagens utlendingslov. Rød Valgallianse mener at overtredelser av utlendingsloven skal være straffebelagt, men utlendingsloven skal ikke ha egne definisjoner av lovbrudd med særegne strafferammer. Straffelovens kategorier er anvendelig også for brudd på utlendingsloven. Et viktig rettssikkerhetsprinsipp tilsier at alle som begår lovbrudd, uavhengig av statsborgerskap, skal behandles etter samme lovgivning. Derfor er § 47 første ledd, bokstavene a og b fjernet fra lovforslaget. |
| - | Dagens bestemmelser har straffebestemmelser for handlinger Rød Valgallianse oppfatter som moralsk høyverdige under dagens strenge innvandringspolitiske regime: Kriminalisering av de som hjelper utlendinger inn i landet. Etter Rød Valgallianses lovforslag sikres alle utlendinger retten til å legge fram sin søknad om opphold eller asyl, og særregler med strafferamme for hjelpere er overflødige. Derfor er § 47 første ledd bokstavene c og d fjernet. |
Kontrollhensyn overordnes rettssikkerhet og personvern i andre bestemmelser:
| - | Sivile instanser (hotell, transportselskap, arbeidsgiver, arbeidsformidling, utdanningsinstitusjon) pålegges oppgaver som statskontrollør, og sosialarbeidere pålegges å bryte taushetsplikten i dagens bestemmelser om plikt til å gi melding. Bestemmelsene åpner for vidstrakt kontroll og angiveri, og utsetter utlendinger for utrygghet og skjult kontroll. Rød Valgallianse har derfor fjernet gjeldende lovs § 45 i sin helhet fra lovforslaget. |
| - | Politiet gis adgang til å stoppe og kontrollere utlendingers identitet etter gjeldende lovs § 44 om legitimasjons-, møte- og opplysningsplikt. Bestemmelsen er sterkt kritisert i den offentlige debatt: I praksis har det ført til mistenkeliggjøring og diskriminering av fast bosatte svarte. Mange er beretningene, særlig fra svart ungdom, om politiet som stopper dem på gata, trakasserer dem, og bringer dem inn til avhør uten at det foreligger konkret mistanke om straffbare forhold. Regjeringen hevder også at det « ikke bør foretas tilfeldige innenlandske stikkprøvekontroller utelukkende basert på hudfarge, språk, navn eller oppførsel, eller fordi vedkommende antas å være utlending ». ( St.meld.nr.17 (1996-1997) , s. 51). Men det er ikke tilstrekkelig å utarbeide nye retningslinjer til politiet, slik Regjeringen foreslår. Rød Valgallianse har derfor fjernet lovhjemmelen for praksisen i gjeldende lovs § 44. |
Etter dagens bestemmelse i § 46 pålegges utviste utlendinger å dekke reiseutgiftene selv. I tillegg til redselen og utryggheten mange flyktninger opplever når de sendes tilbake til hjemlandet, straffes de også gjennom pengepungen. Mange har dessuten ikke penger til å dekke reiseutgifter. Rød Valgallianse har derfor i denne bestemmelsen pålagt myndighetene plikten til å dekke reiseutgifter. Transportselskapers plikt til å dekke utgifter faller bort: Deres ans var som statskontrollør er fjernet fra lovforslaget.
Lovforslaget følger her prinsippet om at utlendinger skal ha krav på samme rettssikkerhet som norske borgere, og brudd på utlendingsloven skal derfor straffes etter bestemmelser i straffelovens § 166 om falsk forklaring.
Rød Valgallianse ønsker å sikre utlendinger mot å bli utnyttet av arbeidsgivere eller andre slik det også gjøres i dagens bestemmelser (gjeldende lovs § 47 annet ledd bokstavene a og b). Men straffeloven har lovbruddskategorier for slike forhold, og i samsvar med Rød Valgallianses ønske om å fjerne utlendingslovens straffelovskarakter, henvises det her til straffelovens § 225 og § 226.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Loven gjelder utlendingers adgang til riket og deres opphold her, jf. § 36, § 37.
Også norske statsborgere kan pmålegges plikter etter loven.
Loven skal sikre rettigheter til utenlandske borgere ved inn- og utreise i samsvar med internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og ved utlendingers opphold i riket i samsvar med gjeldende rettsregler.
Loven skal sikre rettssikkerheten til utlendinger som reiser inn i eller ut av riket, som oppholder seg her eller som søker en tillatelse etter loven.
Loven skal sikre flyktninger vern mot forfølgelse og overgrep.
Dersom ikke noe annet følger av gjeldende rettsregler, har utlending under sitt lovlige opphold i landet samme rettigheter og plikter som norske statsborgere.
Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av, når disse har til formål å styrke utlendingens stilling.
Når norsk lov gir utlending sterkere vern enn internasjonale regler, skal norsk lov gjelde.
Alle bestemmelser om inn- og utvandring vedtas av Stortinget, og nedfelles i loven her.
Loven gjennomføres av Kongen, departement, Utlendingsdirektoratet, og andre offentlige myndigheter i samsvar med de regler som følger av loven.
Utlending kan uten tillatelse reise inn i riket og ta opphold eller arbeid her i inntil 4 måneder. Uavhengig av avtale med utlendings hjemland, har utlendingen etter søknad rett til stønad etter forskrift til lov om sosiale tjenester, § 1-3. Opphold i annet nordisk land kommer ikke til fradrag ved beregning av oppholdstiden.
Utlending som tar opphold eller arbeid i riket utover tidsperiodene nevnt i første ledd, må ha oppholdstillatelse.
Nordisk borger er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse.
Oppholdstillatelse kan søkes både før og etter innreise. Søknad om oppholdstillatelse må foreligge senest innen 4 månder etter innreise.
Tillatelsen til opphold skal være individuell.
Vedtak om oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet.
Tillatelse til opphold gis for inntil 2 år. Opphold utover denne tid reguleres av bestemmelser i denne lovs § 9.
Tillatelsen gir rett til opphold og arbeid i hele riket.
Utlending har etter søknad rett til oppholdstillatelse dersom reisedokumentet søkeren er innreist på legges fram, og det dokumenteres at søkeren
| a) | har arbeidstilbud på søknadstidspunktet, |
| b) | skal drive ervervsvirksomhet eller skal være yter eller mottaker av tjenester i riket og underhold er sikret, |
| c) | oppebærer faste periodiske ytelser som minst svarer til folketrygdens minstepensjon og omfattes av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet i Norge eller når underhold er sikret ved andres inntekt, |
| d) | er utdanningssøkende og opptatt ved godkjent utdanningsinstitusjon, eller |
| e) | er familiemedlem (foreldre, søsken, ektefelle, samboer, partner, barn) til utlending som har eller får lovlig opphold i medhold av bokstavene a-d, eller skal gifte seg/inngå samboerskap eller partnerskap med norsk borger eller utlending med lovlig opphold her. Tillatelsen gis på selvstendig grunnlag. Dersom underhold ikke kan sikres ved egen eller andres inntekt, har familiemedlem rett til økonomisk støtte etter gjeldende rettsregler. |
Utlending som de siste 2 år har oppholdt seg sammenhengende i riket med oppholdstillatelse har etter søknad rett til bosettingstillatelse.
Innvilgelse av politisk asyl innebærer også bosettingstillatelse uavhengig av oppholdstid i Norge.
Bosettingstillatelse gir rett til opphold og arbeid uten tidsbegrensning, og gir samme rettigheter og plikter som norske borgere har etter norsk lovgivning.
Vedtak om bosettingstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet.
Utlending som har fått oppholdstillatelse før innreise, skal senest innen en uke etter innreisen gi melding om ankomst til Utlendingsdirektoratet. Utlending som søker oppholdstillatelse etter innreise skal gi melding til Utlendingsdirektoratet dersom bopel skiftes mens behandling av søknad pågår.
Utlending må ikke sendes til noe område der utlending frykter forfølgelse, fysisk eller psykisk skade.
Når vedtaksmyndigheten i sak etter loven kommer til at utlendingen ikke går inn under reglene i første ledd, skal den av eget tiltak behandle søknaden etter reglene i § 8.
Vernet etter denne bestemmelsen kommer til anvendelse uavhengig av vedtak gjort av andre lands myndigheter.
Flyktning etter loven er utlending som
| a) | frykter for forfølgelse utfra politisk eller religiøs oppfatning, eller utfra tilhørighet til folkeslag, politisk parti eller annen sosial gruppe, |
| b) | flykter fra konflikt- eller krigsområde, naturkatastrofe eller fra områder der livsgrunnlag ikke finnes, |
| c) | har vært utsatt for, eller frykter vold, voldtekt eller seksuelt overgrep enten som ledd i forfølgelse og undertrykking eller krigshandling, eller som forhørsmetode, eller |
| d) | er umyndig barn og selv, eller dets foreldre/foresatte frykter forfølgelse som nevnt i bokstav a-c. |
Flyktning som er i riket eller på norsk grense har etter søknad rett til asyl (fristed) i riket.
Rett til å søke asyl har også flyktning som har fått avslag på søknad om asyl eller har fått asyl eller annen form for beskyttelse i annet land eller har hatt opphold i annet land før innreise til Norge.
Også flyktningens familie (foreldre, søsken, barn, ektefelle, samboer, partner) har rett til asyl.
Dersom søkeren er i besittelse av pass eller annet reisedokument, må det innleveres sammen med søknad om asyl.
Asyl gir rett til arbeid og opphold i hele riket.
Etter anmodning av flyktningen skal Utlendingsdirektoratet gi vedkommende oppholdstillatelse inntil søknad om asyl er avgjort.
Innvilgelse av asyl innebærer at utlendingen har status som flyktning og får bosettingstillatelse, jf. § 9 annet ledd.
Flyktning har den rettsstilling som gjelder norske borgere etter norsk lov.
Flyktning har rett til økonomisk støtte fra offentlig myndighet i tiden før egen forsørgelse finner sted.
Innvilget asyl kan ikke tilbakekalles. Flyktning kan selv gi avkall på status som flyktning.
Flyktning med opphold i landet skal etter søknad gis reisebevis for flyktning for reise utenfor Norge. Reisedokument utstedt av annen stat skal etter søknad byttes med reisebevis utstedt av norsk myndighet.
Dersom flyktningen er i besittelse av pass eller annet reisedokument må det innleveres sammen med søknad om reisedokument.
Når flyktning som har fått asyl eller reisebevis for flyktning av annen stat, søker asyl eller reisebevis i Norge, skal den tidligere flyktningebedømmelsen ikke underkjennes.
Utlendingsdirektoratet avgjør spørsmål om asyl samt reisebevis for flyktning.
Utlendingsdirektoratet avgjør også om den som kommer til riket som overføringsflyktning, jf. § 18, skal gis status som flyktning.
Ved behandling av sak etter første og annet ledd skal Utlendingsdirektoratet av eget tiltak innhente tilgjengelig informasjon, jf. forvaltningsloven § 17. Med tillatelse fra flyktningen kan innsyn i saksdokumenter gis til FNs høykommissær for flyktninger og flyktninge- eller menneskerettighetsorganisasjoner.
Utlendingsdirektoratet treffer vedtak om oppholdstillatelse for flyktninger overført fra annen stat gjennom avtale med FNs høykommissær for flyktninger, jf. § 13 siste ledd.
Overføringsflyktning har etter søknad rett til asyl og reisebevis for flyktning etter reglene i § 13 og § 15.
Enhver som kommer til riket, skal straks melde seg for passkontrollen. Unntak gjelder når det er inngått avtale om grensepassering med andre stater.
Inn- og utreise skal skje over godkjente grenseovergangssteder. Departementet avgjør hvor det skal være godkjente grenseovergangssteder.
Utlending som kommer til riket skal ha pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent av utstedernasjonen som reisedokument.
Flyktning og statsløs er fritatt for kravet om pass eller reisedokument.
Dersom utlending forlater stilling om bord i skip eller luftfartøy, eller er blindpassasjer, kommer § 6 første ledd til anvendelse.
Utlendingen har rett til å søke oppholdstillatelse, jf. § 6 fjerde ledd, eller asyl, jf. § 13.
Utlending kan utvises når vilkår for oppholdstillatelse ikke er tilstede, jf. § 8.
Ved vedtak om utvisning kommer reglene i §§ 30-32 til anvendelse.
Etter søknad kan den som er utvist få adgang til riket etter § 6, men ikke før 2 år etter utreisen. Dersom utlending søker asyl, har vedkommende automatisk adgang til riket.
Sak om utvisning etter § 22 forberedes og avgjøres av Utlendingsdirektoratet.
Utlendingsdirektoratet avgjør også søknad om adgang til riket fra utlending som er utvist.
Forvaltningsloven gjelder når ikke annet følger av loven her.
Utlending har rett til å uttale seg skriftlig eller muntlig og bli hørt i behandlingen av sak etter loven.
Utlendingsmyndigheten skal sørge for at utlendingen får framlegge synspunkter på eget språk. Dette skal skje så snart som mulig etter at søknad er mottatt, og under enhver omstendighet før vedtak i saken treffes.
Utlendingsmyndighet skal gi veiledning om at utlending har rett til fullmektig i sak etter loven (jf. forvaltningsloven § 12) og fri rettshjelp (jf. § 33) samt rett til å ta kontakt med sitt lands representasjon, representant for FNs høykommissær for flyktninger, og flyktninge- eller menneskerettighetsorganisasjon. For øvrig gjelder den alminnelige veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11.
Offentlig ansatt som har handlet i sak om straffeforfølgning mot vedkommende utlending, skal ikke tilrettelegge grunnlaget for eller selv treffe avgjørelse i sak etter loven.
Dersom opplysninger ikke kan fremlegges på annen måte, plikter retten å innhente opplysninger ved rettslig avhør etter framgangsmåten i tvistemålsloven kapittel 20 om bevisopptak utenfor rettssak. Rettslig avhør skjer på begjæring av utlending.
Dersom utlending som har plikt etter loven til å leverer pass eller reisedokument, jf. § 13 fjerde ledd og § 15 annet ledd, ikke gjør det, eller det kan dokumenteres at utlendingen tilbakeholder opplysninger av betydning for sak etter loven, kan utlendingen straffes etter reglene i straffelovens § 166 om falsk forklaring. Dette gjelder ikke utlending som søker asyl.
Utlendingsmyndigheten kan pålegge utlendingen meldeplikt mens sak etter denne bestemmelsen pågår.
Vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet kan påklages til departement etter forvaltningslovens regler. Klagen må foreligge senest innen 1 måned etter vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet.
Utlending og vedkommendes fullmektig har rett til å bli hørt og legge fram saken under departementets behandling av klagen. Utlendingen har rett til å bli hørt på eget språk.
Vedtak etter loven kan ikke iverksettes før vedtaket er blitt endelig.
Avslag på klage kan tidligst iverksettes 4 uker etter at melding om vedtaket er mottatt av utlendingen.
Dersom nye opplysninger vedrørende saken framlegges i perioden mellom endelig vedtak og tidspunkt for iverksetting, har utlendingen rett til å få saken prøvet på nytt.
Dersom sak etter loven behandles av norsk rettsinstans kan ikke endelig vedtak iverksettes før rettskraftig dom i saken foreligger.
Vedtak som innebærer at utlending må forlate riket iverksettes ved at utlendingen pålegges å reise innen den fastsatte tidsfrist, jf. § 29 annet ledd.
Utlendingsmyndigheten kan gi utlendingen meldeplikt i perioden mellom endelig vedtak og utreisedato.
Utlending har rett til fri rettshjelp på alle trinn i sak etter loven. Retten omfatter fritt rettsråd, fri saksførsel og fritak for rettsgebyr. Inntekts- og formuesgrenser etter rettshjelpslovens § 8 gjelder ikke for utlending i sak etter loven. Heller ikke egenandel kan kreves.
Dersom sak etter loven prøves for retten eller det reises tiltale mot utlending, jf. § 29 første ledd, skal retten av eget tiltak og uten behovsprøving gi bevilling til fri sakførsel.
Når utlending i medhold av loven føres ut av landet, skal staten dekke utgiftene ved utreisen.
Utlending som forsettlig overtrer loven her eller gir vesentlig uriktige opplysninger i sak etter loven, straffes etter straffeloven § 166 om falsk forklaring.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gjør bruk av utlendings arbeidskraft uten å lønne etter gjeldende tariff, straffes etter straffelovens § 225 som setter straff for den som bevirker eller medvirker til at en annen bringes i trelldom.
Den som i vinnings hensikt formidler arbeid eller bolig for utlending når forholdet innebærer en utilbørlig utnyttelse av utlendingens situasjon, straffes etter straffelovens § 226 om utpressing.
Utlending er etter loven enhver som ikke er norsk statsborger.
Loven gjelder for riket, herunder for innretninger og anlegg som nyttes på den norske del av kontinentalsokkelen.
Loven gjelder også for Jan Mayen.
Loven gjelder ikke for norske skip i utenriks fart.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
Utlending som ved lovens ikrafttreden
har arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, anses for å ha
bosettingstillatelse.